Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Lottemor
 Share

Recommended Posts

Hei

Hunden min sover litt i bur og litt i sengen om natten. Hvis han står i bur i et annet rom enn det det vi er i, er han rolig så lenge han ikke hører oss. Hvis han hører oss kan han bjeffe en del. Problemet er at han kan ikke stå i samme rom som oss. Det virker som at han blir mer urolig hvis han ser oss, sikkert fordi han har lyst til å komme ut. Det jeg gjør er å ignorere han mens han bjeffer, og slipper han ikke ut før han er stille. 
Er dette riktig måte å gjøre det på?

Han er rolig hvis han får lov til å ligge i sengen, men til sommeren skal vi på et arrangement over 1 uke hvor han er nødt til å ligge i bur om natten, så tenker det er greit å begynne med treningen nå.

Ønsker ingen diskusjon på bruk av bur. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La buret stå åpent inne på soverommet, gjerne inntil senga eller slikt, og be han gå inn der og legge seg når du legger deg. Da kan han komme ut når han selv vil i løpet av natta, eller når du ber han om det. Mye greiere måte å bli kjent med buret på nattestid enn at det skal bety at han må være innestengt :) 

Nå har dere flere måneder på dere, så da kan man heller la tiden gå til at hunden velger buret frivillig enn å måtte bli stengt inne for natten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det arrangementet han må ligge i bur - vil dere da ha buret i nærheten av dere eller på et annet, fremmed sted? Hvis buret skal stå på samme rom som dere sover og hunden er fortrolig med bur f.eks. i bilen, så tror jeg ikke det vil være noe problem å bare putte han inn i buret og snakke rolig med hunden og fortelle at "slik er det bare her og nå".

Selv mine sengevarmere bostons (ligger alltid i sengen min hjemme og borte) aksepterer burhund-tilværelse hvis de "må" - f.eks. når vi er på campingtur og det er løpetid hos en eller annen. De ligger ellers aldri noensinne i bur unntatt i bilen og på utstillinger.

Det samme med hunder som jeg har passet for valpekjøpere og vi har hatt med på reise (stort sett alltid i camp.vogn) - de blir bare ledet inn i buret når natten faller på også stenger jeg døren og går og legger meg. Det har aldri vært noe problem, faktisk.

Man kan også forsøke å lure dem til å roe seg ned i buret ved å gi hunden et supergodt tyggebein/kjeks som spises opp relativt raskt, men som fjerner oppmerksomheten til hunden fra at burdøren lukkes til "jippi - nom-nom-nom" i 5-10 minutter. Og såklart at man sørger for at hunden er trøtt og sliten når man går og legger seg, da.

:-)
Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, maysofie skrev:

La buret stå åpent inne på soverommet, gjerne inntil senga eller slikt, og be han gå inn der og legge seg når du legger deg. Da kan han komme ut når han selv vil i løpet av natta, eller når du ber han om det. Mye greiere måte å bli kjent med buret på nattestid enn at det skal bety at han må være innestengt :) 

Nå har dere flere måneder på dere, så da kan man heller la tiden gå til at hunden velger buret frivillig enn å måtte bli stengt inne for natten.

Tusen takk for tips?

 

8 timer siden, SusanneL skrev:

På det arrangementet han må ligge i bur - vil dere da ha buret i nærheten av dere eller på et annet, fremmed sted? Hvis buret skal stå på samme rom som dere sover og hunden er fortrolig med bur f.eks. i bilen, så tror jeg ikke det vil være noe problem å bare putte han inn i buret og snakke rolig med hunden og fortelle at "slik er det bare her og nå".

Selv mine sengevarmere bostons (ligger alltid i sengen min hjemme og borte) aksepterer burhund-tilværelse hvis de "må" - f.eks. når vi er på campingtur og det er løpetid hos en eller annen. De ligger ellers aldri noensinne i bur unntatt i bilen og på utstillinger.

Det samme med hunder som jeg har passet for valpekjøpere og vi har hatt med på reise (stort sett alltid i camp.vogn) - de blir bare ledet inn i buret når natten faller på også stenger jeg døren og går og legger meg. Det har aldri vært noe problem, faktisk.

Man kan også forsøke å lure dem til å roe seg ned i buret ved å gi hunden et supergodt tyggebein/kjeks som spises opp relativt raskt, men som fjerner oppmerksomheten til hunden fra at burdøren lukkes til "jippi - nom-nom-nom" i 5-10 minutter. Og såklart at man sørger for at hunden er trøtt og sliten når man går og legger seg, da.

:-)
Susanne

Buret kommer til å stå på samme rom som der vi skal sove. 

Tusen takk for tips fra deg og?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...