Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabijhoun


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Jeg har den sjeldne nederlandske hunderasen stabijhoun. Pr. i dag er det 100 individer her til lands - ca. 50/50 i kjønnsfordeling.

post-206-0-69356000-1348605008.jpg

Næssgården`s Always Action Ahead - Amigo. Foto: Helga-Mari Tessem

Rasen er i gruppe 7 - stående fuglehunder. Det finnes ingen egen raseklubb for dem enda; vi er for få rett og slett.

De færreste brukes til fuglejakt, for de har sitt aller største talent innen spor og ettersøk. En stabijhoun (uttales stabeyhuun) er spornøye, jobber i et rolig tempo, er sta (gir seg ikke på sporet) og er lett og ledig i kroppen nesten som en katt.

De liker å jobbe med noe, enten det er agility, bruks, spor eller andre ting. De kan lett kjede seg og du som eier har en utfordring i å innbille hunden at det stadig skjer noe nytt og interessant B) .

De er flinke svømmere med svømmehud mellom tærne. Er ypperlige vannapportører. (Jeg ble svømt i senk av Amigo i sommer).

Fra gammalt av ble de brukt til muldvarpjakt, og det er kanskje derfor de er så flinke til å grave i hagen??? Merker det godt på Amigo i alle fall at instinktene er der ja.

siebevandenesseoldekerke2_000.jpg

Siebe Fan De Nesse Oldekerke (©foto: Cecil Linders)

De finnes i sort/hvitt, brunt/hvitt og oransje/hvitt

Elskeh2_000.jpg

Elskeh V.H. Zandhiem (©foto: Jan Windhouwer)

post-206-0-53890800-1348605112.jpg

Amigo og Blixtra sommeren 2012

Jeg fikk Amigo fra det første (og eneste) oppdrettet av rasen her i Norge, og dette er definitivt rasen for meg. En glad og aktiv hund - lettlært og sosial som få - og med et enestående sjarmerende vesen. En meget dyktig sporhund som jeg har store forhåpninger til. Han skal bli en av de første VCH av denne rasen har jeg tenkt :D .

Rasen ble FCI-godkjent i 1989. Her følger det som står på NKK sine sider:

OPPRINNELSESLAND/HJEMLAND:

Nederland

BRUKSOMRÅDE:

Stående fuglehund

FCI-KLASSIFIKASJON:

Gruppe 7, seksjon 1:2 Med jaktprøve – gjelder for INT CHAMPIONAT. I Norge behøves ikke jaktprøve for det nasjonale Championatet.

BAKGRUNN:

Den nederlandske rasen stabyhoun tilhører den "familie" stående og støtende fuglehunder som i mange hundre år har forekommet i Europa. Disse kan sies å ligge mellom setter og spaniel i størrelse og type. Mange av rasene ble ikke erkjent før på 1900-tallet og flertallet, som stabyhoun, først etter slutten på 2. verdenskrig. Stabyhoun har fått mer og mer oppmerksomhet, også utenfor Nederland, de siste desenniene.Den ansees som en veldig bra jakthund for mindre arealer og er ikke minst oppfattet som vennlig familiehund.

HELHETSINNTRYKK:

Stabyhoun skal være en kraftfullt bygd, langpelset stående fuglehund. Til proporsjonene skal den være lengre enn høy. Den får verken være for grovt eller spinkelt bygd. Huden skal ligge stramt inn mot kroppen. Det får verken forekomme hakeposer eller for løse lepper.

ADFERD/TEMPERAMENT:

Rasen skal som selskapshund være tilgjengelig, myk og vennlig. Den skal være intelligent, lydig, lettlært, rolig og en god vakthund, aldri aggressiv eller bisk.

HODE:

Hodet skal være tørt og harmonere med kroppen. Hodet skal være lengre enn det er bredt. Skalle og neseparti skal være like lange. Skalle: Skallen skal være lett buet, ikke smal, men får aldri gi et bredt inntrykk. Den skal overgå med en lett runding i kinnene. Stopp: Stoppen skal være svakt markert.

