Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva har det å si for helsa og i hverdagen for hunderaser som sky terrier, welsh corgi cardigan, welsh corgi pembroke, dachs ol. som har veldig lang rygg og korte bein? Kan de skade ryggen på noen måte? Kan ryggen knekke? Brekke? Og hva med knærne? Har hørt at knærne er annerledes enn på andre hunder? En ting til: Hvordan er disse rasene sånn ellers? 

Skrevet

Dachshundene mine gjør i hvertfall akkurat det samme som alle andre aktive jakthunder. Løper 1-2 mil på tur uten problemer. Hopper opp og ned av sofaer, senger etc. (og hopper høyt!) går i trapper. Herjer med støverene i lek (det kan gå ganske heftig for seg) Og ikke minst; holder fulle jaktdager hele høsten.

Selvsagt: ekstreme utstillingsvarianter av slike raser kan ha sine problemer. Det ser man i andre land (tunge, lange korthår nedover i Europa) og korthårs dverger, ikke minst. Der er det mye ryggproblemer. Ekstremt eksteriørfokus har vel aldri gjort noe godt for noen rase...

Nå kjenner jeg ikke de andre kortbeinede rasene så godt, med unntak av drever og jaktrasene innen basset. Men, de er jo også jakthunder, og avhengig av høy funksjonalitet. Kan godt hende det er dårligere stellt i selskapsrasene (det bruker det jo)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Knærne vet jeg ingenting om, men vet om mange dachs med problemer med ryggen. På de jeg har kjent har problemet vært prolaps, men jeg kjenner ikke til noen statistikk på det. 

Skrevet
17 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Knærne vet jeg ingenting om, men vet om mange dachs med problemer med ryggen. På de jeg har kjent har problemet vært prolaps, men jeg kjenner ikke til noen statistikk på det. 

Statistikk er en vanskelig ting, når 9 ulike raser puttes i en pot. En forsikringsstatistikk fra DK (hvor dachshund er lange, tunge utstillingsbeist) sier at ca 20% får ryggproblemer. Tilsvarende tall fra Sverige sier ca 10% (fortsatt mye!) mens en dødsårsakstatistikk på strihår standard alene, sier langt mindre.

Patellalux er i hvertfall uvanlig på dachshundrasene i Norge, hvordan det er ellers, og med andre raser, vet jeg ikke.

Skrevet

Kan det ikke også være et problem at brystet/tissen/testiklene blir revet opp på jakt og turer i skogen? Jeg har sett bilder av blødende understell på dachshund, men jeg vet ikke hvor utbredt det er. 

Skrevet
47 minutter siden, Lemen skrev:

Kan det ikke også være et problem at brystet/tissen/testiklene blir revet opp på jakt og turer i skogen? Jeg har sett bilder av blødende understell på dachshund, men jeg vet ikke hvor utbredt det er. 

Ikke noe mer enn på langbeinte drivende hunder. Litt skrubbing kan det bli uansett, på bikkjer som jager lenge nok. 

Skrevet

Dvergben gir økt sjanse for short ulna syndrome ja. Ofte blir det feiet under et teppe ved å si at "det er normal benstilling for hunder med dvergben", så ignorerer man at bikkja har SU. 

  • Like 3
Skrevet

Problemet er vel at mange ikke undersøker. Hvis man vil vite rtg-resultater. Iflge finske KoiraNet så ble 2 % av dachs røntget i perioden 2007 - 2017. Av disse (418 stk som ble undersøkt) hadde 1 % spondylose grad 1 eller 2. Ingen grad 3 eller 4. Og 98 % fri. 56 av 506 som hadde oppgitt dødsårsak, hadde oppgitt ryggproblemer som grunn for avliving, snittalder da mellom 5 og 6 år.
Jeg har et inntrykk av at i Norge så er det jaktfolket som vil avle i henhold til dachsklubben som røntger som anbefalt, mens en del utstillings-oppdrettere ikke bryr seg med å røntge.
Ift MIN - som er MIN erfaring - så har hun sannsynligvis spondylose/ev artrose rygg (dukka opp i vår, klinisk, etter langvarig alvorlig sykdom/tarmslyng), og artrose i en skulder. Vi overtok henne som voksen - hun var da veldig overvektig og i dårlig fysisk form. Og ikke røntget som anbefalt før 3,5 års alder. Overvekten og en dårlige fysiske formen tror jeg har bidratt til skjelettproblemenen hun har nå (jeg slanket henne ned 20 % av kroppsvekten først eåret jeg hadde henne, og fikk opp formen tilsvarende). Hun er likevel veldig fysisk aktiv, hopper opp og ned av sofa og stoler som hun vil, går trapper opp og ned,  er med på turer i skog og mark og like aktiv som de andre hundene i huset. Så lenge vi unngår asfalt og veldig lange turer mange dager på rad, så har hun minimalt med plager. Eneste gang jeg har sett at hun virkelig har hatt vondt og hatt problemer med å røre på seg var etter tre dager på rad med lang fjelltur nå i mai. HUn fikk smertestillende og betennelsesdempende og var seg selv igjen to dager etterpå.
Jeg har lest litt om dachs og rygg (forskning - men har ikke referansene i hodet), som konkluderte med at dachs ikke hadde betydelig mer ryggplager enn andre raser. Prevalensen av prolaps tror jeg ligger på rundt 10 %. Og ikke alle prolapser gir smerter. De aller fleste prolapser er sympromfrie hos mennesker, og sannsynligvis også hos hunder. 
 

