Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring og ut i fra det tips til å få hunden til å lyde innkalling selv med forstyrrelser inni bildet?

I dag hadde vi hunden løst, noe han elsker. Han hører på innkalling så lenge det ikke kommer forstyrrelser. Da trekker han ned rullgardina og hører ikke på noen..

Det kom en sykkelist forbi, og han reagerte med å spurte etter syklisten. Syklisten ble tydeligvis redd, for den stoppa ikke. Bare sykla enda fortere mens den lille tullebukken bjeffa og løp etter. (Ganske forståelig, hadde vel ikke stoppa jeg heller om en ukjent hund løp etter meg?)

Han løp etter 200-300 meter før han ga opp og snudde. Jeg løp etter så fort jeg kunne og fikk stoppet bilene som kom. Kunne blitt en ganske uheldig situasjon. 

Hva kan gjøres for å trene han til å få vekk denne uvanen? 

 

Skrevet

Jeg tenker du har to muligheter her. Den ene er å trene innkalling, og å trene det så godt at hunden alltid kommer - slik du nevner. Det er selvsagt alltid bra å ha en god innkalling, som et sikkerhetsnett, men jeg tenker at for å hindre at hunden løper etter syklister eller hva det skal være så er det bedre å lære hunden å overse syklister. At den aldri starter å løpe etter.

Å trene innkalling er jo et stort emne, men her tyder mye på at du bør gå tilbake til start. Hovedpoenget er at hunden må hjernevaskes på innkalling uten forstyrrelser, så på litt forstyrrelser, så enda litt mer osv ... Du MÅ ta det gradvis og alltid, i innlæringen, være så sikker som du kan hunden lykkes - at den kommer.

Finnes mange gode sider om dette på nettet som omhandler dette. Men start med å skrote kommandoen du alt har brukt, finn en ny en. Tren masse inkalling et sted hvor dere er relativt uforstyrret. IKKE bruk kommando til å begynne med. En fin øvelse er å få noen til å holde hunden i bånd/langline. Du løper unna, evt også viser hunden at du har favorittleken eller favorittgodbiten før du begynner å løpe. Hva enn som skal til for at hunden vil komme til deg. Hjelperen din slipper når du er 5 m unna (og hunden er fiksert på deg) så 10-20-30 etterhvert som det går bra. Belønn MASSE med favorittbelønning. Etterhvert trenger du kanskje ikke løpe, men kan gå og stille deg rolig - den vet hva den skal gjøre. Når hunden kommer hver gang SÅ kan du legge på den nye kommandoen. Du roper den (alltid bare en eneste gang) i det hunden har begynt å løpe. Mange ganger (men stopp før hunden blir lei, bedre med 5 repetisjoner med gira hund, enn ti repitisjoner hvor hunden er lei de 2 siste). Over mange dager. Ganske snart har du en kommando som du kan bruke på tur. Er hunden noen meter unna og ser på deg - rop kommandoen og begynn å løp fra den hvis den ikke viser tegn til å komme med en gang. Belønn med favorittbelønning. Fortsett til det sitter. Så kan avstand økes. Så når hunden ikke ser på deg. Men pass på at hunden ikke er veldig opptatt med noe. Du må ALLTID legge opp til at hunden skal lykkes. Er du i tvil om at den kommer inn, ikke bruk kommandoen. Roper du kommandoen og den ikke kommer - ikke rop på nytt, men begynn å løp. Vi er fremdeles i kontrollerte, kjente omgivelser. Hunden må hjernvaskes på dette. Over mange uker. Noen ganger hver dag, det er ikke snakk om at man må gjøre det så enormt mye. 4-5 skikkelige ganger på en av turene daglig er fint. Etterhvert får du teste ut med forstyrrelser. Men gradvis og kontrollert. Du får rangere litt hva den forstyrres mest og minst av, starte med lettere forstyrrelser. Minske stimuli ved å øke avstand. Her kan du gjerne gå tilbake til den første øvelsen (med hjelper og langline) igjen. Og når det sitter, litt mer ukontrollerte former.

Vel, nå har jeg brukt mye tid på det som kanskje ikke er det viktigste du skal gjøre når det gjelder akkurat syklist-problemer. For å lære hunden å ikke reagere på feks syklister, så kan man feks bruke sladretrening. Finn en plass der det kommer syklister. Sett dere ned høvelig avstand (nært nok til at hunden reagerer, langt nok unna til at den ikke klikker) med masse godbiter. I det hunden oppdager en syklist, men før den gir tegn på å ville løpe etter, sier du bra og gir den en godbit (pakke den nærmest i munnen på den om den er for fiksert). Dette må dere gjøre mange ganger. Til slutt vil du komme til et punkt hvor hunden assosierer det med å se en syklist med å få en godbit. Hvis du da holder igjen belønningen vil du se hunden se på deg å lure på "hvor i pokker ble det av godbiten min" - si bra og belønn. Nå belønner du ikke for å ha sett en syklist, men for å ha sett en syklist og deretter se på deg. Det er det som skal belønnes. Etterhvert kan du gå nærmere syklistene og også trene i forskjellige situasjoner (syklist kommer mot, kommer bakfra). Kanskje må du gå tilbake til å si bra og belønne før hunden ser på deg når du kommer i nye situasjoner. Men den vil raskere skjønne tegninga. Dette er ikke gjort på en dag, så bruk for all del bånd på hunden inntil videre ... spesielt nå midt i båndtvangen. Man er enda mer ille ute om noe skulle skje i denne tiden. Gjør man dette godt nok så kan man oppleve å få en hund om som kommer løpende til deg for belønning om den så har sett en syklist rundt neste sving.

Lykke til!

  • Like 3
Skrevet

Bruk langline og tren innkalling. Det er båndtvang nå frem til i høst, så dette er vel strengt talt ikke et tema før da..? Du har god tid til å trene frem til over sommeren.

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...