Gå til innhold
Hundesonen.no

Introduksjon mellom valp og hund fra før av


SofieAurora
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Jeg har en måte som fungerer for meg. Jeg går først inn i huset og hilser på de voksene så får de snust på valpe lukten på meg. Så henter jeg valpen og holder den i armene mine og setter meg på gulvet og holder valpen på armene. Da får de voksene snuse på valpen, men kun om valpen ikke viser noen usikkerhet. Viser valpen usikkerhet så forteller de de voksene at de får passe seg for dette er MIN valp og de får se å oppføre seg så skal de få hilse på valpen (Egentlig oppfører jeg meg litt som om de voksene hundene prøver stjele maten min rett og slett). 

Så jeg introduserer valpen som MIN. Denne eier jeg og dere kan muligens få lov til å hilse på den. Når valpen føler seg trygg så får den gå ut av armene mine på gulvet og se voksene får komme fram å hilse. Men viser valpen ubehag så forteller jeg igjen de voksene at det er min valp og de har å oppføre seg og holde litt avstand og være forsiktig. Jeg blir på gulvet så lenge valpen er usikker. 

Nå er mine hunder veldig vant med slike introduksjonen, men dette har fungert veldig bra for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ca samme metode som JeanetteH og Krutsi. Men nå har vi en veldig grei voksen hannhund som forguder valper, så jeg vet at han både er forsiktig og også tålmodig og kun vil valpen godt, da får man mye gratis :) 
Hvis valpen virker usikker har den fangene våre som trygg base der den får være hundre prosent i fred, mens Banzai får beskjed om å ligge unna! Jo mindre styr og stress, jo lettere er overgangen:D

Dette bildet er kanskje 10-15 minutter etter hjemkomst. Banzai vet veien til en valps hjerte og henter naturligvis leke for å lokke den til samvær, men han får kun samhandle om han er forsiktig:
15726971_10154598390321293_3707999029143 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt med meg alle sammen i bilen når jeg har henta nye valper. Når vi kommer hjem tar jeg alle ut av bilen i bånd, går en 5 minutters tissetur og så går jeg inn. Men jeg har greie voksenhunder da. Hadde de vært ufine hadde jeg nok tatt det mer forsiktig. Ingen av mine valper har vært usikre på de store hundene. Inne har de store fått beskjed om å gå og legge seg om de blir litt for nysgjerrige på den nye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med meg valpen inn, setter meg på gulvet med valpen på fanget og lar den voksne få lov å snuse på den så lenge hun er rolig. Får beskjed om å gå unna hvis de ikke er det. Så lar jeg valpen får gå av fanget når hun føler seg klar for det. Har vært helt uproblematisk. Nå siste gangen så gav jeg valpen til sambo når jeg kom inn døra og hilste på den voksne først, før jeg satte meg ned ved valpen. Hadde jeg ikke gjort det hadde noen valpen fått en rakettwhips i fleisen med bein over alt fordi hun skulle hilse på meg, hehe. Sist gang hadde jeg valpen i flybagen til jeg hadde hilst på den voksne. Husker det så godt, for den voksne kom med et skikkelig overraskende bjeff når jeg tok ut valpen. Hun hadde IKKE forventa at det var noen hund oppi der :P 

Her er et bilde av første møte mellom de jeg har nå :) Det tok ikke mange minuttene før valpis var på gulvet og tok kontakt med den voksne og ville leke. Dette på tross at hun hadde vært på reise hele dagen. Dette var i tolv-halv ett tiden på natta.
16807064_10212051125615965_1336531131825

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt flere valper å gjøre dette med, og det er ikke sikkert jeg gjør det samme neste gang. Men ettersom at Blondie er veldig redd og usikker på andre hunder, så var jeg ganske redd for at hun ikke skulle like valpen. Jeg lot de hilse på banen vi trente agility på, fordi Blondie alltid er glad og vennlig mot hunder på agilitybanen. Jeg kom hjem seint med valpen, klokken var sikker elleve-tolv på kvelden. Det var mørkt og det regnet. Men begge hilste fint, også drog vi hjem og la oss. 

I dag elsker Blondie Tidi. Om det har noe med hvordan de møttes første gangen, det vet jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen! Introduksjonen gikk utrolig bra! Lot gamlemor komme løs utenfor huset og de snuste på hverandre og det gikk helt fint. Ikke noe tull her! Veldig stolt av gamlemor som egentlig ikke er noe glad i valper, men som hilste veldig fint på.:wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg gjør som de fleste andre her inne; tar med meg valpen inn, og setter meg på gulvet med valpen i fanget slik at de voksne får hilse. Er de urolige ber jeg de om å gå å legge seg, så får heller valpen komme bort til dem når han føler for det. Mine hunder er ekstremt vennlige og flinke med valper, så det er veldig enkelt og greit :-) Hadde jeg hatt mistanke om at det ville bli litt "baluba" hadde jeg tatt dem med meg til en ukjent plass og latt dem hilse utenfor hjemmet først. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her var det mye nyttige tips! :D slenger med et spørsmål her jeg, da jeg etterhvert vil legge til en hund til i et hus med kun en firbent for øyeblikket. Er det noen som har opplevd noe "sjalusi", i mangel på et bedre ord? Min hund er veldig opptatt av meg, da det er jeg som har oppdratt ham alene hele veien. Han elsker å leke og være sosial, men iom at han alltid har vært enebarn og det bare har vært oss to, kan dette bli et problem å introdusere ett tredje medlem? Eller går det stortsett bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...