Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg har lenge ønsket meg hund (hvertfall 4-5 år), men mamma sier alltid nei til det fordi hun tror at alt ansvaret blir på hun. Og ja, det kan nok hende en gang iblant at jeg spør om hun kan passe den en time eller to, men det meste ansvaret kommer til å være på meg. Forresten er jeg 14 (straks 15) og begynner i 10. klasse til høsten. Har ingen hjemme-boende søsken, bor kun hos mamma. Jeg er fult klar over alt ansvar som ligger i å ha en hund. Gå turer, omsorg, kjærlighet, leke, legge av tid til h*n. Jeg vet at det koster en del å ha hund. Med en gang er det jo mer enn senere, da trenger du jo alt av utstyr. I mnd er det jo mat, forsikring (skal ha forsikring!), evt. utstyr som har blitt ødelagt. Har lest meg opp på nett at en hun koster 1500-2500, spørs på rase. Stemmer dette? Selv er jeg ikke så gira på jakt hund eller sjefer, ikke de minste heller. Noe middels, f.eks golden retriver, men er åpen for andre raser også. Søstra mi har gått på skole forrige skole år og da lufta jeg hunden hennes 1-2 ganger i uka. Ikke så mye, men har prøvd litt. Når jeg er med de er jeg veldig mye med han, generelt glad i hunder! Har en helge- og ferie jobb - er det dumt for en ungdom å bruke penger på dyr? Syns ikke det selv. Er ikke ofte med venner etter skoletid/jobb, så det blir nok ikke noe problem. Er ganske glad i hund altså, og skjønner alt som inneholder å ha en hund.

Så:

Burde man få tak i hund som ungdom? Hvor mye koster det egentlig å starte med hund (ikke selve hunden)? Hvordan evt. overtale foreldre?

 

Setter veldig pris på alle svar!

Skrevet

Når du er under 16 så har du ikke lov til å ha ansvaret for dyr. Dine foreldre vil ha det juridiske ansvaret og må være villige til å ta det. Realistisk sett så vil det også påvirke de som bor i samme hus som hunden, særlig når det gjelder innlæring og opprettholdelse av regler inne i huset.

Du sier at du jobber ved siden av skolen - har du tid til å ha hund? Har du tid til å bruke et par timer hver eneste dag på tur, trening og stell av hunden, i tillegg til lufting morgen og kveld? Og den første tiden trenger en valp særlig mye oppmerksomhet og kan ikke være alene på noen uker.

Har du familie eller venner som kan passe hund når dere er på ferie?

En rasehund koster fra 15000 og oppover stort sett. Blandinger går billigere, men er mer uforutsigbare på hva slags hund du får, og kan ofte ha ukjent helse og gemytt fra foreldre og arv. I tillegg er det utstyr, forsikring, regelmessig veterinæroppfølging og såklart fôr. Det er noen tråder på forumet her om hvor mye det koster å ha hund.

Hvis du er 14-15 år så har du kanskje enda ikke lagt planer for hva du skal videre. Hva skjer med hunden når du er ferdig på videregående og skal videre og kanskje studere? Eller ha et friår og reise? Folkehøgskole? Er foreldrene dine villige til å ta hunden da, eller er du villig til å tilpasse valgene for utdanning og fremtiden din til at du skal ha med deg hund?

Det er mye ansvar og arbeid å ha hund. Det er også utrolig givende, men altså en del du bør tenke over. Kanskje du kan registrere deg på en hundepass-side og ta på deg hundepass en periode, og få litt erfaring med ulike typer hunder, og prøvd litt å ha eneansvaret for hund over litt tid? Det er noe ganske annet enn å lufte en hund et par dager i uka.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk "ansvaret" for min første hund som 13-åring. Jeg tok meg av alt som hadde med hunden å gjøre, inkludert veterinærbesøk/kurs. Foreldrene mine hadde det økonomiske ansvaret, men jeg spyttet i, da til for eksempel kobbel, leker, godbiter osv. Fikk min første valp som 16-åring. Den betalte jeg selv, men mine foreldre tok seg av månedlige utgifter. Da hadde jeg altså to hunder som jeg tok meg av, og de var bare mine, men sikret økonomisk via mine foreldre. Jeg har aldri angret på at jeg fikk hund så tidlig, og jeg har hatt hund siden den gang. 

Jeg tenker at er man dreven nok så kan man fint få seg hund som ung. Men det er også viktig at man har foreldre (eller andre) som kan støtte økonomisk og noe praktisk om nødvendig. Dermed er det essensielt at din mor er med på hundeholdet til en viss grad. Ikke minst grunnet det juridiske spørsmålet. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at interesse og enasjement trumfer det meste, uansett alder :) Selv var jeg der du er nå som 9 åring. Det har i grunn formet livet etterpå. På de fleste måter, faktisk. VIL du virkelig drive med hund, så gjør du det.

Vi har også solgt valp til et par gutter på din alder (da jakthunder til jegere i oppstarten) det har vært ubetinget positivt!

