Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med på utenlandsferie


Poter
 Share

Recommended Posts

I sommer vurderer vi å ta med Eine på sommerferien. Vi har ikke bestemt oss for hvor vi drar, men det blir nok nedover Europa et sted. I den forbindelsen vil jeg gjerne høre andres erfaringer og få tips og råd på veien. 

Vi blir å ta fly, så stakkars gullet må jo ta det... det er nok verst for mor, men hvordan er flyselskapene nedover Europa? @Kangerlussuaq hva tenker du, SAS fra Oslo må vel funke fint?

Han har rabiesvaksinen i orden, så da er det vel eventuelle tabeletter mot revens dvergbendelorm og flåttmiddel? Ja, og så klart oppdaterte vaksiner og pass. Noe annet?

Varme ser jeg for meg kan være en utfordring, særlig med tanke på å gå på varm asfalt. Hvor går grensa i temperatur der, tro? Om han blir med, ser jeg for meg at vi ikke drar til direkte sydenland, men heller holder oss i en kul by i Mellom Europa f.eks. London og England står også på lista.

Om det blir hotell eller Arbnb har vi ikke bestemt oss for, det er vel litt hips om haps om hva som ser bra ut. Eine er godt vant å være med på hoteller og trives veldig godt med det og han er også vant til diverse bymiljøer og miljøer generelt, så han vil nok storkose seg. Han elsker å gå på utecafe :lol: Er det noen byer eller steder dere har erfaring med passer ekstra godt å ha med seg hund til? Kanskje tips til bosteder?

Hører gjerne erfaringene deres! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal fly med hund, kan du avskrive Englandsplaner. Det koster vilt mye å få med seg hund dit, de beregner en cargopris per kilo - en berner mener jeg kommer på rundt 25.000 en vei. Derfor kjører de aller fleste til Crufts :P Til andre land, derimot, har jeg hørt at det er en henimot symbolsk sum for å få med hunden.

Jeg har vært på storbyferie med hund i forbindelse med utstilling, og har da besøkt Salzburg og Budapest. I Salzburg var vi i mai, og det var passe vær til å vandre rundt med hund, så Foenix var med på mange turer rundt i gamlebyen og på fortauskafeer, også tok jeg henne på hotellet når jeg ville inn på festningen og når jeg hadde billett til konsertmiddag den ene kvelden. 

I Budapest, derimot, var det så varmt at Foenix og Glam lå på hotellrommet med AC det meste av dagen, mens jeg svettet rundt på sightseeing. Vi var der i september, og det var varmerekorder da - selvfølgelig... Det var en hundepark to kvartal fra hotellet hvor jeg tok de flere ganger om dagen - det var kanskje ti ganger femti meter, så ikke store området, men nok til at de fikk bevegd på beina og tømt blæra. Vi var også i Kroatia på samme ferie, men ikke i noen storby. Vi stoppet også i en fjellandsby i Østerrike for to netter, og fikk da en finfin fjelltur og reise med gondolbane - hundene selvfølgelig velkomne overalt, men akkurat det hotellet hadde et hårreisende hundetillegg - så sjekk sånt nøye på forhånd.

Min erfaring med å reise med hund er veldig god - det har ikke vært noe problem å finne sted en kan overnatte med hund, men jeg sjekker sånt nøye på forhånd. Jeg har bare reist på egenhånd med bil, jeg liker den fleksibiliteten det gir. Jeg har også reist med venner som har hatt med sine hunder, og min generelle opplevelse etter alle ulike turene er at det er på den ene siden en mer avslappa holdning til hund nedover i Europa - de får være med på fortauskafé, noen steder får de være med inn på restaurant, de får en bolle med vann, det er ikke de samme hygiene-sperrene som i Norge. På den annen side har jeg også slitt med at det er vanskelig å få gode tips til tursteder, for de skjønner ikke norske turvaner. Selv når jeg har bil og kan kjøre hvor som helst, så har jeg blitt sendt til asfalterte stier eller små gressplener. Så en får ikke like lett de skogsturene hundene er vant til hjemme. Men etter å ha trasket rundt i Salzburg en dag med Foenix, så var nok hun også fornøyd med de inntrykkene.

