Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det en menneskerett å få egne barn?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får s

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deil

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikk

10 timer siden, yurij skrev:

Det er uskikka foreldre som er skyld i ødelagt barndom. Om samfunnet ikke klarer å reparere skadene er en annen diskusjon. Men to generasjoner som ikke har klart å ta vare på barna sine er ikke samfunnet sin skyld. Se hvor mange liv det har gått utover både i denne saken og i Kristiansand nylig. Burde disse mødrene fått barn?

Nei, de burde absolutt ikke fått barn. 

9 timer siden, yurij skrev:

Selvfølgelig skulle han vært flyttet fra en mor som aldri burde fått barn. Da er vi tilbake til spørsmålet om hvorvidt det er en menneskerett å få barn. Og om det er en menneskerett å ødelegge oppveksten til et barn.

 

Barnets behov for en stabil og 'normal' oppvekst bør alltid gå foran foran eventuelle foreldres 'behov' for å få barn. Det er hårreisende at man skal være så opptatt av alle og enhvers rett til å bli foreldre, uansett hvor uegnede de må vise seg å være , at man villig ofrer barn på 'korrekthetens alter' . Det finner jeg adskillig mer usmakelig og tvilsomt  enn snakk om abort på alvorlig funksjonshemmede fostre. 

Jeg kjenner ett menneske som har en forelder med alvorlig psykisk sykdom ( arvelig) i tillegg til å ha hatt en ustabil forelder i oppveksten, så har nå dette mennesket gått i flere år og vært bekymret for å utvikle den syke forelderens lidelse. Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter.

Og for å svare på mitt eget spørsmål; Nei, det er jaggu ingen menneskerett å få barn, og da først og fremst av hensyn til nettopp barna! 

Så kan de som er mest opptatt av å fortelle hvor fæle og 'brune' enkelte debattanter her er, sitte der i all sin selvgodhet og være overbevist om sin moralske opphøydhet.. For så lenge man selv er plettfri, så er det vel ikke så farlig at noen får betale for det..

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2_ne  (dropper å sitere for det tar opp så mye plass )     Du spør om min mening når det gjelder løsning? En gruppe som bør kastreres/ steriliseres med tvang er dømte pedofile. Det finnes ingen grunn i verden til å teste ut om det er en arvelig trait... og ikke skal sånne med et slikt nettverk under noen omstendighet ha barn :(  I stedenfor tvangssterilisering av feks narkomane og dem som er innenfor tung psykiatri så er p sprøyter et alternativ feks , det er reversibelt. Og å plukke bort barn ved fødsel. Da spør nok du om hvor grensene skal gå og der har jeg ikke svar, der må du sette ned en kommisjon...  Uttalelser som : Hvis du VIL ha barn så kan du få barn. Det at man vil trumfer alt selv om det er et annet menneskets liv det er snakk om. Skremmende holdning. Også skremmende holdning at adoptivbarn og fosterbarn er mindre verdt enn egne. Så en holdningsendring må også til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, SFX skrev:

Jeg vet ikke om jeg regnes som tidligere generasjoner, men jeg har så sent som i løpet av de siste ukene fått spørsmål fra familie om jeg er sikker på at jeg ikke vil ha barn, og en påminnelse (!) om at det snart er for sent.

Og jeg har aldri, verken i eller utenfor forhold, ytret ønske om barn, og har dermed heller ikke gitt andre grunn til å tro at jeg vingler eller tviler.

Presset ville selvfølgelig vært annerledes for hundre år siden, men 2017 er ikke nødvendigvis noen cakewalk det heller.

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig :lol:

Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger :P)

Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vanskelig tema. Jeg har aldri ønsket meg barn. Har hatt enkelte små blaff innimellom, altså vært litt usikker, men det har alltid gitt seg. Og nå begynner jeg å bli såpass voksen at om jeg hadde ønsket meg barn hadde jeg hatt det oppriktig travelt med å finne riktig mann. Og siden jeg helt ærlig mener at jeg av helsemessige årsaker ikke bør få barn, så lar jeg være. Jeg ønsker på ingen måte at mitt barn skal måtte oppleve den oppveksten jeg måtte gjennom. For jeg har nok med meg selv. Og det å kjempe for å holde hodet over vannet i årevis kan fort gjøre noe med en. Fordi at jeg mener det er best både for min egen del, og for det barnet jeg velger å ikke få. Mine nære og kjære har alltid vært klar over mitt standpunkt, og det har aldri vært noe mas. Det har vært enkelte andre som har mast eller hintet veldig, som har ment at jeg ikke vet mitt eget beste.  Men, det tror jeg faktisk at jeg gjør, faktisk så tror jeg at det er akkurat det jeg gjør, og heldigvis så er det mitt valg og ingen andre sitt. Jeg har heldigvis flere barn i livet mitt som gir meg stor glede, og jeg koser meg stort med dem.  Og hvis jeg en dag sitter der og er lei meg for at jeg aldri fikk barn, så skal jeg nok klare å minne meg selv på grunnene til at det var det valget som var det beste. 

