Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter hannhund


Recommended Posts

Hei.

Jeg har fått en Gordon setter hannhund som jeg bruker mye tid på. Jeg har hatt den på prøver og får gode tilbakemeldinger. I starten når han var ca 5-6 mnd kunne han finne på å knurrer til meg om det var noe jeg måtte ta i fra han.  Jeg dro til ei som kan mye om adferd på hund. Hun tok flere tester på han, men kom fram til at han ikke var aggressiv, og at det var mer en måtte han protesterte mot meg. Fikk øvelse som å legge han forsiktig ned i baken , og holde han fast til han ga opp.  Nå er han 1 år. har ikke vært noe tull med han siden da, han går gått overens , med andre dyr og folk. 

Folk sier han er verden snilleste ung gutt. 

 

Men etter vi hadde en veldig god trening i fjellet. Skulle han være på besøk oss min far.  Jeg satt nede og tok på meg sko, og var på vei til å gjøre han klar til å gå kveldstur. Da hører jeg at pappa skriker , ******* hund... Så hører jeg at huden lager et lite pip. Da har huden bare gått bort til min far og tisset  han over beinet , når han sto og skrudde opp et bilde.   Så prøver min far og ta han bort , og da kommer det et knurrer  fra  hunden, og det ble også viste fram litt tenner fra huden side.   

 

Når jeg kom opp, 1 min siden min far  ropte :******* hund,  så var huden på vei ned, og da var han glad og ville ut .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er sikkert, hun som du dro til kunne dessverre ikke mye om atferd hos hund. 

Hunden din prøver ikke protestere mot deg. Den ville simpelthen ha det den hadde for seg selv. Det er en helt naturlig reaksjon for dyr, med ressursforsvar, selvom noen har det i mindre grad enn andre. Man må slutte å tillegge hunden sin agendaer. Hvis en setter seg i hundens posisjon er det klart man ikke vil at noen skal ta fra en et godt ben eller en morsom leke. Det er ikke en protest eller agenda. Den ville rett og slett beholde det den hadde :)

Og når du da legger den i bakken, forsterker du hundens følelse av å måtte forsvare, eller du skremmer den slik at den ikke tør si fra mer. Mest av alt er det en skremmende opplevelse for hunden, og utrolig urettferdig. Når det eneste hunden forsøkte å formidle var "dette er mitt, jeg vil ikke at du skal ta det." Så blir den knøvlet i bakken og holdt fast. Det er ikke særlig snilt. Dessverre er det for mange som sverger til denne gammeldagse holdningen som stammer fra mistolkning av ulveatferd.  Fører ingenting positivt med seg overhodet. Hunden knurrer kanskje ikke til deg lenger, men det er ikke sikkert den ikke vil forsvare det den har mot andre.

Dersom noen andre skulle nærme seg hunden mens den har noe (andre mennesker, barn), kan det godt være hunden smeller til med et bitt. Det er ikke sikkert den har samme frykten for andre som for deg. 

Det finnes bedre måter å løse ressurforsvar på :) Man må lære den at hender, armer, personer osv i nærheten ikke betyr at den skal miste det den har, tvert imot kan det hende den får noe positivt ut av det isteden (noe ekstra godt i tillegg feks). Etterhvert vil den lære at ingen har interesse av å ta noe ifra den. :) Og hvis man må, er det noe enda bedre i bytte!

Ang å tisse på faren din aner jeg ikke. Men det er i allefall ikke for å vise dominans. Hunden ble nok skremt av faren din sin sterke reaksjon og knurret derfor til han. Hunden høres noe usikker ut på folk.

 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hatt hunsd så lenge at det var vanlig oppdragelse  legge hunden i bakken for å få den til da jeg begynte med å dressere hunder. Når jeg sluttet med det så ble jeg også bedre til å dressere hunden min.

