Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og barna


Lunaw
 Share

Recommended Posts

Heisann! Jeg har nettopp fått ei pomeranian tispe. Hun er veldig rolig, kontaktsøkende og kosete. De dagene vi har hatt henne har hun hilst på flere mennesker og synes dette er kjempe stas. 

Men den ene dagen skjedde det en hendelse vi helst skulle vært foruten. Tanten min og hennes sønn på 6 år var innom da vi var på vei ut døren etter besøk hos min mor. Da tanten min holdt hunden kom gutten for å klappe hunden, noe jeg ikke fikk med meg. Vet at hunden burde vært på gulvet og kommet bort til barnet selv. I tillegg tror jeg at han var litt voldsom. Hun ble ihvertfall redd, og ga fra seg et lite hyl. Da hun allerede hadde fått en del nye inntrykk den dagen og var veldig sliten (og denne gutten er ganske voldsom) bestemte jeg meg for at det var best at vi dro hjem. Da jeg skulle bære henne ut i bilen spurte han om han kunne klappe henne, og jeg sa han kunne det hvis han var veldig forsiktig. Da ble hun redd igjen. 

Planen har alltid vært å sosialisere henne med barn på en god og trygg måte. Jeg hadde også tenkt ut noen barn i familien som er rolige og hundevandte, som kunne være passende for valpen vår sitt første møte med barn. Jeg tror hun var veldig sliten og ble litt overrasket og skremt over at gutten var så voldsom. Spørsmålet mitt er om dere tror at dette kan ha vært en veldig ødeleggende hendelse, og hvordan jeg eventuelt skal gå frem nå?

Det er svært viktig for meg at hunden vår skal sosialiseres riktig med barn. Hvordan kan jeg skape gode opplevelser med dette? Er det noen som har noen tips, særlig med tanke på om hun kanskje har blitt litt skeptisk nå? Foreldrene har svært godt gemytt, og tispa har vært veldig rolig og stødig i alle andre situasjoner utenom denne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Krutsi. Pommer er en reservert rase i utgangspunktet og bryr seg derfor fint lite om fremmede som regel. Ville heller lært opp barna aom er rundt hunden om å overse og gi kos når hunden selv vil - så vil hundens toleranse mot barn komme automatisk.

 

jeg har aldri aktivt gått inn for å gjøre min vant med barn. I dag bryr hun seg ikke om dem, men godtar helt fint å bli klappet så lenge hun selv bestemmer når det er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...