Jeg synes det er fryktelig leit med ufrivillig barnløse, og har stor empati med dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig :lol:

Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger :P)

Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

Kanskje det er kulturelle forskjeller, kanskje det er geografiske forskjeller, kanskje det er vilkårlige forskjeller. Men jeg har opplevd et visst press eller spørsmål ved min holdning fra både egen familie og andre. Da jeg var i et forhold var det særlig en del av svigerfamilien som var veldig påståelig om at vi ville få barn før elle rsenere - og som du sier, at vi ville angre senere om vi lot være. Den veldig nedlatende "vi er eldst og vet best"-holdningen som fikk meg til å se rødt mer enn en gang. Når svigerinna mi fikk barn, var det veldig sånn "nå er det snart deres tur!" som om det var en god nyhet og en urokkelig sannhet. Nå har eksen fått barn senere, men det var aldri et ønske om barn så lenge vi var et par, ting kan selvfølgelig endre seg. Samt at jeg var veldig uttalt på at jeg overhodet ikke ville ha barn, mens eksen var litt mer "det er ikke så viktig, verken absolutt for eller mot."

De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) titter litt sånn stakkarslig på meg, det ligger veldig både mellom linjene og delvis uttalt at stakkars meg som er singel og barnløs.

Og jeg tenker vel egentlig bare **** you, det har dere ingenting med uansett. For alt de vet så har jeg syv elskere, en for hver dag i uka, og er strålende fornøyd med det, og fire av dem tar med søpla ut når de drar, og de tre andre støvsuger når hundene røyter. Hvilket er hele året. Eller kanskje jeg er aseksuell panromantisk infertil. Eller kanskje jeg har hatt en traumatisk abort på videregående skole. Eller kanskje jeg er en egoistisk livsnyter som ikke fikser grønne bæsjebleier og gulp. Jeg synes kropp og reproduksjon er såpass privat at folk burde gå i skammekroken. Det ville ikke tatt seg ut om de spurte meg hvor mye jeg veide, det ville folk reagert på. Men at semi-fremmede, six degrees of separation-mennesker, synes det er helt greit å legge seg opp i agendaen for min antatte livmor, det er åpenbart fritt fram.

Selv egen familie har i nyere tid måttet dobbeltsjekke med meg om jeg er sikker, og jeg tenker at da kjenner de meg dårlig, eller så er ønsket/behovet om å bli besteforeldre så sterkt at de håper jeg skal konverteres. 

Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato :P 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) 

 

Tvert imot! :D Genetisk variasjon er bra det, så lenge avlsmaterialet er brukbart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minst egoistiske er jo å ikke få barn, og dere som ikke vil ha burde virkelig slippe press. 

Det er ikke en dag (eller kanskje helst natt) jeg ikke tenker på om jeg vil angre på å ha fått barn, jeg er livredd for at de skal måtte oppleve lidelse senere, bare fordi jeg absolutt måtte sette de til verden. Det jeg trøster meg med da er hvor fint vi har det her og nå, og Rasmus Hanssons tro på fremtiden. :)

Og jeg elsker livet med barn, ville aldri vært det foruten og er takknemlig for hver dag. ❤ Det er så stort og sterkt at jeg klarer ikke begynne å forklare på det en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SFX skrev:

Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato :P 

Eller du kan være litt kreativ og snu situasjonen til egen fordel.. ;) 'Bryt sammen' i samvær med de som er mest ivrige på at du skal få barn, og innrøm at 'joo..snufs,snufs, du har alltid ønsket deg barn, snufs..alt dette snakket om at du ikke ville ha barn var bare for å skjule det faktum at du ikke kan bli gravid på 'vanlig' måte. , snufs..'  Les gjennom medisinsk litteratur om emnet og finn en lidelse som ikke så lett lar seg behandle /ordne med tradisjonell medisin. ( Viktig i det tilfelle at noen skulle få for seg og gjøre undersøkelser på egen hånd) 

Men nå har du funnet frem til ( en eller annen obskur healer/ alternativ medisinmann , viktig her også at vedkommende finns, i fall noen faktisk ber om navn/link til vedkommende) som kan hjelpe deg med problemet og kraftig øke sjansen for graviditet! Problemet er jo bare at behandlingen er ganske dyr.. :hmm: Så mye penger har du ikke råd til selv..snufs,snufs..

Da ser jeg for meg to scenarioer; 1; de masende trøster deg masse, 'barn er jo ikke alt her i livet'.. og tar en skyndsom retrett for aldri å bringe temaet på bane igjen..

