Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har den sjeldne nederlandske hunderasen stabijhoun. Pr. i dag er det 100 individer her til lands - ca. 50/50 i kjønnsfordeling.

post-206-0-69356000-1348605008.jpg

Næssgården`s Always Action Ahead - Amigo. Foto: Helga-Mari Tessem

Rasen er i gruppe 7 - stående fuglehunder. Det finnes ingen egen raseklubb for dem enda; vi er for få rett og slett.

De færreste brukes til fuglejakt, for de har sitt aller største talent innen spor og ettersøk. En stabijhoun (uttales stabeyhuun) er spornøye, jobber i et rolig tempo, er sta (gir seg ikke på sporet) og er lett og ledig i kroppen nesten som en katt.

De liker å jobbe med noe, enten det er agility, bruks, spor eller andre ting. De kan lett kjede seg og du som eier har en utfordring i å innbille hunden at det stadig skjer noe nytt og interessant B) .

De er flinke svømmere med svømmehud mellom tærne. Er ypperlige vannapportører. (Jeg ble svømt i senk av Amigo i sommer).

Fra gammalt av ble de brukt til muldvarpjakt, og det er kanskje derfor de er så flinke til å grave i hagen??? Merker det godt på Amigo i alle fall at instinktene er der ja.

siebevandenesseoldekerke2_000.jpg

Siebe Fan De Nesse Oldekerke (©foto: Cecil Linders)

De finnes i sort/hvitt, brunt/hvitt og oransje/hvitt

Elskeh2_000.jpg

Elskeh V.H. Zandhiem (©foto: Jan Windhouwer)

post-206-0-53890800-1348605112.jpg

Amigo og Blixtra sommeren 2012

Jeg fikk Amigo fra det første (og eneste) oppdrettet av rasen her i Norge, og dette er definitivt rasen for meg. En glad og aktiv hund - lettlært og sosial som få - og med et enestående sjarmerende vesen. En meget dyktig sporhund som jeg har store forhåpninger til. Han skal bli en av de første VCH av denne rasen har jeg tenkt :D .

Rasen ble FCI-godkjent i 1989. Her følger det som står på NKK sine sider:

OPPRINNELSESLAND/HJEMLAND:

Nederland

BRUKSOMRÅDE:

Stående fuglehund

FCI-KLASSIFIKASJON:

Gruppe 7, seksjon 1:2 Med jaktprøve – gjelder for INT CHAMPIONAT. I Norge behøves ikke jaktprøve for det nasjonale Championatet.

BAKGRUNN:

Den nederlandske rasen stabyhoun tilhører den "familie" stående og støtende fuglehunder som i mange hundre år har forekommet i Europa. Disse kan sies å ligge mellom setter og spaniel i størrelse og type. Mange av rasene ble ikke erkjent før på 1900-tallet og flertallet, som stabyhoun, først etter slutten på 2. verdenskrig. Stabyhoun har fått mer og mer oppmerksomhet, også utenfor Nederland, de siste desenniene.Den ansees som en veldig bra jakthund for mindre arealer og er ikke minst oppfattet som vennlig familiehund.

HELHETSINNTRYKK:

Stabyhoun skal være en kraftfullt bygd, langpelset stående fuglehund. Til proporsjonene skal den være lengre enn høy. Den får verken være for grovt eller spinkelt bygd. Huden skal ligge stramt inn mot kroppen. Det får verken forekomme hakeposer eller for løse lepper.

ADFERD/TEMPERAMENT:

Rasen skal som selskapshund være tilgjengelig, myk og vennlig. Den skal være intelligent, lydig, lettlært, rolig og en god vakthund, aldri aggressiv eller bisk.

HODE:

Hodet skal være tørt og harmonere med kroppen. Hodet skal være lengre enn det er bredt. Skalle og neseparti skal være like lange. Skalle: Skallen skal være lett buet, ikke smal, men får aldri gi et bredt inntrykk. Den skal overgå med en lett runding i kinnene. Stopp: Stoppen skal være svakt markert.

Nesebrusk: Nesebrusken skal være velutviklet uten å være delt. Den skal ha vidåpne nesebor. Nesebrusken skal være svart hos hunder med svart grunnfarge, brun hos hunder med leverbrun eller orange grunnfarge. Snuteparti: Snutepartiet skal være kraftfullt og avsmalende mot snutespissen uten å være snipete. Nesen skal være bred. Neseryggen skal være rett og får fra siden verken være konkav eller konveks. Lepper: Leppene skal være stramme uten overheng. Kjever/tenner: Tennene skal være sterke med saksebitt. Kinn: Kinnene skal bare være svakt utviklet. Øyne: Øynene skal være middelstore, runde og ikke skråstilte. Øynekantene skal være vel tilliggende. Blinkhinnene eller tredje øyelokket får ikke være synlige. Øynene skal verken være utstående eller innsunkne. Fargen skal være mørk brun hos hunder med overveiende svart grunnfarge og brun hos hunder med brun eller orange grunnfarge. Rovfugløyne (blekt gule) er ikke ønsket. Ører: Ørene skal være ganske lavt ansatte. Ørene skal bæres tett mot kinnene uten brett. De skal være passe lange og skjeformet.

