Gå til innhold
Hundesonen.no

Distichiasis


Recommended Posts

Jeg fant en ekstra rad med øyehår på valpen min som er et halvt år gammel. Hun virker langt ifra plaget av det, virker helt normal. Var hos dyrlege for å bekrefte at det verken var plagsomt eller farlig for hun. Dyrlegen kunne ikke finne noe annet under øyelysningen annet en at hun hadde Distichiasis. Å mente at hun fortsatt kunne brukes i avl så lenge "far" var fri ?

Det jeg lurer på da er om noen har erfaring med det? Noen som har brukt en tispe/hann med påvist Distichiasis til avl?

Jeg har ikke bestemt meg for å bruke hun i avl enda, hun er bare et halvt år og det er mye hun må i gjennom før jeg tar en så stor avgjørelse. Men som jeg skjønte er ikke dette noe som ligger i linjene hennes heller.

IMG_8873.PNG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er øyelysing vanlig på rasen? Hvilken rase er det?

Hun må etter at hun er fylt året øyelyses av en autorisert veterinær for å få korrekt diagnose. Øyelyseres anbefalinger at mild og moderat grad kan brukes mot fri. Selv ville jeg ikke brukt moderat fordi det er stadig økende forekomster av feilstilte øyehår på min rase, og jeg har opplevd hvor arvelig det er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en Weimaraner, og nei det er egentlig ikke et krav med øyelysning før avl hos weimaranere ☺️

Hun skal øyelyses igjen når hun er over året, men hun blei øyelyst av en autorisert veterinær nå som ga hun diagnosen mild og moderat. Men hun punkterte med å si at deg ikke var arvelig og du fikk ingen bærere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er arvelig - det står også som arvelig lidelse på skjemaet som registreres. Når det ikke er vanlig å øyelyse på rasen så kan det jo være store mørketall der, så du bør i alle fall ikke bruke henne i avl med en hanne som ikke er øyelyst. Distichiasis kan være veldig smertefullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet fra Avsanbefalinger 2017, på vetnett.no, under autoriserte øyelysere*

- Feilstilte øyehår (distichiasis/trichiasis/ektopisk cilium) • Hunder med ektopiske cilier eller med uttalt grad av distichiasis/trichiasis anbefales ikke brukt i avl • Hunder med mild eller moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men det anbefales paring med hund fri for lidelsen -

Hadde det ikke vært arvelig, så hadde det hverken vært nevnt som en øyesykdom eller hatt anbefalinger om forsiktighet ifht avl.
Hvis øyehårene ligger og "gnager" innpå øyet, så sier det seg selv at det er både plagsomt, og potensielt smertefullt.
En del hunder blir så plaget at de opereres (eller får fryst vekk?) hårene. Dette må hos mange gjentas, og du har ingen garanti for at problemet varig blir borte. 
Jeg skjønner at man gjerne har noen tanker, ønsker og drømmer som kanskje brister, men selv om man KAN bruke hunder med en del diagnoser, så er det ikke nødvendigvis sånn at man BØR.

Siden du har valp har du rikelig med tid til å gjøre deg opp tanker om det.
Jeg vet av hund som hadde mild distichiasis som valp og som voksen måtte få fjernet plagsomme øyehår (ble da ansett om moderat grad). Om det er vanlig at det endrer seg vet jeg ikke, men jeg ville absolutt satt meg grundig inn i det hvis jeg skulle bruke en affisert hund. Og så er spørsmålet om valpekjøpere styrer unna, for man har jo opplysningsplikt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jeg blir så glad for svar ? Tusen takk for svar og meninger altså ?

Men ja som sagt, jeg bare drøfter det og ville gjerne høre litt meninger. At hun skal brukes i avl har jeg ikke bestemt meg for ☺️ Hun har mye hun må bevise innen den tid, jeg liker at hunder skal være helt friske selv, så jeg skulle gjerne hatt en MT, og en god del andre helsesjekker på hun før jeg hadde tatt den avgjørelsen ☺️ (Selvom det ikke er et krav på rasen, vil jeg at avls hundene skal være i beste stand)

Å jeg tenkte selv at hvis jeg noen gang bestemte meg for å ha valper på hun så må dette så klart stå i salgs papirene, med en kjøpskontrakt som man har på noen hunder ang bitt. At hvis avkommet får øyehår får man en del av kjøpspengene tilbake? 

Men det som skremmer meg da er at veterinæren sier at det er greit å avle på det? Hvorfor sier det, når det er arvelig og kan bli plagsomt for en hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Malinord skrev:

Åh jeg blir så glad for svar ? Tusen takk for svar og meninger altså ?

Men ja som sagt, jeg bare drøfter det og ville gjerne høre litt meninger. At hun skal brukes i avl har jeg ikke bestemt meg for ☺️ Hun har mye hun må bevise innen den tid, jeg liker at hunder skal være helt friske selv, så jeg skulle gjerne hatt en MT, og en god del andre helsesjekker på hun før jeg hadde tatt den avgjørelsen ☺️ (Selvom det ikke er et krav på rasen, vil jeg at avls hundene skal være i beste stand)

Å jeg tenkte selv at hvis jeg noen gang bestemte meg for å ha valper på hun så må dette så klart stå i salgs papirene, med en kjøpskontrakt som man har på noen hunder ang bitt. At hvis avkommet får øyehår får man en del av kjøpspengene tilbake? 

Men det som skremmer meg da er at veterinæren sier at det er greit å avle på det? Hvorfor sier det, når det er arvelig og kan bli plagsomt for en hund?

At noe er arvelig betyr ikke at man ikke kan avle på det. Når det gjelder distichiasis så kan man avle på det om hunden har mild/moderat grad om man bruker en fri avlspartner.

Jeg har selv hverken bedt om eller betalt tilbake for feilstilte øyehår, men så har jeg heller aldri hatt eller solgt noen som har utviklet det såpass alvorlig at operasjon har vært nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe som fikk konstatert ett feilstilt øyehår på det ene øyet ved 1 årsalderen. Hun har aldri hatt noen plager med det, og dyrlegen anslo at det heller aldri ville bli noe ved det. Hun er nå 1,5 og merker fremdeles ingenting. Det kan jo selvfølgelig skje,men jeg sitter ikke akkurat å venter på det :ahappy: Hun kommer til å bli brukt i avl mot en fri partner, da hun har mild grad uten noen plager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...