Skrevet
1 time siden, Taz skrev:

Dvergben gir økt sjanse for short ulna syndrome ja. Ofte blir det feiet under et teppe ved å si at "det er normal benstilling for hunder med dvergben", så ignorerer man at bikkja har SU. 

Det er helt riktig. Dvergben øker sjansen for SU. Det finnes desverre hos "alle "andre" raser også. Hørte nylig om det på haldenstøver. Dyrlegen der påsto at det ikke er arvelig, og bikkja er i utgangspunktet tiltenkt avl :blink:

Skrevet
3 timer siden, enna skrev:

Problemet er vel at mange ikke undersøker. Hvis man vil vite rtg-resultater. Iflge finske KoiraNet så ble 2 % av dachs røntget i perioden 2007 - 2017. Av disse (418 stk som ble undersøkt) hadde 1 % spondylose grad 1 eller 2. Ingen grad 3 eller 4. Og 98 % fri. 56 av 506 som hadde oppgitt dødsårsak, hadde oppgitt ryggproblemer som grunn for avliving, snittalder da mellom 5 og 6 år.
Jeg har et inntrykk av at i Norge så er det jaktfolket som vil avle i henhold til dachsklubben som røntger som anbefalt, mens en del utstillings-oppdrettere ikke bryr seg med å røntge.
Ift MIN - som er MIN erfaring - så har hun sannsynligvis spondylose/ev artrose rygg (dukka opp i vår, klinisk, etter langvarig alvorlig sykdom/tarmslyng), og artrose i en skulder. Vi overtok henne som voksen - hun var da veldig overvektig og i dårlig fysisk form. Og ikke røntget som anbefalt før 3,5 års alder. Overvekten og en dårlige fysiske formen tror jeg har bidratt til skjelettproblemenen hun har nå (jeg slanket henne ned 20 % av kroppsvekten først eåret jeg hadde henne, og fikk opp formen tilsvarende). Hun er likevel veldig fysisk aktiv, hopper opp og ned av sofa og stoler som hun vil, går trapper opp og ned,  er med på turer i skog og mark og like aktiv som de andre hundene i huset. Så lenge vi unngår asfalt og veldig lange turer mange dager på rad, så har hun minimalt med plager. Eneste gang jeg har sett at hun virkelig har hatt vondt og hatt problemer med å røre på seg var etter tre dager på rad med lang fjelltur nå i mai. HUn fikk smertestillende og betennelsesdempende og var seg selv igjen to dager etterpå.
Jeg har lest litt om dachs og rygg (forskning - men har ikke referansene i hodet), som konkluderte med at dachs ikke hadde betydelig mer ryggplager enn andre raser. Prevalensen av prolaps tror jeg ligger på rundt 10 %. Og ikke alle prolapser gir smerter. De aller fleste prolapser er sympromfrie hos mennesker, og sannsynligvis også hos hunder. 
 

Det er ikke spondylose som er greia på dachshund (og andre dvergvokste raser) men forkalkninger i intervertebraskivene. Det er studier som viser klare sammenhenger mellom forkalkede skiver og prolaps. Dette er en fruktelig omdiskutert greie, særlig i de landene hvor problemet er størst... Jeg tenker at uansett hvordan man vrir og vender på det, så er få (ingen) forkalkede skiver bedre for bikkja. Ja, den KAN få prolaps anyways - den kan dette ned fra et stup i skauen, liksom, men den arvbare biten er forkalkningene, og det kan vi ha noe koll på. 

Det er også riktig at jakthundoppdrettere i større grad enn utst. oppdr. har sluttet opp om rtg i Norge og Sverige. På kort og strihår, i hvertfall. Flere langhår og dvergoppdrettere er riktig flinke, det skal de ha :)

Du har jo forøvrig et klassisk eksempel fra utst. linjer. Kan godt sende pm...

  • Like 1
Skrevet

Prolaps oppstår oftest spontant, fordi intervertebraksivene får rifter i den ytre kapselen sin, annulus fibrosus. Og det geleaktige innholdet i intervertebraskien, nucleus pulposus, tyter ut gjennom riften. Noen ganger KAN denne glekatige massen klemme på nerven som går ut i skivenivået under. Men; man trenger overhodet ikke noe traume for å få "prolaps".
Så begrepet prolaps betyr rett og slett at denne gelekatige massen tyter ut pga rift i intervertebralkapselen. Riftene kan skyldes forkalkninger, men like ofte blir der forkalkninger pga rifter, sannsynligvis. Pga endrede mekaniske krefter i ryggskiven når en slik skive (pute, beskrives de også ofte som - siden de er der for å laste bevegelser og stør i ryggsøylen) brister.

Prolapser er sjelden farlige, men noen ganger kan de gi sterke smerter. Like ofte ser vi at pasienter kommer med ideen om at de har prolaps pga ryggsmerter, men vi finner ingengting på MR, og i tillegg er viser ofte den kliniske undersøkelsen (gjort av rygglege) ingen ting som tyder på prolaps. Oftest ender vi me då ta MR (selv om vi vet vi ikke trenger å ta det for å utelukke prolaps) fordi det er vanskelig å overbevise pasienten om at de ikke har prolaps...

Forkalkninger mellom ryggvirvlene likedan. Veldig vanlig også hos mennesker. Noen ganger gir de symptomer, ofte ikke.

hernia-01.jpg.f697c2ca35dbcec8080f528c113096f4.jpg

 

Hilsen ryggdoktoren...  ;) som bare måte oppklare dette med begrepsforståelsen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...