Gå til innhold
Hundesonen.no

"KAMPHUNDER"


5338

Recommended Posts

Supermario: :) Kjempe bra og reflektert innlegg. Jeg er hverken tilhenger eller motstander av disse såkalte kamphund rasene, men må si meg enig i mye av det du skriver. I forhold til at det stort sett er eieren som "ødelegger" hunden er jeg enig. (Og snakker da også om hunder som i utgangspunktet er sunne og stabile hunder. ) Det er mange dårlige hundeeiere rundt omkring. Det er mange som skaffer seg hund utifra utseende og dermed heller ikke setter seg inn i bruksegenskapene og lynne på den aktuelle rasen. Som du nevner er det mange understimulerte hunder rundt omkring som antakelig hadde vært helt andre hunder hos "riktig" type eier. Å forby raser blir for meg helt feil. Det er å begynne i feil ende. Ja, mange staffer blir brukt i hundekamper, og blir det fortsatt. Det er noe som ikke er til å unngå. Sånn har det vært i mange år, og sånn kommer det til å være i mange år framover.

Dessverre er det slik at media har en ekstremt stor påvirkningskraft også på hunder og raser. Det er som trådstarter sier, mer interessante nyheter hvis det er en "farlig" rase som har gjort noe. Og klart man blir påvirket av media. Det blir de fleste. For folk som ikke har kunnskaper om hunder tror jo de selvfølgelig på hva som står skrevet eller blir fortalt dem. Og det er jo mindre aksept for store hunder som biter enn små. Rett og slett fordi de kan gjøre mer skade. Hvem ville ikke humret litt for seg selv hvis vg hadde en forside med bilde av en chihuaua og overskrift: "Mann angrepet av hund..." (eller noe i den dur). Tror hvertfall jeg ville humret litt.. :) Står det derimot "Mann angrepet av hund..." og bilde av en amstaff e. l. ville folk ristet på hodet og sagt noe sånt som at det var godt disse bikkjene ble forbudt, eller sånne bikkjer burde vært forbudt. Rett og slett fordi en staff gjør mere skade enn en chihuaua. Men hvis man skal forby alle hunder som kan gjøre stor skade hvis de først biter, ja da er det mange store hunder som måtte forbys. Og det er jo ikke ønskelig. Jeg liker hvertfall det mangfoldet som er av hunder.

Supermario nevner også det med bitestatistikk, og jeg er fullstendig enig i at hvis man skal ha slike statistikker så må de også være nøyaktige. Blir jo litt av en jobb da og holde oversikt over det, og ikke minst hva som karakteriseres som et hundebitt..Skal det bare regnes som hundebitt hvis det gjør stooor skade eller også ved mindre ubetydelig skader? Man må også ha en statistikk som går på antallet hunder av rasen. En rase det er 50 av kan ha en høy bitestatistikk ved 5 raporterte bitt, mens en rase det er 1500 av vil ha en relativt lav statistikk ved 5 bitt. (Håper noen skjønner hva jeg vil fram til... :) )

Roberto skriver i sitt innlegg at kamphunder er gode til å sloss. Ja selvfølgelig er de det. Det er det eneste de vet om, det er det de er trent opp til å være og man prøver jo og forsvare seg hvis man blir angrepet. Det ville jeg gjort og det. Og å legge ved linker som ble gjort til den videoen er idiotisk. Filmen viste ikke noe om forløpet til at den hunden beit. Den sier ingenting om hva som trigga bikkja til og bite. Hvis de på en eller annen måte plaget denne hunden til det ytterste så vil den jo forsvare seg. Det er nok ikke bare amstaffen som ville gjort det. Det er akkurat denne typen selektiv filming som gir folk fordommer. Det er, etter min mening, en film som ikker forteller meg noe som helst om amstaffer generellt og er redigert/klippet/laget (velg selv) av folk som i utgangspunktet stiller seg negative til disse rasene uten å å ha noe særlig kjennskap til dem! Hvis rasen er så ekstremt farlig, hvorfor er det da så mange som har dem? (av seriøse hundeeiere, ikke i miljøer som driver med hundefighter).

Det vi trenger er ikke forbud på forbud, men mer informasjon på et objektivt nivå.

Takk for seg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Roberto skriver i sitt innlegg at kamphunder er gode til å sloss. Ja selvfølgelig er de det. Det er det eneste de vet om, det er det de er trent opp til å være

Det vi trenger er ikke forbud på forbud, men mer informasjon på et objektivt nivå.

