Gå til innhold
Hundesonen.no

Missfarging og "puss" ut øyet?


Recommended Posts

Hei dere.

Mulig dette er en bagatell og ikke noe å henge seg opp i men likevel.

Vår tispevalp har jeg lagt merke til i det siste har en del slikt "øyesnørr". Vår hannhund har aldri hatt så mye som hos henne hvor jeg fjerner en gang daglig ca (muligens mer eller mindre). Det jeg også har lagt merke til er at det virker så det ene øyet renner litt. Jeg kan ikke se det renner noe særlig men det er begynt å bli litt missfarging i pelsen inderst ved det ene øyet. Vi skal på 12 ukers sjekk pg vaksine på onsdag hos vet. Så tenker å ta det da, om det ikke er noen som tenker dette haster? 

Se gjerne bilde. Hva tenker dere?

14970371029361019955473.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp øyerensevann på apoteket - pipetter med saltvannsoppløsning. Jeg bruker de på valper og unghunder hvis det renner litt av øynene eller de får litt mye øyegugge. Blir det grønn farge på øyeguggen, er det derimot et tegn på at det kan være øyebetennelse. Valper er naturlig nok i vekst, som betyr at skinn og kropp vokser i rykk og napp. I noen faser er skinnet litt for stort, som kan gi litt hengende øyelokksrender og dermed mer eksponerte øyeepler, kombinert med at nysgjerrige valper snuser og graver og leker "overalt" - og dermed lettere kan få noe i øyet som skaper irritasjon.

En eske med 20 pipetter koster under femtilappen, mener jeg, så det er greit å ha liggende og bruke preventivt før det kan rekke og utvikle seg til noe verre. 

Dog med ordinær disclaimer om at jeg ikke er veterinær, har ikke sett hunden live, og vet ikke mer enn det du sier ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Kjøp øyerensevann på apoteket - pipetter med saltvannsoppløsning. Jeg bruker de på valper og unghunder hvis det renner litt av øynene eller de får litt mye øyegugge. Blir det grønn farge på øyeguggen, er det derimot et tegn på at det kan være øyebetennelse. Valper er naturlig nok i vekst, som betyr at skinn og kropp vokser i rykk og napp. I noen faser er skinnet litt for stort, som kan gi litt hengende øyelokksrender og dermed mer eksponerte øyeepler, kombinert med at nysgjerrige valper snuser og graver og leker "overalt" - og dermed lettere kan få noe i øyet som skaper irritasjon.

En eske med 20 pipetter koster under femtilappen, mener jeg, så det er greit å ha liggende og bruke preventivt før det kan rekke og utvikle seg til noe verre. 

Dog med ordinær disclaimer om at jeg ikke er veterinær, har ikke sett hunden live, og vet ikke mer enn det du sier ;) 

Takk for tips. Skal prøve saltvannspipetter??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problem på min valp. På 12-ukers-sjekken sa vet at dette var vanlig hos valper og sannsynligvis vil gå over etter hvert, antakelig ved ca seks mnd. Samtidig synes jeg det ser ut som om hunder med hvit pels rundt øynene ofte får brun/orangefargede striper under øynene. Min brun/grå hund hadde også litt morgengrums i øynene, uten at det var så synlig. Spørsmålet er vel hvor grensen går mellom det som er normalt og det som er en indikasjon på et helsemessig problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Cocky skrev:

Har samme problem på min valp. På 12-ukers-sjekken sa vet at dette var vanlig hos valper og sannsynligvis vil gå over etter hvert, antakelig ved ca seks mnd. Samtidig synes jeg det ser ut som om hunder med hvit pels rundt øynene ofte får brun/orangefargede striper under øynene. Min brun/grå hund hadde også litt morgengrums i øynene, uten at det var så synlig. Spørsmålet er vel hvor grensen går mellom det som er normalt og det som er en indikasjon på et helsemessig problem?

Gått å høre. Har bare fått det for meg at det ikke er så vanlig på malamuter men det forekommer vel fordeom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vet foreslo også øyebadevann samtidig som han indikerte at det neppe hadde vesentlig virkning. Skader uansett ikke, Misfargingen kan komme av at renningen fra øyet reagerer med lufta. Har jeg hørt. Kan dermed bare være et estetisk problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Wildlife skrev:

Gått å høre. Har bare fått det for meg at det ikke er så vanlig på malamuter men det forekommer vel fordeom?

Jeg vet ikke om det er rasebestemt, men det er klart at hunder med stramme øyelokksrender har bedre beskyttelse for øyeeplet enn raser med hengende øyelokksrender og dermed mer av øyeeplet eksponert. Og en valp i vekst vil kunne ha litt variabel fasong her og der - inkludert øyeåpningen.

Det er ikke skadelig om det renner litt, jeg flyr ikke etter valpene med saltvannspipette med en gang jeg ser noe, men de er greie å ha i bakhånd for om det blir mer enn jeg synes er greit. Glam, yngstemann i huset, brukte jeg kanskje på et par ganger som valp - maks (han er to år nå, og har fine og tighte øyne), mens forrige tispa mi hadde mer løs hud og dermed mer hengende øyelokksrender, så hun kunne jeg bruke på en sjelden gang som voksen også. Hun hadde dog øyebetennelse bare en eneste gang, som valp, og det var da jeg fikk tips om å bruke disse pipettene for å stoppe det før det gikk for langt.

I krisetilfeller har jeg brukt de som sår-rens også, om jeg har manglet noe annet, det er jo steril saltvannsoppløsning. Billige, praktiske, og med god holdbarhet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...