Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hele tiden sett på Cavalier som et perfekt rasevalg for meg, men etter mye kontakt med oppdrettere begynner jeg å bli mer og mer frustrert. Det er helt umulig å kjøpe valp siden rasen er så populær. Jeg har vært i kontakt med oppdrettere over hele sør og østlandet (ca 40 oppdrettere), men så langt ikke lyktes. Dette kombinert med rasens helseproblemer har gjort at jeg har begynt å vudere andre raser i stedet.

 

Jeg ønsker en rase som bjeffer lite, som har en pels som er lett å stelle og som ikke krever altfor mye mosjon. Dette vil bli min første hund som voksen (jeg hadde hund da jeg var liten), så det er et pluss hvis hunden er forholdsvis lett å trene og er god for førstegangs hundeeiere.

 

Jeg bor i en leilighet på gateplan med egen inngang og utgang til felles hage. Det er dermed viktig å ha en hund som passer for leilighet og som ikke bjeffer så mye.

 

Jeg har vurdert mops, hvordan er denne rasen? Bjeffer den mye? Jeg er åpen også for andre raser hvis det er noen som har noen forslag :)

 

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

 

 


Skrevet

Hvis du synes helsa på cavalier er usikker, så styr i alle fall unna mops. :) Utstående øyne, eksem i nesefold og problemer med å puste fordi vi har avla vekk et normalt hundeutseende med nese. Gemyttet er ofte fantastisk, men det hjelper ikke, altså. 

Er det umulig å få seg cavalier om du er villig til å vente også? Å vente på den rette valpen i et par år er jo en god investering i framtida om det virkelig er den rasen du vil ha. :) 

Du kan jo også vurdere amerikansk cocker spaniel, som er mer i samme gate som cavalier, eller bichon havanais om du liker de typisk mjuke selskapshundene? 

  • Like 2
Skrevet

Etter min mening er det ikke cavalieren som rase det er noe galt med, men måten den forvaltes på. Det er åpenbart ikke noe problem å avle frem friske cavalierer hvis man bare gjør en ekstra innsats, vi har jo oppdrettere som har klart det i klart det flerfoldige generasjoner nå. En god cavalier er den ultimate hund i mine øyne, men da må man nok være villig til å vente noen år på valp fra en seriøs oppdretter. Ønsker man ikke å vente er det nok best å se seg om etter noe annet, men mops er neppe noe særlig godt alternativ helsemessig...

  • Like 2
Skrevet
Hvis du synes helsa på cavalier er usikker, så styr i alle fall unna mops. [emoji4] Utstående øyne, eksem i nesefold og problemer med å puste fordi vi har avla vekk et normalt hundeutseende med nese. Gemyttet er ofte fantastisk, men det hjelper ikke, altså. 
Er det umulig å få seg cavalier om du er villig til å vente også? Å vente på den rette valpen i et par år er jo en god investering i framtida om det virkelig er den rasen du vil ha. [emoji4] 
Du kan jo også vurdere amerikansk cocker spaniel, som er mer i samme gate som cavalier, eller bichon havanais om du liker de typisk mjuke selskapshundene? 

Takk for svar :) Det er en liten selskapshund jeg er på jakt etter. Hva er forskjellen på Bichon Havanais of Frise? Hvordan er den med bjeffing, og krever den mye mosjon? Er pelsen lettstelt?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Skrevet

Du kan jo se på malteser også, hvis du er inne på bichon-rasene. Jeg kjenner en veldig trivelig malteser-hann, han "brukes" som ren tur/familiehund og trives godt med det, men han holdes kortklipt hele tiden.

  • Like 2
Skrevet
5 minutes ago, itsmaria said:


Takk for svar :) Det er en liten selskapshund jeg er på jakt etter. Hva er forskjellen på Bichon Havanais of Frise? Hvordan er den med bjeffing, og krever den mye mosjon? Er pelsen lettstelt?

Jeg har ingen av rasene, så dette kan andre svare bedre på enn meg, altså. Men når det gjelder bjeffing, så kan dette til stor grad trenes på, med unntak av en del gjeterhunder hvor lyd er en del av "arbeidsformen" deres. :) Min erfaring med bichon'ene er i alle fall ikke at de er spesielt løsmunna. Som selskapshunder krever de ikke mye mosjon, men blir glade for alt de får. Det å være sammen med flokken sin er viktigst.

