Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest de trådene jeg har funnet her inne om temaet, der jeg fant masser av info om hvordan få hunden fra Norge til UK - men så sitter jeg enda igjen med spørsmål om hvordan det er å bo i England med hund. 

Søknaden min gjennom UCAS er sendt, så nå venter jeg bare i spenning på svar om jeg kommer inn på skolene jeg ønsker. Gjør jeg det blir det fort 3+ år i Storbritannia, eller mer spesifikt: London. Første året kommer jeg nok til å søke om å bo i halls for å lettere bli kjent med folk, så da kan uansett ikke Kenz bli med. Men jeg har jo veldig lyst til å ha henne med meg de øvrige to årene når jeg forhåpentligvis får leid leiligheten/hus sammen med venner. Er dette noe som er gjennomførbart? Jeg vet jo leiemarkedet i London er helt insane generelt, så ser jo for meg det kompliserer ting ytterligere med en hund på slepet. Jeg har heldigvis foreldre og besteforeldre som gjerne er hundepasser uansett, så går det ikke så er det ikke verdens undergang - men som sagt; jeg vil jo gjerne ha henne med meg.

Jeg kommer nok til å dra hjem i alle juleferiene og sommerferiene mens jeg studerer der, og lurer på om noen har vært i den situasjonen og hva deres løsning har vært. Har dere funnet hundepassere? Satt på kennel? Tatt med frem og tilbake? 

Ellers hører jeg gjerne om deres erfaringer generelt, om hvordan det er å bo i England (og gjerne spesielt London) med hund :ahappy: 

Skrevet

Fint å bo i England med hund. Lov å ha med hunden "overalt", kjekt å kunne ha den med på puben og sånt. Mye parker og ingen fast båndtvangsregel. MEN, lite villmark/friluftsområder hvor man bare kan gå tur uten videre, det er ikke nødvendigvis lov å gå tur hvor som helst, slik som vi har allemansretten i Norge (de har noe tilsvarende, men mye mer begrenset mtp privat eiendom). De har også mye mer tilrettelagte turområder og lite skog man kan gå tilfeldig rundt i.

@Teserere har jo bodd i London med hund og kan sikkert si mer om det. Som du jo har oppdaget er leiemarkedet der ganske hett, så det spørs hvor lett det er å finne noe, men om du har et år på deg så funker jo det. Er du ekstra heldig så får du noen samboere fra England som kan passe når du drar hjem i ferier?

Lykke til! Jeg vil også flytte til England...

Skrevet

Jeg bodde i Yorkshire ett år med hund, og ett par måneder i London før jeg fant ut at jeg heller ville studere i Norge. Mitt inntrykk når jeg først var på jakt etter leiligheter var at selv om markedet er tøft, så var det ikke det største problemet å ta med seg en (liten) hund. Tror kanskje halvparten av dem jeg kontakten var ganske nøytrale å ha med en hund på flyttelasset, men jeg begynte å lete tidlig. Jeg var så heldig å få flytte inn hos en venn som fikk tillatelse til å ha hund i leiligheten, og jeg rakk aldri helt å flytte ut :P 

Når det gjelder å bo generelt syns jeg det er supert. Jeg savnet naturen, men det er flere parker og lite regler i forhold til hundehold. Det blir fort litt kaotisk, men har nesten bare positive opplevelser allikevel. Man får ha med seg hund inn på en del kafeer og diverse steder, og også mange av butikkene. Det finnes mange tilbud om hundepass, både dagspass og lufting, noe jeg syns var supert. Jeg dro bare hjem en kort tur, men tok da ikke med meg hunden da det ble for mye styr. Han ble igjen hos noen bekjente, og hadde det fint der til jeg kom tilbake. Jeg traff dem gjennom hundeklubben jeg var medlem av, og jeg er veldig fornøyd med treningsmiljøet der. 

Skrevet

Min venninne bodde 3 år med hund i England. Ikke London, men et sted like ved, Kingston. Hun flyttet dit med en gigantisk bruksschäfer, og fant seg raskt et hyggelig kollektiv hun bodde alle 3 årene i. Jeg besøkte henne der og det var idyllisk. Mulig hun var utrolig heldig, for jeg er veldig imponert over hvordan hun greide det. Ikke hvem som helst osm vil ha en kjempestor hund i hus liksom! Hun bodde i kollektiv sammen med 3 andre, og hunden var husets maskot. Hyggelig nabolag med hyggelige parker rundt, og jeg fikk inntrykk av et mye mer harmonisk hundehold enn i Norge. Alle hunder gikk løs i parkene, men ingen var uoppdragne, vi passerte som regel andre turgåere med løse hunder uten at hundene engang forsøkte å hilse. 
 
Og du bør virkelig ta en tur til Richmon Park. Der var det så fint. Og der gikk massevis av ville hjort, folk og hunder sammen uten problem. Og det var tilrettelagt flotte ridestier av rød sand/grus, og store åpne sletter og andre steder som var mer skog. En veldig flott park uten at den var så frisert som Frogneparken. Virket egentlig som et stort naturområde med store gressletter og gruppevis med trær. :) Var fascinerende å se hvordan så mange ulike parter brukte parken uten noe som helst konlifkt. Hunder gikk løse uten å jage hjort, noen hunder var i bånd, sikkert dem som kunne jage hjort, hjorten var så tam at man kunne passere dem med 5 meters avstand, folk red på tur i parken, jogget og syklet. Idyllisk rett og slett.

Jeg ville reist dit uten hund i første omgang, brukt litt tid på å bli kjent med området og leve den type liv du kan uten hund (typ gå på kafeer etter skolen, mye ute osv), og så bruke neste vår på å lete etter sted å bo med hund :) Det blir lettere når du er litt mer etablert der. Da har du muligens også funnet noen å lete sammen med, etter feks et kollektiv eller leiligeht. :)

Lykke til! Misunner veldig min venninne som bodde der 3 år med hund og fikk det til å fungere så flott :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Stjeler tråden litt.

Hvordan er det å fly til UK med hund? Jeg mente det kun var lov å ha de med på cargo fly, mens min mor mener det er forskjell på hvilken flyplass man lander på. 

Skrevet
49 minutes ago, MegaMarie said:

Stjeler tråden litt.

Hvordan er det å fly til UK med hund? Jeg mente det kun var lov å ha de med på cargo fly, mens min mor mener det er forskjell på hvilken flyplass man lander på. 

Det er kun som cargo.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...