Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativer til Cavalier


itsmaria
 Share

Recommended Posts

Jeg har hele tiden sett på Cavalier som et perfekt rasevalg for meg, men etter mye kontakt med oppdrettere begynner jeg å bli mer og mer frustrert. Det er helt umulig å kjøpe valp siden rasen er så populær. Jeg har vært i kontakt med oppdrettere over hele sør og østlandet (ca 40 oppdrettere), men så langt ikke lyktes. Dette kombinert med rasens helseproblemer har gjort at jeg har begynt å vudere andre raser i stedet.

 

Jeg ønsker en rase som bjeffer lite, som har en pels som er lett å stelle og som ikke krever altfor mye mosjon. Dette vil bli min første hund som voksen (jeg hadde hund da jeg var liten), så det er et pluss hvis hunden er forholdsvis lett å trene og er god for førstegangs hundeeiere.

 

Jeg bor i en leilighet på gateplan med egen inngang og utgang til felles hage. Det er dermed viktig å ha en hund som passer for leilighet og som ikke bjeffer så mye.

 

Jeg har vurdert mops, hvordan er denne rasen? Bjeffer den mye? Jeg er åpen også for andre raser hvis det er noen som har noen forslag :)

 

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

 

 


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes helsa på cavalier er usikker, så styr i alle fall unna mops. :) Utstående øyne, eksem i nesefold og problemer med å puste fordi vi har avla vekk et normalt hundeutseende med nese. Gemyttet er ofte fantastisk, men det hjelper ikke, altså. 

Er det umulig å få seg cavalier om du er villig til å vente også? Å vente på den rette valpen i et par år er jo en god investering i framtida om det virkelig er den rasen du vil ha. :) 

Du kan jo også vurdere amerikansk cocker spaniel, som er mer i samme gate som cavalier, eller bichon havanais om du liker de typisk mjuke selskapshundene? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er det ikke cavalieren som rase det er noe galt med, men måten den forvaltes på. Det er åpenbart ikke noe problem å avle frem friske cavalierer hvis man bare gjør en ekstra innsats, vi har jo oppdrettere som har klart det i klart det flerfoldige generasjoner nå. En god cavalier er den ultimate hund i mine øyne, men da må man nok være villig til å vente noen år på valp fra en seriøs oppdretter. Ønsker man ikke å vente er det nok best å se seg om etter noe annet, men mops er neppe noe særlig godt alternativ helsemessig...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 6:30 AM, SandyEyeCandy skrev:
Hvis du synes helsa på cavalier er usikker, så styr i alle fall unna mops. [emoji4] Utstående øyne, eksem i nesefold og problemer med å puste fordi vi har avla vekk et normalt hundeutseende med nese. Gemyttet er ofte fantastisk, men det hjelper ikke, altså. 
Er det umulig å få seg cavalier om du er villig til å vente også? Å vente på den rette valpen i et par år er jo en god investering i framtida om det virkelig er den rasen du vil ha. [emoji4] 
Du kan jo også vurdere amerikansk cocker spaniel, som er mer i samme gate som cavalier, eller bichon havanais om du liker de typisk mjuke selskapshundene? 

Takk for svar :) Det er en liten selskapshund jeg er på jakt etter. Hva er forskjellen på Bichon Havanais of Frise? Hvordan er den med bjeffing, og krever den mye mosjon? Er pelsen lettstelt?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 6:52 AM, itsmaria skrev:


Takk for svar :) Det er en liten selskapshund jeg er på jakt etter. Hva er forskjellen på Bichon Havanais of Frise? Hvordan er den med bjeffing, og krever den mye mosjon? Er pelsen lettstelt?

Expand  

Jeg har ingen av rasene, så dette kan andre svare bedre på enn meg, altså. Men når det gjelder bjeffing, så kan dette til stor grad trenes på, med unntak av en del gjeterhunder hvor lyd er en del av "arbeidsformen" deres. :) Min erfaring med bichon'ene er i alle fall ikke at de er spesielt løsmunna. Som selskapshunder krever de ikke mye mosjon, men blir glade for alt de får. Det å være sammen med flokken sin er viktigst.

Pelsen på dem er heller ikke spesielt lettstelt, trur jeg, snarere tvert i mot, da den ene har krøllete, bløt pels og den andre silkeaktig hår, men gemyttet, spesielt på havanaisen (den langhåra) er så bra! Det er min favorittselskapshund, da jeg aldri noensinne har truffet en havanais med dårlig gemytt, og mine hunder digger alle de har truffet. :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tibetansk Spaniel kan også være ett alternativ som passer din beskrivelse. Har du tittet på den rasen? 

