Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noen her med større barn som har allergi mot hund?


Recommended Posts

Skrevet

Svarer for meg selv da jeg var 12 da Mira kom i hus. Gikk ikke på medisiner i starten men begynte på det etterhvert. Vært gjennom samtlige typer medisiner for å finne de som passer best for meg. Mamma er også allergisk så her var det klare regler fra dag 1 mtp hvor hunden fikk være og ikke. Hun skulle ikke på soverom, i senger, soffa osv. Har i perioder klødd en del av henne, men med medisiner ble det bedre. Hadde aldri vært foruten.

Skrevet

Her er det kommer allergi i voksen alder. Ingen hunder i sofa eller i 2.etasje (soverom). På dagtid er hundene stort sett i hundegården (der kan de gå ut og inn som de vil) for å begrense hvor mye støv de etterlater seg inne. I tillegg har vi robotstøvsuger som går daglig. Nå tåler h*n egene hunder (så sant h*n ikke gir pelsen i ansiktet), men hunder på besøk reagerer h*n på. Når fikk ny hund tok det ca 6 mnd med zyrtec-bruk før det roet seg.

Skrevet
14 minutter siden, borderen skrev:

Her er det kommer allergi i voksen alder. Ingen hunder i sofa eller i 2.etasje (soverom). På dagtid er hundene stort sett i hundegården (der kan de gå ut og inn som de vil) for å begrense hvor mye støv de etterlater seg inne. I tillegg har vi robotstøvsuger som går daglig. Nå tåler h*n egene hunder (så sant h*n ikke gir pelsen i ansiktet), men hunder på besøk reagerer h*n på. Når fikk ny hund tok det ca 6 mnd med zyrtec-bruk før det roet seg.

Var det kløe og rennende øyne som var symptomet hos dere? Her går det egentlig bra med øyne og nese. Men, det er altså pusten som er problemet. Blir tett. Her har ikke allergitabletter hatt noen virkning. Men, de hjelper sikkert ikke på tetthet i brystet heller...

Skrevet
8 timer siden, Amanda80 skrev:

Takk for svar. Her går det på at hun blir litt tett i brystet. Hvordan reagerte du? Var det kun kløe?

Og hva så legen til at du skulle medisinere for å kunne ha hund?

Jeg sleit bare med kløe i øynene, og i perioder mer sliten enn vanlig. Ikke noe tett i brystet heldigvis. Første legen min mente jeg skulle selge både hunden og hesten, byttet til en annen lege som så verdien av dyr i livet mitt.

Skrevet

Tetthet i brystet = astmatisk allergi, som kan være dødlig. Ikke stopp med vanlig allergimedisin, de hjelper antakeligvis noe. Hun trenger astmamedisin i tillegg. Ved astamtisk allergi har jeg god effekt av symbicort. Hun bør også ha akuttmedisin dersom hun skulle fått et skikkelig anfall.

Ved astmatisk allegi ville jeg funnet nytt hjem til dyret. Jeg har selv vært i situasjoen, og det er grusomt trist. Men liv og helse er viktigere. 

Skrevet

Muligens det er å banne i kirken: men bør man ikke umiddelbart fjerne hunden fra huset (omplassering) hvis man merker at noen i husstanden har allergi? Er det virkelig "verdt det" å gå på haugevis med medisiner for å klare nærheten av hunden sin?

Ikke misforstå meg: jeg elsker min egen hund, men kunne aldri forestille meg å gå rundt allergisk for å beholde den.

  • Like 1
Skrevet
18 minutter siden, Hundeguri skrev:

Muligens det er å banne i kirken: men bør man ikke umiddelbart fjerne hunden fra huset (omplassering) hvis man merker at noen i husstanden har allergi? Er det virkelig "verdt det" å gå på haugevis med medisiner for å klare nærheten av hunden sin?

Ikke misforstå meg: jeg elsker min egen hund, men kunne aldri forestille meg å gå rundt allergisk for å beholde den.

Det er vel en av de tingene som er så flott med mennesker da, vi er forskjellige:)

Jeg har allergi og astma, og har omringet meg med dyr store deler av livet likevel, kan ikke tenke meg et liv uten dem. Allergimedisiner er stortsett frie for bivirkninger og har ikke særlig med farer ved bruk over lengre tid, så det er igrunn ikke særlig med negative sider ved å gå på dem i seg selv.(med mindre man er en av de som blir søvnig av allergimedisin da), og har man grei nok virkning av de til at man syns det er levende ser jeg ikke problemet(for voksne folk). Jeg må gå på medisiner og er ikke symptomfri uansett om jeg har dyr eller ei pga andre allergier og, så for min del spiller det igrunn ikke så stor rolle.

 

Når det er sagt så ville jeg aldri utsatt et barn for noe slikt, spesielt ikke om de har f.eks tetthet i brystet som gjerne kommer av astma, kronisk astma som hele tiden blir trigget av det man ikke tåler er noe skikkelig dritt, en ting er for en voksen å ta et slikt valg for seg selv, men det blir ikke riktig å gjøre det for et barn. Det er ikke risikofritt heller, man kan få alvorlige anfall, og den sjansen syns jeg ikke man bør ta med unger.

Skrevet

Jeg er helt enig med dere. Hun blir ganske så tett og blir påvirket av det. Hun vil så gjerne beholde hunden og sier hun vil ta astmamedisiner. Men, det går ikke. Og det går nok ikke legen med på heller. Vi kan ikke ta den risikoen at hun plutselig blir veldig dårlig. Hadde det bare vært litt kløe i øynene skulle jeg vurdert det. Men, dette med pusten tar jeg alvorlig.