For meg som kommer gående med store (og vennlige) hunder, så får jeg også en del oppmerksomhet, og jeg har mer enn en gang opplevd at mine hunder er vel så severdige som turistattraksjonene. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har satt fra meg en hund eller to og rygget ti meter for å få tatt et bilde av dem foran et utkikkspunkt eller en bygning, også stiller en drøss med turister seg foran meg for å ta bilde av hundene som om de var severdighetene :D

Før vår store Europaferie i fjor (jeg kjørte fra Norge til Kroatia via Sverige, Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn - jeg overnattet på veien i Tyskland og Tsjekkia, før vi landet i Kroatia for noen dager, var på utstilling, kjørte til Budapest og var der fire netter, før vi kjørte videre til en annen by for utstilling, og deretter kjørte hjem via Østerrike, Tyskland, Danmark og Sverige - med overnatting i Østerrike og Tyskland) sørget jeg for at de hadde oppdaterte vaksiner, de fikk ormekur både før og etterpå, de fikk bredspektret utøybehandling fordi jeg av en ungarske berneroppdretter ble advart om at de kunne ha en del irriterende bugs som gikk på hundene, og jeg ga dem for første gang lepto-vaksine fordi det er anbefalt for hunder som kommer i nærkontakt med hunder som ikke følger norsk vaksineprogram.

Der jeg bodde i Tsjekkia ble jeg frarådet å drikke vannet av motellet, så da ga jeg ikke det vannet til hundene heller - de fikk bonaqua fra McDonalds tvers over gata :P Ellers har jeg ikke opplevd slike problem, at de ble dårlig i magen eller noe. Det til tross for brått fôrskifte, siden V&H og tre ukers bilferie er vanskelig å kombinere, så de begynte på tørrfôr da vi dro.

Jeg har bare forsøkt å ta taxi med hund i Birmingham av steder utenfor Norge, og der var det veldig vanskelig å få taxi - ekstremt mange "allergiske" taxisjåfører den helga. Synd de måtte jobbe mens det var Crufts, det er jo ingen som vet at det foregår i Birmingham den helga... Om "allergi" er utbredt andre steder vet jeg ikke. I Budapest tok jeg slik hop on hop off-turistbuss, og der sto det at hunder var velkommen ombord hvis de satt på fanget. Jeg vurderte et par minutter å ta med en av mine og sette dem i fanget :P 

Det er jo gjerne andre temperaturer nedover i Europa enn her, men jeg fant veldig gode og oversiktlige statistikker og prognoser på nett da jeg planla min turné i fjor - derfor valgte vi å dra i september, for da skulle det være mer overkommelige temperaturer. Det var før værgudene la inn varmerekordforsøk, og vi fikk 40 grader (jeg hadde med gradestokk for å kunne sjekke både bil og bur underveis, ikke at jeg gikk fra hundene lenger enn det tok å tisse) i Kroatia, og "bare" 30 i Ungarn - det var så varmt at jeg droppet de to siste utstillingene (vi var påmeldt fem, men fikk det jeg trengte etter tre) og heller kjørte opp i alpene i Østerrike for å kjøle oss ned.

Sånn sett kan jeg anbefale både Sveits og Østerrike - både Salzburg og Bern er koselige og oversiktlige byer med mye historie og høy grad av hundevennlighet, og med enkle kollektivgrep kan du komme ut i naturen også. Jeg var på ferie i Bern (uten hund, for den ble født den helga) i forbindelse med raseklubbens hundreårsjubileum, og hadde da to dager på utstilling, to dager i Bern, og en dag fikk jeg på togstasjonen hjelp til å kjøpe en rundtur av en billett som inkluderte tog til et eller annet sted, en båttur over en idyllisk innsjø, hvor et stopp var ved en fjellheis og en gondolbane som gikk til toppen av et fjell, og der kunne du enten gå innover på fjellet eller følge en meget bred og turistvennlig sti ned - hvor du kunne velge å gå på gondolbanens første stopp, eller gå lenger ned for å ta fjellheisen ned. Jeg så hunder overalt, og det går sikkert an å finne utflukter som ikke er så Tourist Boulevard. Jeg fløy til Geneve, fordi de hadde flere avganger å velge mellom, men det var ikke lange togturen til Bern - mener jeg å huske, dette er snart ti år siden. Jeg har også vært i Geneve med hund, men den byen virket ikke like koselig og manglet den atmosfæren jeg fant i Bern.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjør fra Oslo via Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia og deretter kan dere jo f.eks fly hjem fra Paris! Da kan dere besøke oss i Tyskland og :wub:  Haha!

