Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Diskusjonen begynte jo litt om at man ikke burde få barn pga klima. Og isåfall burde vi heller ikke få lov til å ha hunder, fordi de spiser kjøtt og kjøres rundt til tur og trening og en liten snartur til utlandet på utstilling. 

Kunne gjerne valgt adopsjon om det var lettere, det burde det absolutt bli.

Ville gjerne skrevet mer, men må legge meg med babyen. :ahappy:

 

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får s

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deil

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikk

Skrevet

Selv om mange personer med alvorlige sykdommer eller lidelser har bra livskvalitet er det likevel uetisk å med overlegg sette flere syke individer til verden. Liv som allerede eksisterer og potensielle liv er to vidt forskjellige ting!

Det er uetisk å ikke abortere fostre med alvorlig sykdom, velge å få biologiske barn til tross for kjent høyt arvelig alvorlig sykdom, eller å få flere biologiske barn dersom høyt arvelig alvorlig sykdom rammet første barnet. Island aborterer nå 100% av fostre med down syndrom. :)

 

EDIT: Jeg mener at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er også synd det er så vanskelig å adoptere, jeg er veldig sikker på at flere ville valgt adopsjon dersom terskelen bare var litt lavere. 

  • Like 7
Skrevet (endret)
1 hour ago, Lene_S said:

Surrogati burde rett og slett bli lovlig av hensyn til rettferdighet. F.eks. så har ikke homser de samme mulighetene som oss jenter, og det blir bare for dumt at de skal utelukkes, straffes, for å ha feil utstyr fra naturens side. Fordi de må gjennom så veldig mye for å få barn, er de aller, aller fleste dedikerte foreldre som gir ungene sine en fantastisk oppvekst. 

Sånn det er nå, er det kun de med veldig god råd som har muligheten til å bruke surrogat. Det koster hundretusener av kroner å betale for en livmor i utlandet. Jeg synes det burde være likere muligheter for begge kjønn.

 

@Tommy

Er på mobil så det får bli kort og kjapt, men rettferdighet er nettopp grunnen til at jeg, i likhet med mange andre, mener surrogati bør være forbudt. "Likere muligheter for begge kjønn" (i norge) til å få barn gjennom f.eks surrogati går ut over rettighetene til kvinner i fattigere land (de som i praksis utgjør de fleste surrogatmødrene). Har ikke forskning å vise til på stående fot, men det er gjort internasjonale undersøkelser som viser at mange er utsatt for såpass sterkt sosialt og økonomisk press at det er grunn til å bekymre seg over i hvor stor grad det kan kalles et frivillig valg. Mange sliter også psykisk lenge etter at de gir fra seg barnet, og det er heller ikke uvanlig at surrogatmor ombestemmer seg underveis i svangerskapet. Den reelle muligheten for mange til å beholde barnet er imidlertid ikkeeksisterende, pga underskrevne avtaler, utbetalte forskudd, manglende biologisk/juridisk  tilknytning og motvillige familiemedlemmer.

I en ideell verden kunne det selvfølgelig vært tillatt å føde barn for en venn eller en slektning, men jeg mener lovverket må være utforma for å ta hensyn til den svakeste berørte part. I dette tilfellet er ikke det barnløse, europeiske likekjønna par. Og det sier jeg som skeiv feminist, selv om jeg riktignok er i et forhold med en av motsatt kjønn og det ikke akkurat berører meg direkte. Innad i Norge er det mulig det kunne blitt en annen diskusjon, men jeg tror det er vanskelig å få et fungerende lovverk begrensa til enkeltland.

Man betaler ikke bare for "en livmor i utlandet", den livmora er en del av kroppen til et annet menneske. Som også må gå gjennom mye for å få det barnet, men uten muligheten til å beholde det.

Endret av Vims
Skrevet

Oj..! Dette emnet engasjerer tydeligvis mange! :) Jeg er overveldet av responsen og min 'plan' om å svare på hvert enkelt innlegg føles allerede en smule overveldene.. Jeg får 'hoppe inn' her og der og @2_ne får ha meg unnskyldt hvis det blir endel poster fra meg.. ;) Jeg har mer enn en gang opplevd å bli logget ut hvis det går for lang tid mellom jeg starter å skrive, til jeg er klar for å sende innlegget. Femten minutter har flere ganger vært 'for lenge'. Andre som har opplevd det samme? 

