Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med lang rygg og korte bein.


Recommended Posts

Hva har det å si for helsa og i hverdagen for hunderaser som sky terrier, welsh corgi cardigan, welsh corgi pembroke, dachs ol. som har veldig lang rygg og korte bein? Kan de skade ryggen på noen måte? Kan ryggen knekke? Brekke? Og hva med knærne? Har hørt at knærne er annerledes enn på andre hunder? En ting til: Hvordan er disse rasene sånn ellers? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachshundene mine gjør i hvertfall akkurat det samme som alle andre aktive jakthunder. Løper 1-2 mil på tur uten problemer. Hopper opp og ned av sofaer, senger etc. (og hopper høyt!) går i trapper. Herjer med støverene i lek (det kan gå ganske heftig for seg) Og ikke minst; holder fulle jaktdager hele høsten.

Selvsagt: ekstreme utstillingsvarianter av slike raser kan ha sine problemer. Det ser man i andre land (tunge, lange korthår nedover i Europa) og korthårs dverger, ikke minst. Der er det mye ryggproblemer. Ekstremt eksteriørfokus har vel aldri gjort noe godt for noen rase...

Nå kjenner jeg ikke de andre kortbeinede rasene så godt, med unntak av drever og jaktrasene innen basset. Men, de er jo også jakthunder, og avhengig av høy funksjonalitet. Kan godt hende det er dårligere stellt i selskapsrasene (det bruker det jo)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Knærne vet jeg ingenting om, men vet om mange dachs med problemer med ryggen. På de jeg har kjent har problemet vært prolaps, men jeg kjenner ikke til noen statistikk på det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Knærne vet jeg ingenting om, men vet om mange dachs med problemer med ryggen. På de jeg har kjent har problemet vært prolaps, men jeg kjenner ikke til noen statistikk på det. 

Statistikk er en vanskelig ting, når 9 ulike raser puttes i en pot. En forsikringsstatistikk fra DK (hvor dachshund er lange, tunge utstillingsbeist) sier at ca 20% får ryggproblemer. Tilsvarende tall fra Sverige sier ca 10% (fortsatt mye!) mens en dødsårsakstatistikk på strihår standard alene, sier langt mindre.

Patellalux er i hvertfall uvanlig på dachshundrasene i Norge, hvordan det er ellers, og med andre raser, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Lemen skrev:

Kan det ikke også være et problem at brystet/tissen/testiklene blir revet opp på jakt og turer i skogen? Jeg har sett bilder av blødende understell på dachshund, men jeg vet ikke hvor utbredt det er. 

Ikke noe mer enn på langbeinte drivende hunder. Litt skrubbing kan det bli uansett, på bikkjer som jager lenge nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergben gir økt sjanse for short ulna syndrome ja. Ofte blir det feiet under et teppe ved å si at "det er normal benstilling for hunder med dvergben", så ignorerer man at bikkja har SU. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at mange ikke undersøker. Hvis man vil vite rtg-resultater. Iflge finske KoiraNet så ble 2 % av dachs røntget i perioden 2007 - 2017. Av disse (418 stk som ble undersøkt) hadde 1 % spondylose grad 1 eller 2. Ingen grad 3 eller 4. Og 98 % fri. 56 av 506 som hadde oppgitt dødsårsak, hadde oppgitt ryggproblemer som grunn for avliving, snittalder da mellom 5 og 6 år.
Jeg har et inntrykk av at i Norge så er det jaktfolket som vil avle i henhold til dachsklubben som røntger som anbefalt, mens en del utstillings-oppdrettere ikke bryr seg med å røntge.
Ift MIN - som er MIN erfaring - så har hun sannsynligvis spondylose/ev artrose rygg (dukka opp i vår, klinisk, etter langvarig alvorlig sykdom/tarmslyng), og artrose i en skulder. Vi overtok henne som voksen - hun var da veldig overvektig og i dårlig fysisk form. Og ikke røntget som anbefalt før 3,5 års alder. Overvekten og en dårlige fysiske formen tror jeg har bidratt til skjelettproblemenen hun har nå (jeg slanket henne ned 20 % av kroppsvekten først eåret jeg hadde henne, og fikk opp formen tilsvarende). Hun er likevel veldig fysisk aktiv, hopper opp og ned av sofa og stoler som hun vil, går trapper opp og ned,  er med på turer i skog og mark og like aktiv som de andre hundene i huset. Så lenge vi unngår asfalt og veldig lange turer mange dager på rad, så har hun minimalt med plager. Eneste gang jeg har sett at hun virkelig har hatt vondt og hatt problemer med å røre på seg var etter tre dager på rad med lang fjelltur nå i mai. HUn fikk smertestillende og betennelsesdempende og var seg selv igjen to dager etterpå.
Jeg har lest litt om dachs og rygg (forskning - men har ikke referansene i hodet), som konkluderte med at dachs ikke hadde betydelig mer ryggplager enn andre raser. Prevalensen av prolaps tror jeg ligger på rundt 10 %. Og ikke alle prolapser gir smerter. De aller fleste prolapser er sympromfrie hos mennesker, og sannsynligvis også hos hunder. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Taz skrev:

Dvergben gir økt sjanse for short ulna syndrome ja. Ofte blir det feiet under et teppe ved å si at "det er normal benstilling for hunder med dvergben", så ignorerer man at bikkja har SU. 