Nesebrusk: Nesebrusken skal være velutviklet uten å være delt. Den skal ha vidåpne nesebor. Nesebrusken skal være svart hos hunder med svart grunnfarge, brun hos hunder med leverbrun eller orange grunnfarge. Snuteparti: Snutepartiet skal være kraftfullt og avsmalende mot snutespissen uten å være snipete. Nesen skal være bred. Neseryggen skal være rett og får fra siden verken være konkav eller konveks. Lepper: Leppene skal være stramme uten overheng. Kjever/tenner: Tennene skal være sterke med saksebitt. Kinn: Kinnene skal bare være svakt utviklet. Øyne: Øynene skal være middelstore, runde og ikke skråstilte. Øynekantene skal være vel tilliggende. Blinkhinnene eller tredje øyelokket får ikke være synlige. Øynene skal verken være utstående eller innsunkne. Fargen skal være mørk brun hos hunder med overveiende svart grunnfarge og brun hos hunder med brun eller orange grunnfarge. Rovfugløyne (blekt gule) er ikke ønsket. Ører: Ørene skal være ganske lavt ansatte. Ørene skal bæres tett mot kinnene uten brett. De skal være passe lange og skjeformet.

HALS:

Halsen skal være kort og rund. Den skal gå over i rygglinjen med en veldig åpen vinkel sånn at hodet for det meste bæres lavt. Halsen skal være lett buet. Ingen hakeposer eller løst halsskinn skal finnes.

KROPP:

Kroppen skal være kraftfull. Rygg: Ryggen skal være rett og temmelig lang. Lend: Lenden skal være kraftfull. Kryss: Krysset skal bare være lett sluttende. Brystkasse: Sett forfra skal brystkassen være bredere enn dyp. Frambena kommer pga det til å stå ganske bredt. Ribbena skal være vel rundet og de bakre ribbena skal være velutviklet. Underste delen av brystet skal være rundet. Den skal ikke nå lengre ned enn til albuene. Underlinje: Underlinjen skal bare være passe opptrukket. Hale: Halen skal være lang. Den skal nå til haseleddet. Halen skal ikke være høyt ansatt og den skal bæres rett hengende til den ytterste tredjedelen, som skal være mykt oppbøyd. Under bevegelse bæres halen høyere, men den skal aldri bæres rullet.

FORLEMMER:

Skulder: Skuldrene skal være velvinklet. Skulderbladene skal være vel tilbakelagte og ligge vel an mot brystet. Underarm: Frambena skal være kraftfulle og rette. Mellomhånd: Mellomhendene skal ikke være svake. Poter: Potene på frambena skal verken ha formen av katte- eller harepoter. Tærne skal være velutviklet og buet. Tredeputene skal være kompakte.

BAKLEMMER:

Haser: Haseleddene skal være lavt ansatte. Mellomfot: Mellomføttene skal være korte. Poter: Bakpotene skal være runde med velutviklede tredeputer.

PELS:

Pelsen skal være lang og glansfull over hele kroppen. Bare over korset er lett bølgete pels tillatt. Pelsen på hodet skal være kort. På baksiden av fram- og bakbena skal den være velutviklet og buskete men ikke lage faner. Halen skal hele veien helt ut til spissen dekkes av lengre pels, som skal være buskete men ikke lage faner. Den skal heller ikke være krøllete eller bølget. Frynser på ørene er rasetypisk. Disse skal være ganske lange ved ørebasen og deretter avta i lengde til den nederste tredjedelen av øret, der pelsen skal være kort. Den lange pelsen på ørene skal være rett, lett bølgete er tillatt, men krøllete pels er ikke ønskelig. Farge: Svart, leverbrun eller orange med hvite tegninger. Flekker og/eller skimmeltegninger i det hvite er tillatt.

STØRRELSE/VEKT:

Mankehøyde: Idealstørrelse for hannhund 53 cm. Idealstørrelse for tispe 50 cm

FEIL:

Hver avvikelse fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvikelse.

DISKVALIFISERENDE FEIL:

En temmelig krøllete pels viser at krysning har blitt gjort og derfor kan hunder med sånn pels ikke betraktes som renrasede stabyhoun.

TESTIKLER:

Hos hannhunder må begge testiklene være fullt utviklet og normalt beliggende i pungen.

EDIT: Oppjustert antall individer fra 40 til 100 pr. 2012.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stabijhoun er meget oppmerksom på nye ting; det være seg at det er kommet en ny stol i stua eller at en bil står annerledes parkert ute... det er typisk stabijoppførsel å varsle høyt og hoppe att og fram for å sjekke ut hva dette er for noe.

