Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger man "riktig" valp?


Jessie
 Share

Recommended Posts

Har et innlegg under her ang. om vi bør velge hanne eller tispe. Er fortsatt ikke sikker, og tenker at personlighet får bli det avgjørende.

Men, hvordan velger man da riktig valp? Vi skal ikke bruke den til utstilling og skal ha den som familiehund. Har barn så dem bør ikke være nervøs. 

Hva ser vi etter? Regner med oppdretter hjelper oss litt og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Snakk med oppdretter. Dere ser valpen i noen få minutter av dens liv og kan få et intrykk som ikke stemmer.  Med barn i huset ville jeg valgt en valp som er trygg.

Selvstendighet, om jeg ville valgt den med mye av det så ville jeg sett på rasen dere velger. Men trygg er det viktigste og tenk i mellom hva dere ønsker dere i valpen lett lært? Trygg? Fører var? er noen ting som er viktige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-) Har aldri merket meg noen annen generell forskjell mellom tisper og hanner, annet enn at enkelte tisper kan endre personlighet under løpetid - men then again; hannhunder kan gjøre det samme med løpetisper i nærheten. Så det er altså min erfaring når det kommer til valg av kjønn. 

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-)  

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Nei, når du sier det, så! Jeg kan ikke komme på mange småhundene jeg har møtt på som IKKE har pissa på skoene mine.. Ikke vant med "smådjevlene" jeg - her går det i beist :-) Bortsett fra chi'en min (tispe) da, men det var en unntakstilstand, haha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
13 timer siden, SFX skrev:

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

Det er nok mer individuelt. Jeg har to tisper og to hanner. Akkurat nå har begge tispene løpetid, og de som stresser mest med det er tispene selv. Jokker på hverandre og styrer på. Hannene er dønn rolige :lol: Har aldri opplevd noen markering fra noen av mine hannhunder heller. Ene tispa gjorde det i starten av løpetida nå, men hun har bodd ute hele livet, så selv om hun er renslig, så var nok det bare en liten glipp (upraktisk at hun løfter på beinet når hun markerer da :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift valg av riktig valp uavh av kjønn:
Beskriv tydelig for oppdretter hvilke egenskaper som er viktigst for dere: Trygg, selvsikker, UTEN REDSLER. Ikke velg en valp som trekker seg unna, som er den som blir stående i bakgrunnen, gjemmer seg. Ikke velg en som ikke takler å bli håndtert, som tydelig føler seg fryktelig ubekvem ved å bli berørt av folk.
Valper på 7 - 10 uker skal ha i stor grad fravær av redsler. De er litt dumdristige og skal være nyskjerrige på verden og livet.
Gå heller din veg uten valp om alle valpene i kullet virker ensgtelige, eller om du kun får tilbud om en som virker engstelig.

Verden er full av hunder, og den du velger skal du forhåpentligvis kunne leve med i 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 15.4.2017 at 8:34 PM, LizbethOsnes skrev:

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Hehe, jeg valgte den roligste hunden. Den største, men roligste. Den som aldri bet, og som lå rolig i fanget og koset seg. 

Kan si deg hun blomstret når vi kom hjem. Det var full rulle og masse biting på den andre hunden. Litt rampete og en liten avstikker i begynnelsen.

Skal sies at hun har vært en enkel valp ellers da, snill og kosete som dagen er lang.❤

 

Jeg valgte forøvrig valp etter magefølelsen da jeg ikke kan noe om slike valg. Oppdretter var enig i at det kom til å bli en god match. Jeg ville ha tispe så valget var enklere sånn sett. Har ikke angret et sekund. :) 100% match. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor store krav og ambisjoner du har og hva som er viktig for DEG. Skal man feks ha konkurransehund vil man ha en valp med egenskaper som har en fordel for det man skal gjøre. Ønsker man en hund som stiller mindre krav til feks aktivitet velger man kanskje en annen valp. Noen liker hunder som er veldig frampå og "mye", andre liker hunder med en roligere personlighet. Det kan være forskjell på individene i et kull. Har du veldig spesifikke krav kan det ha betydning for hvilken valp du skal ha. Oppdretter ser valpene mest og bør ha oversikt over hvilke valper som bør komme i hvilke hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med egenskaper og sånt i så små valper kan også endre seg. Det er mye du ikke ser, eller som kan endre seg fra den er 8 uker til den er voksen. Jeg ville hatt fokus på å velge en valp som virker tilgjengelig og sosial samt nysgjerrig. Ikke en som trekker seg unna etc. Ut over det er det lite man kan si om hvordan de blir når de kommer hjem eller hvordan de blir som voksne. Jeg valgte den roligste valpen i kullet når jeg skulle ha schäfer, men i og med at det er en veldig aktiv rase jeg valgte meg, ble det jo ikke akkurat noen rolig hund. Selv om oppdretter beskrev henne som en valp som tenkte seg litt mer om før hun kasta seg i noe osv. så ble hun en ekstremt impulsiv hund både som valp og voksen når jeg fikk henne hjem. 

De to siste valpene har jeg faktisk henta usett. Ikke noe jeg uten videre anbefaler å gjøre i utgangspunktet, men jeg har på ingen måte angret. Jeg vet jo at grunnlaget i valpene er veldig bra(trygge og stabile hunder) og at foreldrene og det jeg har truffet av annet avkom er veldig bra mentalt. Jeg har beskrevet til oppdretter hva jeg vil ha. Oppdretter har gitt en beskrivelse av hva hun forventer av kullet basert på foreldredyr og linjer, samt gitt en mer grundig personlighetsbeskrivelse av valpene fram til de skal leveres og jeg har, i samråd med oppdretter, tatt mitt valg på det grunnlaget. Jeg har foreløbig ikke angret på det :) Den voksne min er en super hund og valpen er frampå, tøff og selvstendig, samtidig som hun har knytta seg veldig til oss. Hun blir nok en veldig bra hund hun også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MerlePerle skrev:

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

En fornuftig mann og adferdsforsker sa en gang til meg at det var viktigere å velge valp fra riktig kull, enn riktig valp i et random kull. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...