Det er helt riktig. Dvergben øker sjansen for SU. Det finnes desverre hos "alle "andre" raser også. Hørte nylig om det på haldenstøver. Dyrlegen der påsto at det ikke er arvelig, og bikkja er i utgangspunktet tiltenkt avl :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, enna skrev:

Problemet er vel at mange ikke undersøker. Hvis man vil vite rtg-resultater. Iflge finske KoiraNet så ble 2 % av dachs røntget i perioden 2007 - 2017. Av disse (418 stk som ble undersøkt) hadde 1 % spondylose grad 1 eller 2. Ingen grad 3 eller 4. Og 98 % fri. 56 av 506 som hadde oppgitt dødsårsak, hadde oppgitt ryggproblemer som grunn for avliving, snittalder da mellom 5 og 6 år.
Jeg har et inntrykk av at i Norge så er det jaktfolket som vil avle i henhold til dachsklubben som røntger som anbefalt, mens en del utstillings-oppdrettere ikke bryr seg med å røntge.
Ift MIN - som er MIN erfaring - så har hun sannsynligvis spondylose/ev artrose rygg (dukka opp i vår, klinisk, etter langvarig alvorlig sykdom/tarmslyng), og artrose i en skulder. Vi overtok henne som voksen - hun var da veldig overvektig og i dårlig fysisk form. Og ikke røntget som anbefalt før 3,5 års alder. Overvekten og en dårlige fysiske formen tror jeg har bidratt til skjelettproblemenen hun har nå (jeg slanket henne ned 20 % av kroppsvekten først eåret jeg hadde henne, og fikk opp formen tilsvarende). Hun er likevel veldig fysisk aktiv, hopper opp og ned av sofa og stoler som hun vil, går trapper opp og ned,  er med på turer i skog og mark og like aktiv som de andre hundene i huset. Så lenge vi unngår asfalt og veldig lange turer mange dager på rad, så har hun minimalt med plager. Eneste gang jeg har sett at hun virkelig har hatt vondt og hatt problemer med å røre på seg var etter tre dager på rad med lang fjelltur nå i mai. HUn fikk smertestillende og betennelsesdempende og var seg selv igjen to dager etterpå.
Jeg har lest litt om dachs og rygg (forskning - men har ikke referansene i hodet), som konkluderte med at dachs ikke hadde betydelig mer ryggplager enn andre raser. Prevalensen av prolaps tror jeg ligger på rundt 10 %. Og ikke alle prolapser gir smerter. De aller fleste prolapser er sympromfrie hos mennesker, og sannsynligvis også hos hunder. 
 

Det er ikke spondylose som er greia på dachshund (og andre dvergvokste raser) men forkalkninger i intervertebraskivene. Det er studier som viser klare sammenhenger mellom forkalkede skiver og prolaps. Dette er en fruktelig omdiskutert greie, særlig i de landene hvor problemet er størst... Jeg tenker at uansett hvordan man vrir og vender på det, så er få (ingen) forkalkede skiver bedre for bikkja. Ja, den KAN få prolaps anyways - den kan dette ned fra et stup i skauen, liksom, men den arvbare biten er forkalkningene, og det kan vi ha noe koll på. 

Det er også riktig at jakthundoppdrettere i større grad enn utst. oppdr. har sluttet opp om rtg i Norge og Sverige. På kort og strihår, i hvertfall. Flere langhår og dvergoppdrettere er riktig flinke, det skal de ha :)

Du har jo forøvrig et klassisk eksempel fra utst. linjer. Kan godt sende pm...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prolaps oppstår oftest spontant, fordi intervertebraksivene får rifter i den ytre kapselen sin, annulus fibrosus. Og det geleaktige innholdet i intervertebraskien, nucleus pulposus, tyter ut gjennom riften. Noen ganger KAN denne glekatige massen klemme på nerven som går ut i skivenivået under. Men; man trenger overhodet ikke noe traume for å få "prolaps".
Så begrepet prolaps betyr rett og slett at denne gelekatige massen tyter ut pga rift i intervertebralkapselen. Riftene kan skyldes forkalkninger, men like ofte blir der forkalkninger pga rifter, sannsynligvis. Pga endrede mekaniske krefter i ryggskiven når en slik skive (pute, beskrives de også ofte som - siden de er der for å laste bevegelser og stør i ryggsøylen) brister.

Prolapser er sjelden farlige, men noen ganger kan de gi sterke smerter. Like ofte ser vi at pasienter kommer med ideen om at de har prolaps pga ryggsmerter, men vi finner ingengting på MR, og i tillegg er viser ofte den kliniske undersøkelsen (gjort av rygglege) ingen ting som tyder på prolaps. Oftest ender vi me då ta MR (selv om vi vet vi ikke trenger å ta det for å utelukke prolaps) fordi det er vanskelig å overbevise pasienten om at de ikke har prolaps...

Forkalkninger mellom ryggvirvlene likedan. Veldig vanlig også hos mennesker. Noen ganger gir de symptomer, ofte ikke.

hernia-01.jpg.f697c2ca35dbcec8080f528c113096f4.jpg

 

Hilsen ryggdoktoren...  ;) som bare måte oppklare dette med begrepsforståelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...