Tissing på faren din kan være at hunden tolket han som truende siden han hang opp bildet, kan være at den ikke er av de som er sterkest psykisk. Da ville jeg jobbet med rammer rundt hunden og sanne ting som spor hvor hunden skal jobbe slevstendig. Og vist hunden her er det en vanskelig situasjon ja greit JEG fikser den og du kan g borti ----------->der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

å prøve nye ting er ikke dominans. :) Det er et utdatert begrep som brukes lite i hundetrening nå. Det som idag omtales korrekt i fagmiljøet som dominant er en selvsikker hund som ikke har behov for å yppe med noen, men heller tar alt med stor ro og er komfortabel i ulike situasjoner. Knurring er et tegn på usikkerhet, ikke dominans. :)

 

Anbefaler deg å ta kontakt med en hundeskole som er oppdaterte på fagfeltet. Det har skjedd mye innenfor hundefaget siden den gang man trodde dominans var årsak til alle problemer :) Idag vet man mer og at mye av dominansteorien ikke stemmer, men myten sitter godt hos folket.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
20 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Jeg har hatt gleden av å ha en virkelig dominant hund i huset. Han hadde ikke knurret eller tisset på din far. Han hadde glatt oversett far din og kanskje syntes han var en tufs men fortsatt oversett. Han leste situasjoner fort og var rolig. Han yppet aldri men kunne være vanskelig å dressere. Var det en hund jeg var trygg på i alle settinger så var det han. De hundene som er usikre prøver utrolig godt å leve opp til den som er sikker sin væremåte men feiler på typiske ting som markeringen, knurringen osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden pissa på faren din kan rett og slett bare være et utslag av hormonell adferd. Han er vel i rette alderen for det nå. Min hannhund forsøkte en gang å pisse på noen uten at det lå mer bak det enn at han var litt hormonell og "det bare skjedde" liksom (vel - jeg fikk forhindra det siden jeg så hva som var i ferd med å skje).

Hunden din knurra antakelig til din far fordi han ble skremt over den hissige reaksjonen hans (siden hunden peip har vel gubben tatt tak hardt tak i hunden da han pissa). Jeg ville ikke lagt mer i det enn at hunden forsvarte seg mot en gubbe som behandla ham ufint. Jeg tror du skal oppdra faren din mer enn bikkja i dette tilfellet. Joda, hunder tåler å bli tatt i, men ikke ALLE tåler det... din hund svarer tydeligvis med å knurre når han blir irettesatt på det som han selv oppfatter som en "urettferdig" handling. 

Så lenge du ikke opplever at hunden er problematisk eller har mentale problemer, så tenker jeg at det er faren din sin håndtering av hunden som er problemet, ikke hunden i seg selv. Kanskje dere skal ta en prat sammen om hva som er greit å gjøre eller ikke gjøre i ulike situasjoner? 

Til dette med ressursforsvar, så er det som de andre sier, ikke særlig greit å legge bikkja i bakken for å tukte den til lydighet. Jeg ville også blitt sur om noen kom og tok fra meg maten min om jeg satt og spiste, i hvert fall om de ikke bytta ut det de tok fra meg med noe jeg syntes var enda bedre :aww: Jeg kunne akseptert å få servert desserten før jeg var ferdig med middagen :aww: Sånn er det med enkelte hunder også. De har ressursforsvar og sier i fra om noen tar fra dem det de tygger på. Da er det veldig dårlig strategi å straffe dem for det. Det er mye bedre å heller forsøke å bytte til seg det de IKKE får spise på med noe hunden synes er enda bedre. Om det ikke lykkes, så får man heller la hunden "beholde" byttet... og om det er et "farlig" bytte, så får man bare ta kampen med hunden og tenke at dette er brannslukking og ikke noe hunden skal lære av. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Du har en hund som ikke vil at du skal ta fra han noe han liker. De eneste hundene jeg vet om som gjør det er hunder med en ekstremt god innlært slipp av alt mulig av gjenstander, leker, til og med mat osv. De fleste hunder knurrer hvis du prøver å ta frem dem noe de vil beholde, veldig få biter.

Du må enten trene slipp på alt av gjenstander osv eller bytte gjenstand med godbit eller leke som bikkja verdsetter høyere enn det den har fra før. Å legge den i bakken trigger bare hunden til å forsvare gjenstanden sterkere. Hunden lærer ingenting og jeg kan garantere deg at han ikke gjør det for å dominere deg...