Om du syns det er mange helsehensyn å ta på Cavalier, ikke se på mops...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 7:11 AM, Wilhelmina skrev:
Du kan jo se på malteser også, hvis du er inne på bichon-rasene. Jeg kjenner en veldig trivelig malteser-hann, han "brukes" som ren tur/familiehund og trives godt med det, men han holdes kortklipt hele tiden.

Takk for svar :) Hvordan er pelsen, krever den mye stell?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 7:23 AM, JeanetteH skrev:
Tibetansk Spaniel kan også være ett alternativ som passer din beskrivelse. Har du tittet på den rasen? 
Om du syns det er mange helsehensyn å ta på Cavalier, ikke se på mops...

Ja, jeg har vurdert Tibbe, men har hørt at denne bjeffer mye. Vet ikke om det er sant, men jeg er litt avhengig av en rase som ikke bjeffer mye da jeg bor i leilighet og har naboer. Jeg vet at alle raser bjeffer, men det er noen som bjeffer mer enn andre [emoji14]



Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 7:14 AM, SandyEyeCandy skrev:
Jeg har ingen av rasene, så dette kan andre svare bedre på enn meg, altså. Men når det gjelder bjeffing, så kan dette til stor grad trenes på, med unntak av en del gjeterhunder hvor lyd er en del av "arbeidsformen" deres. [emoji4] Min erfaring med bichon'ene er i alle fall ikke at de er spesielt løsmunna. Som selskapshunder krever de ikke mye mosjon, men blir glade for alt de får. Det å være sammen med flokken sin er viktigst.
Pelsen på dem er heller ikke spesielt lettstelt, trur jeg, snarere tvert i mot, da den ene har krøllete, bløt pels og den andre silkeaktig hår, men gemyttet, spesielt på havanaisen (den langhåra) er så bra! Det er min favorittselskapshund, da jeg aldri noensinne har truffet en havanais med dårlig gemytt, og mine hunder digger alle de har truffet. [emoji813] 

Jeg har bl.a. vurdert Bichon Frisee. Grunnen til at jeg gikk bort fra denne rasen er at pelsen krever en del stell. Jeg regner med det er det samme med de andre Bichon rasene også.

Det er veldig vanskelig å finne en rase i klassen liten selskpshund som oppfyller alle mine krav, det er mange av de små som bjeffer mye (vakthund), og mange har pels som krever mye stell. Jeg føler liksom fortsatt at Cavalier og Mops er de som kommer nærmest mine krav, men jeg vet de begge har mange helseproblemer.

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 7:39 AM, itsmaria skrev:

Jeg føler liksom fortsatt at Cavalier og Mops er de som kommer nærmest mine krav, men jeg vet de begge har mange helseproblemer.

Expand  

Hvis det er en ren selskapshund du vil ha ville jeg nok droppet cavalier uansett. Det er riktignok en selskapsrase, men det er samtidig en spaniel som opprinnelig ble brukt til jakt, og en del individer har fortsatt spaniel-egenskaper i behold som de må få utløp for på et eller annet vis. Min hadde ikke hatt det bra med et "selskapshundliv". Hun elsker å jobbe og trenger utfordringer både fysisk og mentalt, og hun er ikke morsom å ha i hus når hun er understimulert.

Tibetansk spaniel som nevnt over her er, i motsetning til navnet skulle tilsi, ikke en spanielrase, så der vil du oppleve andre egenskaper og et helt annet gemytt enn hos cavalieren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
  På 6/7/2017 at 7:35 AM, itsmaria skrev:


Ja, jeg har vurdert Tibbe, men har hørt at denne bjeffer mye. Vet ikke om det er sant, men jeg er litt avhengig av en rase som ikke bjeffer mye da jeg bor i leilighet og har naboer. Jeg vet at alle raser bjeffer, men det er noen som bjeffer mer enn andre emoji14.png


 

Expand  

De to jeg eide bjeffet ikke noe mer enn andre raser jeg har eid. Men vi var veldig konsekvent fra start av.  Generelt så bjeffer selskapshund rasene mer enn andre raser, men det er ofte nettopp pga de er understimulerte og ikke får nok mentaltrim og mosjon så de lager seg oppgaver selv ;) 