HALS:

Halsen skal være kort og rund. Den skal gå over i rygglinjen med en veldig åpen vinkel sånn at hodet for det meste bæres lavt. Halsen skal være lett buet. Ingen hakeposer eller løst halsskinn skal finnes.

KROPP:

Kroppen skal være kraftfull. Rygg: Ryggen skal være rett og temmelig lang. Lend: Lenden skal være kraftfull. Kryss: Krysset skal bare være lett sluttende. Brystkasse: Sett forfra skal brystkassen være bredere enn dyp. Frambena kommer pga det til å stå ganske bredt. Ribbena skal være vel rundet og de bakre ribbena skal være velutviklet. Underste delen av brystet skal være rundet. Den skal ikke nå lengre ned enn til albuene. Underlinje: Underlinjen skal bare være passe opptrukket. Hale: Halen skal være lang. Den skal nå til haseleddet. Halen skal ikke være høyt ansatt og den skal bæres rett hengende til den ytterste tredjedelen, som skal være mykt oppbøyd. Under bevegelse bæres halen høyere, men den skal aldri bæres rullet.

FORLEMMER:

Skulder: Skuldrene skal være velvinklet. Skulderbladene skal være vel tilbakelagte og ligge vel an mot brystet. Underarm: Frambena skal være kraftfulle og rette. Mellomhånd: Mellomhendene skal ikke være svake. Poter: Potene på frambena skal verken ha formen av katte- eller harepoter. Tærne skal være velutviklet og buet. Tredeputene skal være kompakte.

BAKLEMMER:

Haser: Haseleddene skal være lavt ansatte. Mellomfot: Mellomføttene skal være korte. Poter: Bakpotene skal være runde med velutviklede tredeputer.

PELS:

Pelsen skal være lang og glansfull over hele kroppen. Bare over korset er lett bølgete pels tillatt. Pelsen på hodet skal være kort. På baksiden av fram- og bakbena skal den være velutviklet og buskete men ikke lage faner. Halen skal hele veien helt ut til spissen dekkes av lengre pels, som skal være buskete men ikke lage faner. Den skal heller ikke være krøllete eller bølget. Frynser på ørene er rasetypisk. Disse skal være ganske lange ved ørebasen og deretter avta i lengde til den nederste tredjedelen av øret, der pelsen skal være kort. Den lange pelsen på ørene skal være rett, lett bølgete er tillatt, men krøllete pels er ikke ønskelig. Farge: Svart, leverbrun eller orange med hvite tegninger. Flekker og/eller skimmeltegninger i det hvite er tillatt.

STØRRELSE/VEKT:

Mankehøyde: Idealstørrelse for hannhund 53 cm. Idealstørrelse for tispe 50 cm

FEIL:

Hver avvikelse fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvikelse.

DISKVALIFISERENDE FEIL:

En temmelig krøllete pels viser at krysning har blitt gjort og derfor kan hunder med sånn pels ikke betraktes som renrasede stabyhoun.

TESTIKLER:

Hos hannhunder må begge testiklene være fullt utviklet og normalt beliggende i pungen.

EDIT: Oppjustert antall individer fra 40 til 100 pr. 2012.

  • Like 1
Skrevet

En stabijhoun er meget oppmerksom på nye ting; det være seg at det er kommet en ny stol i stua eller at en bil står annerledes parkert ute... det er typisk stabijoppførsel å varsle høyt og hoppe att og fram for å sjekke ut hva dette er for noe.

En stabijhoun kan også kunsten å slappe av - de er myke som en katt.

enmanniminstilling017.jpg

Når det gjelder jakt og sporingsegenskapene, så er stabijen helt spesiell. De er meget dyktige i sporet, og dette talentet er medfødt. Amigo var kun 11 uker da han deltok på sporkurs og han var minst like god som de voksne hundene som var der smile.gif

post-206-0-21429000-1348605434.jpg

Stabijen er meget dyktige sporhunder

post-206-0-64159600-1348605449.jpg

Her har Amigo funnet en rådyrbukk

post-206-0-40660500-1348605461.jpg

.. og her har vi funnet en hjort - god jobb som vanlig av Amigo!

