Gå til innhold
Hundesonen.no

Hater "Vom og Hundemat"


Lotta

Recommended Posts

Har selv hatt en Labrador (ja du leste riktig) som ikke var så matglad. Unntaget var ferdig oppbløtt tørrför, det gikk han over stokk og sten for :P

Gjerne ikke mirakelkurer, men vært ett forøk(?):

Har ett forslag siden det ikke er nevnt. Blodpulver! Det strøes over vandlig tørrfor greiene (eller bløtt) og gir litt ekstra smak. er usikker på forhanlder, bare vet dem har det i den lokale dyresjappen her.

Ellers så fikk jeg aldri nok mat i kelpien som liten, hun så kontant ut som en anorektiker som unghund. Der var løsningen blodpølse oppløst i varmtvann også helte jeg det over det Olivers-föret og hun spiste dermed det lille ekstra. det gjor jeg 1 uke i strekke slik at magevolumet økte, så gikk jeg ned til annen hverdag osv osv tilslutt så fikk hun bra utvidet magevolum (større sult følese) og gode spise rutiner. (og ett billig alternativ, bare pass på at hunden tåler krydde som er i)

Til dags dato er hun litt for glad i maten sin :rolleyes:

Takk for tips, har ikke forsøkt blodpulver/blodpudding enda... Men det er vel verdt et forsøk! Takknemlig om du har anledning til å spore opp produktnavn på pulveret neste gang du er innom dyrebutikken, jeg kan ikke huske å ha sett det før...

Ellers vet jeg at andre har hatt suksess med å pulverisere frysetørket vom og/eller lever over maten...

Mine elsker Olivers, og valpen ser ikke verst ut, men jeg skulle gjerne hatt ham trinn og god!

Takk igjen,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Øh? Har jeg sagt at de ikke overlever? Jeg har tilgode å høre om en av arten som frivillig sulter ihjel - problemet er å få dem til å spise det "vi" opplever som "nok", for at de skal se best mulig ut og utvikle seg optimalt i forhold til sitt eksteriøre potensiale. For min valps del betyr det i klartekst at jeg vil ha ham så rund og god som mulig nå, slik at han kan treffe hvem som helst i BIS-ringen ved første korsvei :-)

Hvilken rase er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodpulver! Det strøes over vandlig tørrfor greiene (eller bløtt) og gir litt ekstra smak. er usikker på forhanlder, bare vet dem har det i den lokale dyresjappen her.

Det finnes blodpulver å få kjøpt på dagligvarebutikkene (Rimi f.eks). Vet ikke om det er det du mener? Det er slikt man bruker til å lage blodkomle (raspeballer) osv. med. Selv har jeg brukt pulveret til å lage blodspor for å trene bikkja med.

1 kg kosta vel 50 kroner mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes blodpulver å få kjøpt på dagligvarebutikkene (Rimi f.eks). Vet ikke om det er det du mener? Det er slikt man bruker til å lage blodkomle (raspeballer) osv. med. Selv har jeg brukt pulveret til å lage blodspor for å trene bikkja med.

1 kg kosta vel 50 kroner mener jeg å huske.

Næh? Skjønner jeg går glipp av litt av hvert etter at jeg sluttet å spise ku-kjøtt selv :P

Står sånt i kjøttdisken (eller kanskje med mel og havregryn) nå til dags?..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh? Skjønner jeg går glipp av litt av hvert etter at jeg sluttet å spise ku-kjøtt selv :P

:rolleyes: Ja - det har sine fordeler å være kjøttspiser ja :P .

Jeg husker ikke hvor det står hen - jeg spurte bare en av de butikkansatte etter blodpulver til matlaging, og så henta de det til meg :P . Prøv det på maten til bikkja - håper det fungerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dyrebutikk kan man få kjøpt noe som heter Hemovital (tipper det er det Jeanette tenker på). Det er noe skikkelig klin, men kan jo være verdt et forsøk :P. Lukter litt "rart" av det...

