Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapsk vallhund: hvor mye lyd?


HavregrøtGjørDegSterk
 Share

Recommended Posts

Jeg har noen spørsmål angående lapsk vallhund. Jeg og fruen har lest mye om rasen, og er ganske sikre på at dette er en hund som vil passe oss. Det er viktig for oss å være realistiske i forhold til forventninger med tanke på negative sider ved rasen, derfor lurer jeg på om noen med erfaring med rasen kan svare på spørsmål angående bjeffing og lyd. Jeg vet at rasen har lett for å bjeffe. Jeg er interessert i mer konkret informasjon. Jeg forstår at det er naturlig for hundene og at noe bjeff kanskje er en  del av det å ha hund. 

Hvor mye bjeffing? I hvilke situasjoner? Har dere prøvd å "lære vekk"? Hvor høyt bjeffes det? 

Rasen virker for øvrig fantastisk og vi føler oss ganske sikre på valget, men det er som sagt viktig for oss å være realistiske.

Tusen takk for all hjelp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner to tisper, og de er veldig forskjellige. Den ene tror jeg knapt jeg har hørt bjeffe, mens den andre aldri holder kjeft. Bjeffingen er av en type jeg kjenner jeg hadde fått hjerneblødning av hvis jeg hadde bodd sammen med en sånn hund. Det er hovedsaklig i treningssituasjoner (fellestreninger) jeg møter disse hundene. 

Utover det så synes jeg det er urettferdig ovenfor hunden å skaffe seg en rase der målet er å trene bort de egenskapene som ligger mest naturlig for den aktuelle rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nettopp det jeg er redd for. Er det slik at noen hunder "bare er sånn"?

Bjeffing er naturlig for rasen, men det naturlige er vel kanskje mest når den blir brukt som et verktøy i gjeting? Vi er ikke redd for litt bjeffing, men for ukontrollerbar bjeffing i alle slags situasjoner.

Andre som har erfaringer med rasen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spisshunder har generelt mye lyd, og sjansen for at dere får en som liker å høre sin egen stemme er nok ganske stor ;) Og det er absolutt ikke sånn at de bare bjeffer "på jobb", dessverre. Vi har hatt elghunder i familien i mange år, som jo også er en spisshund, og de holdt heller aldri kjeft. Men det var en helt annen type bjeffing enn den jeg opplever fra vallhundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan være uheldig, men min erfaring med lapphundene deriblant lapsk vallhund er at de ofte bjeffer når de er høy i drift/giret., men ikke ellers.

Har selv finsk lapphund, hun bjeffer når noen ringer på, eller når noen kommer hjem, ellers kun når hun er veldig giret i lek. Men det ligger i rasen.

Anbefaler deg å besøke noen oppdrettere slik at du får sett hundene på nært hold og selv opplevd hvordan du synes de er.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Du sier det ligger i rasen. Betyr det at dere aksepterer det og syns det er greit?

Er det situasjoner utover det du beskriver hvor bjeffinga kan bli problematisk? 

"Vanlig" bjeffing ser vi ikke på som noe problem, det er jo naturlig for hundene. Så spørs det bare hva som er "vanlig bjeffing" for lapsk.

Takk for tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke dette sammenlignes helt i og med at det ikke er de samme driftene. Men papillon ble brukt som forvarsler i gamle dager, for å vekke de andre vakthundene, så de har noe lett for å varsle med bjeffing. Oppdretteren til min papillon hadde et tosifret antall papillon som ikke bjeffet. De eneste hundene hjemme hos henne som bjeffet var hunder hun hadde fått tilbake, som altså ikke hadde blitt oppdratt hos henne. Så det går nok til en viss grad å trene bort slikt.

Men så vil jeg også si meg enig i @Wilhelmina. Jeg vil aldri skaffet meg en rase som typisk hadde en egenskap eller noe annet som jeg visste jeg selv ikke ville taklet. Er det stor sannsynlighet for at rasen kommer med noe man virkelig ikke liker, så ikke skaff den. Det finnes så mange andre raser å velge mellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Du sier det ligger i rasen. Betyr det at dere aksepterer det og syns det er greit?
Er det situasjoner utover det du beskriver hvor bjeffinga kan bli problematisk? 
"Vanlig" bjeffing ser vi ikke på som noe problem, det er jo naturlig for hundene. Så spørs det bare hva som er "vanlig bjeffing" for lapsk.
Takk for tips[emoji4]

Noe lyd må til en viss grad tolereres, men vi har ikke tillatt lyd i det heletatt fra hun var valp. Ikke alt vi klarte å hindre, men lever godt i borettslag uten å irritere naboene hvertfall :) så vi opplever det ikke som problematisk.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Enits said:


Noe lyd må til en viss grad tolereres, men vi har ikke tillatt lyd i det heletatt fra hun var valp. Ikke alt vi klarte å hindre, men lever godt i borettslag uten å irritere naboene hvertfall :) så vi opplever det ikke som problematisk.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Å ta det fra de er valp høres lurt ut. Det har jeg hørt fra andre hold også, og at det funker. Det virker som at dere har god kontroll på det, da. 

Jeg syns det er fint med litt lyd og bjeffing av og til, feks for å varsle, ser jeg ikke på som noe problem. Det er noe annet hvis hunden bjeffer i alle slags situasjoner og man som eier ikke har kontroll på hunden. Hvis mange hadde sagt at sistnevnte er deres erfaring med lapsk vallhund så ville vi kanskje revurdert valget vårt.