Om en hund vokser opp i en leilighet så blir den veldig vant med lydene som følger med :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 7:47 AM, Wilhelmina skrev:

Hvis det er en ren selskapshund du vil ha ville jeg nok droppet cavalier uansett. Det er riktignok en selskapsrase, men det er samtidig en spaniel som opprinnelig ble brukt til jakt, og en del individer har fortsatt spaniel-egenskaper i behold som de må få utløp for på et eller annet vis. Min hadde ikke hatt det bra med et "selskapshundliv". Hun elsker å jobbe og trenger utfordringer både fysisk og mentalt, og hun er ikke morsom å ha i hus når hun er understimulert.

Tibetansk spaniel som nevnt over her er, i motsetning til navnet skulle tilsi, ikke en spanielrase, så der vil du oppleve andre egenskaper og et helt annet gemytt enn hos cavalieren.

Expand  

Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 

At akkurat din cavalier krever mentaltrening kan godt være. Hunder krever ofte det de er vandt med. Min papillon krevde også det en periode, fordi hun var blitt vandt med å få det. En periode med en annen livsstil, så krevde hun ikke det lenger. 

Det er mye mentaltrening å bare være en vanlig hund i et normalt samfunn også. Det å gå tur gjennom sentrum av byen man bor i krever mye mentalt av hundene våre. Være med i familieselskap med barn krever noe mentalt av hundene. Man må ikke trene en hundesport for å gi hunden mentale utfordringer. Kanskje man leker litt gjemsel med hunden på tur eller kaster en leke i det høye gresset som hunden må finne, vipps så har man trent litt "rundering" og "feltsøk" på turen. 

Nå har ikke TS forklart hva hun mener med begrepet selskapshund. Hva er "ikke alt for mye mosjon" i dine øyne? Hvor mye tid per dag tenker du å bruke på å mosjonere hunden din? 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 8:07 AM, MegaMarie skrev:

Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 

Expand  

Tja, hunder er jo individer, og jeg kan selvsagt bare uttale meg om min hund. Det du beskriver her er egentlig det motsatte av min  erfaring, lørva mi klarer seg fint uten de helt store turene en periode, men mentalt er hun relativt krevende (uten at jeg har så mye annet å sammenligne med enn elghundene vi hadde tidligere, de krevde omtrent ingenting mentalt :lol:). 

Men hva en hund krever for å ikke spise opp vegger og nabobarn er ikke det samme som hva man velger å tilby de for gi de et optimalt liv, synes jeg. Hvis målet skal være minst mulig bør man vel gå noen runder med seg selv om hvorfor man vil ha hund i det hele tatt. Og selv om de fleste cavalierer sikkert tåler et "selskapshundliv" uten å klikke i vinkel synes jeg de fortjener en eier som setter pris på de iboende egenskapene og ønsker å være aktiv med hunden.

Men jeg er enig med deg i at  begrepet selskapshund er litt diffust, og det er vanskelig å vite nøyaktig hva TS mener. I mitt hode er det et ekstremt negativt ladet begrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 8:07 AM, MegaMarie skrev:
Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 
At akkurat din cavalier krever mentaltrening kan godt være. Hunder krever ofte det de er vandt med. Min papillon krevde også det en periode, fordi hun var blitt vandt med å få det. En periode med en annen livsstil, så krevde hun ikke det lenger. 
Det er mye mentaltrening å bare være en vanlig hund i et normalt samfunn også. Det å gå tur gjennom sentrum av byen man bor i krever mye mentalt av hundene våre. Være med i familieselskap med barn krever noe mentalt av hundene. Men må ikke trene en hundesport for å gi hunden mentale utfordringer. Kanskje man leker litt gjemsel med hunden på tur eller kaster en leke i det høye gresset som hunden må finne, vipps så har man trent litt "rundering" og "feltsøk" på turen. 
Nå har ikke TS forklart hva hun mener med begrepet selskapshund. Hva er "ikke alt for mye mosjon" i dine øyne? Hvor mye tid per dag tenker du å bruke på å mosjonere hunden din? 

Takk for svar :) Jeg vet at alle hunder krever mosjon, jeg skal selvfølgelig gi en hund den mosjonen det trenger. Men det er for eksempel forskjell på en fuglehund (som familien min hadde da jeg var liten) og en selskapshund som Tibbe, Cavalier og liknende raser. Fuglehund krever utrolig mye mosjon og passer ikke meg, men en hund som er fornøyd med noen korte turer pluss en til to lange turer hver dag og noe lengre turer i helgene er optimalt.