2; Du får faktisk større eller mindre beløp fra de overivrige , er du heldig det førstnevnte :ahappy: Innen rimelig tid må du sette i gang med 'behandlingen' ( passende dekkhistorie må konstrueres her også) . Dessverre så var ditt tilfelle håpløst..snufs,snufs.. og nå har du akseptert at det er ikke vits å prøve mer. ( du kan nå kose deg med pengene som 'gikk' til behandlingen ,men obs ikke overdriv, det kan vekke mistanker) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er også frivillig barnløse, og både svigerfamilien og familien min aksepterer det, selv om jeg veit at ihvertfall svigerfamilien min hadde tatt helt av hvis vi hadde fått barn. Det er bekjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til som "maser" mest om bare vent, og som faktisk tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn, hvorfor det har jeg fortsatt ikke skjønt.

Det siste året har jeg faktisk følt på det at vi kanskje burde få barn før det er for sent. Og vi har bestemt oss for at vi skal ha det hvis vi flytter til sunnmøre og blir sauebønder, må ha en arving vett :lol: Men ikke her vi bor nå, verdens fredeligste og fineste sted, men det er ikke den opptimale barndommen for mitt barn! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Det er bekjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til som "maser" mest om bare vent, og som faktisk tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn, hvorfor det har jeg fortsatt ikke skjønt.

 

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres  valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres  valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

But why? Merkelige greier... Søstern har jo 3 barn, og det synes jeg er helt topp! (Hun er ikke en av de som blir fornærmet altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

But why? Merkelige greier... Søstern har jo 3 barn, og det synes jeg er helt topp! (Hun er ikke en av de som blir fornærmet altså)

Ønske/krav om konformitet ser man særlig i religiøse/totalitære samfunn/ ideologier.  De som ikke 'følger strømmen/ gjør som de andre/som de får beskjed om' utgjør en fare for autoriteten til 'lederen/presten/ideologien'. De som ikke gjør som de får beskjed om, kan påvirke andre i samme gruppe/tro, til å tenke selv og se at'jo, det kan finnes flere måter å leve/gjøre ting på' 

Noe som ut fra en totalitær leders/ideologi er særdeles uønsket.. Derav dødstraff i mange tilfeller for de som opponerer/forlater ideologien/lederen. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ønske/krav om konformitet ser man særlig i religiøse/totalitære samfunn/ ideologier.  De som ikke 'følger strømmen/ gjør som de andre/som de får beskjed om' utgjør en fare for autoriteten til 'lederen/presten/ideologien'. De som ikke 'gjør som de får beskjed om' kan påvirke andre i samme gruppe/tro, til å tenke selv og se at'jo, det kan finnes flere måter å leve/gjøre ting på' 

Noe som ut fra en totalitær leders/ideologi er særdeles uønsket.. Derav dødstraff i mange tilfeller for de som opponerer/forlater ideologien/lederen. 

Trenger ikke se til religion i denne sammenheng. Det å få barn er fortsatt en del av etablissementet Norge. Hus, hytte, stasjonsvogn, båt,barn og hund er fasiten. Som mann og ha passert 40 merker jeg ikke så mye til mas om familie og barn men jeg merker godt att jeg ikke er en del av etablissementet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23. august 2017 at 2:00 PM, Line skrev:

tlyoidfqe3gz.png

 

Tja..eller man kan si 'Nord-Korea' neste.. Hvem skal bestemme hvilke meninger/ytringer som er tillatt til enhver tid? 

Denne plakaten illustrerer jo på en alldeles utmeket måte følgende; ' Veien til hel..te er brolagt med gode intensjoner'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Trenger ikke se til religion i denne sammenheng. Det å få barn er fortsatt en del av etablissementet Norge. Hus, hytte, stasjonsvogn, båt,barn og hund er fasiten. Som mann og ha passert 40 merker jeg ikke så mye til mas om familie og barn men jeg merker godt att jeg ikke er en del av etablissementet. 

Religion/ideologier ble brukt som eksempel fordi det er ofte der at krav til konformitet kommer tydeligst frem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2017-08-23 at 2:00 PM, Line said:

tlyoidfqe3gz.png

 

