Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå lurer jeg bare, men vet noen hva som skjer om valpen får møte andre voksne hunder med dårlig språk, eller hva som skjer hvis valpen leker voldsomt (men ikke aggressiv) med en annen hund, uten at eier sier at det er nok/for mye? Kan valpen ta skade på det?

Skrevet

Jeg ville ikke latt min valp omgås noe annet enn fornuftige og snille hunder, fordi det er en baby som fortjener gode opplevelser i livet for å bli en sosial, tillitsfull og snill hund når den vokser opp.

Det er veldig mye forskjellig som kan skje, avhengig av hvordan din valp er, hva slags situasjon den havner i, og hvordan du håndterer det. Men som en god tommelfinger-regel så vil jeg si at det er du som valpeeier som har ansvar for hvordan valpen har det, og det er ditt ansvar å fjerne valpen fra uønskede situasjoner selv om eier av de andre hundene involvert ikke gir mine til å bryte inn.

En valp skal ikke mobbes, den skal ikke korrigeres urettferdig av tenåringsslamper og sure tisper, og den skal heller ikke være bowlingkjegle eller wrestlingpartner for større hunder. En skal selvfølgelig ikke bli hysterisk og paranoid heller, men en skal følge med, og gjøre kloke valg. Det er vel så viktig at du lærer valpen at dere skal gå rett forbi hunder dere møter, med ignorering, som at den skal få hilse på hunder og lære språk - hvor mye språk lærer en av litt brytekamp og snusing i respektive rumper, uansett?

En valp som omgås hunder med godt språk vil selv også utvikle godt språk.

Det er lettere å si hva som skjer om en gjør de riktige valgene, det er ikke like lett å forutse bombastisk hva som vil skje om valpen omgås hunder med dårlig språk eller deltar i urettferdig, ensidig lek - men jeg ville ikke gjort det, og ser ingen grunn til å ta sjansen.

Generelt ville jeg - om du ser behovet - latt valpen lekt med jevnaldrende og jevnstore valper, så den får oppleve litt av den type moro, og ellers minimert omgangen med fremmede hunder, for du vet sjelden hvordan fremmede hunder er uansett. Min forrige valp var på alder med din da han kom til Norge, og var for det meste sammen med mine to hunder og mine venners hunder, samt organiserte treff i hundeklubben hvor jeg også kjenner til hundene. Etter hvert som han vokste ut av valpetiden, kontrollerte jeg i enda større grad hva slags hannhunder han fikk gå løs med, for det er ekstra viktig at unge hannhunder ikke får kødde med hverandre. En voksen, fornuftig, moden og sindig hannhund kan derimot en ung hannvalp lære mye av.

Slik gjør jeg med hver valp, de får ikke leke og herje og omgås fremmede hunder, både fordi jeg ikke aner noe om hunden og for å redusere smittefare. Finn deg heller noen få OK mennesker med snille hunder dere kan gå tur med, så valpen din lærer seg å være høflig rundt andre hunder, også er det din oppgave å aktivisere og stimulere valpen framfor møljeslepp med fremmede hunder og alskens former for lek.

Det er selvfølgelig forskjell på å skjerme og å overbeskytte, men jeg har aldri sett poenget med frislepp av ørten fremmede hunder på et begrenset område, det er sjelden noe hundene får så mye mer ut av enn å rase fra seg litt steam - i beste fall.

Jeg synes også en skal tenke på at en liten valp er i vekst, skjelettet er i vekst, det er mer brusk enn harde bein, og risikoen for skader er til stede om valpen deltar i voldsom lek med større hunder. En kan diskutere til en blir blå hvor stor del som er genetisk utgangspunkt og hvor stor del som er miljø, men det er en kjensgjerning at vilter, ukontrollert lek under urettferdige forhold i verste fall kan gi slagskader og beinbrudd. Jeg vet om en valp som løp idiot i skogen med voksne hunder, ble løpt overende og snublet, landet fryktelig galt, hylte og haltet, og dagen etter ble det konstatert bruskløsning - altså en bit av skuldra var løsnet, og valpen måtte opereres. Ville det skjedd uansett, før eller senere? Who knows. Men dette uhellet førte i hvert fall til en operasjon og restitusjonstid

Valper er heller ikke i like stor grad i stand til å kontrollere seg selv og å vise selvbeherskelse, så du må gå inn og kontrollere hvis du mener det er for mye. 

Jeg er veldig pro å aktivisere valper, la de bevege seg på egne vilkår i skog og mark for å bygge muskulatur til en kropp i vekst. Men det er forskjell på å rusle en times tid i skogen alene med en fire måneder valp som får gå fritt og utforske livet, og å stå en time rolig i en park mens det er møljewrestling i et hjørne. Jeg vet hva slags aktivisering jeg anser som sunnest for hunden, både mentalt og fysisk. Det er ikke frislepp blant fremmede som lærer hunden et godt språk heller, der skal den ha fått mye med seg fra valpekassa, og resten bidrar du med gjennom selektert omgang med fornuftige hunder.

Men snakk gjerne med oppdretteren din, de har sikkert også noen tanker om hvordan de aktiviserer og miljøtrener sine valper, en god oppdretter er en viktig ressurs.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...