Takk for seg! :)

Ja det kan du si. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en gang så en en vidio som viste at cocker spanielen biter oftere en amstaffen og labradoren..pitbull og amstaff er på 4 plass på biting cocker spaniel på 1

Hm...Jeg var helt sikker på at Golden Retrieveren var de som bet flest mennesker jeg :unsure:

Når er denne videoen fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett skal være rett: Jeg mener slike "statistikker" er like misvisende som alle "Pitbull/kamphund"-artiklene som florerer i media. Grunnlaget for min holdning til dette har jeg jo allerede beskrevet i innlegget mitt. Vi burde alle kunne holde oss for gode til å benytte slike tabloide artikler som begrunnelse for våre standpunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda.. de er sikert vennlige mot mennesker og den misfortåtte snuper snille golden kan også si ifra og troner meget mulig på toppen av bitestatistikken når det gjelder biting av mennesker.

Men : Går det an å spørre seg hvor sosialiserte de er mot andre hunder? Jeg er minst like opptatt av det jeg.Har man ikke et problem med aggressjon der? :)

og kan det være at slike raser appelerer til en viss type mennesker som slett ikke burde hatt slik hund??

:)

Kikker du i enden av båndet er det utrolig hvor mange stereotyper en ser.. :)

og ja, i enden av mitt hunde bånd er det en cavalier i den ene enden og meg, rimelig tanteaktig i den andre..

Om jeg er en tante ellers, det gjenstår å se.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Nå skal jeg ikke kaste meg inn i denne diskusjonen.

Men jeg var i samtale med polititet ang dette: Jeg kom i samtale med en bekjent,hun fortalte hun nylig hadde kjøpt en pit bull på 8 uker(kjempesøt forresten..hehe). Og hun hadde fått beskjed av polititet i det distriktet hun bodde at så lenge hunden ikke gjorde noe galt var den lovlig. Selv om det var en am.staff altså..

Litt off-topic men.. Pitbull og am.staff er vel ikke samme rase... ? :) Eller kanskje jeg misforsto deg.. ?

Synes forøvrig det er synd visse raser er forbudt... Selvsagt er visse raser flinkere til å sloss enn andre, men de som driver hundekamper kommer nok uansett til å finne hunder de kan bruke til dette. Selvom man forbyr aldri så mange raser.

Og dette med aggresjon mot andre hunder (noe visse raser har mer av, right?) er jo noe som kan avles bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt off-topic men.. Pitbull og am.staff er vel ikke samme rase... ? :) Eller kanskje jeg misforsto deg.. ?

I utganskpunktet kan man ikke svare på det, men dem er registrert som forskjellig rase.

Min tro på det er at dem er samme rase ved forskellige linjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...Jeg var helt sikker på at Golden Retrieveren var de som bet flest mennesker jeg :unsure:

Når er denne videoen fra?

vet enetlig ikke det var min søster som viste den til meg :) det var det som stod der at det var cocker spanielen og labrador det husker eg eg ble helt sokert at de kommer før amstaff og pitbul :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utganskpunktet kan man ikke svare på det, men dem er registrert som forskjellig rase.

Min tro på det er at dem er samme rase ved forskellige linjer..

Jo.. men jeg mener sånn på papirene. De regnes vel som to separate raser av både regelverk og raseforeninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan du si. :)

SNOWDOG!

Vet ikke om du misforsto meg her snowdog eller jeg misforstod deg, men fikk inntrykk av at du mente jeg motsa meg selv. Utifra quotene du har valgt og lol smiley var det slik jeg tolket det. Hvis det var det så har jeg vel ordlagt meg feil slik at det ble missoppfattet. I hvertfall...det jeg mente med:

"Roberto skriver i sitt innlegg at kamphunder er gode til å sloss. Ja selvfølgelig er de det. Det er det eneste de vet om, det er det de er trent opp til å være"

var hvertfall at hunder som trenes opp til spesifikke ting blir gjerne gode til den tingen. Ikke at alle raser som i utgangspunktet går innunder betegnelsen "kamphund" er gode kamphunder. Man kan jo like gjerne trene andre raser som står utenfor betegnelsen til å bli "gode kamphunder". Og det jeg mente med at informasjon bør kommer fra objektivt hold er at folk som "Roberto..(BW)..." kun fokuserer på de tragiske episodene som skjer og ikke nevner det positive med disse hundene med ett eneste ord.

