Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger man "riktig" valp?


Jessie
 Share

Recommended Posts

Har et innlegg under her ang. om vi bør velge hanne eller tispe. Er fortsatt ikke sikker, og tenker at personlighet får bli det avgjørende.

Men, hvordan velger man da riktig valp? Vi skal ikke bruke den til utstilling og skal ha den som familiehund. Har barn så dem bør ikke være nervøs. 

Hva ser vi etter? Regner med oppdretter hjelper oss litt og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Snakk med oppdretter. Dere ser valpen i noen få minutter av dens liv og kan få et intrykk som ikke stemmer.  Med barn i huset ville jeg valgt en valp som er trygg.

Selvstendighet, om jeg ville valgt den med mye av det så ville jeg sett på rasen dere velger. Men trygg er det viktigste og tenk i mellom hva dere ønsker dere i valpen lett lært? Trygg? Fører var? er noen ting som er viktige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-) Har aldri merket meg noen annen generell forskjell mellom tisper og hanner, annet enn at enkelte tisper kan endre personlighet under løpetid - men then again; hannhunder kan gjøre det samme med løpetisper i nærheten. Så det er altså min erfaring når det kommer til valg av kjønn. 

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-)  

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Nei, når du sier det, så! Jeg kan ikke komme på mange småhundene jeg har møtt på som IKKE har pissa på skoene mine.. Ikke vant med "smådjevlene" jeg - her går det i beist :-) Bortsett fra chi'en min (tispe) da, men det var en unntakstilstand, haha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
13 timer siden, SFX skrev:

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

Det er nok mer individuelt. Jeg har to tisper og to hanner. Akkurat nå har begge tispene løpetid, og de som stresser mest med det er tispene selv. Jokker på hverandre og styrer på. Hannene er dønn rolige :lol: Har aldri opplevd noen markering fra noen av mine hannhunder heller. Ene tispa gjorde det i starten av løpetida nå, men hun har bodd ute hele livet, så selv om hun er renslig, så var nok det bare en liten glipp (upraktisk at hun løfter på beinet når hun markerer da :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift valg av riktig valp uavh av kjønn:
Beskriv tydelig for oppdretter hvilke egenskaper som er viktigst for dere: Trygg, selvsikker, UTEN REDSLER. Ikke velg en valp som trekker seg unna, som er den som blir stående i bakgrunnen, gjemmer seg. Ikke velg en som ikke takler å bli håndtert, som tydelig føler seg fryktelig ubekvem ved å bli berørt av folk.
Valper på 7 - 10 uker skal ha i stor grad fravær av redsler. De er litt dumdristige og skal være nyskjerrige på verden og livet.
Gå heller din veg uten valp om alle valpene i kullet virker ensgtelige, eller om du kun får tilbud om en som virker engstelig.

Verden er full av hunder, og den du velger skal du forhåpentligvis kunne leve med i 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 15.4.2017 at 8:34 PM, LizbethOsnes skrev:

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Hehe, jeg valgte den roligste hunden. Den største, men roligste. Den som aldri bet, og som lå rolig i fanget og koset seg. 

Kan si deg hun blomstret når vi kom hjem. Det var full rulle og masse biting på den andre hunden. Litt rampete og en liten avstikker i begynnelsen.

Skal sies at hun har vært en enkel valp ellers da, snill og kosete som dagen er lang.❤

 

Jeg valgte forøvrig valp etter magefølelsen da jeg ikke kan noe om slike valg. Oppdretter var enig i at det kom til å bli en god match. Jeg ville ha tispe så valget var enklere sånn sett. Har ikke angret et sekund. :) 100% match. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor store krav og ambisjoner du har og hva som er viktig for DEG. Skal man feks ha konkurransehund vil man ha en valp med egenskaper som har en fordel for det man skal gjøre. Ønsker man en hund som stiller mindre krav til feks aktivitet velger man kanskje en annen valp. Noen liker hunder som er veldig frampå og "mye", andre liker hunder med en roligere personlighet. Det kan være forskjell på individene i et kull. Har du veldig spesifikke krav kan det ha betydning for hvilken valp du skal ha. Oppdretter ser valpene mest og bør ha oversikt over hvilke valper som bør komme i hvilke hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med egenskaper og sånt i så små valper kan også endre seg. Det er mye du ikke ser, eller som kan endre seg fra den er 8 uker til den er voksen. Jeg ville hatt fokus på å velge en valp som virker tilgjengelig og sosial samt nysgjerrig. Ikke en som trekker seg unna etc. Ut over det er det lite man kan si om hvordan de blir når de kommer hjem eller hvordan de blir som voksne. Jeg valgte den roligste valpen i kullet når jeg skulle ha schäfer, men i og med at det er en veldig aktiv rase jeg valgte meg, ble det jo ikke akkurat noen rolig hund. Selv om oppdretter beskrev henne som en valp som tenkte seg litt mer om før hun kasta seg i noe osv. så ble hun en ekstremt impulsiv hund både som valp og voksen når jeg fikk henne hjem. 

De to siste valpene har jeg faktisk henta usett. Ikke noe jeg uten videre anbefaler å gjøre i utgangspunktet, men jeg har på ingen måte angret. Jeg vet jo at grunnlaget i valpene er veldig bra(trygge og stabile hunder) og at foreldrene og det jeg har truffet av annet avkom er veldig bra mentalt. Jeg har beskrevet til oppdretter hva jeg vil ha. Oppdretter har gitt en beskrivelse av hva hun forventer av kullet basert på foreldredyr og linjer, samt gitt en mer grundig personlighetsbeskrivelse av valpene fram til de skal leveres og jeg har, i samråd med oppdretter, tatt mitt valg på det grunnlaget. Jeg har foreløbig ikke angret på det :) Den voksne min er en super hund og valpen er frampå, tøff og selvstendig, samtidig som hun har knytta seg veldig til oss. Hun blir nok en veldig bra hund hun også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MerlePerle skrev:

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

En fornuftig mann og adferdsforsker sa en gang til meg at det var viktigere å velge valp fra riktig kull, enn riktig valp i et random kull. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...