Det er jo overhodet ikke sånn et diktatur kommer til makten i et samfunn, så hvorfor nazismen brukes som eksempel virker litt mot sin hensikt. Og siden vi ikke tolererte en intolerant - så manet vi også fram Anders Behring Breivik. Jeg mener framdeles at Breivik aldri hadde utført sin terrordåd om vi var mer åpne for å høre på hans meninger og møtte han med dialog framfor "FAN TA DEG RASISTJÆVEL MØKK DRITT DRA TIL HØLVØTTØØØØØ" //fritt kompilert fra kommentarfelt, facebook og andre medier. Med hans psykiske helsetilstand bikket han over, etter å aldri ha blitt hørt. I hans "bok" som han etterlot seg, står det også at han aldri ble møtt, aldri ble hørt, alltid ble sjikanert for hans meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det er jo overhodet ikke sånn et diktatur kommer til makten i et samfunn, så hvorfor nazismen brukes som eksempel virker litt mot sin hensikt. Og siden vi ikke tolererte en intolerant - så manet vi også fram Anders Behring Breivik. Jeg mener framdeles at Breivik aldri hadde utført sin terrordåd om vi var mer åpne for å høre på hans meninger og møtte han med dialog framfor "FAN TA DEG RASISTJÆVEL MØKK DRITT DRA TIL HØLVØTTØØØØØ" //fritt kompilert fra kommentarfelt, facebook og andre medier. Med hans psykiske helsetilstand bikket han over, etter å aldri ha blitt hørt. I hans "bok" som han etterlot seg, står det også at han aldri ble møtt, aldri ble hørt, alltid ble sjikanert for hans meninger.

Absolutt enig! Å sette lokk og lodd på en trykk-koker har aldri vært smart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, QUEST said:

Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter.

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? 

Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Raksha skrev:

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? 

Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet. 

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side i debatten , er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side i debatten , er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Problemet er at man ofte ikke kan vite om det burde vært tatt hensyn til barna, før det er åpenbart at man burde tatt hensyn til barna. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Nettopp. Men i veldig mange tilfeller vet man jo ikke før det er "for sent" slik det er i dag.

Jeg ønsker meg et bedre fungerende barnevern/helsevesen. Lurer på om det var Gahr Støre som skulle legge om prinsippet med "tidlig innsats" fra å gjelde fra første klasse til å gjelde fra fødsel av. Og den tanken liker jeg, DERSOM ting fungerer. For jeg tror mye kan gjøres i hjemmet. Mye omsorgssvikt er utilsiktet pga foreldreissues og uvitenhet som "lett" kunne vært korrigert med relativt liten innsats fra hjelpeinstanser tidlig i livet. Samtidig kan man med hjemmebesøk av foreksempel helsesøster letter avdekke ting som rusmisbruk ol. enn bare besøk på helsestasjon. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Problemet er at man ofte ikke kan vite om det burde vært tatt hensyn til barna, før det er åpenbart at man burde tatt hensyn til barna. 

Sant nok men i alt for mange tilfeller så vet man.. Som f.eks i eksemplet med ABB lenger opp, eller tilfeller som ; ungdom ber barnevernet selv om hjelp til å komme seg vekk fra sterkt rusbelastede foreldre. Disse har også småbarn. Ungdom får hejlp til egen bostad, ber tynt om at også småsøsken blir tatt ut av hjemmet. Barnevernet konkluderer med at disse ( småbarna) ennå ikke viser tegn til skader.. Og det er ingen enestående historie, jeg har hørt om flere mer eller mindre lignende tilfeller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@tillien Jeg oppfatter deg som at du mer er ute etter å bruke tiden på kverulering og flisespikkeri fremfor å ha en interessant diskusjon. Det er synd. At svarene mine "ikke gir deg noe" kan ikke jeg noe for, men du kan jo prøve å lese det jeg skriver med beste mening, fremfor å lete etter feil.

Du påstår at jeg ikke har svart på hva jeg legger i alvorlig fosterfeil, til tross for at jeg har kommet med flere eksempler på hva som går innunder alvorlige fosterfeil. Jeg kan ikke ramse opp alle sykdommer som finnes. 

For å gjenta meg selv enda en gang: "Alvorlig sykdom, funksjonshemming og fosterfeil er vanlige medisinske begrep. Trisomier går innunder alvorlige fosterfeil, det samme gjør mangel på organer, feil i hjernen, og andre anomalier tilstede på tidlig fosterundersøkelser."

Du velger å henge deg opp i at jeg skrev påbudt tidligere i diskusjonen, til tross for at jeg allerede få innlegg senere skrev at jeg var usikker på om det var rett og at det ville være vanskelig å innføre et slikt påbud i dag. Videre hadde det vært mulig å ha en interessant diskusjon angående retten til å bestemme over egen kropp og eget liv, som faktisk ikke er en fullstendig rett.  Dette ville vært interessant fordi retten til å bestemme over egen kropp har vært en gjenganger i tråden. Men den eneste personen som syns det var interessant var @Raksha (cred til deg for å diskutere på en ordentlig og seriøs måte, samt komme med interessante argumenter).

Jeg oppfatter deg som at du er fornærmet og på defensiven, og da blir det vanskelig å ha en seriøs diskusjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...