Takk for seg! :) (Og hvis jeg misforstod quoten din, så er det bare å beklage, men forklar meg gjerne hva du mente)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror i hvert fall tilhengere av rasene gjør de en bjørnetjeneste ved å framstille det som om ikke deres kamphundbakgrunn fremdeles preger deres vesen i noen grad. Da har jeg mer sans for Bull terrier-klubbens åpenhjertighet på sine hjemmesider:

"Ønsker man å ha mer enn en bull terrier, er det uten tvil best å velge en av hvert kjønn, så får man heller finne en løsning når naturen krever at de må holdes adskilt. To tisper kan også gå bra, men to hanhunder skal ikke bo sammen. En dag vil det gå galt, og selv om man en gitt gang kan høre om tilfeller som har lykkes, må man være klar over at det er absolutte unntak - og langt fra regelen."

(min uth.)

Bull terrieren er vel i tillegg kanskje den av disse rasene som lengst har vært avlet som selskapshund?

Denne stadige messingen om "seriøse" og "useriøse" eiere er egentlig ganske enerverende. Hva så om det lar seg gjøre å trene bort eller håndtere kamphundrasenes latente hundeaggresjon? Blir ikke da en velsosialisert amstaff eller pitbull på en måte villedende reklame? "Se så snill den er, en sånn en må vel vi også få til"? Hvor seriøst er det å bidra til det inntrykket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere såkalte eksperter med disse såkalte sanne kildene bak dere.Mener dere virkelig at en elghund bare kan brukes til jakt og en Greyhound til løp,ja og en kamphund til kamp?så disse hundene duger ikke til noe annet enn det de er avlet til?

Nå er det vel ikke meg du henvender deg til, men likevel: Nei, både elghunder og greyhounds kan brukes til annet enn jakt (greyhound er opprinnelig en JAKThund, skjønner du, ikke en løpshund), men at deres opprinnelige oppgaver fremdeles kan vises i noe av deres atferd, det er jeg ganske sikker på at de fleste eiere av disse rasene kan gå med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror i hvert fall tilhengere av rasene gjør de en bjørnetjeneste ved å framstille det som om ikke deres kamphundbakgrunn fremdeles preger deres vesen i noen grad. Da har jeg mer sans for Bull terrier-klubbens åpenhjertighet på sine hjemmesider:

"Ønsker man å ha mer enn en bull terrier, er det uten tvil best å velge en av hvert kjønn, så får man heller finne en løsning når naturen krever at de må holdes adskilt. To tisper kan også gå bra, men to hanhunder skal ikke bo sammen. En dag vil det gå galt, og selv om man en gitt gang kan høre om tilfeller som har lykkes, må man være klar over at det er absolutte unntak - og langt fra regelen."

(min uth.)

Bull terrieren er vel i tillegg kanskje den av disse rasene som lengst har vært avlet som selskapshund?

Denne stadige messingen om "seriøse" og "useriøse" eiere er egentlig ganske enerverende. Hva så om det lar seg gjøre å trene bort eller håndtere kamphundrasenes latente hundeaggresjon? Blir ikke da en velsosialisert amstaff eller pitbull på en måte villedende reklame? "Se så snill den er, en sånn en må vel vi også få til"? Hvor seriøst er det å bidra til det inntrykket?

Har bare ett spørsmål: hvordan har det seg at f.eks. Staffordshire Bull Terrieren finnes i ca 250.000(!) eksemplarer i Storbritannnia, at den er den 3. mest populære rasen der, og at den er en av de mest populære familiehundene der? Er det også villedende reklame?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett spørsmål: hvordan har det seg at f.eks. Staffordshire Bull Terrieren finnes i ca 250.000(!) eksemplarer i Storbritannnia, at den er den 3. mest populære rasen der, og at den er en av de mest populære familiehundene der? Er det også villedende reklame?

Nå er det vesensforskjell, bokstavelig talt, på staffordshire bull terrierens og amstaff/pitbullens nyere historie... - på samme måte som hunderiet, boforholdene og sosiale kår for resp hundeeiere ikke på noen måte kan sammenlignes mellom USA og England.

Om 250 000 staffer er villedende reklame? Vel, det kommer vel an på hva de reklamerer for :rolleyes:

- Men hittil ligger de, i motsetning til sine forvokste brødre fra vest - ganske langt fra skandaleoppslag og katastrofemeldinger som alt for ofte blir amstaffen/pitbullen til del. Rapportene om hva de får seg til å gjøre kommer med jevne mellomrom fra hele verden - så, da kan man jo undre seg over om ikke amstaffen/pitbull faktisk er ganske skumle, siden vi får så få rapporter fra raser dere liker å sammenligne med?

