Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! er det noen her inne som har erfaring(er) med riesenschnauzer og allergi? 
Da jeg var mindre så var jeg kjent for å være svært allergisk, men nå i det siste har jeg vært i kontakt med flere forskjellige hunderaser (mest vorsteh) der det har gått helt fint. 
Disse hunderasene har vært langhåret dachs, schaeferhund og strihåret vorsteh. 
Noen som vet hvor riesenschnauzeren ligger når det gjelder allergi i forhold til de nevnte rasene?
 

Skrevet

Noen påstår at enkelte raser er mer allergivennlige enn andre. Jeg har lest mye om dette, da jeg som du var allergisk som barn, og det er ingen forskning som støtter en slik påstand.

Hvor mye man reagerer på en gitt hund er avhengig av hvor mye den aktuelle hunden produserer av det eller de allergenene (mest proteiner i spytt og hud) akkurat du er allergisk mot. Det er ingen forskning som støtter at denne produksjonen er rasespesifik hos hund, i motsetning til hos katter hvor man ser at det er en rase eller to som rett og slett mangler et av de mest allergifremkallende proteinene i spyttet. I enkeltstudier finner man, hos hund, betydelige forskjeller mellom raser. Feks var det en studie som fant at puddelen produserte 6 ganger mer allergener enn den rasen som produserte færrest allergener. I neste studie kan dette være snudd på hodet, eller i alle fall helt annerledes, så konklusjonen er at det hele er individavhengig og ikke raseavhengig.

Foruten å ha målt allergenene direkte, er det også gjort studier hvor man har målt mengen av allergener i hjemmene til eiere. Det ble ikke funnet forskjeller i nivåer av allergener i hjemmene til eiere med forskjellige raser, inkludert såkalte allergivennlige raser.

Når det er sagt: En hund som vaskes/bades ofte vil nødvendigvis bære rundt på færre allergener. Er det her myten om den allergivennlige hunden har oppstått? Det er jo ofte raser som innebærer mye pelsstell. Og en mindre hund kan muligens ha større sjanse for å avgi lavere nivåer med allergener enn en større hund, rett og slett fordi det er mindre hund. Men her kan fort vinninga gå opp i spinninga dersom man får et individ som produserer høye nivåer av allergener.

Så det er ikke lett dette. Du må nesten bare prøve deg fram. Bruk litt tid med mor evt far og valpekullet før du bestemmer deg. For min del har hundeallergien bortimot forsvunnet med årene. Jeg har gått på et par smeller hvor jeg har kost med hunder og blitt fryktelig allergisk, men det har jeg i ettertid sett har vært fordi de sensommers gjerne er fulle av det jeg reagerer aller mest på: gresspollen. Har ikke reagert på dem resten av året, så det er eneste forklaringen. Så tenk på det også.

Jeg vet jeg vil møte motbør for dette, myten om allergivennlige raser er ekstremt innarbeidet. Men søker du litt i forskningsartikler så vi du finne det samme som meg. Om du likevel skulle kjøpe myten, så vil selv de mest hardnakkede forsvarere av den være enige i at man på ingen måte er sikret og at man må prøve seg fram. Så da er man akkurat like langt.

  • Like 4
Skrevet

Schnauzerrasene regnes ikke som allergivennlige (i samme forstand som f eks puddel). Men de er en del allergikere som tåler dem likevel, mest sannsynlig fordi en korrekt stelt schnauzerpels ikke røyter og blir raket jevnlig. Uansett så må man hilse på, gjerne låne en noen dager, for å finne ut om man reagerer eller ikke.

Skrevet

@Viking0712 Jeg er allergisk men tåler fint schnauzere men også f.eks. whippet og tibetansk spaniel, så det er nok veldig individuelt selv om jeg ser det er en del raser som går igjen når det kommer til allergikere. Da jeg skulle kjøpe hund sist så skrev jeg et innlegg på en rasegruppe på facebook der jeg forklarte greia og så var det masse koselig respons med folk som mer enn gjerne ville la meg treffe hundene deres, så det kan jeg anbefale. Var blant annet ei som tilbød meg å passe hennes hund litt, og flere jeg fikk treffe og mulighet til å snuse litt på de så jeg kunne se om jeg fikk reaksjon eller om jeg trodde det kunne gå bra.

@tillien Har også lest studier som sier dette og vet at det liksom skal være fasiten men ut ifra egne erfaringer når det gjelder MIN allergi så har rase hatt alt og si så vet ikke helt hva jeg skal tro... Selv ser jeg mønsteret at jeg reagerer på hunder som er mer "hundete" hvis det gir mening, de lukter veldig hund og røyter gjerne mye. Spesielt retrievere, jakthunder som dachs og eventyrmikser med mye retriever og gjeterhund er virkelig triggende for min allergi, mens f.eks. mynder som har lite og tynn pels, ikke sikler og ikke lukter spesielt mye hund tåler jeg fint. Også terriere og schnauzere/andre raser med nappepels har alltid gått bra, og jeg har hilst på en del opp igjennom årene.. Overraskende nok tåler jeg også romkameraten sin sheltie, men nå har jeg hørt at den rasen visstnok mangler et fettlag i pelsen som mange allergikere ikke tåler, så det passer sammen med teorien min ang hvilke hunder akkurat jeg reagerer på.

Men så begynte jeg faktisk å reagere på gamlehunden vår, som var en dvergschnauzer, da hun ble gammel og fikk hudproblemer. Merket også at hun da begynte å lukte mer og pelskvaliteten ble veldig dårlig. Kan det være at det ikke er mengden allergener en hund produserer som gjør at man reagerer eller ikke, men måten de "utgis"/spres på? For jeg er overbevist om at det er noen raser/typer hunder jeg tåler eller ikke tåler, og ikke bare individer... Har vært allergisk hundeelsker i såpass mange år nå at jeg ikke klarer å tro at dette mønsteret er helt tilfeldig.

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...