Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med hunden min..


Recommended Posts

Skrevet
På 15.5.2017 at 9:36 PM, IgorBullTerrier skrev:

Helt sykt at du konkluderer med at avlivning kan være OK med tanke på et enkelt innlegg. 
Jeg mener ikke at avlivning aldri bør forekomme, men man skylder dyret å gjøre alt for å gi den et godt liv når man først har valgt å skaffe seg hund. Det finnes mange erfarne hundeeiere som kan takle dette på en god måte, og som gjerne tar den utfordringen for å redde en hund.

1. Du vet INGENTING om sykdomshistorie på hund, og hvilke plager han eventuelt kan ha som fører til aggresivitet.
2. Du hører en historie fra hundeeier, og du vet ingenting om andre hendelser som kan ha skjedd.
3. Du vet ingenting om hvordan hunden er oppdratt, du vet ikke engang hvilken type hund det er. Har eier kontroll på hunden, er hun      flokkleder osv?
4. Ingen av oss aner hvordan hunden hadde reagert på andre omgivelser. Erfarne hundeeiere kan muligens håndtere en slik hund helt fint, og hunden kan oppføre seg totalt annerledes i en ny underdanig tilstand. 

Det er helt sykt at flere kan sitte å anbefale/si at avlivning er greit basert på 1 enkelt innlegg, uten å stille et eneste spørsmål.
@fluffybo jeg har den dypeste medfølelse for at en slik situasjon er ekstremt vanskelig, men du kan ikke sitte å ta i mot råd fra folk som ikke vet noen ting om hverken deg eller din hund. 

1. Få hunden sjekket av veterinær
2. Snakk med en ekspert, det finnes mange som jobber med slike hunder daglig. Din tilstand i nærvær av hunden er ekstremt viktig og betydningsfull for hvordan hunden reagerer på folk og hunder, om du alltid er usikker blir også hunden din det.
3. Omplassering bør alltid prøves i riktige omgivelser. Dette vil sannsynligvis også din veterinær anbefale deg.

 






 

Det spiller egentlig ingen rolle hva hunden har opplevd eller hva som helst, sannheten er 

1 - hunden er ikke mentalt stabil og utgjør en fare for samfunnet, og takler heller ikke hverdagen som er i dagens samfunn

2 - hunden har allerede bitt og har for lenge siden krysset flere grenser

3- eier har ikke stålkontroll når hun er der heller og kan styre hunden for at ting ikke kan skje

 

og når disse tre tingene er et faktum, og dette sier eier selv. Da spiller det ingen trille for meg for hva som kan skyldes osv, da anbefaler jeg avlivning.. 

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes at en slik hund ikke er en hund man ønsker å ha i samfunnet vårt. Den er farlig. Det er helt legitimt å ønske å avlive, for man orker ikke å tilpasse livet sitt rundt hunden over lengre tid. Ikke er det riktig heller, for din egen skyld. Du skal leve og ha det bra, du også! 

:hug: det er ingen lett avgjørelse! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...