Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min er nå 5mnd og midt i tannfelling. Han lekebiler fortsatt og det virker som han har begynt å teste grenser, men er stort sett en utrolig snill gutt :P Han har aldri elsket å få klørne klippet, men har sittet stille og fått godbit etter hver negl. Men i dag så sprellet han og bet hardt, og han virket veldig "sint" på hendene mine som holdt poten fast. Jeg begynte å blø men ga meg ikke før jeg hadde klippet en negl. Da ga jeg han godbit og lot han gå. Prøvde også å både si nei og snakke rolig til han underveis uten nytte. Er dette bare alderen eller er det noe jeg burde gjøre annerledes? :|

Skrevet

Kloklipp er bare noe som må gjennomføres med jevne mellomrom. Tips: Stå over bikkja med hodet ditt retning bakenden på den og ta opp potene omtrent som du skulle ha tatt opp høvene på en hest og klipp ivei og bli ferdig med det. Kjapt ekspedert, den når deg ikke med tennene og du får gjennomført kloklippingen.  

Dersom den skulle begynne å blø så ikke lag mye styr med det, det er gjerne langt igjen til nerven. Du har blodstopper (jeg bruker kaliumpermanganat-pulver kjøpt på apotek, en diger boks som varer 1000 år og koster ikke stort), q-tips og et lite papir klart. Trykk papiret inntil kloa som blør og ta litt blodstopper på en lett fuktet q-tips og trykk q-tipsen inntil kloa. Ferdig. Klipp neste klo. Ikke mer styr enn det.  

Skrevet

Kanskje det har noe med alderen å gjøre, for mi var helt lik:aww: men jeg tvang henne bare. Ikke noe dilling og lokking. Samboer var med å hjalp i den verste perioden. Han ga baconost på tube mens jeg klippet. Nå syns jeg det letteste er hvis hun ligger med overkropp og labber på fanget mitt. Når jeg skal ta bakbeina så legger hun seg automatisk på siden :) riktige godbiter var det viktigste her. Noe hun likte godt, men ikke ble helt i hundre av, og som tok lang tid å tygge. Vi bruker gulrot og agurk. Når det stod på som verst så hadde jeg aldri kunne sett for meg at det skulle bli så lett som det er nå

Skrevet

I begynnelsen når yngste her var lita, tok eg det når ho var sliten og la seg for å sove. No som ho nærmar seg året, prøvar eg fortsatt og ta det på tidene ho er mest sliten, men må gjerne bruke meir tvang og ingen dilling. Så ho pleier å gi seg raskt og ligg roleg til eg er ferdig, så då vankar det både ros og godbitar.

Men er greit å prøve finne ein posisjon som hunden sjølv føler seg komfortabel med. Min første hund på knappe 6 kg, foretrakk å stå. Etnaen min på 12-13 kg ligger rygg i fanget mitt og halvsøv mens ho nyter å bli "dulla" med. Kvalpen vi har i hus, foretrekker å ligge på sida når eg klipper. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei og takk for svar! Har nå prøvd forskjellig av tipsene, og klipper kun når han er rolig/sliten. Hjalp litt å bruke klikker og gi godbit så fort han lå stille, men bitingen er fortsatt ikke helt slutt. Får bare holde ut og håpe at det forbedrer seg. Jeg vet jo at det ikke er vondt for jeg klipper ikke langt inn, så forhåpentligvis lærer han seg at han bare MÅ ligge stille etterhvert :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...