Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Jeg har nettopp fått ei pomeranian tispe. Hun er veldig rolig, kontaktsøkende og kosete. De dagene vi har hatt henne har hun hilst på flere mennesker og synes dette er kjempe stas. 

Men den ene dagen skjedde det en hendelse vi helst skulle vært foruten. Tanten min og hennes sønn på 6 år var innom da vi var på vei ut døren etter besøk hos min mor. Da tanten min holdt hunden kom gutten for å klappe hunden, noe jeg ikke fikk med meg. Vet at hunden burde vært på gulvet og kommet bort til barnet selv. I tillegg tror jeg at han var litt voldsom. Hun ble ihvertfall redd, og ga fra seg et lite hyl. Da hun allerede hadde fått en del nye inntrykk den dagen og var veldig sliten (og denne gutten er ganske voldsom) bestemte jeg meg for at det var best at vi dro hjem. Da jeg skulle bære henne ut i bilen spurte han om han kunne klappe henne, og jeg sa han kunne det hvis han var veldig forsiktig. Da ble hun redd igjen. 

Planen har alltid vært å sosialisere henne med barn på en god og trygg måte. Jeg hadde også tenkt ut noen barn i familien som er rolige og hundevandte, som kunne være passende for valpen vår sitt første møte med barn. Jeg tror hun var veldig sliten og ble litt overrasket og skremt over at gutten var så voldsom. Spørsmålet mitt er om dere tror at dette kan ha vært en veldig ødeleggende hendelse, og hvordan jeg eventuelt skal gå frem nå?

Det er svært viktig for meg at hunden vår skal sosialiseres riktig med barn. Hvordan kan jeg skape gode opplevelser med dette? Er det noen som har noen tips, særlig med tanke på om hun kanskje har blitt litt skeptisk nå? Foreldrene har svært godt gemytt, og tispa har vært veldig rolig og stødig i alle andre situasjoner utenom denne. 

Skrevet

Mitt beste tips er å tilbringe så mye tid som overhode mulig sammen med barn som er rolige og som ikke bryr seg om hunden. Så lar du hunden finne ut av det selv :) lat som ingenting, oppfør deg som normalt og la henne undersøke ting selv :) 

Skrevet

Enig med Krutsi. Pommer er en reservert rase i utgangspunktet og bryr seg derfor fint lite om fremmede som regel. Ville heller lært opp barna aom er rundt hunden om å overse og gi kos når hunden selv vil - så vil hundens toleranse mot barn komme automatisk.

 

jeg har aldri aktivt gått inn for å gjøre min vant med barn. I dag bryr hun seg ikke om dem, men godtar helt fint å bli klappet så lenge hun selv bestemmer når det er nok.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...