Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har fått en Gordon setter hannhund som jeg bruker mye tid på. Jeg har hatt den på prøver og får gode tilbakemeldinger. I starten når han var ca 5-6 mnd kunne han finne på å knurrer til meg om det var noe jeg måtte ta i fra han.  Jeg dro til ei som kan mye om adferd på hund. Hun tok flere tester på han, men kom fram til at han ikke var aggressiv, og at det var mer en måtte han protesterte mot meg. Fikk øvelse som å legge han forsiktig ned i baken , og holde han fast til han ga opp.  Nå er han 1 år. har ikke vært noe tull med han siden da, han går gått overens , med andre dyr og folk. 

Folk sier han er verden snilleste ung gutt. 

 

Men etter vi hadde en veldig god trening i fjellet. Skulle han være på besøk oss min far.  Jeg satt nede og tok på meg sko, og var på vei til å gjøre han klar til å gå kveldstur. Da hører jeg at pappa skriker , ******* hund... Så hører jeg at huden lager et lite pip. Da har huden bare gått bort til min far og tisset  han over beinet , når han sto og skrudde opp et bilde.   Så prøver min far og ta han bort , og da kommer det et knurrer  fra  hunden, og det ble også viste fram litt tenner fra huden side.   

 

Når jeg kom opp, 1 min siden min far  ropte :******* hund,  så var huden på vei ned, og da var han glad og ville ut .

Skrevet

En ting er sikkert, hun som du dro til kunne dessverre ikke mye om atferd hos hund. 

Hunden din prøver ikke protestere mot deg. Den ville simpelthen ha det den hadde for seg selv. Det er en helt naturlig reaksjon for dyr, med ressursforsvar, selvom noen har det i mindre grad enn andre. Man må slutte å tillegge hunden sin agendaer. Hvis en setter seg i hundens posisjon er det klart man ikke vil at noen skal ta fra en et godt ben eller en morsom leke. Det er ikke en protest eller agenda. Den ville rett og slett beholde det den hadde :)

Og når du da legger den i bakken, forsterker du hundens følelse av å måtte forsvare, eller du skremmer den slik at den ikke tør si fra mer. Mest av alt er det en skremmende opplevelse for hunden, og utrolig urettferdig. Når det eneste hunden forsøkte å formidle var "dette er mitt, jeg vil ikke at du skal ta det." Så blir den knøvlet i bakken og holdt fast. Det er ikke særlig snilt. Dessverre er det for mange som sverger til denne gammeldagse holdningen som stammer fra mistolkning av ulveatferd.  Fører ingenting positivt med seg overhodet. Hunden knurrer kanskje ikke til deg lenger, men det er ikke sikkert den ikke vil forsvare det den har mot andre.

Dersom noen andre skulle nærme seg hunden mens den har noe (andre mennesker, barn), kan det godt være hunden smeller til med et bitt. Det er ikke sikkert den har samme frykten for andre som for deg. 

Det finnes bedre måter å løse ressurforsvar på :) Man må lære den at hender, armer, personer osv i nærheten ikke betyr at den skal miste det den har, tvert imot kan det hende den får noe positivt ut av det isteden (noe ekstra godt i tillegg feks). Etterhvert vil den lære at ingen har interesse av å ta noe ifra den. :) Og hvis man må, er det noe enda bedre i bytte!

Ang å tisse på faren din aner jeg ikke. Men det er i allefall ikke for å vise dominans. Hunden ble nok skremt av faren din sin sterke reaksjon og knurret derfor til han. Hunden høres noe usikker ut på folk.

 

  • Like 13
Guest lijenta
Skrevet

Jeg har hatt hunsd så lenge at det var vanlig oppdragelse  legge hunden i bakken for å få den til da jeg begynte med å dressere hunder. Når jeg sluttet med det så ble jeg også bedre til å dressere hunden min.

Tissing på faren din kan være at hunden tolket han som truende siden han hang opp bildet, kan være at den ikke er av de som er sterkest psykisk. Da ville jeg jobbet med rammer rundt hunden og sanne ting som spor hvor hunden skal jobbe slevstendig. Og vist hunden her er det en vanskelig situasjon ja greit JEG fikser den og du kan g borti ----------->der. 

