Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

@Lene_S beklager at jeg ikke har svart deg, mulig jeg orker å fortsette i morgen eller noe. Men denne tråden utarta så veldig i bestemte retninger, så tror jeg også holder meg unna diskusjonen litt.

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får s

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deil

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikk

Skrevet
10 timer siden, yurij skrev:

Det er uskikka foreldre som er skyld i ødelagt barndom. Om samfunnet ikke klarer å reparere skadene er en annen diskusjon. Men to generasjoner som ikke har klart å ta vare på barna sine er ikke samfunnet sin skyld. Se hvor mange liv det har gått utover både i denne saken og i Kristiansand nylig. Burde disse mødrene fått barn?

Nei, de burde absolutt ikke fått barn. 

9 timer siden, yurij skrev:

Selvfølgelig skulle han vært flyttet fra en mor som aldri burde fått barn. Da er vi tilbake til spørsmålet om hvorvidt det er en menneskerett å få barn. Og om det er en menneskerett å ødelegge oppveksten til et barn.

 

Barnets behov for en stabil og 'normal' oppvekst bør alltid gå foran foran eventuelle foreldres 'behov' for å få barn. Det er hårreisende at man skal være så opptatt av alle og enhvers rett til å bli foreldre, uansett hvor uegnede de må vise seg å være , at man villig ofrer barn på 'korrekthetens alter' . Det finner jeg adskillig mer usmakelig og tvilsomt  enn snakk om abort på alvorlig funksjonshemmede fostre. 

Jeg kjenner ett menneske som har en forelder med alvorlig psykisk sykdom ( arvelig) i tillegg til å ha hatt en ustabil forelder i oppveksten, så har nå dette mennesket gått i flere år og vært bekymret for å utvikle den syke forelderens lidelse. Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter.

Og for å svare på mitt eget spørsmål; Nei, det er jaggu ingen menneskerett å få barn, og da først og fremst av hensyn til nettopp barna! 

Så kan de som er mest opptatt av å fortelle hvor fæle og 'brune' enkelte debattanter her er, sitte der i all sin selvgodhet og være overbevist om sin moralske opphøydhet.. For så lenge man selv er plettfri, så er det vel ikke så farlig at noen får betale for det..

 

  • Like 4
Skrevet

@2_ne  (dropper å sitere for det tar opp så mye plass )     Du spør om min mening når det gjelder løsning? En gruppe som bør kastreres/ steriliseres med tvang er dømte pedofile. Det finnes ingen grunn i verden til å teste ut om det er en arvelig trait... og ikke skal sånne med et slikt nettverk under noen omstendighet ha barn :(  I stedenfor tvangssterilisering av feks narkomane og dem som er innenfor tung psykiatri så er p sprøyter et alternativ feks , det er reversibelt. Og å plukke bort barn ved fødsel. Da spør nok du om hvor grensene skal gå og der har jeg ikke svar, der må du sette ned en kommisjon...  Uttalelser som : Hvis du VIL ha barn så kan du få barn. Det at man vil trumfer alt selv om det er et annet menneskets liv det er snakk om. Skremmende holdning. Også skremmende holdning at adoptivbarn og fosterbarn er mindre verdt enn egne. Så en holdningsendring må også til.

  • Like 3
Skrevet
10 timer siden, SFX skrev:

Jeg vet ikke om jeg regnes som tidligere generasjoner, men jeg har så sent som i løpet av de siste ukene fått spørsmål fra familie om jeg er sikker på at jeg ikke vil ha barn, og en påminnelse (!) om at det snart er for sent.

Og jeg har aldri, verken i eller utenfor forhold, ytret ønske om barn, og har dermed heller ikke gitt andre grunn til å tro at jeg vingler eller tviler.

Presset ville selvfølgelig vært annerledes for hundre år siden, men 2017 er ikke nødvendigvis noen cakewalk det heller.

