Piping

[Puttiva]

Samojeden min er en piper. Forventninger, stress, kjedsomlighet, usikkerhet. Går i skalaen fra forsiktige nesepip som jeg ikke tror han er bevisst på selv, til en skrikende bjeffepip. Vanskelig å forklare, men høres mer ut som en måke enn bjeffing, og faller definitivt under kategorien piping, rent mentalt sett. Samojeden er en ganske vokal rase, men hvor mye piping det er, vet jeg ikke. Mulig Ico har tatt en for hele laget -.-

Sent fra min D5803 via Tapatalk

[MegaMarie]

Kelpien min er ganske vokal hun og, bare ute da heldigvis. Men hun piper likevel ytterst sjeldent. Så jeg føler ikke helt at det å være vokal og piping alltid henger sammen. De få gangene hun piper kan man alltid snakke til henne, også gir hun seg. 

[Stine]

Trym piper og surver, Tuva piper "aldri".

[Sprettballen]

Whipsene piper ikke så mye...eller valpen piper en del, men jeg regner med hun vokser i fra det meste etter hvert. De piper som regel når de er missfornøyde, og da er det en sånn lav, nesten lydløs piping. Jeg vil vektlegge nesten...for den pipinga der er noe av det verste. Jeg greier ikke overse den, for jeg hører den selv om den er lav. I tillegg ser du på hele kroppspråket til bikkja at den er missfornøyd og piper med vilje. Type sitter litt stivt, ser ikke på deg/ser på deg med et halvt blikk og legger øynene bak.

Schäferen min var ikke så ille på piping sånn som jeg definerer piping...altså syting. Men hun hadde nå greit med lyder likevel. Jeg var så dum at jeg oppmuntra til uling...og da kom det mye mer lyd. Hun kom med forventningslyder somregel, spesielt før tur og når vi nærma oss der vi skulle gå tur når vi kjørte bil. Vil ikke kalle det direkte piping, kanskje innimellom...mer prating, små uling og hyling. 

[WelshenNemi]

Verste jeg har vært bori er dober og schæfer. Doberen vi hadde lagde sikkert lyd 10 av 12 våkne timer i døgnet.. Welshen jeg har nå piper litt av og til, men tier når hun får beskjed om det. Med han hjalp ingenting.