Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal man reagere når valpen bjeffer høyt mot deg (i protest?), f.eks når hun blir satt på andre siden av en grind, eller når man (i mitt tilfelle) reiser seg og går litt bort fra der hun ligger bundet? Hun inntar også den posisjonen som jeg tenker på som 'kom og lek' hvor hun legger vekt på frambena, har svai i ryggen og rompa i været (hvis det var riktig beskrivelse:D)

Skrevet
Just now, GrønnValpeEier said:

Hvordan skal man reagere når valpen bjeffer høyt mot deg (i protest?), f.eks når hun blir satt på andre siden av en grind, eller når man (i mitt tilfelle) reiser seg og går litt bort fra der hun ligger bundet? Hun inntar også den posisjonen som jeg tenker på som 'kom og lek' hvor hun legger vekt på frambena, har svai i ryggen og rompa i været (hvis det var riktig beskrivelse:D)

Hun bjeffer ikke i protest, hun bjeffer for oppmerksomhet mens hun inviterer til lek, antakelig fordi hun er full av forventning om at når du reiser deg, så er det potensiale for morro. :) Hvis du ikke vil at hun skal reagere sånn når du beveger deg eller reiser deg, så må du ignorere. Da mister hun etterhvert piffen på den typen invitasjoner. 

Skrevet

@SandyEyeCandy Heheh det var det da. Hun bjeffer jo så sinnsykt høyt at jeg trodde ikke det var sant de første gangene. Så man skal ignorere bjeffing?? Har sett for meg å leggge mye effort i å 'bekjempe' bjeffing da hun er en smule vokal rase:-) Kan jo legge til at hun ikke gjør dette når hun er løs eller sammen med meg i bånd, kun når hun har begrenset tilgang til meg eller hindret fra å følge meg dit jeg går.

Skrevet
13 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hun bjeffer ikke i protest, hun bjeffer for oppmerksomhet mens hun inviterer til lek, antakelig fordi hun er full av forventning om at når du reiser deg, så er det potensiale for morro. :) Hvis du ikke vil at hun skal reagere sånn når du beveger deg eller reiser deg, så må du ignorere. Da mister hun etterhvert piffen på den typen invitasjoner. 

Enig med @SandyEyeCandy :) Ignorering fungerer godt på den type bjeffing/atferd, men det kan ta tid. Vår sheltievalp (på snart 1 år:P) var ekstrem på det med å bjeffe om hun ikke ble "underholdt". Det tok tid, men vi har gått fra at hun bjeffet bare vi stod foran henne og ikke lekte med henne, til at hun stod bak grind mens jeg var ved siden av og bjeffet, til vi gikk ut døra og hun bjeffet, til at hun nå er stille hele tiden. Det er veldig sjeldent hun har akkurat den type bjeff nå. Nå er det heller innimellom at hun kan varsle, men da får hun time-out på badet. 

Men som sagt, det tok tid. Det føltes noen ganger ut som det aldri skulle ta slutt, men det kom seg bittelitt for hver dag/uke. Noen hunder er bare veldig verbale, og må trenes (les:ignoreres) mye på akkurat det. Mens den andre hunden vår, han kom stille og hørte sin egen stemme ved 4-5 mndsalderen.

Heheh det var det da. Hun bjeffer jo så sinnsykt høyt at jeg trodde ikke det var sant de første gangene. Så man skal ignorere bjeffing?? Har sett for meg å leggge mye effort i å 'bekjempe' bjeffing da hun er en smule vokal rase:-) Kan jo legge til at hun ikke gjør dette når hun er løs eller sammen med meg i bånd, kun når hun har begrenset tilgang til meg eller hindret fra å følge meg dit jeg går.


Da er du allerede lengre på vei enn vi var :P Vår bjeffet selv om hun var løs og hadde tilgang på oss i starten.  
 

Skrevet

@Elita2005 Da skal jeg øve på ignorering hjemme - kan jo legge tilrette for de situasjonene hvor jeg vet hun kommer til å bli trigget til det?:-) Så få rjeg vente til vi er alene på jobben og trigge/overse det der også:-) Hvis det høres ut som en god plan?