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig :lol:

Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger :P)

Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Vanskelig tema. Jeg har aldri ønsket meg barn. Har hatt enkelte små blaff innimellom, altså vært litt usikker, men det har alltid gitt seg. Og nå begynner jeg å bli såpass voksen at om jeg hadde ønsket meg barn hadde jeg hatt det oppriktig travelt med å finne riktig mann. Og siden jeg helt ærlig mener at jeg av helsemessige årsaker ikke bør få barn, så lar jeg være. Jeg ønsker på ingen måte at mitt barn skal måtte oppleve den oppveksten jeg måtte gjennom. For jeg har nok med meg selv. Og det å kjempe for å holde hodet over vannet i årevis kan fort gjøre noe med en. Fordi at jeg mener det er best både for min egen del, og for det barnet jeg velger å ikke få. Mine nære og kjære har alltid vært klar over mitt standpunkt, og det har aldri vært noe mas. Det har vært enkelte andre som har mast eller hintet veldig, som har ment at jeg ikke vet mitt eget beste.  Men, det tror jeg faktisk at jeg gjør, faktisk så tror jeg at det er akkurat det jeg gjør, og heldigvis så er det mitt valg og ingen andre sitt. Jeg har heldigvis flere barn i livet mitt som gir meg stor glede, og jeg koser meg stort med dem.  Og hvis jeg en dag sitter der og er lei meg for at jeg aldri fikk barn, så skal jeg nok klare å minne meg selv på grunnene til at det var det valget som var det beste. 

Jeg synes det er fryktelig leit med ufrivillig barnløse, og har stor empati med dem. 

Skrevet
47 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig :lol:

Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger :P)

Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

Kanskje det er kulturelle forskjeller, kanskje det er geografiske forskjeller, kanskje det er vilkårlige forskjeller. Men jeg har opplevd et visst press eller spørsmål ved min holdning fra både egen familie og andre. Da jeg var i et forhold var det særlig en del av svigerfamilien som var veldig påståelig om at vi ville få barn før elle rsenere - og som du sier, at vi ville angre senere om vi lot være. Den veldig nedlatende "vi er eldst og vet best"-holdningen som fikk meg til å se rødt mer enn en gang. Når svigerinna mi fikk barn, var det veldig sånn "nå er det snart deres tur!" som om det var en god nyhet og en urokkelig sannhet. Nå har eksen fått barn senere, men det var aldri et ønske om barn så lenge vi var et par, ting kan selvfølgelig endre seg. Samt at jeg var veldig uttalt på at jeg overhodet ikke ville ha barn, mens eksen var litt mer "det er ikke så viktig, verken absolutt for eller mot."

De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) titter litt sånn stakkarslig på meg, det ligger veldig både mellom linjene og delvis uttalt at stakkars meg som er singel og barnløs.

Og jeg tenker vel egentlig bare **** you, det har dere ingenting med uansett. For alt de vet så har jeg syv elskere, en for hver dag i uka, og er strålende fornøyd med det, og fire av dem tar med søpla ut når de drar, og de tre andre støvsuger når hundene røyter. Hvilket er hele året. Eller kanskje jeg er aseksuell panromantisk infertil. Eller kanskje jeg har hatt en traumatisk abort på videregående skole. Eller kanskje jeg er en egoistisk livsnyter som ikke fikser grønne bæsjebleier og gulp. Jeg synes kropp og reproduksjon er såpass privat at folk burde gå i skammekroken. Det ville ikke tatt seg ut om de spurte meg hvor mye jeg veide, det ville folk reagert på. Men at semi-fremmede, six degrees of separation-mennesker, synes det er helt greit å legge seg opp i agendaen for min antatte livmor, det er åpenbart fritt fram.

Selv egen familie har i nyere tid måttet dobbeltsjekke med meg om jeg er sikker, og jeg tenker at da kjenner de meg dårlig, eller så er ønsket/behovet om å bli besteforeldre så sterkt at de håper jeg skal konverteres. 

Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato :P 

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) 

 

Tvert imot! :D Genetisk variasjon er bra det, så lenge avlsmaterialet er brukbart :P

Skrevet

Det minst egoistiske er jo å ikke få barn, og dere som ikke vil ha burde virkelig slippe press. 