Du sier du har Pappillon, hvordan er denne rasen? Tror du den ville passet meg?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/7/2017 at 8:23 AM, Wilhelmina skrev:

Tja, hunder er jo individer, og jeg kan selvsagt bare uttale meg om min hund. Det du beskriver her er egentlig det motsatte av min  erfaring, lørva mi klarer seg fint uten de helt store turene en periode, men mentalt er hun relativt krevende (uten at jeg har så mye annet å sammenligne med enn elghundene vi hadde tidligere, de krevde omtrent ingenting mentalt :lol:). 

Men hva en hund krever for å ikke spise opp vegger og nabobarn er ikke det samme som hva man velger å tilby de for gi de et optimalt liv, synes jeg. Hvis målet skal være minst mulig bør man vel gå noen runder med seg selv om hvorfor man vil ha hund i det hele tatt. Og selv om de fleste cavalierer sikkert tåler et "selskapshundliv" uten å klikke i vinkel synes jeg de fortjener en eier som setter pris på de iboende egenskapene og ønsker å være aktiv med hunden.

Men jeg er enig med deg i at  begrepet selskapshund er litt diffust, og det er vanskelig å vite nøyaktig hva TS mener. I mitt hode er det et ekstremt negativt ladet begrep.

Expand  

Jeg skjønner. Det virker som du er en raseentusiast som gjerne ønsker at cavalieren kommer til et hjem hvor de også får noe hodebry. De fleste hunder får som sagt en del mentalt å jobbe med hver dag om de er med eieren sin rundt om kring. 

Nå handler ikke denne tråden om mosjon, mentaltrening eller slikt. Men jeg tror mine hunder hadde kjedet seg skikkelig om jeg kun kjørte til treningsbanen, trente lydighet med de i 2 timer, og deretter kjørte igjen. Som det har kommet opp i så mange tråder før, så er det variasjon som gjelder! Mine hunder ønsker både tur og mental trening. En hund som er med eieren sin "overalt" hver dag og får mosjon i form av turer av normal lengde og tid, det er en selskapshund i mitt hode. Da får den mentale utfordringer og fysisk mosjon. Hva mer kan en hund tenke seg?

Poenget mitt var først og fremst at det ofte kommer opp i tråder at den og den hunderasen kan du ikke ha om du bare tenker å gå tur og ha den med deg rundt. Det blir for overdrevent i mitt hode. Jeg har aldri eid en Cavalier, men mitt inntrykk av rasen er at den går som selskapshund. Folk kjøper seg en cavalier for å ha den som en vanlig familie hund, ikke for å drive med en hundesport nødvendigvis. Og så langt har jeg ikke hørt om mange cavalierer som spiser opp veggene i huset. 

Hvis du tenker på selskapshund som en hund som bare er der til selskap, så er det klart at det blir feil. Ingen hund passer til å bare være der bare som selskap. Da kan man skaffe seg en bamse på ikea liksom. Man skal likevel behandle den som en hund og gi den mosjonen den trenger. Men jeg har ikke tolket TS sitt innlegg som at hun vil gi den minst mulig mosjon. Jeg håper TS forstår at det er en hund man skaffer seg, med alt som kommer med det.

  På 6/7/2017 at 8:45 AM, itsmaria skrev:


Takk for svar :) Jeg vet at alle hunder krever mosjon, jeg skal selvfølgelig gi en hund den mosjonen det trenger. Men det er for eksempel forskjell på en fuglehund (som familien min hadde da jeg var liten) og en selskapshund som Tibbe, Cavalier og liknende raser. Fuglehund krever utrolig mye mosjon og passer ikke meg, men en hund som er fornøyd med noen korte turer pluss en til to lange turer hver dag og noe lengre turer i helgene er optimalt.

Du sier du har Pappillon, hvordan er denne rasen? Tror du den ville passet meg?

 

Expand  

Det høres bra ut og jeg er helt enig med det :ahappy: Det er forskjell på hunden. Noen korte og noen lange turer er veldig diffust da. Jeg syns den beste måten man kan si hvor mye mosjon man ønsker å tilby hunden er å si hvor mange timer om dagen man tenker å gi hunden mosjon osv. Strekning har ingenting å si. En person kan gå 3 km på 1 time, en annen går samme strekningen på halvparten av tiden. Hva ser du for deg med de lange og korte turene? Hvor lenge varer de? 