Pelsen på dem er heller ikke spesielt lettstelt, trur jeg, snarere tvert i mot, da den ene har krøllete, bløt pels og den andre silkeaktig hår, men gemyttet, spesielt på havanaisen (den langhåra) er så bra! Det er min favorittselskapshund, da jeg aldri noensinne har truffet en havanais med dårlig gemytt, og mine hunder digger alle de har truffet. :heart: 

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Tibetansk Spaniel kan også være ett alternativ som passer din beskrivelse. Har du tittet på den rasen? 

Om du syns det er mange helsehensyn å ta på Cavalier, ikke se på mops...

Skrevet
Du kan jo se på malteser også, hvis du er inne på bichon-rasene. Jeg kjenner en veldig trivelig malteser-hann, han "brukes" som ren tur/familiehund og trives godt med det, men han holdes kortklipt hele tiden.

Takk for svar :) Hvordan er pelsen, krever den mye stell?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Skrevet
Tibetansk Spaniel kan også være ett alternativ som passer din beskrivelse. Har du tittet på den rasen? 
Om du syns det er mange helsehensyn å ta på Cavalier, ikke se på mops...

Ja, jeg har vurdert Tibbe, men har hørt at denne bjeffer mye. Vet ikke om det er sant, men jeg er litt avhengig av en rase som ikke bjeffer mye da jeg bor i leilighet og har naboer. Jeg vet at alle raser bjeffer, men det er noen som bjeffer mer enn andre [emoji14]



Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Skrevet
Jeg har ingen av rasene, så dette kan andre svare bedre på enn meg, altså. Men når det gjelder bjeffing, så kan dette til stor grad trenes på, med unntak av en del gjeterhunder hvor lyd er en del av "arbeidsformen" deres. [emoji4] Min erfaring med bichon'ene er i alle fall ikke at de er spesielt løsmunna. Som selskapshunder krever de ikke mye mosjon, men blir glade for alt de får. Det å være sammen med flokken sin er viktigst.
Pelsen på dem er heller ikke spesielt lettstelt, trur jeg, snarere tvert i mot, da den ene har krøllete, bløt pels og den andre silkeaktig hår, men gemyttet, spesielt på havanaisen (den langhåra) er så bra! Det er min favorittselskapshund, da jeg aldri noensinne har truffet en havanais med dårlig gemytt, og mine hunder digger alle de har truffet. [emoji813] 

Jeg har bl.a. vurdert Bichon Frisee. Grunnen til at jeg gikk bort fra denne rasen er at pelsen krever en del stell. Jeg regner med det er det samme med de andre Bichon rasene også.

Det er veldig vanskelig å finne en rase i klassen liten selskpshund som oppfyller alle mine krav, det er mange av de små som bjeffer mye (vakthund), og mange har pels som krever mye stell. Jeg føler liksom fortsatt at Cavalier og Mops er de som kommer nærmest mine krav, men jeg vet de begge har mange helseproblemer.

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Skrevet
Akkurat nå, itsmaria skrev:

Jeg føler liksom fortsatt at Cavalier og Mops er de som kommer nærmest mine krav, men jeg vet de begge har mange helseproblemer.

Hvis det er en ren selskapshund du vil ha ville jeg nok droppet cavalier uansett. Det er riktignok en selskapsrase, men det er samtidig en spaniel som opprinnelig ble brukt til jakt, og en del individer har fortsatt spaniel-egenskaper i behold som de må få utløp for på et eller annet vis. Min hadde ikke hatt det bra med et "selskapshundliv". Hun elsker å jobbe og trenger utfordringer både fysisk og mentalt, og hun er ikke morsom å ha i hus når hun er understimulert.

