Cecar led natten igjennom og døde

[QUEST]

http://touch.blv.no/nyheter/cesar-led-natten-gjennom-og-dode-1.2079531?ref=0x9db19612ab441f4f722f036b6689cb39074afd095c7ed54e95af6dc1c64007f1

[Gjest]

Utrolig trist og dårlig, og brudd på dyrevernloven. Har selv hatt en hund som led, og veterinæren kunne ikke få satt sprøyta fort nok.

[Gjest]

Her er det to forskjellige versjoner:
"Rundt klokka tre tok de kontakt med veterinær"

og

"ifølge veterinæren kom telefonen halv fem på morgenen"

Sånn i forhold til at disse bodde i Lødingen og veterinær befant seg på Sortland, så tar det minst 1 time å kjøre fra Sortland til Lødingen (eller vice versa). Hvis veterinær også skulle komme seg til et veterinærsenter (?) for å møte eierene, eller hente med seg utstyr så er det i slutten av det hele snakk om 2 timers differanse (potensiell behandling kl 06:00 vs 08:00).

Men okke som, det burde jo være en smal sak å bevise? Har ikke alle mobiltelefoner i dag en mulighet til å vise klokkeslett på telefonsamtaler? Hvorfor motbeviser ikke eier dette med et skjermbilde og sier "slutt og lyv, se her"? Jeg føler *kanskje* at eier er sint og lei seg etter tapet på sin hund, og har behov for å skylde på noen. Men hvis veterinærenes versjon stemmer (det er jo sinnsykt enkelt å motbevise så jeg ser ikke helt hvorfor de skulle finne på å lyve om sånt) så er det jo ikke gjort med ondsinnet mening. De har ikke nektet behandling, eller brutt sin plikt. Eier bærer preg av å føle at veterinærene ikke brydde seg "det kunne nesten høres ut som telefonen ble tatt og lagt på.." - mens veterinærene sier de har fått en opprørt eier på telefon og de har diskutert potensielt behandlingsbehov med eier, og sammen blitt enige om at symptomene tatt i betraktning så kunne man vente til vanlig klinikktid. Vet ikke om jeg vil kalle det et brudd på dyrevernsloven, i og med at veterinær ikke har motsatt seg eller nektet behandling.

At det ble en feil vurdering er en annen sak, det kan jo skje titt og ofte både hos leger, veterinærer og hundeeiere. Ingen av oss er perfekte...

[Raksha]

Det er ikke enkelt det der når det er stordyrveterinær som har vakt. Vi har det her ofte, jeg har ringt et par ganger, med akutt syk hund, og begge gangene møtt vakt.vet. som ikke ante hva de skulle gjøre. første gangen ble vi enige om å avvente til neste dag siden jeg fikk telefon kontakt med en smådyrveterinær en annen plass i landet, og situasjonen roet seg, og det virket ikke livstruende. Dette var søndags ettermiddag.

Andre gangen var det natt til søndag og jeg var seriøst redd for å miste hunden, da ble vi enige om at hun skulle komme og se på hunden og eventuelt avlive om det var for ille, hvis ikke så gi smertestillende og væskebehandling. Hun måtte bli ferdig med en vanskelig kalving først. Hun ville helst vi skulle dra til nærmeste smådyrklinikk med døgnvakt tre timer unna, men da jeg sa at jeg tror ikke hunden tåler reisen, så var det helt greit. Sånn er det desverre å bo i gokk uten døgnåpne smådyrklinikker i nærheten. 

[Emilie]

Trist og leit, men nå er det ikke veterinæren som har tatt livet av hunden. Og dersom veterinæren hadde rykket ut - hva kunne vedkommende ha gjort med meget begrensede ressurser? Hva er greien med å kaste veterinæren under bussen her? Det er ikke noen sin feil at hunden døde, selv om ting kunne blitt gjort annerledes. En veterinær er også også et menneske og det er søren meg ikke lett å vurdere sykdomssymptomer over telefon. I tillegg er det snakk om store avstander. Jeg kan signere på at det slett ikke bare er fornuftige og veloverveide telefonhenvendelser som blir gjort midt på natten. Så det at eier bruker deres tidspunkt for samtalen som et argument er faktisk ikke helt valid i mine øyne. Det er selvsagt en tragedie at de mistet hunden sin, men jeg klarer ikke å gi ubegrenset med sympati når eierne bruker hendelsen til å flå et enkeltmenneske i media. Jeg har lest noen kommentarer til artikkelen og de er MILDT sagt ikke i veterinærens favør. 

[Lene_S]

Huff, sånne saker er bare triste, uansett hvem som sa og gjorde hva. Og det gjør meg bare desto mer takknemlig for at vi har en vakttjeneste i nærheten som sånne situasjoner veldig lite sannsynlige. Vi bruker Jeløya, og der har de sovende vakt. De gangene vi har ringt dem i vakttiden, så har vi alltid fått tilbudet om å komme. Når jeg har beskrevet symptomer, og vi har snakket litt, så får jeg gjerne beskjed at at alvorlighetsgrad er vanskelig å si noe om på telefon, og at om jeg føler meg usikker så er det bare å komme.

Den ene gangen handlet det om en katt med rare symptomer. Han harket på en pussig måte, og når han prøvde å spise, så skjøv han haken frem som om han måtte ta sats for å svelge. I tillegg så var han ikke seg selv, dette "noe" som vi dyreeiere ofte ser, men ikke nødvendigvis kan forklare. Vi valgte å ta han til vakta, og da han og kona kom ned, var han selvfølgelig i fin form. Kona forklarte at han hater å kjøre bil, og at adrenalinet nok gjorde sitt. Etter undersøkelse fant vet'n fortsatt ikke noe galt, men respekterte kona som sa at noe var galt i svelget. Så da skopet vet'n ned i svelget, og tada! Der satt et langt og tjukt gresstrå dønn fast, og det var sårt rundt i svelget. Det var veldig vondt for han, selv om det ikke var livstruende. Og heldigvis ble både vi og katten tatt på alvor, og vi føler oss trygge med det vakttilbudet Jeløya har.