Gå til innhold
Hundesonen.no

Hater "Vom og Hundemat"


Lotta

Recommended Posts

Dyra kan være rare. Appetitt er noe som har med hundens væremåte, er mitt inntrykk - de glupskeste er gjerne de mest utadvendte, spontane, mens "pirkerne" er litt mer dempet og selvbehersket :-) Sånn har mine vært!

Tuller ikke... leste jeg ikke engang at en av de tingene de selekterer trekkhunder etter, var at de hadde god appetitt og spiste kjapt? Det var nødvendig når rastene er korte og ferden skal gå raskt videre, mener jeg å huske.

Så er det dette med hvalper da, som kommer fra maks konkurranse i matfatet - og til en alenetilværelse. Jeg har sjelden hatt "spiseproblemer" med mine, og jeg har hatt raser som tradisjonelt har vært ansett som pirkete "sugerørsspisere"... men vi har alltid hatt flere. Og så har jeg gjerne en hang til å velge frempå hvalper som er veldig på'n... sånn apropos det første.

Litt startvansker kan det ha vært, men det har gått kjapt over. Mine har stort sett gått på Polar, nå bruker vi V&H. Eneste særheten som minsten her har, er at han liker ikke "klinete" mat - derfor spiser ikke han av dyp skål, men av et flatt fat som han kan stå og "pirke" oppi... og der han ikke må stikke hele nesegrevet nedi maten. Fungerer som bare det..

Han kan være gladere i tørrmat, han også, men det jeg ser med ham generelt er at han gjerne vil "vite" hva slags mat han får - han kaster aldri i seg noe, som de andre her gjør/pleide å gjøre, men vil være sikker på at det er noe akseptabelt. Når så er sagt, har han endt opp med å være bortimot altetende; igjen kombinasjonen av konkurranse i matfatet - og at han er SULTEN, fordi han er i jevn trening både mentalt og ikke minst fysisk.

Men måten han spiser på, er litt typisk for resten av hunden også - han kaster seg aldri ut i noe, han kaster heller aldri seg av noe. Men han spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Hei

Var innom sjappa og det er faktisk vom og hundemat som har det pulveret som jeg har sett.

Men man skulle jo tro blodpulver er det samme om det er i dyreforetning eller i matvare butikk. (antaglivis litt billigere også... jeg fikk ikke pris på det i butikken, sjefen var ute en tur)

Blodpølse er ikke så dyrt da, så det vil nå være ett billig forsøk :P

Jeg syns hundene dine høres ut som typiske aktive hunder jeg da.

Som sagt kelpien manglet konstant det lille ekstra som unghund og gamle Schäferen min fikke heller ikke i seg nok mat. Så alltid litt tynne ut, men ikke undervektige, vellmusklede og fine.

Schäferen kastet også opp galle (som jeg kaller det) om han ikke fikk mat innen fristen...og var ikke så mye mer sulten den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dyra kan være rare. Appetitt er noe som har med hundens væremåte, er mitt inntrykk - de glupskeste er gjerne de mest utadvendte, spontane, mens "pirkerne" er litt mer dempet og selvbehersket :-) Sånn har mine vært!

Tuller ikke... leste jeg ikke engang at en av de tingene de selekterer trekkhunder etter, var at de hadde god appetitt og spiste kjapt? Det var nødvendig når rastene er korte og ferden skal gå raskt videre, mener jeg å huske.

Men måten han spiser på, er litt typisk for resten av hunden også - han kaster seg aldri ut i noe, han kaster heller aldri seg av noe. Men han spiser...

Så morsomt observert!

Fikk meg til å tenke og det er noe i det.

Gjengen vi har her nå er av typen som gafler innpå maten som om det stod om livet - de er alle av typen som handler før de tenker og kaster seg ut i det meste uten hemninger.

Den sorte som nå bor på Melhus hos 2ne - vel, hun er litt mer forsiktig av seg og bruker også god tid i matfatet. Det samme har vært tilfelle med de andre vi har hatt som har vært litt blyge og forsiktige...

Rare greier.. *flir*

...men det der med klinete mat - DET forekommer hos flere - valpen her synes det er ekkelt - men han spiser bare han får stor nok skål så han slipper å få hele nesegrevet fullt av mat............ Zar hadde sånne tendeser - iiiiiiiiiisjjjjj ekkelt - men jeg tror det handler litt om konsistensen liksom.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. anorektiske hunder og raser.. Javisst finnes det også - bl.a. bearded collie kan være fryktelige i matveien særlig når de er unge. Nei, den ville nok ikke dø av sult ved siden av matfatet, men når man har en hannhund på 16 kilo (de fleste andre veier rundt 25), så synes man det er ganske ekkelt når den ikke spiser på 2-3 dager.

