Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min hund nærmer seg nå ett år og har gjennomført valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighet og går opp til bronsemerket i agility om et par uker. Vi bruker mye tid på å trene triks, ulike kommandoer, og generelt sett mye kontakt og finpuss på det vi kan. Derfor kan han nå litt diverse utenom de vanlige sitt, bli, ligg, og innkalling - også rulle rundt, high five, opp på to, danse, danse på to, sitte bamse, og bønn. Dette er en liten hund med mye energi som trenger daglig mental så vel som fysisk stimulering (som de aller fleste andre hunder, antar jeg!), og derfor blir slik trening en del av det daglige programmet, og han er absolutt mottakelig for trening.

Men!!

Det er en ting han aldeles ikke får til. Det å sitte på plass. Det virker som at han tror det er synonymt med "sitt", for han setter seg bare ned når jeg sier det, enten han er på skrå foran meg, bak meg, langt vekk til siden, osv. Han har ikke koblet at "på plass" betyr sitte på min venstre side, og jeg ender alltid opp med å måtte føre ham inn selv i riktig posisjon med håndbevegelse. Her er det heller ikke snakk om vranglære, for dette har jeg vært obs på siden det først ble introdusert på valpekurset, og har alltid bruk armføring og godbiter for å sørge for at han kommer inn riktig. Dersom jeg har prøvd litt forsiktig, med lokkingen lenger vekk og eller godbiten ute av syne, må jeg fortsatt "dra" ham med fingeren fra der han er til riktig plass ved siden av meg.

Det er som om det er en slags disconnect mellom hva han gjør og hva miljøet rundt ham betyr - han forbinder ikke at det han blir bedt om å gjøre også avhenger av hvor han er. At for ham betyr "på plass" bare "sitt", og ikke "sitt i forhold til denne tingen" (som er meg). Helt merkelig på en hund som ellers er veldig lærevillig, og det er ikke det at han ikke vil sitte ved siden av meg heller, altså, han nøler aldri når han skjønner hva jeg ber om (etter en haug med hjelp) :ahappy:

Litt frustrerende når jeg ser andre hunder som har gått akkurat samme kurs og, ifølge eier, lagt ned ca lik mengde arbeidstimer utenom, stå foran eier før de pent tusler inn og snur når kommandoen kommer. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre men denne tassen - dette var noe av det første vi lærte og vi har jobbet med det i åtte måneder uten noe særlig resultater, trodde kanskje det kom etterhvert, men her er det altså null framgang. Vi skal ikke konkurrere i lydighet heller, men når det sitter så langt inne hadde det vært veeeeeeldig tilfredsstillende å se ham få til dette her! Noen gode tips og råd? :wub:

Skrevet

Hunder er forskjellige, bruker ulik tid og forstår ting på forskjellig måte. Så ikke mål deg så mye med andre.

Har du prøvd kassemetoden? Litt avhengig av hva slags innsitt du ønsker så gir det hunden en bedre ide om bakpartskontroll og bevegelsen inn ved siden av deg.

Skrevet

Hehe, nei, sammenligne med andre prøver jeg å holde meg unna - noterer det såvidt, men det var nå mest i forhold til hans eget nivå jeg stusser over at han ikke har klart å lære dette ennå. Det tok oss fire uker å lære å sitte bamse, to uker på rull rundt. Så han er ikke kjemperask sånn sett, men dette burde jo være en ganske enkel greie, trodde jeg da... Så feil kan man ta!

Kassemetoden fungerer ikke som overførbar kunnskap hos ham, jobbet noe voldsomt med å få ham til å i det hele tatt bevege seg oppå kassen, men han sliter fortsatt med dette at kommandoen faktisk går ut på å relatere til et ekstern objekt. Med en gang kassen kom ned så skjønte han vel at han skulle sette seg i nærheten av meg, men det falt ham fortsatt ikke inn at han skulle sette seg i en spesifikk vinkel som muligens krever at han må snu seg... :blink:

Skrevet

Ville fortsatt med å føre han inn på plass og etterkvart som han skjønar poenget, sakte men sikkert fjerne føring og håndsignal.

Tok evig lang tid før Catania skjønte det. Føringa vart saaaakte men sikkert "viska" vekk, så eg til slutt satt igjen med eit håndsignal (eit vift med hånda bakover). Viska ut håndsignalet veldig seint også, så no brukar eg det kun om ho ikkje setter seg inn heilt riktig og treng litt pirking/korrigering.

Men om du sliter med at han, til tross for føring, setter seg skeivt då også, ville eg jobba i nærleiken av ein vegg, bordbein o.l. så han må gå inn mellom deg og veggen, snu og komme inn på plass i riktig posisjon. Sånn må eg gjere det på elghunden, ellers setter ho seg nett der det måtte passe ho :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...