Tibetansk spaniel som nevnt over her er, i motsetning til navnet skulle tilsi, ikke en spanielrase, så der vil du oppleve andre egenskaper og et helt annet gemytt enn hos cavalieren.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet
3 minutter siden, itsmaria skrev:


Ja, jeg har vurdert Tibbe, men har hørt at denne bjeffer mye. Vet ikke om det er sant, men jeg er litt avhengig av en rase som ikke bjeffer mye da jeg bor i leilighet og har naboer. Jeg vet at alle raser bjeffer, men det er noen som bjeffer mer enn andre emoji14.png


 

De to jeg eide bjeffet ikke noe mer enn andre raser jeg har eid. Men vi var veldig konsekvent fra start av.  Generelt så bjeffer selskapshund rasene mer enn andre raser, men det er ofte nettopp pga de er understimulerte og ikke får nok mentaltrim og mosjon så de lager seg oppgaver selv ;) 

Om en hund vokser opp i en leilighet så blir den veldig vant med lydene som følger med :) 

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Hvis det er en ren selskapshund du vil ha ville jeg nok droppet cavalier uansett. Det er riktignok en selskapsrase, men det er samtidig en spaniel som opprinnelig ble brukt til jakt, og en del individer har fortsatt spaniel-egenskaper i behold som de må få utløp for på et eller annet vis. Min hadde ikke hatt det bra med et "selskapshundliv". Hun elsker å jobbe og trenger utfordringer både fysisk og mentalt, og hun er ikke morsom å ha i hus når hun er understimulert.

Tibetansk spaniel som nevnt over her er, i motsetning til navnet skulle tilsi, ikke en spanielrase, så der vil du oppleve andre egenskaper og et helt annet gemytt enn hos cavalieren.

Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 

At akkurat din cavalier krever mentaltrening kan godt være. Hunder krever ofte det de er vandt med. Min papillon krevde også det en periode, fordi hun var blitt vandt med å få det. En periode med en annen livsstil, så krevde hun ikke det lenger. 

Det er mye mentaltrening å bare være en vanlig hund i et normalt samfunn også. Det å gå tur gjennom sentrum av byen man bor i krever mye mentalt av hundene våre. Være med i familieselskap med barn krever noe mentalt av hundene. Man må ikke trene en hundesport for å gi hunden mentale utfordringer. Kanskje man leker litt gjemsel med hunden på tur eller kaster en leke i det høye gresset som hunden må finne, vipps så har man trent litt "rundering" og "feltsøk" på turen. 

Nå har ikke TS forklart hva hun mener med begrepet selskapshund. Hva er "ikke alt for mye mosjon" i dine øyne? Hvor mye tid per dag tenker du å bruke på å mosjonere hunden din? 

  • Like 10
Skrevet
Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 

Tja, hunder er jo individer, og jeg kan selvsagt bare uttale meg om min hund. Det du beskriver her er egentlig det motsatte av min  erfaring, lørva mi klarer seg fint uten de helt store turene en periode, men mentalt er hun relativt krevende (uten at jeg har så mye annet å sammenligne med enn elghundene vi hadde tidligere, de krevde omtrent ingenting mentalt :lol:). 

Men hva en hund krever for å ikke spise opp vegger og nabobarn er ikke det samme som hva man velger å tilby de for gi de et optimalt liv, synes jeg. Hvis målet skal være minst mulig bør man vel gå noen runder med seg selv om hvorfor man vil ha hund i det hele tatt. Og selv om de fleste cavalierer sikkert tåler et "selskapshundliv" uten å klikke i vinkel synes jeg de fortjener en eier som setter pris på de iboende egenskapene og ønsker å være aktiv med hunden.

Men jeg er enig med deg i at  begrepet selskapshund er litt diffust, og det er vanskelig å vite nøyaktig hva TS mener. I mitt hode er det et ekstremt negativt ladet begrep.

Skrevet
Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 
At akkurat din cavalier krever mentaltrening kan godt være. Hunder krever ofte det de er vandt med. Min papillon krevde også det en periode, fordi hun var blitt vandt med å få det. En periode med en annen livsstil, så krevde hun ikke det lenger. 
Det er mye mentaltrening å bare være en vanlig hund i et normalt samfunn også. Det å gå tur gjennom sentrum av byen man bor i krever mye mentalt av hundene våre. Være med i familieselskap med barn krever noe mentalt av hundene. Men må ikke trene en hundesport for å gi hunden mentale utfordringer. Kanskje man leker litt gjemsel med hunden på tur eller kaster en leke i det høye gresset som hunden må finne, vipps så har man trent litt "rundering" og "feltsøk" på turen. 
Nå har ikke TS forklart hva hun mener med begrepet selskapshund. Hva er "ikke alt for mye mosjon" i dine øyne? Hvor mye tid per dag tenker du å bruke på å mosjonere hunden din? 