Jeg kommer på i alle fall to tilfeller med unge beardiser hvor veterinær har anbefalt tvangsfôring - den ene veide ca halvparten av normalvekt). Sånn for den generelle helsen er det neppe noe problem for en hund å være sterkt undervektig, men man har jo ikke stort å "gå på" hvis de blir syke, da.

Dette er faktisk et ganske stort problem hos en-hundseiere av beardiser i alle fall. Men det er nok til en viss grad linjebetont. De "matgale" får ofte også valper som har et tilsvarende syn på mat, og omvendt.

Som regel går det værste over når de blir helt voksne mentalt og fysisk. Og hvis man har flere hunder pleier det sjelden eller aldri være noe problem.

Men det er jo litt morsomt (kanskje også litt tragisk) å se hvordan en hund virkelig kan rynke på nesen og grøsse fra haletipp til nesebrusk når de blir tilbudt et deilig stykke rått kjøtt. Når den samme hunden danser av glede for å få små tørre knotter i matfatet..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. anorektiske hunder og raser.. Javisst finnes det også - bl.a. bearded collie kan være fryktelige i matveien særlig når de er unge. Nei, den ville nok ikke dø av sult ved siden av matfatet, men når man har en hannhund på 16 kilo (de fleste andre veier rundt 25), så synes man det er ganske ekkelt når den ikke spiser på 2-3 dager.

Da er det kjekt med pelshund, slik at ribbeina kan skjules under pelsen. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens,

Takk for feedback og artige observasjoner! (Og tips om ting som kan fungere til en hurtigvoksende babygutt!). Neste på lista er nok blodpudding - og kanskje pulver (hemovital husker jeg som et mirakelmiddel for pigmentproblemer i "gamle dager"?) - vi får se hvor langt viljen og lommeboka rekker i denne omgang :-)

Godt å høre at det ikke bare er de fornemme damene mine som syntes konsistensen til tint VOH var litt i meste laget - i morgen tenkte jeg å forsøke med halvfrossen vare - kanskje det vil være bedre?

Rapport kommer,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt ute å kjøre her... er det kun at hundene ikke vil ha "vom og hundemat" eller er det mat generelt?

Jeg har en akita/malamutetispe, og hun er nå blitt 7 år. Helt fra hun var valp så gadd hun ikke å spise. Jeg løp til veterinær og sjekka henne i øst og vest (hadde labbemix fra før og DE spytter jo ikke i matskåla akkurat så dette var noe nytt, hihi!).

I alle fall - vetten fant ikke noe galt med bikkja, men trøbbelet vedvarer.

Det har alltid vært en kilde til bekymring for meg dette med matinntaket - som polarhund burde hun hatt vett nok til å gafle i seg mat når den kom på bordet, men jeg er sikker på at hun hadde daue etter ei uke i skogen - for hun gidder rett og slett ikke å spise... jeg forer med et for som gir mye tilbake for lite inntak - det lille hun spiser må det være guff i. Og jeg er generøs med å ha rå eggeplomer, fett, sauserester og annet snaskens som smaksforsterker oppi skåla hennes. Foret må dessuten være tørt - den minste antydning til væske og hun bare snur hodet vekk. Ikke godt nok for primadonnaen <_< . Eneste hun glimter til og vil ha er FISK. Den stjeler hun glatt fra katten... og hun spiser det vi gir dem fra høstjakta - bein og vom går an, men det er liksom ikke det store heller.

Hun kunne sikkert vært 10 kg mer uten at det hadde gjort noe - men jeg har resignert.

Det er vel ikke så mye fornuftig du får ut av dette - annet enn at jeg vil si at jeg skjønner frustrasjonen din. Matsære bikkjer er no` dritt :wub:

Polarhunder ja.. Alaska Huskyen min, den beryktede Gubbelille, var så vanskelig å få i mat når han var yngre han, at jeg ble stoppa av ei dame en gang som skjelte meg ut fordi at jeg ikke ga bikkja mi mat, hun skulle melde meg til dyrevernet, faktisk. Artig, når man fortvila prøver det ene foret etter det andre, og han stadig ser ut som han blir servert gift, liksom.. Eneste jeg aldri så han ble lei, var grilla kylling, pizza og Finsbråthens middagspølser.. Ikke akkurat fullkostfor til hund (heller)

Han åt forøvrig som en hest når han var på feriekoloni hos Belgerpia, tørt brød, tørrfor, vom & hundemat.. Hjemme? Neeeh.. Så nøye er det ikke at man trenger å spise HVER dag.. Bikkjekreket :wub:

Det hjalp ikke stort å ha andre hunder i hus heller, egentlig. Han ville riktignok ikke dele det med noen, så han sto og voktet skåla si i alle de 5 minuttene han "fikk lov" til det, men spise det.. Neeeeida..