 

En ting vil jeg gjerne gi et 'felles svar' på her; det later til at en del mener/tror, at hvis man  syns det er interessant å diskutere ett emne og lufte forskjellige synspunkter, så betyr det at man nærmest automatisk vil innføre en lov mot 'fri formering'  ( i denne diskusjonen) for alle. Nå kan jeg selvfølgelig utelukkende svare for meg selv men for min del så er det en himmelvid forskjell på å diskutere noe/ utveksle synspunkter og å ville innføre lover mot dette og hint.. 

Jeg syns det er interessant å diskutere en hel del emner også for å se om det kan komme frem vinklinger jeg selv ikke har tenkt på tidligere. En diskusjon er litt som å kaste ball til hverandre men man behøver kanskje nødvendigvis ikke pælme ballen i motparten? :) 

Fortsett gjerne, veldig interessant tema ! Svarer etterhvert som jeg er opplagt :ahappy:

 

  • Like 2
Skrevet
42 minutes ago, Elisabeth00 said:

Det er uetisk å ikke abortere fostre med alvorlig sykdom, velge å få biologiske barn til tross for kjent høyt arvelig alvorlig sykdom, eller å få flere biologiske barn dersom høyt arvelig alvorlig sykdom rammet første barnet. Island aborterer nå 100% av fostre med down syndrom. :)

Det er uetisk med et sorteringssamfunn også. 

Skrevet
Just now, SandyEyeCandy said:

Det kommer helt an på hvilket etisk perspektiv en diskuterer med utgangspunkt i. :) 

Javel? Utbroder? 

Skrevet
Just now, Elisabeth00 said:

Nei, ikke nødvendigvis. Det er ikke uetisk å sortere vekk potensielle liv med alvorlig sykdom. 

Det er grader av Downs syndrom, der vi har alt fra svært hjelpetrengende til forholdsvis selvgående. Alle disse syns du at det er greit å sortere bort? Som Marte: 

Hun burde vært sortert bort? 

Skrevet
Just now, 2ne said:

Javel? Utbroder? 

Å hevde at det er uetisk med et soteringssamfunn tar utgangspunkt i oppfatninga om at alle har egenverd og autonomi, uavhengig av nytteverdi for samfunnet eller psykisk og fysisk funksjonalitet. Emanuell Kant er en av hovedtenkerne innen pliktetikken.

Et eksempel på et annet perspektiv kan feks være utilitarismen, hvor hensynet til flertallet alltid går foran hensynet til den ene. Her ville det aldri være aktuelt å bruke penger på en institusjonsplass for et multifunksjonshemma menneske, når de pengene heller kunne vært brukt til å betale skolegang for fire funksjonsfriske unger. Utilitaristene er interessant nok svært ofte også opptatte av dyrevern.  

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er grader av Downs syndrom, der vi har alt fra svært hjelpetrengende til forholdsvis selvgående. Alle disse syns du at det er greit å sortere bort? Som Marte: 

Hun burde vært sortert bort? 

Ja, jeg mener alle fostre (potensielle liv) med DS burde aborteres og jeg mener det burde vært påbudt. Menneskene du viser til er ikke potensielle liv, men faktiske liv. De eksisterer allerede. 

Skrevet
Just now, SandyEyeCandy said:

Å hevde at det er uetisk med et soteringssamfunn tar utgangspunkt i oppfatninga om at alle har egenverd og autonomi, uavhengig av nytteverdi for samfunnet eller psykisk og fysisk funksjonalitet. Emanuell Kant er en av hovedtenkerne innen pliktetikken.

Et eksempel på et annet perspektiv kan feks være utilitarismen, hvor hensynet til flertallet alltid går foran hensynet til den ene. Her ville det aldri være aktuelt å bruke penger på en institusjonsplass for et multifunksjonshemma menneske, når de pengene heller kunne vært brukt til å betale skolegang for fire funksjonsfriske unger. Utilitaristene er interessant nok svært ofte også opptatte av dyrevern.  

Jepp. Baksiden av den medaljen vil jo være å ikke ha gamlehjem, f.eks. Når folk ikke klarer å stelle for seg selv lenger, bør de avlives, for the greater good. De opptar ressurser, de koster samfunnet og de gir ikke noe tilbake. Det samme med kriminelle, kronisk syke og alvorlig syke. Så hvordan er dette ikke et sorteringssamfunn, der vi sorterer bort alt vi ikke syns gjør nytte for seg? 

Skrevet
Just now, Elisabeth00 said:

Ja, jeg mener alle fostre (potensielle liv) med DS burde aborteres og jeg mener det burde vært påbudt. Menneskene du viser til er ikke potensielle liv, men faktiske liv. De eksisterer allerede. 