(Sant Roberto - mannenavn, denne gangen, ihvertfall...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett spørsmål: hvordan har det seg at f.eks. Staffordshire Bull Terrieren finnes i ca 250.000(!) eksemplarer i Storbritannnia, at den er den 3. mest populære rasen der, og at den er en av de mest populære familiehundene der? Er det også villedende reklame?

Nei, jeg vet ikke hvorfor det er så mange av denne rasen i Storbritannia. Jeg skjønner heller ikke hvorfor noen briter spiser Marmite på brødskiva eller har teppebelegg på badeværelset, men det forandrer vel ikke det faktum at Staffordshire Bull Terrieren kan ha karaktertrekk som viser dens bakgrunn?

Mitt inntrykk fra britiske hundefora er forøvrig at ikke alle andre hundeeiere deler samme entusiasme for rasen.

Med fare for å få mange på nakken: Schäferhunden er den aller mest populære rasen her til lands - betyr det at alle schäfere er veldig omgjengelige overfor andre hunder? Søk litt her på hundesonen, og se hvilke erfaringer folk har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett spørsmål: hvordan har det seg at f.eks. Staffordshire Bull Terrieren finnes i ca 250.000(!) eksemplarer i Storbritannnia, at den er den 3. mest populære rasen der, og at den er en av de mest populære familiehundene der? Er det også villedende reklame?

Det er nok ikke villedende reklame. Staff bull terrieren er fra england og er populær der, slik som Norsk elghund er populær her til lands. Ligger under schäferen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det er viktig å merke seg at hunden bodde tett på familien, barn inkludert. Det sier seg selv at hunder som bet eller var truende overfor familiemedlemmene, raskt ble avlivet, da slik adferd var en altfor stor risiko. Det innebærer at menneskefiendtlige kvaliteter faktisk ble avlet bort. Hvilke andre raser kan skryte på seg slikt?

Jeg skal la være å kommentere innlegget ditt i sin helthet :P men bare siteringen ovenfor.

Selv om disse rasene er kjent for å være menneskevennlige/familievennlige gjør man seg selv en bjørnetjeneste ved å generalisere alle individene i disse rasene som menneskekjære hunder.I alle raser finns hunder som faller utenfor skjema, og jeg tror ikke at terrier-rasene er annerledes enn andre. En annen sak som kanskje er mer viktig: Hos de fleste andre hunderaser kan man man til en viss grad reversere aggressivitet mot mennesker, det er nesten en fåfengt oppgave m h t de såkalte "kamphundrasene"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vesensforskjell, bokstavelig talt, på staffordshire bull terrierens og amstaff/pitbullens nyere historie... - på samme måte som hunderiet, boforholdene og sosiale kår for resp hundeeiere ikke på noen måte kan sammenlignes mellom USA og England.

Om 250 000 staffer er villedende reklame? Vel, det kommer vel an på hva de reklamerer for :rolleyes:

- Men hittil ligger de, i motsetning til sine forvokste brødre fra vest - ganske langt fra skandaleoppslag og katastrofemeldinger som alt for ofte blir amstaffen/pitbullen til del. Rapportene om hva de får seg til å gjøre kommer med jevne mellomrom fra hele verden - så, da kan man jo undre seg over om ikke amstaffen/pitbull faktisk er ganske skumle, siden vi får så få rapporter fra raser dere liker å sammenligne med?

(Sant Roberto - mannenavn, denne gangen, ihvertfall...)

Skandaleoppslagene har gjerne en sammenheng med måten media tenker og opptrer på. En mann bitt av en puddel skaper aldri store overskrifter, det gjør derimot en mann bit av en pitbull - å spile på frykt har gjennom alle tider fungert godt. Joseph Göebbels visste hva han gjorde - på samme måte som enkelte statsledere i nyere tid...

Likevel er jeg ikke større enn at jeg innrømmer at du kankskje har et poeng mht pitbull & STB. Tror likevel Amstaff'en har fått et noe ufortjent rykte. Dette grunnet likheten mellom Amstaff og Pitbull, noe som også har gjort det lett å blande rasene gjennom avl. Personlig tror jeg nettopp avlsblandingen, samt vanskelighetene med å skille mellom disse to rasene var noe av årsaken til at Amstaff'en ble forbudt i Norge. Det er selvfølgelig mulig jeg tar feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skandaleoppslagene har gjerne en sammenheng med måten media tenker og opptrer på. En mann bitt av en puddel skaper aldri store overskrifter, det gjør derimot en mann bit av en pitbull - å spile på frykt har gjennom alle tider fungert godt. Joseph Göebbels visste hva han gjorde - på samme måte som enkelte statsledere i nyere tid...