Men det er sykt fint i Sør-Tyskland og. Ville absolutt sett på det om roadtrip med vovve er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Anette skrev:

Er det anbefalt å ta lepto før sør tyskland? Skal en uke til bavaria med hundene på klikker eksamen :)

Har personlig ikke hørt noe om det, men kan hende norske veterinærer ser annerledes på det? Det verste med Bavaria slik jeg ser det er det utrolig knotete språket de har. Skjønner ikke en dritt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SFX skrev:

Hvis du skal fly med hund, kan du avskrive Englandsplaner. Det koster vilt mye å få med seg hund dit, de beregner en cargopris per kilo - en berner mener jeg kommer på rundt 25.000 en vei. Derfor kjører de aller fleste til Crufts :P Til andre land, derimot, har jeg hørt at det er en henimot symbolsk sum for å få med hunden.

Jeg har vært på storbyferie med hund i forbindelse med hund, og har da besøkt Salzburg og Budapest. I Salzburg var vi i mai, og det var passe vær til å vandre rundt med hund, så Foenix var med på mange turer rundt i gamlebyen og på fortauskafeer, også tok jeg henne på hotellet når jeg ville inn på festningen og når jeg hadde billett til konsertmiddag den ene kvelden. 

I Budapest, derimot, var det så varmt at Foenix og Glam lå på hotellrommet med AC det meste av dagen, mens jeg svettet rundt på sightseeing. Vi var der i september, og det var varmerekorder da - selvfølgelig... Det var en hundepark to kvartal fra hotellet hvor jeg tok de flere ganger om dagen - det var kanskje ti ganger femti meter, så ikke store området, men nok til at de fikk bevegd på beina og tømt blæra. Vi var også i Kroatia på samme ferie, men ikke i noen storby. Vi stoppet også i en fjellandsby i Østerrike for to netter, og fikk da en finfin fjelltur og reise med gondolbane - hundene selvfølgelig velkomne overalt, men akkurat det hotellet hadde et hårreisende hundetillegg - så sjekk sånt nøye på forhånd.

Min erfaring med å reise med hund er veldig god - det har ikke vært noe problem å finne sted en kan overnatte med hund, men jeg sjekker sånt nøye på forhånd. Jeg har bare reist på egenhånd med bil, jeg liker den fleksibiliteten det gir. Jeg har også reist med venner som har hatt med sine hunder, og min generelle opplevelse etter alle ulike turene er at det er på den ene siden en mer avslappa holdning til hund nedover i Europa - de får være med på fortauskafé, noen steder får de være med inn på restaurant, de får en bolle med vann, det er ikke de samme hygiene-sperrene som i Norge. På den annen side har jeg også slitt med at det er vanskelig å få gode tips til tursteder, for de skjønner ikke norske turvaner. Selv når jeg har bil og kan kjøre hvor som helst, så har jeg blitt sendt til asfalterte stier eller små gressplener. Så en får ikke like lett de skogsturene hundene er vant til hjemme. Men etter å ha tasket rundt i Salzburg en dag med Foenix, så var nok hun også fornøyd med de inntrykkene.

For meg som kommer gående med store (og vennlige) hunder, så får jeg også en del oppmerksomhet, og jeg har mer enn en gang opplevd at mine hunder er vel så severdige som turistattraksjonene. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har satt fra meg en hund eller to og rygget ti meter for å få tatt et bilde av dem foran et utkikkspunkt eller en bygning, også stiller en drøss med turister seg foran meg for å ta bilde av hundene som om de var severdighetene :D

Før vår store Europaferie i fjor (jeg kjørte fra Norge til Kroatia via Sverige, Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn - jeg overnattet på veien i Tyskland og Tsjekkia, før vi landet i Kroatia for noen dager, var på utstilling, kjørte til Budapest og var der fire netter, før vi kjørte videre til en annen by for utstilling, og deretter kjørte hjem via Østerrike, Tyskland, Danmark og Sverige - med overnatting i Østerrike og Tyskland) sørget jeg for at de hadde oppdaterte vaksiner, de fikk ormekur både før og etterpå, de fikk bredspektret utøybehandling fordi jeg av en ungarske berneroppdretter ble advart om at de kunne ha en del irriterende bugs som gikk på hundene, og jeg ga dem for første gang lepto-vaksine fordi det er anbefalt for hunder som kommer i nærkontakt med hunder som ikke følger norsk vaksineprogram.