Papillon kan nok passe deg veldig bra ja :ahappy: De er selskapshunder i mitt hode. Min papillon elsker å være med meg der det skjer ting. Hun krever egentlig "ingenting", men hun trives godt med tur i skog og fjell, og i tillegg liker hun godt å trene. Men det viktigste for henne er å være med meg! Jeg tar henne ofte på besøk til venner, til byen på kafé ute, det stortrives hun med :ahappy: Hvis hun kunne valgt selv så hadde vi nok bodd midt i sentrum og hun hadde vært en park hund. Hun elsker å lukte rundt i parken, så mange gode lukter! :D Papillon er dessverre kjent for å bjeffe en del, som de fleste andre småraser. Men det kan jobbes med! Min oppdretter hadde en stor flokk papilloner hos seg og de enste som bjeffet der var hunden hun hadde fått tilbake av folk som ikke ønsket de lenger, altså som var blitt oppdratt av noen andre enn min oppdretter. Min kan bjeffe litt i hagen, eller hvis det ringer på. Ellers er hun veldig stille. Hun vokste opp på landet på enden av en blindvei med sauer som nærmeste nabo, så hvis det kom noen som ikke vanligvis gikk der så gav hun beskjed. Men da vi flyttet til en leilighet i et travelt strøk tilpasset hun seg og ble vandt med at det var mer lyder og mer folk som kom og gikk, og bjeffet dermed ikke noe særlig. De er kjent som en relativt frisk rase. Det er noe øyesykdom og patella på rasen, så dette må du sjekke at oppdretter helsetester før du kjøper valp. 

Bare fordi dette blir veldig wall of text, så slenger jeg med et bilde av min frøken!
10930790_10153042951410610_5700621602259274086_o.thumb.jpg.f93f03fb9f6a8b542cd7454c0654f6ab.jpg

Bare spør om det er noe mer du tenker på angående papillon! 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes am. Cocker og bicon havanaise var gode forslag :)

Min erfaring så langt er at det et mye lyd på mange av selskapshundrasene, og/eller endel helseissues. Om du derimot er villig til å  gjøre den jobben som kreves med bjeffing så kan dere jo ta en titt på tibetansk spaniel, bichon frisé, papillon/phalene og dvergpuddel også.

Edit: fikk ikke med meg lite pelsstell. Da kommer jeg ikke på noen raser som passer sammen med de andre kriteriene.

Endret av mokken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Ser dette er en gammel tråd. Men vi har sittet i samme "knipe" som deg. Har nå stått på venteliste for en cavalier valp siden november, og vet enda ikke om tispa er drektig. Men vi har hørt så mye rart om useriøse oppdrettere i Norge, da mange av de dessverre er mer opptatt av pene hunder og premie på utstilling, enn de er av helse. Og NKK stiller heller ingen krav til oppdrettere å legge ved helseattest osv. Vi har rett og slett sett oss til Danmark. Der legges full helsehistorie på foreldre ut offentlig. Far til vår fremtidige valp har den beste SM status i Danmark, og forfedre på begge sider har blitt gamle (12-15 år) og fremdeles vært både hjertefriske og fri for patella osv. Det er sikkert mye rart i Danmark også for all del, men akkurat denne oppdretteren som vi har valgt, virker som ei utrolig seriøs dame som bruker hodet og ikke bare øynene. Om tispa nå er drektig så vil ikke vi få vår valp før til sommeren, og vi ender opp med å betale en god del høyere sum når man regner med MVA osv. Men det er verdt både pengene og ventetiden for å få en frisk og sunn valp! Undersøk nøye og smør deg med tålmodighet 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • På jakt etter bærbar høyttaler til å sprite opp dørgende kjedelig vei å gå til brukshundklubbens treningsbaner. Grei gang og sykkelvei med en mykere jordsti på siden, men den har stor støyforurensning fra tett trafikk i høy hastighet.  Trenger en høyttaler som er nett nok til å bære, som samtidig klarer hevde seg i trafikken så vi har musikk tel ærbe, eller heelwork, som det også kalles, på de turene der.  Noen som har erfaring med hvor mange watt output vi må opp i for å få en god opplevelse i sammenhengen?
    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...