Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ny i forumet, men slettes ikke ny til hund! 

Jeg er fast bestemt på ansakffelse av rasen Akita Inu da tiden passer seg. Bor fortsatt hjemme og har ikke funnet en fast jobb med lønn jeg kan leve av enda. Funnet yrkesretningen min da og hva jeg har som mål i livet, om det hjelper :P

Jeg har siden jeg lærte meg å krype, vokst opp og bodd med hund omtrent uten pause. Så og si alle og enhver i min familie eier også hund, så hund er til tider "umulig" å unngå her, og det er topp! 

Vår første hund var faktisk en Akita Inu, og helt siden mamma og pappa viste meg bilder av han og fortalte historier (på godt og vondt), har jeg aldri kunne lagt ifra meg rasen. Vi har ellers vært igjennom lab blandinger, kongepuddel og whippet i tillegg til alle de andre rasene som har vært med opp igjennom familien.

Mine foreldres oppfatning av rasen er nokså delt i to. "Ichi" som hunden het, var svært glad i min far og han har mange solskinnshistorier fra hans tid, han beundrer den rasen så fælt og har ingen negative ting å si om den. Noe som også blir litt dumt om man skal velge ut ifra tunellsyn som det. 

Min mor derimot, har mest negativt å si, som er ganske greit det og, for alt blir litt mer balansert. Vi var nokså uheldig med individet desverre og det endte med avlivning av Ichi fordi han angrep og bet et barn. Jeg fikk høre i ettertid at han var svært redd barn grunnet "mobbing" tidligere. Han var en omplassert hund og der han bodde før opplevde han vanskjøttsel og han sto ute i gård omtrent hele dagen hver dag. Unger som gikk forbi kastet stein på han :no: til tross for det, voktet han med livet som innsats, barnevogna hvor jeg lå oppi :wub:

 

Poenget mitt er... At dette er en rase jeg så sterkt ønsker meg på grunn av dens tillitt, lojalitet, selvstendighet, styrke og selvtillit blant annet. Jeg vil ha en hund jeg virkelig kan jobbe med og legge opp min livsstil etter dens behov. Alle her driver med hund og det ligger i "blodet" vårt. Jeg velger dog  selvfølgelig å vente til tiden er inne. Til jeg har stabil jobb, økonomi, eiendom og et stabilt forhold enten med samboer, ektemann eller singel. Alt skal ligge til rett for hunden. 

Dette blir nok en god stund til enda, men for å bruke tiden til noe fornuftig, så ber jeg om med dette innlegget, om deres erfaringer, tips og eller kilder på informasjon. Har lest utallige artikler og nettsider og svømt i informasjon, men en kan vel oppriktig aldri få nok kunnskap :P

Dette ble forferdelig langt, men jeg føler det er greit å komme med litt bakgrund, så dere evt slipper å sitte med så mange spørsmål. 

Håper å høre fra dere og at vi kan ha en innholdsrik Akita prat! 

  • Like 2
Skrevet

For en fin og gjennomtenkt post :wub:

Her på forumet er vi noen som har akita, men trur det bare er meg som er sånn passe aktiv. Flott rase i de rette hender og jeg vil nok si at begge foreldrene dine har ganske så rett i sitt inntrykk av rasen.

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

En akita KAN, men det er ikke alltid en akita VIL. Min trekker meg på ski, men ikke i oppoverbakker, min trener gjerne lydighet ute på plassen, men er ganske så lett å distrahere.

En akita er en veldig fin rase om man innser at den mest sannsynlig ikke kan gå noe særlig løs ut (jakter på alt som kryper og går), som gjerne ikke går noe særlig godt sammen med andre hunder av samme kjønn uansett hvor mye det trenes på fra valpestadiet og som røyter noe helt infernalsk et par måneder i året.

Som akita-eier så vil du nok trives aller best om du har god tilgang på naturen, du burde like å gå på tur. For med akita får du tidenes beste turkamerat! Tempoet er ikke for høyt, det er ikke snakk om mye energi som må brennes opp selv om mange mener den ser ut som en trekkhund. Den er oppmerksom på ALT som rører seg ute i skogen, det være et ekorn eller en elg og den vil gjerne vise deg det.

@SandyEyeCandy har skrevet et fint innlegg på bloggen sin for de som er interessert i shiba. Jeg bruker å linke den til de som ønsker seg akita også, for det er veldig mye av det samme som går igjen. Den finner du her: Shiba, noe for deg?.

17903725_10211471845327006_6098013465913181569_n.jpg.ceffb4036da11f144f7599d65ecdd568.jpg

  • Like 5
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Jeg vet ihvertfall en "oppdretter" du skal styre langt unna. PM evt

Jeg trur den "oppdretteren" er kjent for alle som er interesserte i japanske raser, og at de får solgt "akitaer" er meg et under. 

Skrevet
42 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg trur den "oppdretteren" er kjent for alle som er interesserte i japanske raser, og at de får solgt "akitaer" er meg et under.

Er til å grine av ? Så de hadde valper nå igjen ? Vi var innom der engang ...ikke bra

Skrevet
4 timer siden, MaritaS skrev:

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Skrevet
46 minutes ago, TirilH said:

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

Det høres så fantastisk ut! Om det ikke blir i år, så skal jeg definitivt komme meg nedover å se en gang!

  • Like 1
Skrevet

Det er veldig innfor å komme bare for å se :) Vi er veldig snille og greie (stort sett).

Sender deg en melding med akita-folk i Trondheim du kan kontakte

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...