Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Jeg har nettopp fått ei pomeranian tispe. Hun er veldig rolig, kontaktsøkende og kosete. De dagene vi har hatt henne har hun hilst på flere mennesker og synes dette er kjempe stas. 

Men den ene dagen skjedde det en hendelse vi helst skulle vært foruten. Tanten min og hennes sønn på 6 år var innom da vi var på vei ut døren etter besøk hos min mor. Da tanten min holdt hunden kom gutten for å klappe hunden, noe jeg ikke fikk med meg. Vet at hunden burde vært på gulvet og kommet bort til barnet selv. I tillegg tror jeg at han var litt voldsom. Hun ble ihvertfall redd, og ga fra seg et lite hyl. Da hun allerede hadde fått en del nye inntrykk den dagen og var veldig sliten (og denne gutten er ganske voldsom) bestemte jeg meg for at det var best at vi dro hjem. Da jeg skulle bære henne ut i bilen spurte han om han kunne klappe henne, og jeg sa han kunne det hvis han var veldig forsiktig. Da ble hun redd igjen. 

Planen har alltid vært å sosialisere henne med barn på en god og trygg måte. Jeg hadde også tenkt ut noen barn i familien som er rolige og hundevandte, som kunne være passende for valpen vår sitt første møte med barn. Jeg tror hun var veldig sliten og ble litt overrasket og skremt over at gutten var så voldsom. Spørsmålet mitt er om dere tror at dette kan ha vært en veldig ødeleggende hendelse, og hvordan jeg eventuelt skal gå frem nå?

Det er svært viktig for meg at hunden vår skal sosialiseres riktig med barn. Hvordan kan jeg skape gode opplevelser med dette? Er det noen som har noen tips, særlig med tanke på om hun kanskje har blitt litt skeptisk nå? Foreldrene har svært godt gemytt, og tispa har vært veldig rolig og stødig i alle andre situasjoner utenom denne. 

Skrevet

Mitt beste tips er å tilbringe så mye tid som overhode mulig sammen med barn som er rolige og som ikke bryr seg om hunden. Så lar du hunden finne ut av det selv :) lat som ingenting, oppfør deg som normalt og la henne undersøke ting selv :) 

Skrevet

Enig med Krutsi. Pommer er en reservert rase i utgangspunktet og bryr seg derfor fint lite om fremmede som regel. Ville heller lært opp barna aom er rundt hunden om å overse og gi kos når hunden selv vil - så vil hundens toleranse mot barn komme automatisk.

 

jeg har aldri aktivt gått inn for å gjøre min vant med barn. I dag bryr hun seg ikke om dem, men godtar helt fint å bli klappet så lenge hun selv bestemmer når det er nok.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...