Gå til innhold
Hundesonen.no

Klør som aldri blir korte


Recommended Posts

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg hadde en hund en gang som sleit klørne sine selv - jeg trengte aldri å klippe dem. De var så korte at de IKKE laget lyd når han gikk. Det er jo ikke sånn at hundene trenger lange klør for at de skal ha en funksjon. Jeg personlig hæler ikke å høre lyden av klør på gulvet. Jeg klipper alltid klørne så korte at jeg ikke hører det. 

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 
Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 
Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.
Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Er nok store forskjeller der, ja [emoji4] Tror jeg må trekke ut klørne på Koda også, skal jeg bli kvitt klikkingen [emoji14]
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Jeg tror ennå jeg ikke har opplevd på de årene jeg har hatt hund at de har hatt klør som IKKE greier å gripe på underlaget... 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Pøbel er en klikker, uansett hvor mye jeg klipper klørne hans. Han gjør som @Muds Toddy - han subber når han går (det høres litt rart ut, men det er vel den enkleste forklaringen :lol:). Så poteutforming har mye å si, ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.6.2017 at 4:55 PM, Siri skrev:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Har sett det veldig godt i heimen her. Alle hundene mine har jeg vært nøye på å klippe regelmessig(en gang i uken). Jeg trodde alltid at jeg bare ikke fikk blandingens klør korte nok, for hennes klikket i gulvet mens schäferen sin gjorde ikke. Blandingen var omplasseringshund og ble en ål når hun skulle klippes, så de hadde bare klippet hos veterinær 2-3 ganger i året. Så fikk jeg whippet, og selv om oppdretter var flink til å klippe og begge to har hatt korte og fine klør når jeg henta de, og jeg har klippet ukentlig, så klikker de i gulvet når de går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har hatt en hund som hadde veldig flate poter. Samme hvor mye de ble klippet så gav de aldri inntrykk av å være korte nettopp pga konstruksjonen på poten hennes :) 

Så noen må man bare leve med at er som de er og holde de korte, men de vil alltid "virke" lange. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Han jeg har nå har nesten alltid klikket og når han ar stått rett har ingen klør vært nedi gulvet. Jeg brukte veldig lang tid på å komme i mål med at han ikke klikker når han går inne. Klørne har lurt meg. De går i en veldig slak bue altså kan dem bli lange før dem når gulvet i stående stilling, nå så klikker dem ikke og han bruker klørne like godt som når dem var lengre. Nå blir jobben å holde dem korte 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Pringlen skrev:

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:

 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.


Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk
 

 

Den tørker jo inn og dør hvis den eksponeres... Det medfører jo en betydelig infeksjonsfare å blottlegge nerver,  for ikke å snakke om smerter.  Nervene vil aldri vokse bare fordi det er plass,    de vokser bare til det som er normalt for den hunden fra naturens side.

Det er altså en type gradvis amputering av nerven det er snakk om , ikke at den trekker seg tilbake.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.
 

 

Det er greit nok at det er bra nok for deg, men skal det ha noe verdi i en diskusjon der du skal overbevise noen andre som ikke er enig med deg, så holder ikke det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er venn med en på facebook som har en linje dalmiser som har magiske klør (sagt litt på spøk av henne selv). De trenger nemlig ikke klippes, noen gang. De er kortere enn jeg får til med Casper, og Casper har ikke lange klør.
Oppe derimot har ekstremt lange klør, som et dovendyr. De som klipper henne (dyrebutikk) tar bare tuppen og jobber dem ikke ned, så da hjelper det ikke at jeg er nøye når hun er her.

Jeg skjønner heller ikke greia med at klør skal være så korte som overhodet mulig... jeg synes det er penest med korte klør, absolutt, men så lenge det ikke klikker for mye i gulvet og potestillingen ikke blir feil fordi de er for lange sier jeg meg fornøyd. Men jeg klipper så kort som jeg kan, rundt nerven, og har egentlig ikke lagt merke til noen krymping.

Lurer forøvrig på hvor lange klør hunden vi hadde som barn hadde, de ble aldri klipt. Men sånn er det vel med noen hunder, det trengs ikke å klippe.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk


Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mirai skrev:

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, Mud said:

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Jeg har også hørt dette, og siden pulpa er veldig ømfintelig for berøring, så sier det seg jo at det er nerver der.

Men jeg må si, det var veldig mye lettere å klippe klør på Kamar sine lyse - da så man liksom hvor man kunne klippe trygt og enkelt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøss.. kloklipp... Her klakker det i gulvet når de går, men Striders klakker ikke hvis han traver?? Kan det være en sånn subbegreie? Shy har veldig flate poter eller hva jeg skal si, så det er kanskje umulig å få henne til ikke å klakke tror jeg.  Jeg følger nøye med på klaring mellom klo og bakke når de står. Hvis det er god klaring mellom bakke og klør når de står, er det OK da? For det er det jeg går etter.. Jeg synes alltid hundene mine har for lange klør, for jeg tør ikke klippe stort når jeg klipper (pingle) og har allikevel klippet feil noen ganger. Her klippes klør hver 5te dag siden jeg er så pinglete, oftere får jeg ikke til fordi nyklippede kloflater lar seg liksom ikke klippe mer, klotangen får ikke tak ute på kanten da.

I vinter hadde vi problemer med at både Strider og Shy fikk steinharde klør, så det smallt skikkelig inni klørne når de ble klippet - var redd klørne skulle sprekke av det!  Nå er klørne normale igjen, så jeg lurer på om det var vinterens ekstreme mengder av underkjølt regn og turer i halvfrossen og halvgjørmete skog som gjorde det.. Uansett da fikk særlig Strider lange klør, de ble ikke klieppet så ofte som vanlig. Han syntes det var så ubehagelig å klippe klør - og han har jeg luksusen med at han klipper klør helt frivillig - og den luksusen hadde jeg ikke så lyst å gi slipp på.

Jeg har forsøkt filing også, men det tok jo bare vinter og vår så nå gjenstår bare å forsøke Dremel. Men har en mental sperre for det også.. det er grøss.. (og på engelsk kaller de å slipe klørne "to grind the claws", grøss og grøss.. "grind" er sånt et vemmelig ord i den sammenhengen!).

Kjære gamle Kakkelakk, klippet vi aldri klør på - ikke ulveklørne en gang. De holdt seg passe lange bestandig de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...