En stabijhoun kan også kunsten å slappe av - de er myke som en katt.

enmanniminstilling017.jpg

Når det gjelder jakt og sporingsegenskapene, så er stabijen helt spesiell. De er meget dyktige i sporet, og dette talentet er medfødt. Amigo var kun 11 uker da han deltok på sporkurs og han var minst like god som de voksne hundene som var der smile.gif

post-206-0-21429000-1348605434.jpg

Stabijen er meget dyktige sporhunder

post-206-0-64159600-1348605449.jpg

Her har Amigo funnet en rådyrbukk

post-206-0-40660500-1348605461.jpg

.. og her har vi funnet en hjort - god jobb som vanlig av Amigo!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Stabijen har som jeg har nevnt før solide sporegenskaper. Flere er viltsporchampions - ikke minst borte i nabolandet Sverige, men det har hittil ikke vært noen godkjente ettersøkshunder her til lands.

Forskjellen på viltsporchampion og ettersøkshund:

En viltsporchampion har 3 1.premier på blodspor og minst 2 2.premier på utstilling etter fylte 2 år. Kun rene raser selvsagt.

En ettersøkshund har premiering både på blodspor og ferskspor. Hunden MÅ ha fersksporeksamen for å kunne godkjennes. Både rase- og blandingshunder kan bli ettersøkshund.

Som den aller første stabijhoun i Norge er Amigo blitt offentlig godkjent ettersøkshund. Dette er såpass spesielt at man i rasens hjemland Nederland skal omtale det i sitt raseblad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 3 years later...

HEi

dette liker jo jeg å lese, jeg som vil ha en sporhund. Mine dalmatinere har gått masse spor, både vanlige menneskespor og blodspor. Har jo oppdaget at dette er min hundesport.

Utfordringen min er å finne rett oppdretter, rett kull og rett valp. Jeg vil ha en (sunn) hund med gode bruksegenskaper som og kan brukes på utstilling med godt resultat. Har ingen plan om å kjøpe valp i dag, men hund nr 3 er på planleggingstadiet. Må seriøst forske og møte flere ja. Prøve meg på Nkk Lillestrøm :) kikke og klå, og forske. Vi har to Stabyhoun her jeg bor som jeg vet om; har møtt den ene, han var super, så falt pladask. MEN, siden det er vanskelig å bytte rase, må en stor jobb gjøres. Hadde jeg ville hatt dalmis nr 3, hadde jeg jo godt visst hvor jeg skulle gå liksom :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Stabijhoun er klassifisert som stående fuglehund, men de kan ikke sammenlignes med de tradisjonelle fuglehundene (settere) i behov for mosjon. Stabijen er tilfreds med det han får; vanlig mosjon som enhver annen hund er helt ok.

Stabijene liker å jobbe med hodet. Så å trene spor, agility osv er fint for dem - spor ligger jo veldig naturlig for rasen og de er meget dyktige der. De er også lettlærte på godt og vondt; og repetisjonstrening slik man kan gjøre med f.eks en border collie fungerer heller dårlig da de går lei. Små økter med variasjon og du kommer langt! Lydighetstrening går bra; men forvent ikke en elitehund nettopp fordi de brått kan gå lei. Og en stabij som ikke vil.... er verre enn et esel ;)

Rasen er allround og kan brukes til det meste - jeg vet en som brukes som besøkshund, andre som trener redning og agility, lydighet og selvsagt spor både som konkurranse, lek og ettersøksjobb.

.

(Jeg ser at i første innlegget mitt (2006) har jeg ambisjoner om å få viltsporchampionat på Amigo; han er nå norsk, svensk, finsk og dermed nordisk viltsporchampion i tillegg til at han har en høythengende seier i spor i Nederland :) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De brun/hvite er sjeldne og forekommer vel nesten bare i Nederland. Men det ble faktisk født et par brune i et sort/hvitt kull i Danmark og Finland nylig.

Det er planer om parring mellom Amigo og ei brun tispe til neste år faktisk - så det kan jo bli spennende!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De brun/hvite er sjeldne og forekommer vel nesten bare i Nederland. Men det ble faktisk født et par brune i et sort/hvitt kull i Danmark og Finland nylig.

Det er planer om parring mellom Amigo og ei brun tispe til neste år faktisk - så det kan jo bli spennende!

Hvilken tispe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 8 months later...
  • 3 months later...
  • 1 year later...
  • 5 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...