Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Etter mange år uten hund har jeg bestemt meg for å få meg hund igjen. Etter en lengre runde endte valget på mellompuddel, der jeg å står på venteliste hos noen gode oppdrettere.

 

For noen dager siden fikk vi en feriegjest, en portis vi skal passe i halvannen uke. En annen rase, ja, men måten denne hunden påvirker meg på rokker ved hundeplanene mine.

Håpet er å få noen innspill her i forumet, noe som kan belyse det hele.

 

Portisen (knapt tre år) stresser. Mye klynking, og en del bjeffing. Den får turer, aktivisering og kjærlighet, men mellom disse klarer den ikke å finne ro. Det er da klynkinga oppstår, og det stresser meg.

 

Vil den på do, ha oppmerksomhet eller hva? Savner den den faste flokken sin? Det er noe bedre om alle i huset her er hjemme, så kan det handle om tilknytning? Eller - den tanken som er vanskeligst - har jeg glemt hvordan det er å ha hund? Kan jeg forvente det samme av en mellompuddel? Valp er selvsagt valp, men crazyfakter har jeg ikke så vanskelig for å takle, dessuten er valpeperioder ikke evig.

 

For meg må en hund være i stand til å finne ro innimellom,

Jeg elsker dyr, og har lengtet etter en ny hundekompis lenge, men slik som portisen er - slik kunne jeg ikke hatt det.

 

Jeg klamrer meg foreløpig fast til tanken om at en hund som kommer hit som valp vil knytte seg til oss og våre rutiner, og at det blir annerledes. Men hva om jeg tar feil? Hjelp altså, denne portisen har virkelig påvirket tankene mine!

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

 

Skrevet

Jeg forstår godt din uro. Selvsagt kan oppførselen til denne hunden bero på at den er 'satt bort' men det er et ( beklagelig) faktum at enkelte hunder er slik, hjemme også, uansett hvor mye aktivisering og oppmerksomhet de får. 

Enkelte raser som f.eks doberman , vorstehere m.flere er kjent for at de piper og stresser, så snart det blir 5 minutters pause. Ikke alle individer i rasen selvsagt men mange nok..:/ For meg hadde det vært helt utenkelig å ha en slik hund i hus, jeg klarer rett og slett ikke å slappe av og blir stresset av slik oppførsel. 

'Piiip,piip, stress, sutre, pip,piiiip, piip' kan ta knekken på selv den mest flegmatiske..

Jeg har hatt slike hunder på besøk og jeg må ærlig innrømme at det er en lettelse når de drar.

Sjekk ut dette med stress, så nøye du kan før du kjøper hund fra en oppdretter, har du mulighet så besøk oppdretter hjemme og se på hvordan mor ( og eventuellt far) er i hjemmesituasjon. Har kombinasjonen vært gjort før, er det mulig å komme i kontakt med/treffe hunder etter denne kombinasjonen/ tispa? 

Jeg er klar over at dette kan høres omstendelig ut men hvis du allerede nå er klar over at du ikke takler en slik hund i hus, kan det være verdt det. Lykke til :)

  • Like 1
Skrevet

Blås i feriegjesten og hold på valpeplanene dine :) . Det er helt umulig å sammenligne en stakkar som plutselig er på ferie i et nytt hjem (kan gi mange rare, slitsomme atferder!) og en valp som vokser opp hos deg og du kan påvirke masse masse. Spesielt på det med å slappe av både borte og hjemme. 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Mirai skrev:

Blås i feriegjesten og hold på valpeplanene dine :) . Det er helt umulig å sammenligne en stakkar som plutselig er på ferie i et nytt hjem (kan gi mange rare, slitsomme atferder!) og en valp som vokser opp hos deg og du kan påvirke masse masse. Spesielt på det med å slappe av både borte og hjemme. 

Sant nok kan man påvirke adferd en del ved trening men det akkurat denne type adferd er ikke så lett å trene bort.. De som har/har hatt slike hunder har gjerne prøvd.. Det later til at i mange tilfeller er ikke hunden selv klar over adferden ( pipingen/sutringen) og da er det ikke fullt så enkelt lenger..

Jeg har selv en hund som stresspiper ved forventning( tur) heldigvis ikke i andre situasjoner. Hen forstår utmerket godt  hvis jeg reagerer på bjeffing men reagerer jeg på pipingen, blir hen bare usikker og ser overhodet ikke ut til å forstå hva jeg reagerer på. Samme erfaring har flere andre. 

  • Like 3
Skrevet
2 minutter siden, QUEST skrev:

Sant nok kan man påvirke adferd en del ved trening men det akkurat denne type adferd er ikke så lett å trene bort.. De som har/har hatt slike hunder har gjerne prøvd.. Det later til at i mange tilfeller er ikke hunden selv klar over adferden ( pipingen/sutringen) og da er det ikke fullt så enkelt lenger..

Jeg har selv en hund som stresspiper ved forventning( tur) heldigvis ikke i andre situasjoner. Hen forstår utmerket godt  hvis jeg reagerer på bjeffing men reagerer jeg på pipingen, blir hen bare usikker og ser overhodet ikke ut til å forstå hva jeg reagerer på. Samme erfaring har flere andre. 