Men, det er veldig trist:(

Skrevet
2 hours ago, Luma said:

Jeg har allergi og astma, og har omringet meg med dyr store deler av livet likevel, kan ikke tenke meg et liv uten dem. Allergimedisiner er stortsett frie for bivirkninger og har ikke særlig med farer ved bruk over lengre tid, så det er igrunn ikke særlig med negative sider ved å gå på dem i seg selv.(med mindre man er en av de som blir søvnig av allergimedisin da), og har man grei nok virkning av de til at man syns det er levende ser jeg ikke problemet(for voksne folk). Jeg må gå på medisiner og er ikke symptomfri uansett om jeg har dyr eller ei pga andre allergier og, så for min del spiller det igrunn ikke så stor rolle.

 

Fantastisk hvis du klarer å leve med det på en god måte for deg og dine dyr. Absolutt!

 

 

17 minutes ago, Amanda80 said:

Jeg er helt enig med dere. Hun blir ganske så tett og blir påvirket av det. Hun vil så gjerne beholde hunden og sier hun vil ta astmamedisiner. Men, det går ikke. Og det går nok ikke legen med på heller. Vi kan ikke ta den risikoen at hun plutselig blir veldig dårlig. Hadde det bare vært litt kløe i øynene skulle jeg vurdert det. Men, dette med pusten tar jeg alvorlig.

Men, det er veldig trist:(

Forståelig og (i mine øyne) et meget fornuftig valg. Hvis det har vært en lege inne i bildet og advart mot nærhet med pelsdyr på den måten, så er det riktig av deg å lytte til det. Veldig trist og synd selvfølgelig, men sånn er det dessverre.

Skrevet
21 hours ago, Amanda80 said:

Var det kløe og rennende øyne som var symptomet hos dere? Her går det egentlig bra med øyne og nese. Men, det er altså pusten som er problemet. Blir tett. Her har ikke allergitabletter hatt noen virkning. Men, de hjelper sikkert ikke på tetthet i brystet heller...

Det er pusten som er hovedproblemet. I tillegg til svie i øyne og svelg, men det er tross alt bare litt ubehagelig. Zyrtec hjalp på pusten her, men det viktigste tiltaket var som nevnt å holde det relativt rent i huset, og ikke ha masse direkte nærkontakt med hundene. Det fine her var at det gikk over. H*n reagerer mer på en av hundene enn de to andre, uten at vi vet grunnen til det. Men med håndvask etter kosing og ellers holde litt avstand går det helt fint nå. Men for 2 år siden var symptomene på allergi/astma mye værre. Nå tåler h*n egne hunder helt greit, men har større problemer med ny/fremmede hunder.

Skrevet
34 minutter siden, borderen skrev:

Det er pusten som er hovedproblemet. I tillegg til svie i øyne og svelg, men det er tross alt bare litt ubehagelig. Zyrtec hjalp på pusten her, men det viktigste tiltaket var som nevnt å holde det relativt rent i huset, og ikke ha masse direkte nærkontakt med hundene. Det fine her var at det gikk over. H*n reagerer mer på en av hundene enn de to andre, uten at vi vet grunnen til det. Men med håndvask etter kosing og ellers holde litt avstand går det helt fint nå. Men for 2 år siden var symptomene på allergi/astma mye værre. Nå tåler h*n egne hunder helt greit, men har større problemer med ny/fremmede hunder.

Her hjelper ikke allergitabletter i det heletatt:( Har Aerius tabletter og Avamys nesespray. Men, desverre så har det ingen virkning på pusten.

  • 3 weeks later...
Skrevet

 Vi var 4 søsken i huset, alle med pelsallergi. Jeg var 3 år når det kom hund i hus, søsknene mine var 9, 11 og 13 år. Jeg var så allergisk at hopet det seg opp for masse hundehår vart jeg helt tett og ikke kunne puste. Reagerte på allle allergier med kraftig astma. Ellers fikk mine søsken rennende neser og sånne kløende klumper. Men det var jeg og min søster på 9 som maste hund, og fikk det til slutt som vi ville, og vi adopterte en valp fra dyrebeskyttelsen. 3 av oss vokste ut av allergien etter noen år, og gleden med hund var så stor, at ingen av oss ønsket på noe som helst tidspunkt å kvitte oss med hunden på tross for allergien. Vi hadde også flere katter i hus opp igjennom åra. 

Guest lijenta
Skrevet

Jeg er selv ekstremt allergisk mot veps og det å miste pusten på den måten er grusom selv om jeg har lært meg til å være rolig og har medisin med meg hele tiden. 

Ellers så høres det ut til at omplassering er rett her så lenge du har barn. Har vært skånet fra å ha barn med hundeallergi men anne allergi og ja det var skrekken som sitter i enda fra jeg bar h'n inn på sykehuset med blå lepper ilskrikende mens han heiv etter pusten. H*n er voksen i dag Dem er ikke alltid så flinke til å ta medisinen og å følge opp med tiltakene og livet går fortere og krever mer av barn nå enn før. Trist når det er på den måten der. Bør nok være uten hund noen år for å se hvordan utviklingen går. Etter min erfaring med både dyr og barn så ville jeg ha omplassert hunden så lenge det er barn som lider og må bruke medisiner. Det var i hvertfall før endel kortison i astmamedisinene som gir bivirkninger og tabelettene blir man mer sløv og trøtt av

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...