Ikke alle AH'ene til han jeg fikk Gubbelille fra, var noen racere i matfatet de heller. De spiste som regel godt på kvelden om vi hadde kjørt de på dagen (som regel, ikke alltid da heller), ellers så var det ikke så nøye med mat, og de gikk som regel på slakteavfall, så i teorien skulle det vært fristende nok.. Og det var et fåtall av de som spiste så godt at vi måtte begrense foringa for å forhindre fedme, selv i sommersesongen hvor de egentlig bare lå i dvale..

Gubbelille var på sitt tyngste når han ble gammel han, og selv da kunne han vel veid 4-5kg mer uten at han hadde sett for tung ut.. Så jeg skriver under på at det helt klart er forskjell på hunder, og hva de syns er spisbart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Sære bisker ja.. Må nesten fortelle om lille basenji. Hun har den særheten at hun spiser ikke mat hun ikke har smakt før - noen er nødt til å prøvesmake først! (Så kan hun se om de faller død om eller om det faktisk er spiselig). Da vi begynte med V&H snuste hun i skåla og kikket så bestyrtet opp på meg - dette var fæle greier! Så jeg tok litt på fingeren og lot som jeg spiste og gikk helt over i "mamma-modus" med å si "nam nam" og "mmmmmm" (slik jeg gjorde med ungene de var små, himmel hun basenjien er ekspert på å få meg til føle meg som den idioten.. si nam nam til bikkja liksom..). Men basenjien lot seg ikke lure, hun var oppe og kjente på pusten min og kunne fastslå at her var det ikke spist noe som helst nei! Så det var bare å krype til korset og faktisk smake på elendigheten.. det funket - basenjien elsker V&H nå!

Må fortelle en ting til - de pølsene ser jo ut som frossen kjøttdeig. Sønnen min var hjemme på ferie og vi var på hytta. Vi kom hjem og sønnen var ute - men det lå lapp på bordet "Den kjøttdeigen dere har fylt fryseren med er det kanskje noe galt med, den smakte helt pyton på pizzaen"! Sløve fyren, så ikke på etiketten han.. hadde laget seg V&H pizza! (Kunne kanskje vært noe for biskene dine Lotta?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var bare å krype til korset og faktisk smake på elendigheten.. det funket - basenjien elsker V&H nå!

:D Ja, ingen skal si at du ikke gjør alt for hunden din!

Og til trådstarter Lotta: Dette synes jeg er det minste du kan gjøre! :o

Må fortelle en ting til - de pølsene ser jo ut som frossen kjøttdeig. Sønnen min var hjemme på ferie og vi var på hytta. Vi kom hjem og sønnen var ute - men det lå lapp på bordet "Den kjøttdeigen dere har fylt fryseren med er det kanskje noe galt med, den smakte helt pyton på pizzaen"! Sløve fyren, så ikke på etiketten han.. hadde laget seg V&H pizza! (Kunne kanskje vært noe for biskene dine Lotta?)

PMSL ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Godt å høre at det ikke bare er de fornemme damene mine som syntes konsistensen til tint VOH var litt i meste laget - i morgen tenkte jeg å forsøke med halvfrossen vare - kanskje det vil være bedre?
Hos oss tas voh-pølsene ut av fryseren og deles opp i passe porsjoner mens de er passe frosne. Deretter plasseres de i en tom iskremboks med lokk i kjøleskapet. Når de tas ut av boksen er de fortsatt kvartfrosne eller deromkring.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss tas voh-pølsene ut av fryseren og deles opp i passe porsjoner mens de er passe frosne. Deretter plasseres de i en tom iskremboks med lokk i kjøleskapet. Når de tas ut av boksen er de fortsatt kvartfrosne eller deromkring.

Og gjett hvor mye bedre de smaker da! (Eller kan det være konsistensen som rett og slett blir mer "behagelig" i munnen?)

Valpeknotten spiser nemlig Vom og Hundemat han, når han bare får hørt om alle de tobente guttevalpene som gjør det samme (har referert noen historier fra "sonen", jeg... - håper det er OK!) og mamsen står med passe biter og gir ham en og en klump om gangen... Da er det faktisk helt iorden ... (Om det kommer til å vare, se det vil bare tiden vise!)...