Det er ikke en dag (eller kanskje helst natt) jeg ikke tenker på om jeg vil angre på å ha fått barn, jeg er livredd for at de skal måtte oppleve lidelse senere, bare fordi jeg absolutt måtte sette de til verden. Det jeg trøster meg med da er hvor fint vi har det her og nå, og Rasmus Hanssons tro på fremtiden. :)

Og jeg elsker livet med barn, ville aldri vært det foruten og er takknemlig for hver dag. ❤ Det er så stort og sterkt at jeg klarer ikke begynne å forklare på det en gang.

Skrevet
1 time siden, SFX skrev:

Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato :P 

Eller du kan være litt kreativ og snu situasjonen til egen fordel.. ;) 'Bryt sammen' i samvær med de som er mest ivrige på at du skal få barn, og innrøm at 'joo..snufs,snufs, du har alltid ønsket deg barn, snufs..alt dette snakket om at du ikke ville ha barn var bare for å skjule det faktum at du ikke kan bli gravid på 'vanlig' måte. , snufs..'  Les gjennom medisinsk litteratur om emnet og finn en lidelse som ikke så lett lar seg behandle /ordne med tradisjonell medisin. ( Viktig i det tilfelle at noen skulle få for seg og gjøre undersøkelser på egen hånd) 

Men nå har du funnet frem til ( en eller annen obskur healer/ alternativ medisinmann , viktig her også at vedkommende finns, i fall noen faktisk ber om navn/link til vedkommende) som kan hjelpe deg med problemet og kraftig øke sjansen for graviditet! Problemet er jo bare at behandlingen er ganske dyr.. :hmm: Så mye penger har du ikke råd til selv..snufs,snufs..

Da ser jeg for meg to scenarioer; 1; de masende trøster deg masse, 'barn er jo ikke alt her i livet'.. og tar en skyndsom retrett for aldri å bringe temaet på bane igjen..

2; Du får faktisk større eller mindre beløp fra de overivrige , er du heldig det førstnevnte :ahappy: Innen rimelig tid må du sette i gang med 'behandlingen' ( passende dekkhistorie må konstrueres her også) . Dessverre så var ditt tilfelle håpløst..snufs,snufs.. og nå har du akseptert at det er ikke vits å prøve mer. ( du kan nå kose deg med pengene som 'gikk' til behandlingen ,men obs ikke overdriv, det kan vekke mistanker) 

  • Like 1
Skrevet

Vi er også frivillig barnløse, og både svigerfamilien og familien min aksepterer det, selv om jeg veit at ihvertfall svigerfamilien min hadde tatt helt av hvis vi hadde fått barn. Det er bekjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til som "maser" mest om bare vent, og som faktisk tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn, hvorfor det har jeg fortsatt ikke skjønt.

Det siste året har jeg faktisk følt på det at vi kanskje burde få barn før det er for sent. Og vi har bestemt oss for at vi skal ha det hvis vi flytter til sunnmøre og blir sauebønder, må ha en arving vett :lol: Men ikke her vi bor nå, verdens fredeligste og fineste sted, men det er ikke den opptimale barndommen for mitt barn! 

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Det er bekjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til som "maser" mest om bare vent, og som faktisk tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn, hvorfor det har jeg fortsatt ikke skjønt.

 

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres  valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres  valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

But why? Merkelige greier... Søstern har jo 3 barn, og det synes jeg er helt topp! (Hun er ikke en av de som blir fornærmet altså)

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

But why? Merkelige greier... Søstern har jo 3 barn, og det synes jeg er helt topp! (Hun er ikke en av de som blir fornærmet altså)

Ønske/krav om konformitet ser man særlig i religiøse/totalitære samfunn/ ideologier.  De som ikke 'følger strømmen/ gjør som de andre/som de får beskjed om' utgjør en fare for autoriteten til 'lederen/presten/ideologien'. De som ikke gjør som de får beskjed om, kan påvirke andre i samme gruppe/tro, til å tenke selv og se at'jo, det kan finnes flere måter å leve/gjøre ting på' 

Noe som ut fra en totalitær leders/ideologi er særdeles uønsket.. Derav dødstraff i mange tilfeller for de som opponerer/forlater ideologien/lederen. 