Takk for svar :) Jeg vet at alle hunder krever mosjon, jeg skal selvfølgelig gi en hund den mosjonen det trenger. Men det er for eksempel forskjell på en fuglehund (som familien min hadde da jeg var liten) og en selskapshund som Tibbe, Cavalier og liknende raser. Fuglehund krever utrolig mye mosjon og passer ikke meg, men en hund som er fornøyd med noen korte turer pluss en til to lange turer hver dag og noe lengre turer i helgene er optimalt.

Du sier du har Pappillon, hvordan er denne rasen? Tror du den ville passet meg?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Tja, hunder er jo individer, og jeg kan selvsagt bare uttale meg om min hund. Det du beskriver her er egentlig det motsatte av min  erfaring, lørva mi klarer seg fint uten de helt store turene en periode, men mentalt er hun relativt krevende (uten at jeg har så mye annet å sammenligne med enn elghundene vi hadde tidligere, de krevde omtrent ingenting mentalt :lol:). 

Men hva en hund krever for å ikke spise opp vegger og nabobarn er ikke det samme som hva man velger å tilby de for gi de et optimalt liv, synes jeg. Hvis målet skal være minst mulig bør man vel gå noen runder med seg selv om hvorfor man vil ha hund i det hele tatt. Og selv om de fleste cavalierer sikkert tåler et "selskapshundliv" uten å klikke i vinkel synes jeg de fortjener en eier som setter pris på de iboende egenskapene og ønsker å være aktiv med hunden.

Men jeg er enig med deg i at  begrepet selskapshund er litt diffust, og det er vanskelig å vite nøyaktig hva TS mener. I mitt hode er det et ekstremt negativt ladet begrep.

Jeg skjønner. Det virker som du er en raseentusiast som gjerne ønsker at cavalieren kommer til et hjem hvor de også får noe hodebry. De fleste hunder får som sagt en del mentalt å jobbe med hver dag om de er med eieren sin rundt om kring. 

Nå handler ikke denne tråden om mosjon, mentaltrening eller slikt. Men jeg tror mine hunder hadde kjedet seg skikkelig om jeg kun kjørte til treningsbanen, trente lydighet med de i 2 timer, og deretter kjørte igjen. Som det har kommet opp i så mange tråder før, så er det variasjon som gjelder! Mine hunder ønsker både tur og mental trening. En hund som er med eieren sin "overalt" hver dag og får mosjon i form av turer av normal lengde og tid, det er en selskapshund i mitt hode. Da får den mentale utfordringer og fysisk mosjon. Hva mer kan en hund tenke seg?

Poenget mitt var først og fremst at det ofte kommer opp i tråder at den og den hunderasen kan du ikke ha om du bare tenker å gå tur og ha den med deg rundt. Det blir for overdrevent i mitt hode. Jeg har aldri eid en Cavalier, men mitt inntrykk av rasen er at den går som selskapshund. Folk kjøper seg en cavalier for å ha den som en vanlig familie hund, ikke for å drive med en hundesport nødvendigvis. Og så langt har jeg ikke hørt om mange cavalierer som spiser opp veggene i huset. 

Hvis du tenker på selskapshund som en hund som bare er der til selskap, så er det klart at det blir feil. Ingen hund passer til å bare være der bare som selskap. Da kan man skaffe seg en bamse på ikea liksom. Man skal likevel behandle den som en hund og gi den mosjonen den trenger. Men jeg har ikke tolket TS sitt innlegg som at hun vil gi den minst mulig mosjon. Jeg håper TS forstår at det er en hund man skaffer seg, med alt som kommer med det.

3 timer siden, itsmaria skrev:


Takk for svar :) Jeg vet at alle hunder krever mosjon, jeg skal selvfølgelig gi en hund den mosjonen det trenger. Men det er for eksempel forskjell på en fuglehund (som familien min hadde da jeg var liten) og en selskapshund som Tibbe, Cavalier og liknende raser. Fuglehund krever utrolig mye mosjon og passer ikke meg, men en hund som er fornøyd med noen korte turer pluss en til to lange turer hver dag og noe lengre turer i helgene er optimalt.

Du sier du har Pappillon, hvordan er denne rasen? Tror du den ville passet meg?