Vil veldig gjerne høre fleres erfaringer med rasen, hvis det er mulig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Tenv90 skrev:

Å ta det fra de er valp høres lurt ut. Det har jeg hørt fra andre hold også, og at det funker. Det virker som at dere har god kontroll på det, da. 

Jeg syns det er fint med litt lyd og bjeffing av og til, feks for å varsle, ser jeg ikke på som noe problem. Det er noe annet hvis hunden bjeffer i alle slags situasjoner og man som eier ikke har kontroll på hunden. Hvis mange hadde sagt at sistnevnte er deres erfaring med lapsk vallhund så ville vi kanskje revurdert valget vårt.

Vil veldig gjerne høre fleres erfaringer med rasen, hvis det er mulig ?

Som nevnt tidligere i tården tror jeg det aller beste er at dere besøker en oppdretter som har rasen og da får et inntrykk av hvor mye de bjeffer :)
Noen synes at dachser er veldig bjeffete, men det synes ikke jeg. De bjeffer når det ringer på og til folk har kommet inn, og gjerne en liten stund før de roer seg, men så sjeldent. Jeg passet en gang en tibetansk spaniel som bjeffet på små lyder den hørte. Og da var det først et plutselig høyt voff-voff-voff-voff!! Som man skvetter av, og blir irritert over. Så sluttet den gjerne en liten stund, men den hadde enda ikke glemt lyden, og fortsatte gjerne i mange minutter etterpå å komme med høye enkeltbjeff. Det syntes jeg var fyktelig slitsomt. Og også hunder som bjeffer høylytt når de ser noe gjennom vinduet. Jeg synes noen lave boff er greit, men ikke at de kaster seg inn i intens varsling på småting. 

Jeg hadde greid å leve med bjeffing når det ringer på og folk kommer inn, men ikke varsling på alt mulig av småting. Som lyder og ting ute gjennom vinduet.
Jeg aner ikke hvor mye lapsk vallhund bjeffer. Men jeg ville definitivt besøkt noen med rasen for å få et realistisk inntrykk. Det er jo en fantastisk flott rase, så om alt annet passer ville jeg undersøkt dette nærmere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to lapske og her i huset er ikke bjeffing noe problem. Den ene kan varlse litt hvis hun ser noe utenfor gjerdet i hagen, men er enkel å stoppe. Ellers kan de bråke litt når de leker med hverandre/meg og under agilitytrening (ikke ved annen trening som lydighet og spor). Aldri noe bråk innendørs, verken når det ringer på døra og kommer folk eller om de hører noe ute. Bjeffing er arbeidsverktøyet deres og de det er nok umulig å få trent helt vekk, men det er store forskjeller i rasen, noen snakker mye andre ingenting. Det er det forøvrig også på andre områder som jaktinnstinkt, treningsinteresse og førerorientering. Jeg ville absolutt vurdert oppdrettere godt ved kjøp av valp og gjerne besøkt de. Hilse på mor/far og få oppleve hvordan de er :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Melgu said:

Jeg har to lapske og her i huset er ikke bjeffing noe problem. Den ene kan varlse litt hvis hun ser noe utenfor gjerdet i hagen, men er enkel å stoppe. Ellers kan de bråke litt når de leker med hverandre/meg og under agilitytrening (ikke ved annen trening som lydighet og spor). Aldri noe bråk innendørs, verken når det ringer på døra og kommer folk eller om de hører noe ute. Bjeffing er arbeidsverktøyet deres og de det er nok umulig å få trent helt vekk, men det er store forskjeller i rasen, noen snakker mye andre ingenting. Det er det forøvrig også på andre områder som jaktinnstinkt, treningsinteresse og førerorientering. Jeg ville absolutt vurdert oppdrettere godt ved kjøp av valp og gjerne besøkt de. Hilse på mor/far og få oppleve hvordan de er :)

Takk for gode tips. Den typen lyd og bjeffing du beskriver høres veldig overkommelig ut? Det finnes ikke akkurat et hav av alternativer når det gjelder oppdrett av denne rasen, med mindre man drar over grensene. De jeg har kikket på virker veldig seriøse og ordentlige. Er det noe spesielt du mener vi burde se etter hos oppdretter når det gjelder LV? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, HavregrøtGjørDegSterk skrev:

Takk for gode tips. Den typen lyd og bjeffing du beskriver høres veldig overkommelig ut? Det finnes ikke akkurat et hav av alternativer når det gjelder oppdrett av denne rasen, med mindre man drar over grensene. De jeg har kikket på virker veldig seriøse og ordentlige. Er det noe spesielt du mener vi burde se etter hos oppdretter når det gjelder LV? 

Lapsk vallhund er i utgangspunktet en brukshund som er avlet for å arbeide. Det synes jeg dessverre blir glemt i avlen i dag, spesielt i Norge. Her til lands virker det som om det kun utstillingsresultater som er viktig. Vet blant annet av en kennel som fikk tak i en voksen lapsk som ikke fungerte i reingjeting for å bruke den i avl, og det blir jo helt feil. Jeg skal ikke si at alle oppdrettere i Norge er slik, men jeg ville vurdert oppdrettere her til lands godt. Dessverre virker det litt hos noen som så lenge de har en tispe og en hanne så parrer de.

Begge mine kommer fra ulike oppdrettere i Sverige. Der er det jo også mange flere oppdrettere, men det virker som de er mer bevisst på bruksegenskaper enn kun utstillingsresultater. Vet ikke om dere har vært innom gruppa lapsk vallhund på facebook? Lykke til med valpekjøping! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...