Om du får tilsvarende blod-produkt på vanlig butikk aner jeg ikke, men det kan jo være greit å teste ut det du kan :P.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er interessant å vite hvilken rase som er så til de grader vanskelig å få til å legge på seg nok.

Er det noe du ikke vet om hund og hundehold, altså?

Siden vi er igang med revolusjonerende bekjennelser så får jeg benytte denne gyldne anledningen til å innrømme min egen glipp her, og be om unnskyldning for at jeg enten overvurderte mitt publikum eller ganske enkelt gjorde en altfor dårlig jobb i forsøket på å formulere en morsomhet/spissformulering når jeg ville forklare hvorfor det er så viktig at valper/unghunder av rasen vår spiser ordentlig i oppveksten...

Legger meg flat og innrømmer at beskrivelsen min var godt egnet til å skape et dramatisk, og helt uriktig bilde (særlig for dem med raser som tydeligvis kjenner til matproblemer for egne raser, ref en tråd her oppe om belgere som ikke spiser godt, f eks...).

Du får fortsette å lure Aud, vi kan jo ikke ta sjansen på at du skal bli allvitende heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe du ikke vet om hund og hundehold, altså?

Det er det sikkert, men ikke noe som er av stor betydning for undertegnede.

Nei, nei, vil du ikke at vi skal vite hvilken rase du har, så anser jeg det for å være ditt problem. Nyssgjerrigheten tar ikke så til de grader overhånd at det plager meg. Men jeg antar at det enten er greyhound eller GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det sikkert, men ikke noe som er av stor betydning for undertegnede.

Nei, nei, vil du ikke at vi skal vite hvilken rase du har, så anser jeg det for å være ditt problem. Nyssgjerrigheten tar ikke så til de grader overhånd at det plager meg. Men jeg antar at det enten er greyhound eller GD.

Du om det... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt ute å kjøre her... er det kun at hundene ikke vil ha "vom og hundemat" eller er det mat generelt?

Jeg har en akita/malamutetispe, og hun er nå blitt 7 år. Helt fra hun var valp så gadd hun ikke å spise. Jeg løp til veterinær og sjekka henne i øst og vest (hadde labbemix fra før og DE spytter jo ikke i matskåla akkurat så dette var noe nytt, hihi!).

I alle fall - vetten fant ikke noe galt med bikkja, men trøbbelet vedvarer.

Det har alltid vært en kilde til bekymring for meg dette med matinntaket - som polarhund burde hun hatt vett nok til å gafle i seg mat når den kom på bordet, men jeg er sikker på at hun hadde daue etter ei uke i skogen - for hun gidder rett og slett ikke å spise... jeg forer med et for som gir mye tilbake for lite inntak - det lille hun spiser må det være guff i. Og jeg er generøs med å ha rå eggeplomer, fett, sauserester og annet snaskens som smaksforsterker oppi skåla hennes. Foret må dessuten være tørt - den minste antydning til væske og hun bare snur hodet vekk. Ikke godt nok for primadonnaen <_< . Eneste hun glimter til og vil ha er FISK. Den stjeler hun glatt fra katten... og hun spiser det vi gir dem fra høstjakta - bein og vom går an, men det er liksom ikke det store heller.

Hun kunne sikkert vært 10 kg mer uten at det hadde gjort noe - men jeg har resignert.

Det er vel ikke så mye fornuftig du får ut av dette - annet enn at jeg vil si at jeg skjønner frustrasjonen din. Matsære bikkjer er no` dritt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt ute å kjøre her... er det kun at hundene ikke vil ha "vom og hundemat" eller er det mat generelt?

Hei igjen,

Alle hundene mine spiser godt, og de voksne holder seg i knallform synes jeg på Olivers Adult... Valpen er heller ikke "for tynn", og hadde han vært av en stor og tung rase ville han vært i ypperlig hold - jeg ønsker bare at han skal bli litt trinnere, ganske enkelt.