Oi  - ja - oi. Det er så fjernt fra mitt syn at jeg blir målløs - men all respekt for din mening. :) 

 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Oi  - ja - oi. Det er så fjernt fra mitt syn at jeg blir målløs - men all respekt for din mening. :) 

Er du i mot abort av friske fostre eller er det bare abort av syke fostre du mener er feil? Jeg mener at terminering av potensielle liv uproblematisk. Det er forøvrig fascinerende at folk gjerne engasjerer seg mer når det er snakk om abort av alvorlig syke fostre enn når det er snakk om abort av friske fostre.

Peter Singer har mye interessant om emnet forresten :)

  • Like 5
Skrevet
Just now, Elisabeth00 said:

Er du i mot abort av friske fostre eller er det bare abort av syke fostre du mener er feil? Jeg mener at terminering av potensielle liv uproblematisk. Det er forøvrig fascinerende at folk gjerne engasjerer seg mer når det er snakk om abort av alvorlig syke fostre enn når det er snakk om abort av friske fostre.

Peter Singer har mye interessant om emnet forresten :)

Jeg er for selvbestemt abort - det er ordet påbudt i setningen din jeg steiler av. 

Så jeg lurer på hvilke funksjonshemninger du setter grensen ved, og hvor langt ut i svangerskapet skal man kunne ta abort når man oppdager missdannelser? 

  • Like 6
Skrevet
15 minutes ago, 2ne said:

Jepp. Baksiden av den medaljen vil jo være å ikke ha gamlehjem, f.eks. Når folk ikke klarer å stelle for seg selv lenger, bør de avlives, for the greater good. De opptar ressurser, de koster samfunnet og de gir ikke noe tilbake. Det samme med kriminelle, kronisk syke og alvorlig syke. Så hvordan er dette ikke et sorteringssamfunn, der vi sorterer bort alt vi ikke syns gjør nytte for seg? 

Jeg har aldri sagt at det ikke er et sorteringssamfunn dersom vi begynner å selektere vekk utvalgte alderskohorter eller mennesker med funksjonshemminger, men det er bare uetisk dersom en forfekter visse moralske standpunkter, ikke alle. Det var det jeg svarte på. 

Skrevet
Just now, SandyEyeCandy said:

Jeg har aldri sagt at det ikke er et sorteringssamfunn dersom vi begynner å selektere vekk utvalgte alderskohorter eller mennesker med funksjonshemminger, men det er bare uetisk dersom en forfekter visse moralske standpunkter, ikke alle. Det var det jeg svarte på. 

Og det er et sorteringssamfunn om vi begynner å tvangssterilisere og tvangsabortere alt som ikke faller innenfor det vi anser som normalt og friskt. 

Skrevet
Just now, 2ne said:

Og det er et sorteringssamfunn om vi begynner å tvangssterilisere og tvangsabortere alt som ikke faller innenfor det vi anser som normalt og friskt. 

Ja, selvfølgelig. Jeg har aldri påstått noe annet. Men å hevde at soteringssamfunn i seg sjøl er uetisk, er ikke riktig med mindre en utelukker alle andre etiske perspektiver enn pliktetikk. 

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

Vi lever i et sorteringssamfunn. 

Beregninger fra Medisinsk fødselsregister viser at omtrent 90 prosent av foreldrene velger å avbryte svangerskapet dersom det fosteret har Downs syndrom.

Nye tall om downs i Norge 

 

Skrevet
Just now, SandyEyeCandy said:

Ja, selvfølgelig. Jeg har aldri påstått noe annet. Men å hevde at soteringssamfunn i seg sjøl er uetisk, er ikke riktig med mindre en utelukker alle andre etiske perspektiver enn pliktetikk. 

Ja, og du brukte utilitarisme som eksempel. Hvilket vi diskuterer her, mer eller mindre. Hvordan måler vi livskvalitet, hvordan måler vi velferd. Hvilket i prinsippet gjør utilitarisme uetisk og urettferdig. 

Just now, Kåre Lise said:

Vi lever i et sorteringssamfunn. 

Beregninger fra Medisinsk fødselsregister viser at omtrent 90 prosent av foreldrene velger å avbryte svangerskapet dersom det fosteret har Downs syndrom.

Nye tall om downs i Norge 

Forskjellen er selvbestemt og påtvunget, som @Raksha har påpekt. Det er en viss forskjell at en gravid selv velger å abortere et foster, og at f.eks staten bestemmer at hun må det. Akkurat som at det er forskjell på at staten bestemmer at du må sterilisere deg, og at du bestemmer deg for å gjøre det. 

Skrevet
Just now, 2ne said:

Ja, og du brukte utilitarisme som eksempel. Hvilket vi diskuterer her, mer eller mindre. Hvordan måler vi livskvalitet, hvordan måler vi velferd. Hvilket i prinsippet gjør utilitarisme uetisk og urettferdig. 