Der jeg bodde i Tsjekkia ble jeg frarådet å drikke vannet av motellet, så da ga jeg ikke det vannet til hundene heller - de fikk bonaqua fra McDonalds tvers over gata :P Ellers har jeg ikke opplevd slike problem, at de ble dårlig i magen eller noe. Det til tross for brått fôrskifte, siden V&H og tre ukers bilferie er vanskelig å kombinere, så de begynte på tørrfôr da vi dro.

Jeg har bare forsøkt å ta taxi med hund i Birmingham av steder utenfor Norge, og der var det veldig vanskelig å få taxi - ekstremt mange "allergiske" taxisjåfører den helga. Synd de måtte jobbe mens det var Crufts, det er jo ingen som vet at det foregår i Birmingham den helga... Om "allergi" er utbredt andre steder vet jeg ikke. I Budapest tok jeg slik hop on hop off-turistbuss, og der sto det at hunder var velkommen ombord hvis de satt på fanget. Jeg vurderte et par minutter å ta med en av mine og sette dem i fanget :P 

Det er jo gjerne andre temperaturer nedover i Europa enn her, men jeg fant veldig gode og oversiktlige statistikker og prognoser på nett da jeg planla min turné i fjor - derfor valgte vi å dra i september, for da skulle det være mer overkommelige temperaturer. Det var før værgudene la inn varmerekordforsøk, og vi fikk 40 grader (jeg hadde med gradestokk for å kunne sjekke både bil og bur underveis, ikke at jeg gikk fra hundene lenger enn det tok å tisse) i Kroatia, og "bare" 30 i Ungarn - det var så varmt at jeg droppet de to siste utstillingene (vi var påmeldt fem, men fikk det jeg trengte etter tre) og heller kjørte opp i alpene i Østerrike for å kjøle oss ned.

Sånn sett kan jeg anbefale både Sveits og Østerrike - både Salzburg og Bern er koselige og oversiktlige byer med mye historie og høy grad av hundevennlighet, og med enkle kollektivgrep kan du komme ut i naturen også. Jeg var på ferie i Bern (uten hund, for den ble født den helga) i forbindelse med raseklubbens hundreårsjubileum, og hadde da to dager på utstilling, to dager i Bern, og en dag fikk jeg på togstasjonen hjelp til å kjøpe en rundtur av en billett som inkluderte tog til et eller annet sted, en båttur over en idyllisk innsjø, hvor et stopp var ved en fjellheis og en gondolbane som gikk til toppen av et fjell, og der kunne du enten gå innover på fjellet eller følge en meget bred og turistvennlig sti ned - hvor du kunne velge å gå på gondolbanens første stopp, eller gå lenger ned for å ta fjellheisen ned. Jeg så hunder overalt, og det går sikkert an å finne utflukter som ikke er så Tourist Boulevard. Jeg fløy til Geneve, fordi de hadde flere avganger å velge mellom, men det var ikke lange togturen til Bern - mener jeg å huske, dette er snart ti år siden. Jeg har også vært i Geneve med hund, men den byen virket ikke like koselig og manglet den atmosfæren jeg fant i Bern.

Takk for mange tips! Eine bruker ikke vekke like stor oppmerksomhet siden han ser ut som en slags labrador :lol:

Visste ikke at det var så dyrt å ta med seg hund over til England. Jaja, da får det bli tur dit uten ham en gang :)

Sveits og Østerrike står på lista, særlig Zürich og Wien. Salzburg og Bern vet jeg ikke så mye om, så de skal jeg sjekke opp. Har hørt at Belgia skal være fint og at et par av byene der skal være veldig okei å få med seg.

53 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kjør fra Oslo via Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia og deretter kan dere jo f.eks fly hjem fra Paris! Da kan dere besøke oss i Tyskland og :wub:  Haha!

Men det er sykt fint i Sør-Tyskland og. Ville absolutt sett på det om roadtrip med vovve er aktuelt.

Gubben er ikke så ivrig på roadtrip, dessverre, kanskje forståelig siden det bare er han som må kjøre siden jeg ikke har lappen... Vi har mest sett for oss at vi drar til et sted og er der så godt som hele tiden, med unntak av noen utflukter derfra med bil og/eller kollektiv, for å se oss rundt i området. Men altså ikke dra lange strekninger.

Sør-Tyskland har jeg ikke tenkt på! Tar gjerne i mot tips der! Hvilke byer er å anbefale? Hadde vært kjempekoselig å komme på besøk til dere! :wub:

Åh, Paris, ja. Jeg har lyst å dra dit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Poter skrev:

Visste ikke at det var så dyrt å ta med seg hund over til England. Jaja, da får det bli tur dit uten ham en gang :)

Om dere vil til de britiske øyer, så er det annet opplegg å fly til Irland, for eksempel - det koster ikke det samme i frakt. Jeg antar det også inkluderer Skottland - det er jo to land med spennende byer, masse historie og kultur, og litt av hvert for de fleste. 

