Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Jeg har nettopp fått ei pomeranian tispe. Hun er veldig rolig, kontaktsøkende og kosete. De dagene vi har hatt henne har hun hilst på flere mennesker og synes dette er kjempe stas. 

Men den ene dagen skjedde det en hendelse vi helst skulle vært foruten. Tanten min og hennes sønn på 6 år var innom da vi var på vei ut døren etter besøk hos min mor. Da tanten min holdt hunden kom gutten for å klappe hunden, noe jeg ikke fikk med meg. Vet at hunden burde vært på gulvet og kommet bort til barnet selv. I tillegg tror jeg at han var litt voldsom. Hun ble ihvertfall redd, og ga fra seg et lite hyl. Da hun allerede hadde fått en del nye inntrykk den dagen og var veldig sliten (og denne gutten er ganske voldsom) bestemte jeg meg for at det var best at vi dro hjem. Da jeg skulle bære henne ut i bilen spurte han om han kunne klappe henne, og jeg sa han kunne det hvis han var veldig forsiktig. Da ble hun redd igjen. 

Planen har alltid vært å sosialisere henne med barn på en god og trygg måte. Jeg hadde også tenkt ut noen barn i familien som er rolige og hundevandte, som kunne være passende for valpen vår sitt første møte med barn. Jeg tror hun var veldig sliten og ble litt overrasket og skremt over at gutten var så voldsom. Spørsmålet mitt er om dere tror at dette kan ha vært en veldig ødeleggende hendelse, og hvordan jeg eventuelt skal gå frem nå?

Det er svært viktig for meg at hunden vår skal sosialiseres riktig med barn. Hvordan kan jeg skape gode opplevelser med dette? Er det noen som har noen tips, særlig med tanke på om hun kanskje har blitt litt skeptisk nå? Foreldrene har svært godt gemytt, og tispa har vært veldig rolig og stødig i alle andre situasjoner utenom denne. 

Skrevet

Mitt beste tips er å tilbringe så mye tid som overhode mulig sammen med barn som er rolige og som ikke bryr seg om hunden. Så lar du hunden finne ut av det selv :) lat som ingenting, oppfør deg som normalt og la henne undersøke ting selv :) 

Skrevet

Enig med Krutsi. Pommer er en reservert rase i utgangspunktet og bryr seg derfor fint lite om fremmede som regel. Ville heller lært opp barna aom er rundt hunden om å overse og gi kos når hunden selv vil - så vil hundens toleranse mot barn komme automatisk.

 

jeg har aldri aktivt gått inn for å gjøre min vant med barn. I dag bryr hun seg ikke om dem, men godtar helt fint å bli klappet så lenge hun selv bestemmer når det er nok.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...