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at det første du må gjøre, er å få moren din med på det. For til syvende og sist er det hun som bestemmer. Du kan være aldri så engasjert og bestemt på å ta ansvar, men sier mor nei, så er det liksom stopp der. Jeg forstår godt at mor er redd for å sitte med hele ansvaret selv om du skulle bli lei, så i stedet for å mase, så vis henne at du kan ta ansvar. Spør om dere kan passe andres hunder når de f.eks. er på ferie, og vis på den måten at du er engasjert og dedikert. Tilby deg gjerne å gå turer med andre sine hunder f.eks. Spør naboer om de trenger noen som kan lufte hunden sin etc. 

Min hundeinteresse begynte også i tidlig alder, og jeg hadde samme problemet som deg. At foreldrene mine ikke ville ende med å sitte med hele ansvaret. Til slutt ente vi opp med å overta en eldre hund fra et familiemedlem, han ble dessverre syk og vi hadde han ikke så lenge, men det var nok til at foreldrene mine så at jeg tok ansvar, og derfor fikk jeg ny hund noen uker senere. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk ikke hund før jeg ble 18, men det går an det og. Foreldrene mine var overhodet ikke med på dette med å få oss hund, så jeg måtte bli myndig og gjøre all jobben selv. Om så skulle være tilfellet så vit at man overlever hjertesorgen av å ikke få hund, og at man ikke blir noe mer/mindre hundeeier av det :ahappy:

Forøvrig håper jeg du innser at nei, du skjønner ikke alt som inneholder å ha en hund selv når man er hundeeier :P Lærer enda, og det er noen gode år siden jeg ble hundeeier nå...

Skrevet

Jeg fikk min første hund når jeg var 9-10 år, tenker jeg. Men det var familiens hund - det var et kollektivt ansvar, selv om det var jeg som ønsket meg den. Det het seg at hun var min, men jeg kunne lene meg på at familien sørget for henne de dagene jeg ønsket å gjøre andre ting enn å trene hund. Jeg hadde mye ansvar for turer - men hadde ikke ansvar utover dette.Det ansvaret tok jeg først i en alder av 17 år - da jeg hentet hunden hjem for å bo hos meg hennes siste tid. 
Hund kan være dyrt, og jeg hadde ikke satset på å ha råd til å ha hund alene i en alder av 13-18. Kun i innkjøp må man regne ca 15.000, deretter kommer vaksinering, kurs, kvalitetsfòr, helsesjekk, mer kurs, utstyr og listen fortsetter. 

Trådstarter - jeg anbefaler deg å lese alt du kan om hund - helt til du finner noen raser som kan være aktuelle. Så snakker du med oppdrettere av rasen, reis gjerne på noen utstillinger og arrangementer rundt der du bor for å møte flest mulig med din fremtidlige rase - jo mer kunnskap du har før du skaffer deg hund, jo sikrere kan du  være på at du gjør rett valg, enten det er om et år eller tre :) Lykke til! 

  • Like 1
Skrevet

Så lenge man har foreldre i ryggen og er over gjennomsnittet interessert i hund, er det fullt mulig å ha hund som ungdom.

Dessverre handler slike situasjoner ikke bare om hvor ansvarsfull barnet er, men også om at noen foreldre bare ikke vil ha hund eller dyr rundt seg. Noen mennesker er ikke dyremennesker, og da blir selv noe som sitter stille på et rom i et bur, en stor kilde til irritasjon og krangel.

Noe som kan hjelpe deg med å forstå det fra din mors synsvinkel er; Hvem sitt inventar er det som vil bli ødelagt om valpen tygger på noe? Hvem er det som må ta seg av hunden når du er ute av huset? Hvem er det som vasker gulv? Hvem er det som må betale forsikring, mat og andre utgifter? Hvem er det som må betale store summer i egenandeler om hunden blir syk eller skader seg? Hva skal du gjøre om hunden får separasjonsangst eller andre adferdsproblemer som din mor ikke er i stand til å håndtere (og ikke kommer til heller fordi hun ikke er interessert i å sette seg inn i det)?
Så lenge du ikke har egen inntekt og bolig, eller kan fikse pass/ta hunden med deg mens du er borte, må moren din forholde seg til hunden. Det er kanskje ikke noe hun har lyst til, selv om du tar alt det daglige stellet.

Noen foreldre har ikke noe i mot at barnet har dyr så lenge barnet tar det fulle ansvaret. Andre foreldre vil bare ikke ha dyr, uten noen større grunn enn at de ikke vil, selv når de slipper å bidra både økonomisk og praktisk.

Du kan fortsette å prøve å overtale din mor ved å vise hvor ansvarsfull du er, i tilfelle hun bare trenger litt tid. Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp. All erfaring du har med hund vil du ha nytte av den dagen du får din egen, om du så får den i en alder av 15 eller du må vente til du flytter ut som 19 åring. :)

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, CrazyTerrierLady skrev:

 Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp.

Har hatt lyst til å gjøre det, men vi bor rett og slett på landet. Den eneste naboen som hadde hund flyttet i desember. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...