Skrevet
5 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

å prøve nye ting er ikke dominans. :) Det er et utdatert begrep som brukes lite i hundetrening nå. Det som idag omtales korrekt i fagmiljøet som dominant er en selvsikker hund som ikke har behov for å yppe med noen, men heller tar alt med stor ro og er komfortabel i ulike situasjoner. Knurring er et tegn på usikkerhet, ikke dominans. :)

 

Anbefaler deg å ta kontakt med en hundeskole som er oppdaterte på fagfeltet. Det har skjedd mye innenfor hundefaget siden den gang man trodde dominans var årsak til alle problemer :) Idag vet man mer og at mye av dominansteorien ikke stemmer, men myten sitter godt hos folket.

  • Like 8
Guest lijenta
Skrevet
20 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Jeg har hatt gleden av å ha en virkelig dominant hund i huset. Han hadde ikke knurret eller tisset på din far. Han hadde glatt oversett far din og kanskje syntes han var en tufs men fortsatt oversett. Han leste situasjoner fort og var rolig. Han yppet aldri men kunne være vanskelig å dressere. Var det en hund jeg var trygg på i alle settinger så var det han. De hundene som er usikre prøver utrolig godt å leve opp til den som er sikker sin væremåte men feiler på typiske ting som markeringen, knurringen osv

Skrevet

At hunden pissa på faren din kan rett og slett bare være et utslag av hormonell adferd. Han er vel i rette alderen for det nå. Min hannhund forsøkte en gang å pisse på noen uten at det lå mer bak det enn at han var litt hormonell og "det bare skjedde" liksom (vel - jeg fikk forhindra det siden jeg så hva som var i ferd med å skje).

Hunden din knurra antakelig til din far fordi han ble skremt over den hissige reaksjonen hans (siden hunden peip har vel gubben tatt tak hardt tak i hunden da han pissa). Jeg ville ikke lagt mer i det enn at hunden forsvarte seg mot en gubbe som behandla ham ufint. Jeg tror du skal oppdra faren din mer enn bikkja i dette tilfellet. Joda, hunder tåler å bli tatt i, men ikke ALLE tåler det... din hund svarer tydeligvis med å knurre når han blir irettesatt på det som han selv oppfatter som en "urettferdig" handling. 

Så lenge du ikke opplever at hunden er problematisk eller har mentale problemer, så tenker jeg at det er faren din sin håndtering av hunden som er problemet, ikke hunden i seg selv. Kanskje dere skal ta en prat sammen om hva som er greit å gjøre eller ikke gjøre i ulike situasjoner? 

Til dette med ressursforsvar, så er det som de andre sier, ikke særlig greit å legge bikkja i bakken for å tukte den til lydighet. Jeg ville også blitt sur om noen kom og tok fra meg maten min om jeg satt og spiste, i hvert fall om de ikke bytta ut det de tok fra meg med noe jeg syntes var enda bedre :aww: Jeg kunne akseptert å få servert desserten før jeg var ferdig med middagen :aww: Sånn er det med enkelte hunder også. De har ressursforsvar og sier i fra om noen tar fra dem det de tygger på. Da er det veldig dårlig strategi å straffe dem for det. Det er mye bedre å heller forsøke å bytte til seg det de IKKE får spise på med noe hunden synes er enda bedre. Om det ikke lykkes, så får man heller la hunden "beholde" byttet... og om det er et "farlig" bytte, så får man bare ta kampen med hunden og tenke at dette er brannslukking og ikke noe hunden skal lære av. 

  • Like 11
Skrevet
På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Du har en hund som ikke vil at du skal ta fra han noe han liker. De eneste hundene jeg vet om som gjør det er hunder med en ekstremt god innlært slipp av alt mulig av gjenstander, leker, til og med mat osv. De fleste hunder knurrer hvis du prøver å ta frem dem noe de vil beholde, veldig få biter.

Du må enten trene slipp på alt av gjenstander osv eller bytte gjenstand med godbit eller leke som bikkja verdsetter høyere enn det den har fra før. Å legge den i bakken trigger bare hunden til å forsvare gjenstanden sterkere. Hunden lærer ingenting og jeg kan garantere deg at han ikke gjør det for å dominere deg...

