Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Hunden min sover litt i bur og litt i sengen om natten. Hvis han står i bur i et annet rom enn det det vi er i, er han rolig så lenge han ikke hører oss. Hvis han hører oss kan han bjeffe en del. Problemet er at han kan ikke stå i samme rom som oss. Det virker som at han blir mer urolig hvis han ser oss, sikkert fordi han har lyst til å komme ut. Det jeg gjør er å ignorere han mens han bjeffer, og slipper han ikke ut før han er stille. 
Er dette riktig måte å gjøre det på?

Han er rolig hvis han får lov til å ligge i sengen, men til sommeren skal vi på et arrangement over 1 uke hvor han er nødt til å ligge i bur om natten, så tenker det er greit å begynne med treningen nå.

Ønsker ingen diskusjon på bruk av bur. 
 

Skrevet

La buret stå åpent inne på soverommet, gjerne inntil senga eller slikt, og be han gå inn der og legge seg når du legger deg. Da kan han komme ut når han selv vil i løpet av natta, eller når du ber han om det. Mye greiere måte å bli kjent med buret på nattestid enn at det skal bety at han må være innestengt :) 

Nå har dere flere måneder på dere, så da kan man heller la tiden gå til at hunden velger buret frivillig enn å måtte bli stengt inne for natten.

  • Like 1
Skrevet

På det arrangementet han må ligge i bur - vil dere da ha buret i nærheten av dere eller på et annet, fremmed sted? Hvis buret skal stå på samme rom som dere sover og hunden er fortrolig med bur f.eks. i bilen, så tror jeg ikke det vil være noe problem å bare putte han inn i buret og snakke rolig med hunden og fortelle at "slik er det bare her og nå".

Selv mine sengevarmere bostons (ligger alltid i sengen min hjemme og borte) aksepterer burhund-tilværelse hvis de "må" - f.eks. når vi er på campingtur og det er løpetid hos en eller annen. De ligger ellers aldri noensinne i bur unntatt i bilen og på utstillinger.

Det samme med hunder som jeg har passet for valpekjøpere og vi har hatt med på reise (stort sett alltid i camp.vogn) - de blir bare ledet inn i buret når natten faller på også stenger jeg døren og går og legger meg. Det har aldri vært noe problem, faktisk.

Man kan også forsøke å lure dem til å roe seg ned i buret ved å gi hunden et supergodt tyggebein/kjeks som spises opp relativt raskt, men som fjerner oppmerksomheten til hunden fra at burdøren lukkes til "jippi - nom-nom-nom" i 5-10 minutter. Og såklart at man sørger for at hunden er trøtt og sliten når man går og legger seg, da.

:-)
Susanne

Skrevet
12 timer siden, maysofie skrev:

La buret stå åpent inne på soverommet, gjerne inntil senga eller slikt, og be han gå inn der og legge seg når du legger deg. Da kan han komme ut når han selv vil i løpet av natta, eller når du ber han om det. Mye greiere måte å bli kjent med buret på nattestid enn at det skal bety at han må være innestengt :) 

Nå har dere flere måneder på dere, så da kan man heller la tiden gå til at hunden velger buret frivillig enn å måtte bli stengt inne for natten.

Tusen takk for tips?

 

8 timer siden, SusanneL skrev:

På det arrangementet han må ligge i bur - vil dere da ha buret i nærheten av dere eller på et annet, fremmed sted? Hvis buret skal stå på samme rom som dere sover og hunden er fortrolig med bur f.eks. i bilen, så tror jeg ikke det vil være noe problem å bare putte han inn i buret og snakke rolig med hunden og fortelle at "slik er det bare her og nå".

Selv mine sengevarmere bostons (ligger alltid i sengen min hjemme og borte) aksepterer burhund-tilværelse hvis de "må" - f.eks. når vi er på campingtur og det er løpetid hos en eller annen. De ligger ellers aldri noensinne i bur unntatt i bilen og på utstillinger.

Det samme med hunder som jeg har passet for valpekjøpere og vi har hatt med på reise (stort sett alltid i camp.vogn) - de blir bare ledet inn i buret når natten faller på også stenger jeg døren og går og legger meg. Det har aldri vært noe problem, faktisk.

Man kan også forsøke å lure dem til å roe seg ned i buret ved å gi hunden et supergodt tyggebein/kjeks som spises opp relativt raskt, men som fjerner oppmerksomheten til hunden fra at burdøren lukkes til "jippi - nom-nom-nom" i 5-10 minutter. Og såklart at man sørger for at hunden er trøtt og sliten når man går og legger seg, da.

:-)
Susanne

Buret kommer til å stå på samme rom som der vi skal sove. 

Tusen takk for tips fra deg og?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...