Ferdig snakka, liksom? Ser du ikke at denne måten å diskutere på ikke gir videre rom for refleksjon og vurdering av andre perspektiver? Du står helt fritt til å mene at utilitarisme er urettferdig, men det er ikke uetisk. 

  • Like 6
Skrevet (endret)
Just now, SandyEyeCandy said:

Ferdig snakka, liksom? Ser du ikke at denne måten å diskutere på ikke gir videre rom for refleksjon og vurdering av andre perspektiver? Du står helt fritt til å mene at utilitarisme er urettferdig, men det er ikke uetisk. 

Ja, la oss reflektere litt, shall we? La oss reflektere over at funksjonsfriske tror at de har noen som helst forutsetning til å måle funksjonshemmedes - uansett hva slags type - livskvalitet? La oss reflektere litt over hvorfor funksjonsfriske tror de har noen som helst forutsetning til å mene noe om hvorvidt funksjonshemmede bør reprodusere? La oss se litt på det perspektivet, der folk mener at har man ikke en helt og holdent frisk kropp, så har man ikke hverken livskvalitet nok, økonomi nok eller evne nok til å stifte familie. 

Dette startet som en diskusjon om det er en menneskerett å få barn. Vi er ikke HELT der lenger. 

Endret av 2ne
Skrevet
3 timer siden, Vims skrev:

Er på mobil så det får bli kort og kjapt, men rettferdighet er nettopp grunnen til at jeg, i likhet med mange andre, mener surrogati bør være forbudt. "Likere muligheter for begge kjønn" (i norge) til å få barn gjennom f.eks surrogati går ut over rettighetene til kvinner i fattigere land (de som i praksis utgjør de fleste surrogatmødrene). Har ikke forskning å vise til på stående fot, men det er gjort internasjonale undersøkelser som viser at mange er utsatt for såpass sterkt sosialt og økonomisk press at det er grunn til å bekymre seg over i hvor stor grad det kan kalles et frivillig valg. Mange sliter også psykisk lenge etter at de gir fra seg barnet, og det er heller ikke uvanlig at surrogatmor ombestemmer seg underveis i svangerskapet. Den reelle muligheten for mange til å beholde barnet er imidlertid ikkeeksisterende, pga underskrevne avtaler, utbetalte forskudd, manglende biologisk/juridisk  tilknytning og motvillige familiemedlemmer.

I en ideell verden kunne det selvfølgelig vært tillatt å føde barn for en venn eller en slektning, men jeg mener lovverket må være utforma for å ta hensyn til den svakeste berørte part. I dette tilfellet er ikke det barnløse, europeiske likekjønna par. Og det sier jeg som skeiv feminist, selv om jeg riktignok er i et forhold med en av motsatt kjønn og det ikke akkurat berører meg direkte. Innad i Norge er det mulig det kunne blitt en annen diskusjon, men jeg tror det er vanskelig å få et fungerende lovverk begrensa til enkeltland.

Man betaler ikke bare for "en livmor i utlandet", den livmora er en del av kroppen til et annet menneske. Som også må gå gjennom mye for å få det barnet, men uten muligheten til å beholde det.

Veldig enig her. Surrogati burde etter min mening være forbudt. Det er etter mitt syn ikke noe annet enn kjøp og salg av mennesker og skal man tillate kjøp og salg av barn, så må man vel legitimere all form for slavehandel? Hvis Per og Pål kan kjøpe ett barn, så er det vel ok at jeg kjøper en ungjente fra samme land, som kan være hushjelp hos meg? Jeg akter å behandle henne pent og med tanke på at mange barn i India( populært surrogatiland) ikke har en så alt for lys fremtid i møte, så gjør jeg vel bare en velgjerning? 

Som Vims påpeker så er det ikke bare barnet selv det er snakk om her men også den kvinnen som blir benyttet som rugekasse. At det kan være en stor følelsesmessig påkjenning for 'moren' er vel hevet over enhver tvil. Husker spesiellt et program jeg så om surrogati, der ett amerikansk par kjøpte ett barn( for lets face it, det er det det i realiteten er) . Fruen virket absolutt ikke 'helt god' og  hun som hadde båret frem barnet lot til å være både tvilende og ulykkelig, hvilket jeg også ville vært under samme omstendigheter. 

Hvis man mener at surrogati er greit så må det vel være helt ok å benytte seg av prostituerte også? Begge deler dreier seg jo om å kjøpe rettigheten til et annets menneskes kropp, for kortere eller lengre tid. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...