Min første hund var en Sheltie, og hun kom til meg 'ferdig oppdratt' selv om hun var tolv uker. Lød 'nei' og hadde absolutt innkalling, og jeg behøvde bare si 'nei' til noe maks to ganger så gjorde hun ikke det mer, punktum. Verdens beste hund:-P Er nok derfor jeg ble litt tatt på senga av hu her:-)

Skrevet
Akkurat nå, GrønnValpeEier skrev:

@Elita2005 Da skal jeg øve på ignorering hjemme - kan jo legge tilrette for de situasjonene hvor jeg vet hun kommer til å bli trigget til det?:-) Så få rjeg vente til vi er alene på jobben og trigge/overse det der også:-) Hvis det høres ut som en god plan?

Min første hund var en Sheltie, og hun kom til meg 'ferdig oppdratt' selv om hun var tolv uker. Lød 'nei' og hadde absolutt innkalling, og jeg behøvde bare si 'nei' til noe maks to ganger så gjorde hun ikke det mer, punktum. Verdens beste hund:-P Er nok derfor jeg ble litt tatt på senga av hu her:-)

Ellers så kan du snu litt på det, og trene på at hun står i grind (men kan se deg), ligge i bur (men kan se deg) og at du går alene på badet mens hun er løs osv - når hun har fått aktivitet og har roet seg ned etter aktviteten (enten 30 min ute/rusletur, hjernetrim osv.)? :) 

Bedre å legge opp til mestring, enn å "feile" henne. Det er hvertfall min tanke. Så gjerne trene på det, men legge opp til mestring, og ignorere bjeffingen når man har "feilet" :) Da blir det trening uansett.

Ja, sheltier kan være rimelig enkle. Om jeg ser bort fra lyden hun var litt ekstrem på i starten, så har hun vært en god del enklere enn den andre hunden vår:P Nå er hun nesten for grei inne/overalt.. 

Skrevet

I mine øyne er det forskjell på bjeffing som er "mas" og bjeffing som er sjølforsterkende ved at de bare får holde på, og jeg er absolutt ikke tilhenger av å ignorere all uønska atferd, noen ganger må bikkja bare stoppes. :P Men når det gjelder den der "se meg, da! Se meg, da!" som du beskriver her, så fungerer det godt å kjede henne såpass at hun mister piffen og skjønner at det der ikke er måten å få kontakt på. 

Men når det gjelder varsling på døra eller lyder ute og slikt, så avbryter jeg det ved å ta fra dem ansvaret. Er rolig og sier f.eks. "det går fint, jeg hørte det også, men nå skal vi være rolige", slik at de blir beroliga og distraherte. Samme om det er mye gnåling ved f.eks. kosing med tyggebein osv, da kan jeg distrahere og be om stillhet, og rose idet de slutter. Min yngste hund hadde veldig mange rare lyder som valp, og jeg orka bare ikke høre på dem, noe jeg er glad for i dag, da jeg etter å ha møtt to av kullsøsknene hennes har forstått hvor mye lyd det potensielt kunne blitt.

Skrevet
1 time siden, Elita2005 skrev:

Ellers så kan du snu litt på det, og trene på at hun står i grind (men kan se deg), ligge i bur (men kan se deg) og at du går alene på badet mens hun er løs osv - når hun har fått aktivitet og har roet seg ned etter aktviteten (enten 30 min ute/rusletur, hjernetrim osv.)? :) 

Bedre å legge opp til mestring, enn å "feile" henne. Det er hvertfall min tanke. Så gjerne trene på det, men legge opp til mestring, og ignorere bjeffingen når man har "feilet" :) Da blir det trening uansett.

Ja, sheltier kan være rimelig enkle. Om jeg ser bort fra lyden hun var litt ekstrem på i starten, så har hun vært en god del enklere enn den andre hunden vår:P Nå er hun nesten for grei inne/overalt.. 

