Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Håper noen kan komme med litt gode tips i en kjedelig situasjon her. Tanten min har en Shih Tzu valp på 9-10 måneder som har lagt seg til noen uvaner kan man vel si. Han både knurrer, glefser, biter og har ganske sterke tendenser til ressursforsvar.

Jeg har passet ham i noen dager nå og har selv en labradortispe på 9 år. Knurringen og glefsingen skjer vel egentlig bare i visse situasjoner, og noe av det er nok veldig "lek". Jeg kan for eksempel sitte og klappe og kose min egen hund, og valpen knurrer og går etter hendene mine. Jeg husker jo at min egen hund også synes det var morsomt med både føtter og hender, men det var ikke noe knurring involvert, så da blir jeg usikker. Valpen begynner vel også å bli litt for gammel til at valpebiting fortsatt er ok. Den andre typiske situasjonen hvor knurring og glefsing ofte oppstår kan jeg ikke relatere like mye til lek. Jeg sitter på gulvet og han kommer og legger seg på fanget mitt, han får litt kos og klapp og så skyver jeg ham vekk for å reise meg opp. I det øyeblikket jeg begynner å skyve ham vekk så knurrer han og glefser og biter etter meg. Han sover ikke når jeg skyver ham vekk, han har maks ligget der i 1-2 minutter og fått klapp. For meg er det helt uakseptabel adferd, men usikker på hva tanten min skal gjøre for å trene det vekk. Alle råder henne til å "ta ham skikkelig" når han gjør dette, men jeg er vel ikke akkurat noen tilhenger av den typen trening. Det hender også at han knurrer når man klapper ham, og da tenker jeg at han kanskje har vondt? Eller har shih tzuer en koselyd som ligner på knurring?

Satser på at noen har gode tipds og råd jeg kan gi videre til tanten min her, har ikke noe erfaring med å trene bort dette selv.

Skrevet
3 timer siden, piaco84 skrev:

Hei,

Håper noen kan komme med litt gode tips i en kjedelig situasjon her. Tanten min har en Shih Tzu valp på 9-10 måneder som har lagt seg til noen uvaner kan man vel si. Han både knurrer, glefser, biter og har ganske sterke tendenser til ressursforsvar.

Jeg har passet ham i noen dager nå og har selv en labradortispe på 9 år. Knurringen og glefsingen skjer vel egentlig bare i visse situasjoner, og noe av det er nok veldig "lek". Jeg kan for eksempel sitte og klappe og kose min egen hund, og valpen knurrer og går etter hendene mine. Jeg husker jo at min egen hund også synes det var morsomt med både føtter og hender, men det var ikke noe knurring involvert, så da blir jeg usikker. Valpen begynner vel også å bli litt for gammel til at valpebiting fortsatt er ok.

Hvis det er lekebiting og det plager deg, ville jeg sendt hunden bort og bedt den gå å legge seg eller noe sånt. 

3 timer siden, piaco84 skrev:

Den andre typiske situasjonen hvor knurring og glefsing ofte oppstår kan jeg ikke relatere like mye til lek. Jeg sitter på gulvet og han kommer og legger seg på fanget mitt, han får litt kos og klapp og så skyver jeg ham vekk for å reise meg opp. I det øyeblikket jeg begynner å skyve ham vekk så knurrer han og glefser og biter etter meg. Han sover ikke når jeg skyver ham vekk, han har maks ligget der i 1-2 minutter og fått klapp. For meg er det helt uakseptabel adferd, men usikker på hva tanten min skal gjøre for å trene det vekk. Alle råder henne til å "ta ham skikkelig" når han gjør dette, men jeg er vel ikke akkurat noen tilhenger av den typen trening. Det hender også at han knurrer når man klapper ham, og da tenker jeg at han kanskje har vondt? Eller har shih tzuer en koselyd som ligner på knurring?

Satser på at noen har gode tipds og råd jeg kan gi videre til tanten min her, har ikke noe erfaring med å trene bort dette selv.

Det høres ut som ressursforsvar ja. Jeg ville lært inn en "gå ned"-kommando og brukt den i stedet for å dytte på hunden. Det kan læres inn ved at du kaster en godbit på gulvet og sier "gå ned". Dette trener du så klart på i situasjoner der den ikke viser ressursforsvar. F.eks. ta en treningssesion på å hoppe opp og ned av sofaen på kommando. Bruk alltid kommandoen når hunden skal ned og belønn gjerne at den da går ned uten protester. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...