Det er klart, men jeg ville ikke revurdert valpeplaner fordi en voksen hund på besøk har dårlig atferd. Jeg har også møtt "kroniske pipere" og det er grusomt, slitsomt og irriterende. Vi vet jo ikke om denne hunden er sånn fordi den er borte, heller. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Mirai skrev:

Det er klart, men jeg ville ikke revurdert valpeplaner fordi en voksen hund på besøk har dårlig atferd. Jeg har også møtt "kroniske pipere" og det er grusomt, slitsomt og irriterende. Vi vet jo ikke om denne hunden er sånn fordi den er borte, heller. 

Nei, det vet vi ikke  Mulig vi har oppfattet TS innlegg forskjellig? :) Jeg oppfattet det slik at hun var redd for muligheten for å ende opp med en slik hund? 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei, det vet vi ikke  Mulig vi har oppfattet TS innlegg forskjellig? :) Jeg oppfattet det slik at hun var redd for muligheten for å ende opp med en slik hund? 

Neida, vi oppfattet det likt. Jeg bare tenker at selv om rasene har likhetstrekk, så er det litt synd å "gå ut fra" at hun får en lik hund - når vi ikke vet noe mer om denne feriegjesten annet enn at han er slitsom borte på ferie :) . At valpen hun får blir helt fin og hun trives med den nye hunden sin er jo minst like sannsynlig som det motsatte.

Når det er sagt - så er jeg ikke uenig i at man KAN få problemer, men det kan man jo være uheldig og få nesten uansett hva man velger. Hvis vi skal krisemaksimere litt :D ! Jeg vil tro man kan skape seg en sutrer også, i verste fall.

  • Like 1
Skrevet (endret)
2 hours ago, Mirai said:

Det er klart, men jeg ville ikke revurdert valpeplaner fordi en voksen hund på besøk har dårlig atferd. Jeg har også møtt "kroniske pipere" og det er grusomt, slitsomt og irriterende. Vi vet jo ikke om denne hunden er sånn fordi den er borte, heller. 

Tusen takk! 

 

1 hour ago, QUEST said:

Nei, det vet vi ikke  Mulig vi har oppfattet TS innlegg forskjellig? :) Jeg oppfattet det slik at hun var redd for muligheten for å ende opp med en slik hund? 

Ja det stemmer. Jeg er redd for å ende med en slik hund, men forklaringer på hvorfor den er som den er nå, er jo med på å belyse alt sammen :)

 

Jeg er veldig takknemlig for tilbakemeldingene fra dere, de forteller meg noe om at mine antakelser/håp er riktige. Noen garantier har man selvsagt aldri med hund, men jeg har vært veldig nøye med valg av oppdretter, så sjansen bør i hvert fall være økt for en trygg og grei hund :)

 

2 hours ago, Mirai said:

Blås i feriegjesten og hold på valpeplanene dine :) . Det er helt umulig å sammenligne en stakkar som plutselig er på ferie i et nytt hjem (kan gi mange rare, slitsomme atferder!) og en valp som vokser opp hos deg og du kan påvirke masse masse. Spesielt på det med å slappe av både borte og hjemme. 

Takk! Vi overtok passet fra en annen person, som etter tre dager fikk nok, så det har vært mye stress for denne hunden.

Endret av Kaja
Slått sammen flere innlegg - Mod Kaja
Skrevet

Minner om at vi har en multisiteringsfunksjon på forumet. Trykk på det lille plusstegnet under innleggene du vil sitere, så kan du sitere alle på en gang - Moderator Kaja 

 

Det til side! Jeg syns ofte det er slitsomt å passe andres hunder, med mindre de er vant til å være hos meg. For de er rutinedyr, og kan fort bli "plagsomme" kun fordi de ikke "passer helt inn enda". En hund du har over lengre tid, både valp og voksen vil jo tilpasse seg deg og dine rutiner med tiden. Jeg hadde ikke stresset med valpekjøp pga. en passhund i hvertfall. 

Og ja, man kan ende opp med hunders om ikke passer inn, eller hunder som er masete og slitsomme. Eller det motsatte. Man har ingen garantier. Legg et godt grunnlag når hunden er valp, så går det nok helt supert :)

  • Like 1
Skrevet
52 minutter siden, mhoidal skrev:

Takk! Vi overtok passet fra en annen person, som etter tre dager fikk nok, så det har vært mye stress for denne hunden.

Den høres jo ikke ut som den er helt i vater :) Og nei, det er ikke normalen. De fleste bikkjer er heldigvis helt ålreite å ha i hus!

Skrevet
Minner om at vi har en multisiteringsfunksjon på forumet. Trykk på det lille plusstegnet under innleggene du vil sitere, så kan du sitere alle på en gang - Moderator Kaja 
 
Det til side! Jeg syns ofte det er slitsomt å passe andres hunder, med mindre de er vant til å være hos meg. For de er rutinedyr, og kan fort bli "plagsomme" kun fordi de ikke "passer helt inn enda". En hund du har over lengre tid, både valp og voksen vil jo tilpasse seg deg og dine rutiner med tiden. Jeg hadde ikke stresset med valpekjøp pga. en passhund i hvertfall. 

Og ja, man kan ende opp med hunders om ikke passer inn, eller hunder som er masete og slitsomme. Eller det motsatte. Man har ingen garantier. Legg et godt grunnlag når hunden er valp, så går det nok helt supert [emoji4]

Takk for både multisiteringstips og hundetips! Stresset er herved kastet på havet [emoji4]


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...