Du har en hund på 1 år som tisset på en person. Er vel omtrent ikke en tid av livet en hannhund er mer hormonell enn rundt ettårs alderen. Absolutt ikke unormalt. Har selv hatt en del med fuglehunder å gjøre og kjenner mange som har og driver med det. Det sitter ganske hardt i for mange menn(er mann selv) å gå vekk fra det å fysisk dominere bikkja til å faktisk bruke moderne metoder som funker bedre og ikke er etisk forkastelige. Spesielt når det kommer til miljøet rundt fuglehunder. 

Du samarbeider med bikkja på fjellet for å få ønsket resultat fordi hunden elsker å jakte? Å jakte er en belønning for han. Tenk på samme måte i hverdagen. Hva kan du som eier tilby/belønne hunden med for å få ønsket adferd i vanskelige situasjoner. Leke, lukte på en busk, godbit osv.  Er også greit å legge til at det kreves en del tålmodighet rundt unge hunder, akkurat som det kreves rundt tenåringer... Å klappe til bikkja og skrike til den fordi den gjør en liten feil gjør hunden usikker og kan skremme hunden til å finne på alt mulig rart(inkludert bite/knurre/vise tenner osv). Fjern hunden fra situasjonen med faren din, tørk opp tisset og be han gå å legge seg. Tell til ti og glem at hunden tisset inne/på faren din. Tviler på at dette kommer til å bli et problem hvis du ikke gjør noe problem ut av det. Samtidig kan du be faren din huske på at bikkja er ung og at det ikke hjelper å skrike til den eller straffe den masse fysisk. Greit å si nei til bikkja så klart, men å legge hunden i bakken for å dominere hunden og rive han i nakken osv er utdaterte metoder som ikke hører hjemme i 2017. 

 

  • Like 5
Skrevet

Om hunden har noe du ikke vil den skal ha så bytt med den, du dør ikke om du må leke byttelek med hunden din eller?

Hvis min ikke virker helt interessert så bruker jeg å bli "voldsomt" opptatt av leken/beinet/godbiten/whatever, da slipper han alltid sin ting og vil ha min ting :D Så kan jeg bare ta det som Keiron hadde og Keiron tror at han nettopp fikk noe som er mye bedre enn hva han først hadde - win win og ingen sure miner, ingen trengte forsvare noe og absolutt ingen ble slengt i bakken, hva er bedre enn det???

 

Holder en knapp på at hunden din kanskje er litt ekstra hormonell og kanskje litt stressa av at faren din hengte bildet/eller fant det litt skremmende. Dominans er det tvilsomt at det er, det er som sagt ovenfor en veldig ut datert greie nå.

Skrevet
På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Dominante hunder (selv om det ikke er så veldig relevant når det er snakk om forhold mellom menneske og hund på den måten jeg tror du mener) oppfører seg ikke sånn. Faktiske dominante, trygge, selvsikre hunder er stort sett noen av de enkleste og triveligste å ha med å gjøre, for de har lite behov for å hevde seg. De som er utrygge derimot er som regel de som føler behov for å forsøke å hevde seg på noe vis, går i forsvar i visse situasjoner (nettopp fordi de opplever situasjonen som truende, fordi de er litt veike) osv. En hund som knurrer i normale settinger er ikke tøff eller dominant. Akkurat dette er ganske sammenlignbart med mobbere/"bøller" i vår verden. De som herser med andre for å hevde seg selv, de som må true folk til å følge seg, de er ikke tøffe, de er egentlig veldig usikre. 

Dessuten trenger ikke hunden å være redd alt for at den kan være ei pingle på noe. Det er stor forskjell på det å skulle forholde seg til andre folk eller hunder og situasjoner som skapes der og det å skulle forholde seg til andre situasjoner som innbefatter "døde" gjenstander som ikke er truende eller skaper konfrontasjon på samme vis. 

Og ikke minst så er hunden din ung, det trenger ikke nødvendigvis å være noen av delen over her, men som siri sier, hormoner. Det er en ung pøbel som går inn i en vanskelig tid nå hvor det skjer mye mellom øra, det er ikke noe vits i å legge noe mer i det enn det er. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...