Gå til innhold
Hundesonen.no

Ung hannhund ukjent atferd? Sosial dominans?


Kristina
 Share

Recommended Posts

Etter en uønsket hendelse igår spør jeg dere om råd.

Jeg har en hannhund på 2 år. Han har alltid til nå vært en ukomplisert hund. Men nå i vår har han forandret seg og jeg lurer på om det er normal kjønnsmodning eller om vi er i ferd med å få et problem. 

Han har alltid vært tilgjengelig ovenfor ukjente men ikke supersosial. Han tar kontakt og hilser men etter etter en rask snus er han ikke videre opptatt av klapp og kos med ukjente. Ikke redd for noe og virker som en trygg og avbalansert hund. Har fått kommentarer av folk i rasemiljøet at han virker kald og stabil i hodet.

Men i går opplevde vi noe rart og det er nå andre gang vi har denne situasjonen med samme person. Vi hadde han med på besøk til et vennepar. Han er rolig hos de og har vært på besøk der et par tre ganger siden han var liten. Han lå ved beina mine ved sofaen og slappet av. Maste litt om kos både fra meg og de vi var på besøk hos. Jeg klappet han litt før han gikk og satt seg hos den kvinnlige huseieren. Han oppsøkte henne frivillig og begynte å dytte med snuten mot beinet hennes flere ganger og hun klappet han litt på kinnet og halsen. Da fikk han høy øreføring og begynte han å brumme. Hun trakk da til seg armen og han satt fortsatt med oppmerksomhet rettet mot henne og dyttet henne på beina med snuta. Når hun forsøkte å klappe han igjen brummet han en gang til.

Hva er dette for en atferd og hvordan skal jeg håndtere det hvis det skjer igjen? De hilste begge på hverandre ved ankomst og da var det ikke et problem, bare vanlig gjensynsglede før han tok en rundtur og sjekket ut huset. Han fikk også klapp fra den mannlige huseieren ved sofaen uten at han reagerte slik. 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, lijenta skrev:

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Nei det er det helt klart ikke for han blir stram i kroppsspråket og anspent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han høres ut sånn som Kuro blir når han blir litt stress-gira og det er like før han begynner å jukke. Da sender jeg ham bare vekk. Kan han en kommando du kan bruke for å få ham til å gå vekk og legge seg et annet sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristina skrev:

 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tonje skrev:

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristina skrev:

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Jo, alderen spiller nok inn, han har fått litt mer pondus, men dominant atferd vil jeg uansett ikke kalle det. Det å skylde på alderen er egentlig ikke helt innafor her synes jeg, for uansett alder så er ikke det der grei oppførsel. Spiller det stor rolle hvorfor han gjør det da? Holder det ikke å vite at det der må stoppes og gi han minst mulig sjanser til å oppføre seg sånn?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt klart alder har noe å si. Ikke som i "å, ikke bry deg om ham, han er 2", men mer som at nå begynner det å komme frem nye sider ved ham. Jeg er enig med Tonje, stopp ham når han begynner, fjern ham fra situasjonen, og ikke gi ham mulighet til å være sånn.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig å si noe når man ikke var der og så adferden selv.

For meg, ut fra beskrivelsen i hovedinnlegget, høres det ut som en hund krever kos, oppmerksomhet eller noe annet, - ører opp, nesedulting og brumming. Ofte vil disse hundene egentlig noe annet enn å bli klappet, og blir de utålmodige kan de bli ufine. Han er i en alder hvor han gradvis vil få mer egne meninger og pondus nok til å teste dem ut.

Hva som ligger bak adferden er egentlig ikke så nøye per nå, om det bare har hendt én gang. Ville bedt ham om å gå bort om han gjør lignende igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...