 

 

Guest Kåre Lise
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ønske/krav om konformitet ser man særlig i religiøse/totalitære samfunn/ ideologier.  De som ikke 'følger strømmen/ gjør som de andre/som de får beskjed om' utgjør en fare for autoriteten til 'lederen/presten/ideologien'. De som ikke 'gjør som de får beskjed om' kan påvirke andre i samme gruppe/tro, til å tenke selv og se at'jo, det kan finnes flere måter å leve/gjøre ting på' 

Noe som ut fra en totalitær leders/ideologi er særdeles uønsket.. Derav dødstraff i mange tilfeller for de som opponerer/forlater ideologien/lederen. 

Trenger ikke se til religion i denne sammenheng. Det å få barn er fortsatt en del av etablissementet Norge. Hus, hytte, stasjonsvogn, båt,barn og hund er fasiten. Som mann og ha passert 40 merker jeg ikke så mye til mas om familie og barn men jeg merker godt att jeg ikke er en del av etablissementet. 

Skrevet
På 23. august 2017 at 2:00 PM, Line skrev:

tlyoidfqe3gz.png

 

Tja..eller man kan si 'Nord-Korea' neste.. Hvem skal bestemme hvilke meninger/ytringer som er tillatt til enhver tid? 

Denne plakaten illustrerer jo på en alldeles utmeket måte følgende; ' Veien til hel..te er brolagt med gode intensjoner'..

Skrevet
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Trenger ikke se til religion i denne sammenheng. Det å få barn er fortsatt en del av etablissementet Norge. Hus, hytte, stasjonsvogn, båt,barn og hund er fasiten. Som mann og ha passert 40 merker jeg ikke så mye til mas om familie og barn men jeg merker godt att jeg ikke er en del av etablissementet. 

Religion/ideologier ble brukt som eksempel fordi det er ofte der at krav til konformitet kommer tydeligst frem. 

Skrevet
On 2017-08-23 at 2:00 PM, Line said:

tlyoidfqe3gz.png

 

Det er jo overhodet ikke sånn et diktatur kommer til makten i et samfunn, så hvorfor nazismen brukes som eksempel virker litt mot sin hensikt. Og siden vi ikke tolererte en intolerant - så manet vi også fram Anders Behring Breivik. Jeg mener framdeles at Breivik aldri hadde utført sin terrordåd om vi var mer åpne for å høre på hans meninger og møtte han med dialog framfor "FAN TA DEG RASISTJÆVEL MØKK DRITT DRA TIL HØLVØTTØØØØØ" //fritt kompilert fra kommentarfelt, facebook og andre medier. Med hans psykiske helsetilstand bikket han over, etter å aldri ha blitt hørt. I hans "bok" som han etterlot seg, står det også at han aldri ble møtt, aldri ble hørt, alltid ble sjikanert for hans meninger.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det er jo overhodet ikke sånn et diktatur kommer til makten i et samfunn, så hvorfor nazismen brukes som eksempel virker litt mot sin hensikt. Og siden vi ikke tolererte en intolerant - så manet vi også fram Anders Behring Breivik. Jeg mener framdeles at Breivik aldri hadde utført sin terrordåd om vi var mer åpne for å høre på hans meninger og møtte han med dialog framfor "FAN TA DEG RASISTJÆVEL MØKK DRITT DRA TIL HØLVØTTØØØØØ" //fritt kompilert fra kommentarfelt, facebook og andre medier. Med hans psykiske helsetilstand bikket han over, etter å aldri ha blitt hørt. I hans "bok" som han etterlot seg, står det også at han aldri ble møtt, aldri ble hørt, alltid ble sjikanert for hans meninger.

