Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Håper noen kan komme med litt gode tips i en kjedelig situasjon her. Tanten min har en Shih Tzu valp på 9-10 måneder som har lagt seg til noen uvaner kan man vel si. Han både knurrer, glefser, biter og har ganske sterke tendenser til ressursforsvar.

Jeg har passet ham i noen dager nå og har selv en labradortispe på 9 år. Knurringen og glefsingen skjer vel egentlig bare i visse situasjoner, og noe av det er nok veldig "lek". Jeg kan for eksempel sitte og klappe og kose min egen hund, og valpen knurrer og går etter hendene mine. Jeg husker jo at min egen hund også synes det var morsomt med både føtter og hender, men det var ikke noe knurring involvert, så da blir jeg usikker. Valpen begynner vel også å bli litt for gammel til at valpebiting fortsatt er ok. Den andre typiske situasjonen hvor knurring og glefsing ofte oppstår kan jeg ikke relatere like mye til lek. Jeg sitter på gulvet og han kommer og legger seg på fanget mitt, han får litt kos og klapp og så skyver jeg ham vekk for å reise meg opp. I det øyeblikket jeg begynner å skyve ham vekk så knurrer han og glefser og biter etter meg. Han sover ikke når jeg skyver ham vekk, han har maks ligget der i 1-2 minutter og fått klapp. For meg er det helt uakseptabel adferd, men usikker på hva tanten min skal gjøre for å trene det vekk. Alle råder henne til å "ta ham skikkelig" når han gjør dette, men jeg er vel ikke akkurat noen tilhenger av den typen trening. Det hender også at han knurrer når man klapper ham, og da tenker jeg at han kanskje har vondt? Eller har shih tzuer en koselyd som ligner på knurring?

Satser på at noen har gode tipds og råd jeg kan gi videre til tanten min her, har ikke noe erfaring med å trene bort dette selv.

Skrevet
3 timer siden, piaco84 skrev:

Hei,

Håper noen kan komme med litt gode tips i en kjedelig situasjon her. Tanten min har en Shih Tzu valp på 9-10 måneder som har lagt seg til noen uvaner kan man vel si. Han både knurrer, glefser, biter og har ganske sterke tendenser til ressursforsvar.

Jeg har passet ham i noen dager nå og har selv en labradortispe på 9 år. Knurringen og glefsingen skjer vel egentlig bare i visse situasjoner, og noe av det er nok veldig "lek". Jeg kan for eksempel sitte og klappe og kose min egen hund, og valpen knurrer og går etter hendene mine. Jeg husker jo at min egen hund også synes det var morsomt med både føtter og hender, men det var ikke noe knurring involvert, så da blir jeg usikker. Valpen begynner vel også å bli litt for gammel til at valpebiting fortsatt er ok.

Hvis det er lekebiting og det plager deg, ville jeg sendt hunden bort og bedt den gå å legge seg eller noe sånt. 

3 timer siden, piaco84 skrev:

Den andre typiske situasjonen hvor knurring og glefsing ofte oppstår kan jeg ikke relatere like mye til lek. Jeg sitter på gulvet og han kommer og legger seg på fanget mitt, han får litt kos og klapp og så skyver jeg ham vekk for å reise meg opp. I det øyeblikket jeg begynner å skyve ham vekk så knurrer han og glefser og biter etter meg. Han sover ikke når jeg skyver ham vekk, han har maks ligget der i 1-2 minutter og fått klapp. For meg er det helt uakseptabel adferd, men usikker på hva tanten min skal gjøre for å trene det vekk. Alle råder henne til å "ta ham skikkelig" når han gjør dette, men jeg er vel ikke akkurat noen tilhenger av den typen trening. Det hender også at han knurrer når man klapper ham, og da tenker jeg at han kanskje har vondt? Eller har shih tzuer en koselyd som ligner på knurring?

Satser på at noen har gode tipds og råd jeg kan gi videre til tanten min her, har ikke noe erfaring med å trene bort dette selv.

Det høres ut som ressursforsvar ja. Jeg ville lært inn en "gå ned"-kommando og brukt den i stedet for å dytte på hunden. Det kan læres inn ved at du kaster en godbit på gulvet og sier "gå ned". Dette trener du så klart på i situasjoner der den ikke viser ressursforsvar. F.eks. ta en treningssesion på å hoppe opp og ned av sofaen på kommando. Bruk alltid kommandoen når hunden skal ned og belønn gjerne at den da går ned uten protester. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...