 

Det høres bra ut og jeg er helt enig med det :ahappy: Det er forskjell på hunden. Noen korte og noen lange turer er veldig diffust da. Jeg syns den beste måten man kan si hvor mye mosjon man ønsker å tilby hunden er å si hvor mange timer om dagen man tenker å gi hunden mosjon osv. Strekning har ingenting å si. En person kan gå 3 km på 1 time, en annen går samme strekningen på halvparten av tiden. Hva ser du for deg med de lange og korte turene? Hvor lenge varer de? 

Papillon kan nok passe deg veldig bra ja :ahappy: De er selskapshunder i mitt hode. Min papillon elsker å være med meg der det skjer ting. Hun krever egentlig "ingenting", men hun trives godt med tur i skog og fjell, og i tillegg liker hun godt å trene. Men det viktigste for henne er å være med meg! Jeg tar henne ofte på besøk til venner, til byen på kafé ute, det stortrives hun med :ahappy: Hvis hun kunne valgt selv så hadde vi nok bodd midt i sentrum og hun hadde vært en park hund. Hun elsker å lukte rundt i parken, så mange gode lukter! :D Papillon er dessverre kjent for å bjeffe en del, som de fleste andre småraser. Men det kan jobbes med! Min oppdretter hadde en stor flokk papilloner hos seg og de enste som bjeffet der var hunden hun hadde fått tilbake av folk som ikke ønsket de lenger, altså som var blitt oppdratt av noen andre enn min oppdretter. Min kan bjeffe litt i hagen, eller hvis det ringer på. Ellers er hun veldig stille. Hun vokste opp på landet på enden av en blindvei med sauer som nærmeste nabo, så hvis det kom noen som ikke vanligvis gikk der så gav hun beskjed. Men da vi flyttet til en leilighet i et travelt strøk tilpasset hun seg og ble vandt med at det var mer lyder og mer folk som kom og gikk, og bjeffet dermed ikke noe særlig. De er kjent som en relativt frisk rase. Det er noe øyesykdom og patella på rasen, så dette må du sjekke at oppdretter helsetester før du kjøper valp. 

Bare fordi dette blir veldig wall of text, så slenger jeg med et bilde av min frøken!
10930790_10153042951410610_5700621602259274086_o.thumb.jpg.f93f03fb9f6a8b542cd7454c0654f6ab.jpg

Bare spør om det er noe mer du tenker på angående papillon! 

  • Like 6
Skrevet (endret)

Synes am. Cocker og bicon havanaise var gode forslag :)

Min erfaring så langt er at det et mye lyd på mange av selskapshundrasene, og/eller endel helseissues. Om du derimot er villig til å  gjøre den jobben som kreves med bjeffing så kan dere jo ta en titt på tibetansk spaniel, bichon frisé, papillon/phalene og dvergpuddel også.

Edit: fikk ikke med meg lite pelsstell. Da kommer jeg ikke på noen raser som passer sammen med de andre kriteriene.

Endret av mokken
  • 9 months later...
Skrevet

Ser dette er en gammel tråd. Men vi har sittet i samme "knipe" som deg. Har nå stått på venteliste for en cavalier valp siden november, og vet enda ikke om tispa er drektig. Men vi har hørt så mye rart om useriøse oppdrettere i Norge, da mange av de dessverre er mer opptatt av pene hunder og premie på utstilling, enn de er av helse. Og NKK stiller heller ingen krav til oppdrettere å legge ved helseattest osv. Vi har rett og slett sett oss til Danmark. Der legges full helsehistorie på foreldre ut offentlig. Far til vår fremtidige valp har den beste SM status i Danmark, og forfedre på begge sider har blitt gamle (12-15 år) og fremdeles vært både hjertefriske og fri for patella osv. Det er sikkert mye rart i Danmark også for all del, men akkurat denne oppdretteren som vi har valgt, virker som ei utrolig seriøs dame som bruker hodet og ikke bare øynene. Om tispa nå er drektig så vil ikke vi få vår valp før til sommeren, og vi ender opp med å betale en god del høyere sum når man regner med MVA osv. Men det er verdt både pengene og ventetiden for å få en frisk og sunn valp! Undersøk nøye og smør deg med tålmodighet 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...