Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! er det noen her inne som har erfaring(er) med riesenschnauzer og allergi? 
Da jeg var mindre så var jeg kjent for å være svært allergisk, men nå i det siste har jeg vært i kontakt med flere forskjellige hunderaser (mest vorsteh) der det har gått helt fint. 
Disse hunderasene har vært langhåret dachs, schaeferhund og strihåret vorsteh. 
Noen som vet hvor riesenschnauzeren ligger når det gjelder allergi i forhold til de nevnte rasene?
 

Skrevet

Noen påstår at enkelte raser er mer allergivennlige enn andre. Jeg har lest mye om dette, da jeg som du var allergisk som barn, og det er ingen forskning som støtter en slik påstand.

Hvor mye man reagerer på en gitt hund er avhengig av hvor mye den aktuelle hunden produserer av det eller de allergenene (mest proteiner i spytt og hud) akkurat du er allergisk mot. Det er ingen forskning som støtter at denne produksjonen er rasespesifik hos hund, i motsetning til hos katter hvor man ser at det er en rase eller to som rett og slett mangler et av de mest allergifremkallende proteinene i spyttet. I enkeltstudier finner man, hos hund, betydelige forskjeller mellom raser. Feks var det en studie som fant at puddelen produserte 6 ganger mer allergener enn den rasen som produserte færrest allergener. I neste studie kan dette være snudd på hodet, eller i alle fall helt annerledes, så konklusjonen er at det hele er individavhengig og ikke raseavhengig.

Foruten å ha målt allergenene direkte, er det også gjort studier hvor man har målt mengen av allergener i hjemmene til eiere. Det ble ikke funnet forskjeller i nivåer av allergener i hjemmene til eiere med forskjellige raser, inkludert såkalte allergivennlige raser.

Når det er sagt: En hund som vaskes/bades ofte vil nødvendigvis bære rundt på færre allergener. Er det her myten om den allergivennlige hunden har oppstått? Det er jo ofte raser som innebærer mye pelsstell. Og en mindre hund kan muligens ha større sjanse for å avgi lavere nivåer med allergener enn en større hund, rett og slett fordi det er mindre hund. Men her kan fort vinninga gå opp i spinninga dersom man får et individ som produserer høye nivåer av allergener.

Så det er ikke lett dette. Du må nesten bare prøve deg fram. Bruk litt tid med mor evt far og valpekullet før du bestemmer deg. For min del har hundeallergien bortimot forsvunnet med årene. Jeg har gått på et par smeller hvor jeg har kost med hunder og blitt fryktelig allergisk, men det har jeg i ettertid sett har vært fordi de sensommers gjerne er fulle av det jeg reagerer aller mest på: gresspollen. Har ikke reagert på dem resten av året, så det er eneste forklaringen. Så tenk på det også.

Jeg vet jeg vil møte motbør for dette, myten om allergivennlige raser er ekstremt innarbeidet. Men søker du litt i forskningsartikler så vi du finne det samme som meg. Om du likevel skulle kjøpe myten, så vil selv de mest hardnakkede forsvarere av den være enige i at man på ingen måte er sikret og at man må prøve seg fram. Så da er man akkurat like langt.

  • Like 4
Skrevet

Schnauzerrasene regnes ikke som allergivennlige (i samme forstand som f eks puddel). Men de er en del allergikere som tåler dem likevel, mest sannsynlig fordi en korrekt stelt schnauzerpels ikke røyter og blir raket jevnlig. Uansett så må man hilse på, gjerne låne en noen dager, for å finne ut om man reagerer eller ikke.

Skrevet

@Viking0712 Jeg er allergisk men tåler fint schnauzere men også f.eks. whippet og tibetansk spaniel, så det er nok veldig individuelt selv om jeg ser det er en del raser som går igjen når det kommer til allergikere. Da jeg skulle kjøpe hund sist så skrev jeg et innlegg på en rasegruppe på facebook der jeg forklarte greia og så var det masse koselig respons med folk som mer enn gjerne ville la meg treffe hundene deres, så det kan jeg anbefale. Var blant annet ei som tilbød meg å passe hennes hund litt, og flere jeg fikk treffe og mulighet til å snuse litt på de så jeg kunne se om jeg fikk reaksjon eller om jeg trodde det kunne gå bra.

@tillien Har også lest studier som sier dette og vet at det liksom skal være fasiten men ut ifra egne erfaringer når det gjelder MIN allergi så har rase hatt alt og si så vet ikke helt hva jeg skal tro... Selv ser jeg mønsteret at jeg reagerer på hunder som er mer "hundete" hvis det gir mening, de lukter veldig hund og røyter gjerne mye. Spesielt retrievere, jakthunder som dachs og eventyrmikser med mye retriever og gjeterhund er virkelig triggende for min allergi, mens f.eks. mynder som har lite og tynn pels, ikke sikler og ikke lukter spesielt mye hund tåler jeg fint. Også terriere og schnauzere/andre raser med nappepels har alltid gått bra, og jeg har hilst på en del opp igjennom årene.. Overraskende nok tåler jeg også romkameraten sin sheltie, men nå har jeg hørt at den rasen visstnok mangler et fettlag i pelsen som mange allergikere ikke tåler, så det passer sammen med teorien min ang hvilke hunder akkurat jeg reagerer på.

Men så begynte jeg faktisk å reagere på gamlehunden vår, som var en dvergschnauzer, da hun ble gammel og fikk hudproblemer. Merket også at hun da begynte å lukte mer og pelskvaliteten ble veldig dårlig. Kan det være at det ikke er mengden allergener en hund produserer som gjør at man reagerer eller ikke, men måten de "utgis"/spres på? For jeg er overbevist om at det er noen raser/typer hunder jeg tåler eller ikke tåler, og ikke bare individer... Har vært allergisk hundeelsker i såpass mange år nå at jeg ikke klarer å tro at dette mønsteret er helt tilfeldig.

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...