Absolutt enig! Å sette lokk og lodd på en trykk-koker har aldri vært smart..

Skrevet
13 hours ago, QUEST said:

Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter.

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? 

Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet. 

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Raksha skrev:

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? 

Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet. 

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side i debatten , er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side i debatten , er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Problemet er at man ofte ikke kan vite om det burde vært tatt hensyn til barna, før det er åpenbart at man burde tatt hensyn til barna. 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Nettopp. Men i veldig mange tilfeller vet man jo ikke før det er "for sent" slik det er i dag.

Jeg ønsker meg et bedre fungerende barnevern/helsevesen. Lurer på om det var Gahr Støre som skulle legge om prinsippet med "tidlig innsats" fra å gjelde fra første klasse til å gjelde fra fødsel av. Og den tanken liker jeg, DERSOM ting fungerer. For jeg tror mye kan gjøres i hjemmet. Mye omsorgssvikt er utilsiktet pga foreldreissues og uvitenhet som "lett" kunne vært korrigert med relativt liten innsats fra hjelpeinstanser tidlig i livet. Samtidig kan man med hjemmebesøk av foreksempel helsesøster letter avdekke ting som rusmisbruk ol. enn bare besøk på helsestasjon. 

 

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Problemet er at man ofte ikke kan vite om det burde vært tatt hensyn til barna, før det er åpenbart at man burde tatt hensyn til barna. 

Sant nok men i alt for mange tilfeller så vet man.. Som f.eks i eksemplet med ABB lenger opp, eller tilfeller som ; ungdom ber barnevernet selv om hjelp til å komme seg vekk fra sterkt rusbelastede foreldre. Disse har også småbarn. Ungdom får hejlp til egen bostad, ber tynt om at også småsøsken blir tatt ut av hjemmet. Barnevernet konkluderer med at disse ( småbarna) ennå ikke viser tegn til skader.. Og det er ingen enestående historie, jeg har hørt om flere mer eller mindre lignende tilfeller. 

Guest Kåre Lise
Skrevet

Barndommens råskap.

Bare fordi det passer seg sånn. Heia Inga Marte. Nå skal hun vel igjen få den samme obligatoriske runden med pepper og uthenging for å røre ved sannheten. 

Skrevet

@tillien Jeg oppfatter deg som at du mer er ute etter å bruke tiden på kverulering og flisespikkeri fremfor å ha en interessant diskusjon. Det er synd. At svarene mine "ikke gir deg noe" kan ikke jeg noe for, men du kan jo prøve å lese det jeg skriver med beste mening, fremfor å lete etter feil.

Du påstår at jeg ikke har svart på hva jeg legger i alvorlig fosterfeil, til tross for at jeg har kommet med flere eksempler på hva som går innunder alvorlige fosterfeil. Jeg kan ikke ramse opp alle sykdommer som finnes. 

For å gjenta meg selv enda en gang: "Alvorlig sykdom, funksjonshemming og fosterfeil er vanlige medisinske begrep. Trisomier går innunder alvorlige fosterfeil, det samme gjør mangel på organer, feil i hjernen, og andre anomalier tilstede på tidlig fosterundersøkelser."

Du velger å henge deg opp i at jeg skrev påbudt tidligere i diskusjonen, til tross for at jeg allerede få innlegg senere skrev at jeg var usikker på om det var rett og at det ville være vanskelig å innføre et slikt påbud i dag. Videre hadde det vært mulig å ha en interessant diskusjon angående retten til å bestemme over egen kropp og eget liv, som faktisk ikke er en fullstendig rett.  Dette ville vært interessant fordi retten til å bestemme over egen kropp har vært en gjenganger i tråden. Men den eneste personen som syns det var interessant var @Raksha (cred til deg for å diskutere på en ordentlig og seriøs måte, samt komme med interessante argumenter).

Jeg oppfatter deg som at du er fornærmet og på defensiven, og da blir det vanskelig å ha en seriøs diskusjon. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...