Etter å ha lest uttalige lovord og ros av Vom og Hundemat tenkte jeg at dette må jo være så fantastisk at selv en inngrodd forskeptiker investerer i noen pølser... Som tenkt så gjort - og resultatet uteble ikke:

4 par store hundeøyne som kikket forskrekket vekselvis på meg og matskåla - at de syntes dette var direkte VONDT gikk ikke an å misforstå!

- Så, fordi "alle" skryter så uhemmet av VOH ville jeg lufte mine erfaringer her... Mer avansert er ikke denne øvelsen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes det er oppsiktsvekkende at det som skal være erfarne hundefolk aldri har opplevd at ulike fortyper tiltaler ulike hunder, og later til å tro at alle hunder er like (både innvendig og utvendig..)

Vel, jeg har forskjellige raser og flere individer av hver rase, og jeg har hatt flere andre hunder innom her, ganske mange tilsammen, og alle som en har glupsket i seg vomoghundemat.

Ikke vet jeg hvem du sikter til heller når du skriver at det er erfarne hundefolk her som later til å tro at alle hunder er like, både utvendig og innvendig, for noe slikt har da ingen skrevet vel?

Hadde alle hunder vært like utvendig, så hadde vi vel ikke hatt over 400 raser? Og i tillegg alle blandingshundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har forskjellige raser og flere individer av hver rase, og jeg har hatt flere andre hunder innom her, ganske mange tilsammen, og alle som en har glupsket i seg vomoghundemat.

Ikke vet jeg hvem du sikter til heller når du skriver at det er erfarne hundefolk her som later til å tro at alle hunder er like, både utvendig og innvendig, for noe slikt har da ingen skrevet vel?

Hadde alle hunder vært like utvendig, så hadde vi vel ikke hatt over 400 raser? Og i tillegg alle blandingshundene?

Du synes ihvertfall å mene at alle hunder liker det samme - og alle spiser vom og hundemat... Det gjør de altså ikke.

(- men om du passer inn i kategorien "erfarne hundefolk" er selvsagt ikke jeg den rette til å uttale meg om - så min replikk gjelder ikke nødvendigvis deg...)

Til kommentaren din om at det var mitt "problem" at jeg ikke ville fortelle deg hvilken rase jeg driver med må jeg bare få lov å si at vi åpenbart alle har våre problemer - men akkurat din manglende kunnskap på dette feltet hører ikke inn under mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du synes ihvertfall å mene at alle hunder liker det samme - og alle spiser vom og hundemat... Det gjør de altså ikke.

(- men om du passer inn i kategorien "erfarne hundefolk" er selvsagt ikke jeg den rette til å uttale meg om - så min replikk gjelder ikke nødvendigvis deg...)

Til kommentaren din om at det var mitt "problem" at jeg ikke ville fortelle deg hvilken rase jeg driver med må jeg bare få lov å si at vi åpenbart alle har våre problemer - men akkurat din manglende kunnskap på dette feltet hører ikke inn under mine...

Vel, alle hunder som har vært hos meg har spist vomoghundemat med glupende appetitt, det er og blir et faktum. Men jeg har aldri sagt at alle hunder i verden spiser det.

Jo du, om noen passer inn i kategorien *erfarne hundefolk*, så er det meg.

Min manglende kunnskap på hva slags rase du har, at det ikke er ditt problem.................nei jeg håper da virkelig at du vet hva slags rase du har, særlig siden du påstår å være oppdretter. :P:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo du, om noen passer inn i kategorien *erfarne hundefolk*, så er det meg.

Min manglende kunnskap på hva slags rase du har, at det ikke er ditt problem.................nei jeg håper da virkelig at du vet hva slags rase du har, særlig siden du påstår å være oppdretter. :P:P:P

Huff da - ikke bare har du problemer med å skjønne hva folk skriver til deg, du husker visst ikke hva du skriver selv heller?

Skal hjelpe deg jeg, Aud, sitatet under er ditt:

"Nei, nei, vil du ikke at vi skal vite hvilken rase du har, så anser jeg det for å være ditt problem."

Ja, hvis "erfaren" betyr at man har hatt en rase i 4 år, så er du rett og slett fullt utlært, har jeg skjønt...

Gratulerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...