Ha en strålende dag,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he - og siden jeg fortsatt ønsker å være anonym her inne - så synes du jeg skal fortelle deg hva jeg driver med i all fortrolighet i denne tråden, liksom? :P

Ja,får ikke blitt mer hemmelig enn hvis du legger det ut her på forumet vel? :P:P

Neida,jeg er bare nysgjerrig av meg jeg,også har jeg utviklet en intrese for denne rasen,og da hadde det jo vært gøy om det var en oppdretter av disse her på hundesonen også! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei folkens,

Et bittelite øyeblikk her kjente jeg at jeg var iferd med å fyre meg opp og bli skikkelig atal, men så tenkte jeg at tvilen får komme dere til gode :)

Hadde verden bare vært så enkel at man kunne tvinge en motvillig hund til å spise, og å sette maten fram i 10 minutter, og ta den bort hvis dyret takket nei - for å forsøke igjen...

Det er mulig det trikset fungerer på majoriteten av norges hunder, og det er jaggu godt mulig at majoriteten av norges hunder liker Vom og Hundemat, men det gjør altså ikke mine - snarere tvert imot...

Det er faktisk en av de største utfordringene med min rase, å få dem til å spise nok i oppveksten, å få dem til å spise jevnt og trutt slik at de ikke blir så sultne at de spyr og blir dårlige, får masser av magesyre og spiser enda mindre til neste måltid, for deretter å sulte seg enda litt lengre og bli enda tynnere og til slutt se ut som anorektikere på en vellykket dag

Det eneste artige med situasjonen er at jeg nå får kjenne på kroppen hvor festlig det er (NOT) når bikkja virkelig viser hvem som har makta... En mirakelkur avventes med stor takknemlighet!

Natta!

PS: Og det finnes faktisk hunder som ikke liker kattemat på boks, revet ost, kokt pasta, ostesaus, hvitost i skiver, tørket lever, hundekjeks, griseører, brun saus, poteter, stekt bacon, eggerøre, pølser, kalkunstuffing, rosenkål, matpakkerester med leverpostei, biff stroganoff eller ribbe og medisterpølser...

Jo, iblant tenker jeg rødmende på de sultne barna i Afrika, og skammer meg på hundenes vegne...

Hvis det virkelig er et alminnelig fenomen innen rasen, at de nærmest frivillig sulter i hjel, så vil jeg si at det må være noe galt.. Friske, normale hunder(eller andre dyr,for den saks skyld) sulter seg ikke frivillig halvt i hjel..Det ville jeg, i så fall tatt som et tegn på noe har gått galt, et eller annet sted i avlen på den aktuelle rasen. Forøvrig, hva er det for slags HUND, som ikke vil ha naturlig mat? Jeg forer med tørrfor i det daglige(latskap, egentlig) men alle mine hunder har, med den største entusiasme, kastet seg over slakteavfall.

Den aller største favoritten ,var en selvdød kalv ,jeg fikk fra naboen, etter tre-fire dager ute i solen, så var den praktisk talt LEVENDE igjen av fluelarver men gjett om hundene koste seg! At jeg ikke koste meg fullt så mye p.g.a. lukten, ja det er en annen sak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virkelig er et alminnelig fenomen innen rasen, at de nærmest frivillig sulter i hjel, så vil jeg si at det må være noe galt.. Friske, normale hunder(eller andre dyr,for den saks skyld) sulter seg ikke frivillig halvt i hjel..Det ville jeg, i så fall tatt som et tegn på noe har gått galt, et eller annet sted i avlen på den aktuelle rasen. Forøvrig, hva er det for slags HUND, som ikke vil ha naturlig mat? Jeg forer med tørrfor i det daglige(latskap, egentlig) men alle mine hunder har, med den største entusiasme, kastet seg over slakteavfall.

Den aller største favoritten ,var en selvdød kalv ,jeg fikk fra naboen, etter tre-fire dager ute i solen, så var den praktisk talt LEVENDE igjen av fluelarver men gjett om hundene koste seg! At jeg ikke koste meg fullt så mye p.g.a. lukten, ja det er en annen sak..

Så vet vi det. (Og du ville kanskje visst både det ene og det andre om du hadde lest tråden før du svarte?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vet vi det. (Og du ville kanskje visst både det ene og det andre om du hadde lest tråden før du svarte?)

Det medfører riktighet, at jeg ikke leste hele tråden, før jeg svarte på ditt innlegg. Jeg reagerte på at det tydeligvis er et relativt vanlig fenomen innen din rase, at de spiser"dårlig", om man så skal si. Svaret er basert på ditt åpningsinnlegg og ikke på eventuelle tilføyelser senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...