Jeg tar det til meg, og skal prøve så godt jeg kan! Særlig dusjingen foregår jo med en gang jeg står opp om morgenen, og da har hun jo bare vært kjapt ute og tisset og fått frokost. Så hun er ikke akkurat sliten da:-) Jeg får begynne å dusje på kveldstid, heheh:-) Min var også VELDIG grei, så grei at vi ikke merket at vi hadde en hund etter hvert som hun ble eldre. Så derfor (og fordi mine gutter er større og vil være mer aktivt involvert) tenkte jeg at det ville være positivt med en litt mer aktiv og selvstendig rase. Får se om jeg kommer til å angre bittert på det senere:-) 

Skrevet
23 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

I mine øyne er det forskjell på bjeffing som er "mas" og bjeffing som er sjølforsterkende ved at de bare får holde på, og jeg er absolutt ikke tilhenger av å ignorere all uønska atferd, noen ganger må bikkja bare stoppes. :P Men når det gjelder den der "se meg, da! Se meg, da!" som du beskriver her, så fungerer det godt å kjede henne såpass at hun mister piffen og skjønner at det der ikke er måten å få kontakt på. 

Men når det gjelder varsling på døra eller lyder ute og slikt, så avbryter jeg det ved å ta fra dem ansvaret. Er rolig og sier f.eks. "det går fint, jeg hørte det også, men nå skal vi være rolige", slik at de blir beroliga og distraherte. Samme om det er mye gnåling ved f.eks. kosing med tyggebein osv, da kan jeg distrahere og be om stillhet, og rose idet de slutter. Min yngste hund hadde veldig mange rare lyder som valp, og jeg orka bare ikke høre på dem, noe jeg er glad for i dag, da jeg etter å ha møtt to av kullsøsknene hennes har forstått hvor mye lyd det potensielt kunne blitt.

Tusen takk for konkrete beskrivelser, da er det lettere for en som meg å forstå hva du mener og hvordan jeg kan lese situasjonen hjemme! Jeg skal øve på å ignorere, lite bjeffing fra henne som ikke er rettet mot meg for å si det slik. Folk kan ringe på døra hjemme uten at det kommer en lyd, men det er vel bare enn så lenge:-) Vi ville jo ha en 'vakthund light'! 

Skrevet
12 minutes ago, GrønnValpeEier said:

Vi ville jo ha en 'vakthund light'! 

Jeg har aldri skjønt hvordan folk synes det er greit med hunder som bjeffer for å kommunisere når det er så mange andre måter å formilde på, men jeg respekterer at andre ikke helt er der jeg er. :P Samtidig ville jeg nok vært ganske obs på dette med bjeffing om hun er av en løsmunna rase, for "vakthund light" kan fort bli gatas bæljebikkje om ikke det der reguleres litt. :teehe: 

Skrevet
5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg har aldri skjønt hvordan folk synes det er greit med hunder som bjeffer for å kommunisere når det er så mange andre måter å formilde på, men jeg respekterer at andre ikke helt er der jeg er. :P Samtidig ville jeg nok vært ganske obs på dette med bjeffing om hun er av en løsmunna rase, for "vakthund light" kan fort bli gatas bæljebikkje om ikke det der reguleres litt. :teehe: 

Haha 'bæljebikkje':D Ja det er jo akkurat det jeg vil unngå for enhver pris, samtidig som at vi gjerne vil ha en hund som gir fra seg et bjeff om noen nærmer seg huset, særlig på kveld/nattestid så det vekker oss. Bor jo midt i svarte skauen så og si! Den perfekte hund (i mitt hode) gir fra seg et mykt 'boff' på dagtid om vi sitter i sofaen og noen kommer på døra, og om natta etter at vi har lagt oss gir den fra seg to høye bjeff, heheh. Så om noen har en oppskrift på hvordan dette skal bli til virkelighet så er jeg lutter øre! Ingen skal si jeg ikke har ambisjoner for min lille valpetass på 12 uker:teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...