Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden jakter syklister


marim
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaring og ut i fra det tips til å få hunden til å lyde innkalling selv med forstyrrelser inni bildet?

I dag hadde vi hunden løst, noe han elsker. Han hører på innkalling så lenge det ikke kommer forstyrrelser. Da trekker han ned rullgardina og hører ikke på noen..

Det kom en sykkelist forbi, og han reagerte med å spurte etter syklisten. Syklisten ble tydeligvis redd, for den stoppa ikke. Bare sykla enda fortere mens den lille tullebukken bjeffa og løp etter. (Ganske forståelig, hadde vel ikke stoppa jeg heller om en ukjent hund løp etter meg?)

Han løp etter 200-300 meter før han ga opp og snudde. Jeg løp etter så fort jeg kunne og fikk stoppet bilene som kom. Kunne blitt en ganske uheldig situasjon. 

Hva kan gjøres for å trene han til å få vekk denne uvanen? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker du har to muligheter her. Den ene er å trene innkalling, og å trene det så godt at hunden alltid kommer - slik du nevner. Det er selvsagt alltid bra å ha en god innkalling, som et sikkerhetsnett, men jeg tenker at for å hindre at hunden løper etter syklister eller hva det skal være så er det bedre å lære hunden å overse syklister. At den aldri starter å løpe etter.

Å trene innkalling er jo et stort emne, men her tyder mye på at du bør gå tilbake til start. Hovedpoenget er at hunden må hjernevaskes på innkalling uten forstyrrelser, så på litt forstyrrelser, så enda litt mer osv ... Du MÅ ta det gradvis og alltid, i innlæringen, være så sikker som du kan hunden lykkes - at den kommer.

Finnes mange gode sider om dette på nettet som omhandler dette. Men start med å skrote kommandoen du alt har brukt, finn en ny en. Tren masse inkalling et sted hvor dere er relativt uforstyrret. IKKE bruk kommando til å begynne med. En fin øvelse er å få noen til å holde hunden i bånd/langline. Du løper unna, evt også viser hunden at du har favorittleken eller favorittgodbiten før du begynner å løpe. Hva enn som skal til for at hunden vil komme til deg. Hjelperen din slipper når du er 5 m unna (og hunden er fiksert på deg) så 10-20-30 etterhvert som det går bra. Belønn MASSE med favorittbelønning. Etterhvert trenger du kanskje ikke løpe, men kan gå og stille deg rolig - den vet hva den skal gjøre. Når hunden kommer hver gang SÅ kan du legge på den nye kommandoen. Du roper den (alltid bare en eneste gang) i det hunden har begynt å løpe. Mange ganger (men stopp før hunden blir lei, bedre med 5 repetisjoner med gira hund, enn ti repitisjoner hvor hunden er lei de 2 siste). Over mange dager. Ganske snart har du en kommando som du kan bruke på tur. Er hunden noen meter unna og ser på deg - rop kommandoen og begynn å løp fra den hvis den ikke viser tegn til å komme med en gang. Belønn med favorittbelønning. Fortsett til det sitter. Så kan avstand økes. Så når hunden ikke ser på deg. Men pass på at hunden ikke er veldig opptatt med noe. Du må ALLTID legge opp til at hunden skal lykkes. Er du i tvil om at den kommer inn, ikke bruk kommandoen. Roper du kommandoen og den ikke kommer - ikke rop på nytt, men begynn å løp. Vi er fremdeles i kontrollerte, kjente omgivelser. Hunden må hjernvaskes på dette. Over mange uker. Noen ganger hver dag, det er ikke snakk om at man må gjøre det så enormt mye. 4-5 skikkelige ganger på en av turene daglig er fint. Etterhvert får du teste ut med forstyrrelser. Men gradvis og kontrollert. Du får rangere litt hva den forstyrres mest og minst av, starte med lettere forstyrrelser. Minske stimuli ved å øke avstand. Her kan du gjerne gå tilbake til den første øvelsen (med hjelper og langline) igjen. Og når det sitter, litt mer ukontrollerte former.

Vel, nå har jeg brukt mye tid på det som kanskje ikke er det viktigste du skal gjøre når det gjelder akkurat syklist-problemer. For å lære hunden å ikke reagere på feks syklister, så kan man feks bruke sladretrening. Finn en plass der det kommer syklister. Sett dere ned høvelig avstand (nært nok til at hunden reagerer, langt nok unna til at den ikke klikker) med masse godbiter. I det hunden oppdager en syklist, men før den gir tegn på å ville løpe etter, sier du bra og gir den en godbit (pakke den nærmest i munnen på den om den er for fiksert). Dette må dere gjøre mange ganger. Til slutt vil du komme til et punkt hvor hunden assosierer det med å se en syklist med å få en godbit. Hvis du da holder igjen belønningen vil du se hunden se på deg å lure på "hvor i pokker ble det av godbiten min" - si bra og belønn. Nå belønner du ikke for å ha sett en syklist, men for å ha sett en syklist og deretter se på deg. Det er det som skal belønnes. Etterhvert kan du gå nærmere syklistene og også trene i forskjellige situasjoner (syklist kommer mot, kommer bakfra). Kanskje må du gå tilbake til å si bra og belønne før hunden ser på deg når du kommer i nye situasjoner. Men den vil raskere skjønne tegninga. Dette er ikke gjort på en dag, så bruk for all del bånd på hunden inntil videre ... spesielt nå midt i båndtvangen. Man er enda mer ille ute om noe skulle skje i denne tiden. Gjør man dette godt nok så kan man oppleve å få en hund om som kommer løpende til deg for belønning om den så har sett en syklist rundt neste sving.

Lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...