Eller, JEG har lyst til å besøke Skottland og Irland :P Det kan jo hende andre vil gjøre og se andre ting enn jeg liker :whistle: 

4 minutter siden, Poter skrev:

Gubben er ikke så ivrig på roadtrip, dessverre, kanskje forståelig siden det bare er han som må kjøre siden jeg ikke har lappen... Vi har mest sett for oss at vi drar til et sted og er der så godt som hele tiden, med unntak av noen utflukter derfra med bil og/eller kollektiv, for å se oss rundt i området. Men altså ikke dra lange strekninger.

Nå snakker du til henne som dro alene som menneske på fjorårets roadtrip, og kjørte 500 mil uten å blunke - så du snakker til feil person :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flydd tur/retur Paris med Imouto, og har ingenting å utsette på verken flyselskapets håndtering av henne eller det å være turist der med hund. Nå bor jo jeg i Oslo og har en hund som er vant med bylivet, men også den andre hunden vi reiste med, som feks tok t-bane for første gang i Paris, håndterte det helt supert. Vi hadde med oss bikkjene overalt, på restaurant (lå under bordet) og fortauscafé osv., til Eiffeltårnet, og bodde på et hotell litt utenfor byen hvor det var store grøntområder (fulle av kaniner! Det syntes Imouto var stas, haha!), sånn at det å gå på do eller føle at vi ikke bare var midt i gryta gikk an. 

Jeg ville aldri dratt til de sentral-europeiske landene som Kroatia, Tsjekkia og Ungarn på sommeren/seinhøst med hund,for det blir så sinnsjukt varmt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anette skrev:

Er det anbefalt å ta lepto før sør tyskland? Skal en uke til bavaria med hundene på klikker eksamen :)

@Anette Jeg ble anbefalt å ta lepto-vaksine når jeg skal til Tsjekkia og Frankrike i sommer (ikke av veterinær da, men av noen som bor der nede). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, SFX skrev:

Om dere vil til de britiske øyer, så er det annet opplegg å fly til Irland, for eksempel - det koster ikke det samme i frakt. Jeg antar det også inkluderer Skottland - det er jo to land med spennende byer, masse historie og kultur, og litt av hvert for de fleste. 

Eller, JEG har lyst til å besøke Skottland og Irland :P Det kan jo hende andre vil gjøre og se andre ting enn jeg liker :whistle: 

Nå snakker du til henne som dro alene som menneske på fjorårets roadtrip, og kjørte 500 mil uten å blunke - så du snakker til feil person :D 

Irland og Skottland var jo et godt forslag! 

Å kjøre langt er vi ikke fremmed for, vi bor tross alt i Nord-Norge ;) Vi har hatt noen roadtriper og synes det kan være fint, men han har ikke lyst på det i år.

8 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Har flydd tur/retur Paris med Imouto, og har ingenting å utsette på verken flyselskapets håndtering av henne eller det å være turist der med hund. Nå bor jo jeg i Oslo og har en hund som er vant med bylivet, men også den andre hunden vi reiste med, som feks tok t-bane for første gang i Paris, håndterte det helt supert. Vi hadde med oss bikkjene overalt, på restaurant (lå under bordet) og fortauscafé osv., til Eiffeltårnet, og bodde på et hotell litt utenfor byen hvor det var store grøntområder (fulle av kaniner! Det syntes Imouto var stas, haha!), sånn at det å gå på do eller føle at vi ikke bare var midt i gryta gikk an. 

Jeg ville aldri dratt til de sentral-europeiske landene som Kroatia, Tsjekkia og Ungarn på sommeren/seinhøst med hund,for det blir så sinnsjukt varmt. 

Paris er absolutt fristende! Jeg tror det kunne vært fint for Eine også. Det blir kanskje ikke så skrekkelig varmt der på sommeren? Han hadde nok også likt kaniner ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10.5.2017 at 9:16 AM, Siri said:

@Anette Jeg ble anbefalt å ta lepto-vaksine når jeg skal til Tsjekkia og Frankrike i sommer (ikke av veterinær da, men av noen som bor der nede). 

gir begge lepto, better safe than sorry. 

Skal jo innom endel land og innom østerike. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...