Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fant en ekstra rad med øyehår på valpen min som er et halvt år gammel. Hun virker langt ifra plaget av det, virker helt normal. Var hos dyrlege for å bekrefte at det verken var plagsomt eller farlig for hun. Dyrlegen kunne ikke finne noe annet under øyelysningen annet en at hun hadde Distichiasis. Å mente at hun fortsatt kunne brukes i avl så lenge "far" var fri ?

Det jeg lurer på da er om noen har erfaring med det? Noen som har brukt en tispe/hann med påvist Distichiasis til avl?

Jeg har ikke bestemt meg for å bruke hun i avl enda, hun er bare et halvt år og det er mye hun må i gjennom før jeg tar en så stor avgjørelse. Men som jeg skjønte er ikke dette noe som ligger i linjene hennes heller.

IMG_8873.PNG

Skrevet

Er øyelysing vanlig på rasen? Hvilken rase er det?

Hun må etter at hun er fylt året øyelyses av en autorisert veterinær for å få korrekt diagnose. Øyelyseres anbefalinger at mild og moderat grad kan brukes mot fri. Selv ville jeg ikke brukt moderat fordi det er stadig økende forekomster av feilstilte øyehår på min rase, og jeg har opplevd hvor arvelig det er.

  • Like 1
Skrevet

Hun er en Weimaraner, og nei det er egentlig ikke et krav med øyelysning før avl hos weimaranere ☺️

Hun skal øyelyses igjen når hun er over året, men hun blei øyelyst av en autorisert veterinær nå som ga hun diagnosen mild og moderat. Men hun punkterte med å si at deg ikke var arvelig og du fikk ingen bærere?

Skrevet

Det er arvelig - det står også som arvelig lidelse på skjemaet som registreres. Når det ikke er vanlig å øyelyse på rasen så kan det jo være store mørketall der, så du bør i alle fall ikke bruke henne i avl med en hanne som ikke er øyelyst. Distichiasis kan være veldig smertefullt.

Skrevet

*klippet fra Avsanbefalinger 2017, på vetnett.no, under autoriserte øyelysere*

- Feilstilte øyehår (distichiasis/trichiasis/ektopisk cilium) • Hunder med ektopiske cilier eller med uttalt grad av distichiasis/trichiasis anbefales ikke brukt i avl • Hunder med mild eller moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men det anbefales paring med hund fri for lidelsen -

Hadde det ikke vært arvelig, så hadde det hverken vært nevnt som en øyesykdom eller hatt anbefalinger om forsiktighet ifht avl.
Hvis øyehårene ligger og "gnager" innpå øyet, så sier det seg selv at det er både plagsomt, og potensielt smertefullt.
En del hunder blir så plaget at de opereres (eller får fryst vekk?) hårene. Dette må hos mange gjentas, og du har ingen garanti for at problemet varig blir borte. 
Jeg skjønner at man gjerne har noen tanker, ønsker og drømmer som kanskje brister, men selv om man KAN bruke hunder med en del diagnoser, så er det ikke nødvendigvis sånn at man BØR.

Siden du har valp har du rikelig med tid til å gjøre deg opp tanker om det.
Jeg vet av hund som hadde mild distichiasis som valp og som voksen måtte få fjernet plagsomme øyehår (ble da ansett om moderat grad). Om det er vanlig at det endrer seg vet jeg ikke, men jeg ville absolutt satt meg grundig inn i det hvis jeg skulle bruke en affisert hund. Og så er spørsmålet om valpekjøpere styrer unna, for man har jo opplysningsplikt. 

 

Skrevet

Åh jeg blir så glad for svar ? Tusen takk for svar og meninger altså ?

Men ja som sagt, jeg bare drøfter det og ville gjerne høre litt meninger. At hun skal brukes i avl har jeg ikke bestemt meg for ☺️ Hun har mye hun må bevise innen den tid, jeg liker at hunder skal være helt friske selv, så jeg skulle gjerne hatt en MT, og en god del andre helsesjekker på hun før jeg hadde tatt den avgjørelsen ☺️ (Selvom det ikke er et krav på rasen, vil jeg at avls hundene skal være i beste stand)

Å jeg tenkte selv at hvis jeg noen gang bestemte meg for å ha valper på hun så må dette så klart stå i salgs papirene, med en kjøpskontrakt som man har på noen hunder ang bitt. At hvis avkommet får øyehår får man en del av kjøpspengene tilbake? 

Men det som skremmer meg da er at veterinæren sier at det er greit å avle på det? Hvorfor sier det, når det er arvelig og kan bli plagsomt for en hund?

Skrevet
17 minutter siden, Malinord skrev:

Åh jeg blir så glad for svar ? Tusen takk for svar og meninger altså ?

Men ja som sagt, jeg bare drøfter det og ville gjerne høre litt meninger. At hun skal brukes i avl har jeg ikke bestemt meg for ☺️ Hun har mye hun må bevise innen den tid, jeg liker at hunder skal være helt friske selv, så jeg skulle gjerne hatt en MT, og en god del andre helsesjekker på hun før jeg hadde tatt den avgjørelsen ☺️ (Selvom det ikke er et krav på rasen, vil jeg at avls hundene skal være i beste stand)

Å jeg tenkte selv at hvis jeg noen gang bestemte meg for å ha valper på hun så må dette så klart stå i salgs papirene, med en kjøpskontrakt som man har på noen hunder ang bitt. At hvis avkommet får øyehår får man en del av kjøpspengene tilbake? 

Men det som skremmer meg da er at veterinæren sier at det er greit å avle på det? Hvorfor sier det, når det er arvelig og kan bli plagsomt for en hund?

At noe er arvelig betyr ikke at man ikke kan avle på det. Når det gjelder distichiasis så kan man avle på det om hunden har mild/moderat grad om man bruker en fri avlspartner.

Jeg har selv hverken bedt om eller betalt tilbake for feilstilte øyehår, men så har jeg heller aldri hatt eller solgt noen som har utviklet det såpass alvorlig at operasjon har vært nødvendig.

Skrevet

Ja, jeg forstår ☺️ Nå har ikke frøkna mi noen problemer med de så langt, og har ikke behov for å fjerne de heller. Men jeg har tenkt til å fjerne de uansett når hun først skal i narkose ☺️

Skrevet

Jeg har ei tispe som fikk konstatert ett feilstilt øyehår på det ene øyet ved 1 årsalderen. Hun har aldri hatt noen plager med det, og dyrlegen anslo at det heller aldri ville bli noe ved det. Hun er nå 1,5 og merker fremdeles ingenting. Det kan jo selvfølgelig skje,men jeg sitter ikke akkurat å venter på det :ahappy: Hun kommer til å bli brukt i avl mot en fri partner, da hun har mild grad uten noen plager :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...