Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger man "riktig" valp?


Jessie
 Share

Recommended Posts

Har et innlegg under her ang. om vi bør velge hanne eller tispe. Er fortsatt ikke sikker, og tenker at personlighet får bli det avgjørende.

Men, hvordan velger man da riktig valp? Vi skal ikke bruke den til utstilling og skal ha den som familiehund. Har barn så dem bør ikke være nervøs. 

Hva ser vi etter? Regner med oppdretter hjelper oss litt og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Snakk med oppdretter. Dere ser valpen i noen få minutter av dens liv og kan få et intrykk som ikke stemmer.  Med barn i huset ville jeg valgt en valp som er trygg.

Selvstendighet, om jeg ville valgt den med mye av det så ville jeg sett på rasen dere velger. Men trygg er det viktigste og tenk i mellom hva dere ønsker dere i valpen lett lært? Trygg? Fører var? er noen ting som er viktige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-) Har aldri merket meg noen annen generell forskjell mellom tisper og hanner, annet enn at enkelte tisper kan endre personlighet under løpetid - men then again; hannhunder kan gjøre det samme med løpetisper i nærheten. Så det er altså min erfaring når det kommer til valg av kjønn. 

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-)  

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Nei, når du sier det, så! Jeg kan ikke komme på mange småhundene jeg har møtt på som IKKE har pissa på skoene mine.. Ikke vant med "smådjevlene" jeg - her går det i beist :-) Bortsett fra chi'en min (tispe) da, men det var en unntakstilstand, haha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
13 timer siden, SFX skrev:

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

Det er nok mer individuelt. Jeg har to tisper og to hanner. Akkurat nå har begge tispene løpetid, og de som stresser mest med det er tispene selv. Jokker på hverandre og styrer på. Hannene er dønn rolige :lol: Har aldri opplevd noen markering fra noen av mine hannhunder heller. Ene tispa gjorde det i starten av løpetida nå, men hun har bodd ute hele livet, så selv om hun er renslig, så var nok det bare en liten glipp (upraktisk at hun løfter på beinet når hun markerer da :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift valg av riktig valp uavh av kjønn:
Beskriv tydelig for oppdretter hvilke egenskaper som er viktigst for dere: Trygg, selvsikker, UTEN REDSLER. Ikke velg en valp som trekker seg unna, som er den som blir stående i bakgrunnen, gjemmer seg. Ikke velg en som ikke takler å bli håndtert, som tydelig føler seg fryktelig ubekvem ved å bli berørt av folk.
Valper på 7 - 10 uker skal ha i stor grad fravær av redsler. De er litt dumdristige og skal være nyskjerrige på verden og livet.
Gå heller din veg uten valp om alle valpene i kullet virker ensgtelige, eller om du kun får tilbud om en som virker engstelig.

Verden er full av hunder, og den du velger skal du forhåpentligvis kunne leve med i 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 15.4.2017 at 8:34 PM, LizbethOsnes skrev:

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Hehe, jeg valgte den roligste hunden. Den største, men roligste. Den som aldri bet, og som lå rolig i fanget og koset seg. 

Kan si deg hun blomstret når vi kom hjem. Det var full rulle og masse biting på den andre hunden. Litt rampete og en liten avstikker i begynnelsen.

Skal sies at hun har vært en enkel valp ellers da, snill og kosete som dagen er lang.❤

 

Jeg valgte forøvrig valp etter magefølelsen da jeg ikke kan noe om slike valg. Oppdretter var enig i at det kom til å bli en god match. Jeg ville ha tispe så valget var enklere sånn sett. Har ikke angret et sekund. :) 100% match. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor store krav og ambisjoner du har og hva som er viktig for DEG. Skal man feks ha konkurransehund vil man ha en valp med egenskaper som har en fordel for det man skal gjøre. Ønsker man en hund som stiller mindre krav til feks aktivitet velger man kanskje en annen valp. Noen liker hunder som er veldig frampå og "mye", andre liker hunder med en roligere personlighet. Det kan være forskjell på individene i et kull. Har du veldig spesifikke krav kan det ha betydning for hvilken valp du skal ha. Oppdretter ser valpene mest og bør ha oversikt over hvilke valper som bør komme i hvilke hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med egenskaper og sånt i så små valper kan også endre seg. Det er mye du ikke ser, eller som kan endre seg fra den er 8 uker til den er voksen. Jeg ville hatt fokus på å velge en valp som virker tilgjengelig og sosial samt nysgjerrig. Ikke en som trekker seg unna etc. Ut over det er det lite man kan si om hvordan de blir når de kommer hjem eller hvordan de blir som voksne. Jeg valgte den roligste valpen i kullet når jeg skulle ha schäfer, men i og med at det er en veldig aktiv rase jeg valgte meg, ble det jo ikke akkurat noen rolig hund. Selv om oppdretter beskrev henne som en valp som tenkte seg litt mer om før hun kasta seg i noe osv. så ble hun en ekstremt impulsiv hund både som valp og voksen når jeg fikk henne hjem. 

De to siste valpene har jeg faktisk henta usett. Ikke noe jeg uten videre anbefaler å gjøre i utgangspunktet, men jeg har på ingen måte angret. Jeg vet jo at grunnlaget i valpene er veldig bra(trygge og stabile hunder) og at foreldrene og det jeg har truffet av annet avkom er veldig bra mentalt. Jeg har beskrevet til oppdretter hva jeg vil ha. Oppdretter har gitt en beskrivelse av hva hun forventer av kullet basert på foreldredyr og linjer, samt gitt en mer grundig personlighetsbeskrivelse av valpene fram til de skal leveres og jeg har, i samråd med oppdretter, tatt mitt valg på det grunnlaget. Jeg har foreløbig ikke angret på det :) Den voksne min er en super hund og valpen er frampå, tøff og selvstendig, samtidig som hun har knytta seg veldig til oss. Hun blir nok en veldig bra hund hun også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MerlePerle skrev:

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

En fornuftig mann og adferdsforsker sa en gang til meg at det var viktigere å velge valp fra riktig kull, enn riktig valp i et random kull. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...