Du har en hund på 1 år som tisset på en person. Er vel omtrent ikke en tid av livet en hannhund er mer hormonell enn rundt ettårs alderen. Absolutt ikke unormalt. Har selv hatt en del med fuglehunder å gjøre og kjenner mange som har og driver med det. Det sitter ganske hardt i for mange menn(er mann selv) å gå vekk fra det å fysisk dominere bikkja til å faktisk bruke moderne metoder som funker bedre og ikke er etisk forkastelige. Spesielt når det kommer til miljøet rundt fuglehunder. 

Du samarbeider med bikkja på fjellet for å få ønsket resultat fordi hunden elsker å jakte? Å jakte er en belønning for han. Tenk på samme måte i hverdagen. Hva kan du som eier tilby/belønne hunden med for å få ønsket adferd i vanskelige situasjoner. Leke, lukte på en busk, godbit osv.  Er også greit å legge til at det kreves en del tålmodighet rundt unge hunder, akkurat som det kreves rundt tenåringer... Å klappe til bikkja og skrike til den fordi den gjør en liten feil gjør hunden usikker og kan skremme hunden til å finne på alt mulig rart(inkludert bite/knurre/vise tenner osv). Fjern hunden fra situasjonen med faren din, tørk opp tisset og be han gå å legge seg. Tell til ti og glem at hunden tisset inne/på faren din. Tviler på at dette kommer til å bli et problem hvis du ikke gjør noe problem ut av det. Samtidig kan du be faren din huske på at bikkja er ung og at det ikke hjelper å skrike til den eller straffe den masse fysisk. Greit å si nei til bikkja så klart, men å legge hunden i bakken for å dominere hunden og rive han i nakken osv er utdaterte metoder som ikke hører hjemme i 2017. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden har noe du ikke vil den skal ha så bytt med den, du dør ikke om du må leke byttelek med hunden din eller?

Hvis min ikke virker helt interessert så bruker jeg å bli "voldsomt" opptatt av leken/beinet/godbiten/whatever, da slipper han alltid sin ting og vil ha min ting :D Så kan jeg bare ta det som Keiron hadde og Keiron tror at han nettopp fikk noe som er mye bedre enn hva han først hadde - win win og ingen sure miner, ingen trengte forsvare noe og absolutt ingen ble slengt i bakken, hva er bedre enn det???

 

Holder en knapp på at hunden din kanskje er litt ekstra hormonell og kanskje litt stressa av at faren din hengte bildet/eller fant det litt skremmende. Dominans er det tvilsomt at det er, det er som sagt ovenfor en veldig ut datert greie nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Dominante hunder (selv om det ikke er så veldig relevant når det er snakk om forhold mellom menneske og hund på den måten jeg tror du mener) oppfører seg ikke sånn. Faktiske dominante, trygge, selvsikre hunder er stort sett noen av de enkleste og triveligste å ha med å gjøre, for de har lite behov for å hevde seg. De som er utrygge derimot er som regel de som føler behov for å forsøke å hevde seg på noe vis, går i forsvar i visse situasjoner (nettopp fordi de opplever situasjonen som truende, fordi de er litt veike) osv. En hund som knurrer i normale settinger er ikke tøff eller dominant. Akkurat dette er ganske sammenlignbart med mobbere/"bøller" i vår verden. De som herser med andre for å hevde seg selv, de som må true folk til å følge seg, de er ikke tøffe, de er egentlig veldig usikre. 

Dessuten trenger ikke hunden å være redd alt for at den kan være ei pingle på noe. Det er stor forskjell på det å skulle forholde seg til andre folk eller hunder og situasjoner som skapes der og det å skulle forholde seg til andre situasjoner som innbefatter "døde" gjenstander som ikke er truende eller skaper konfrontasjon på samme vis. 

Og ikke minst så er hunden din ung, det trenger ikke nødvendigvis å være noen av delen over her, men som siri sier, hormoner. Det er en ung pøbel som går inn i en vanskelig tid nå hvor det skjer mye mellom øra, det er ikke noe vits i å legge noe mer i det enn det er. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...