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Stabijen har som jeg har nevnt før solide sporegenskaper. Flere er viltsporchampions - ikke minst borte i nabolandet Sverige, men det har hittil ikke vært noen godkjente ettersøkshunder her til lands.

Forskjellen på viltsporchampion og ettersøkshund:

En viltsporchampion har 3 1.premier på blodspor og minst 2 2.premier på utstilling etter fylte 2 år. Kun rene raser selvsagt.

En ettersøkshund har premiering både på blodspor og ferskspor. Hunden MÅ ha fersksporeksamen for å kunne godkjennes. Både rase- og blandingshunder kan bli ettersøkshund.

Som den aller første stabijhoun i Norge er Amigo blitt offentlig godkjent ettersøkshund. Dette er såpass spesielt at man i rasens hjemland Nederland skal omtale det i sitt raseblad.

  • 2 years later...
  • 3 years later...
Skrevet

HEi

dette liker jo jeg å lese, jeg som vil ha en sporhund. Mine dalmatinere har gått masse spor, både vanlige menneskespor og blodspor. Har jo oppdaget at dette er min hundesport.

Utfordringen min er å finne rett oppdretter, rett kull og rett valp. Jeg vil ha en (sunn) hund med gode bruksegenskaper som og kan brukes på utstilling med godt resultat. Har ingen plan om å kjøpe valp i dag, men hund nr 3 er på planleggingstadiet. Må seriøst forske og møte flere ja. Prøve meg på Nkk Lillestrøm :) kikke og klå, og forske. Vi har to Stabyhoun her jeg bor som jeg vet om; har møtt den ene, han var super, så falt pladask. MEN, siden det er vanskelig å bytte rase, må en stor jobb gjøres. Hadde jeg ville hatt dalmis nr 3, hadde jeg jo godt visst hvor jeg skulle gå liksom :o

  • 1 month later...
Skrevet

Hei! Jeg liker Stabyhoun skikkelig godt og lurer på så mangt, da jeg tror Stabyhoun kan være en hund for meg i framtiden. Men jeg lurer på hvor mye mosjon og mental stimuli en Stabyhoun egentlig krever. Veldig takknemlig for ev svar!

Skrevet

Stabijhoun er klassifisert som stående fuglehund, men de kan ikke sammenlignes med de tradisjonelle fuglehundene (settere) i behov for mosjon. Stabijen er tilfreds med det han får; vanlig mosjon som enhver annen hund er helt ok.

Stabijene liker å jobbe med hodet. Så å trene spor, agility osv er fint for dem - spor ligger jo veldig naturlig for rasen og de er meget dyktige der. De er også lettlærte på godt og vondt; og repetisjonstrening slik man kan gjøre med f.eks en border collie fungerer heller dårlig da de går lei. Små økter med variasjon og du kommer langt! Lydighetstrening går bra; men forvent ikke en elitehund nettopp fordi de brått kan gå lei. Og en stabij som ikke vil.... er verre enn et esel ;)

Rasen er allround og kan brukes til det meste - jeg vet en som brukes som besøkshund, andre som trener redning og agility, lydighet og selvsagt spor både som konkurranse, lek og ettersøksjobb.

.

(Jeg ser at i første innlegget mitt (2006) har jeg ambisjoner om å få viltsporchampionat på Amigo; han er nå norsk, svensk, finsk og dermed nordisk viltsporchampion i tillegg til at han har en høythengende seier i spor i Nederland :) )

  • Like 1
Skrevet

De brun/hvite er sjeldne og forekommer vel nesten bare i Nederland. Men det ble faktisk født et par brune i et sort/hvitt kull i Danmark og Finland nylig.

Det er planer om parring mellom Amigo og ei brun tispe til neste år faktisk - så det kan jo bli spennende!

  • Like 1
Skrevet
De brun/hvite er sjeldne og forekommer vel nesten bare i Nederland. Men det ble faktisk født et par brune i et sort/hvitt kull i Danmark og Finland nylig.

Det er planer om parring mellom Amigo og ei brun tispe til neste år faktisk - så det kan jo bli spennende!

Hvilken tispe?

Skrevet
Det er enda lenge til og mye som skal tilrettelegges så jeg venter med noe navn til vi er sikre. Greit å leve litt i spenning også eller hur ;)

Hold meg oppdatert da! :-D

  • 4 months later...
  • 8 months later...
Skrevet

Vet du om noen Stabyhoun som kommer på Ølen utstillingen?

Jeg tror det vil bli min neste hund. har lest på nett og der virker det ut som en perfekt hund.

men vil gjerne hilse på en :)

  • Like 1
  • 3 months later...
  • 1 year later...
  • 5 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...