Likevel er jeg ikke større enn at jeg innrømmer at du kankskje har et poeng mht pitbull & STB. Tror likevel Amstaff'en har fått et noe ufortjent rykte. Dette grunnet likheten mellom Amstaff og Pitbull, noe som også har gjort det lett å blande rasene gjennom avl. Personlig tror jeg nettopp avlsblandingen, samt vanskelighetene med å skille mellom disse to rasene var noe av årsaken til at Amstaff'en ble forbudt i Norge. Det er selvfølgelig mulig jeg tar feil...

Vel - her møtte du jammen en av kjepphestene mine på stallen, gitt :P Det er ingen forskjell på amstaff og pitbull... Der er samme rase, med to forskjellige stambøker, pitbull registreres hos UKC og amstaff hos AKC - UKC tillater amstaff i sine stambøker (men AKC tillater ikke innblanding av UKC-registrerte hunder), men like, ja - det må det være relativt trygt å påstå at de er...

- Når det gjelder å "skryte på seg" at de er så menneskevennlige... Hvilke andre raser har BEHOV for et slikt forsvar?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å merke seg at hunden bodde tett på familien, barn inkludert. Det sier seg selv at hunder som bet eller var truende overfor familiemedlemmene, raskt ble avlivet, da slik adferd var en altfor stor risiko. Det innebærer at menneskefiendtlige kvaliteter faktisk ble avlet bort. Hvilke andre raser kan skryte på seg slikt?

Tror du virkelig at folk i tidligere tider har akseptert at hunder av andre raser har bitt eller truet familiemedlemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skandaleoppslagene har gjerne en sammenheng med måten media tenker og opptrer på. En mann bitt av en puddel skaper aldri store overskrifter, det gjør derimot en mann bit av en pitbull - å spile på frykt har gjennom alle tider fungert godt. Joseph Göebbels visste hva han gjorde - på samme måte som enkelte statsledere i nyere tid...

Joda, der tar du ihvertfall feil! Ingenting skaper større overskrifter enn "Mann bet hund"... folk er minst like tiltrukket av det sjeldne og selsomme, som av det brutale og voldsomme...

- Og Goebbels, hva har nå HAN med saken å gjøre? - Er det bare jeg som synes det er å trekke det litt langt å sammenligne fremmedfrykt og rasisme med skepsis til hunderaser (som til tross for iherdig innsats fra fancen) gang på gang viser seg å ha egenskaper det ikke er gitt "vanlige folk" å kontrollere på en trygg måte?

Jeg kommer stadig tilbake til de yndede "breaking sticksene" jeg - en rase hvor adoption groups, støttegrupper og alskens rare informasjonsgrupper tilnærmet enstemmig (jeg har sett 1 - ett - eksempel på noe annet) sier at dette er hunder som man ALDRI kan stole hundre prosent på med andre hunder, og at de kan gjøre enorm skade hvis man ikke får dem til å slippe - derfor altså behovet for en breaking stick i baklomma på kveldsturen - HAR antagelig potensiale for atferd som vi godt kan klare oss uten i vårt samfunn idag? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - her møtte du jammen en av kjepphestene mine på stallen, gitt :P Det er ingen forskjell på amstaff og pitbull... Der er samme rase, med to forskjellige stambøker, pitbull registreres hos UKC og amstaff hos AKC - UKC tillater amstaff i sine stambøker (men AKC tillater ikke innblanding av UKC-registrerte hunder), men like, ja - det må det være relativt trygt å påstå at de er...

- Når det gjelder å "skryte på seg" at de er så menneskevennlige... Hvilke andre raser har BEHOV for et slikt forsvar?...

Unnskyld at jeg spør men kan du dokumentere at amstaff og pitbull er samme rase?

Jeg vet ikke om dette er noe jeg innbiller meg, men jeg kan se forskjell på dem. Så klart ikke perfekt, og til og me jeg kan ta feil, men fordet.

Amstaffen skal ikke ha rød nese, og har den rød nese evt. "røde flekker" er det Mest sannsynlig en pitbull.

I mine øyner og blandt de bildene jeg har sett på, så har også Amstaffen åpne øyner, sånn runde former.. Pitbullen har mandelformede øyner. SÅ klart kan folket være uenig, og jeg har ingen dokumentasjon på dette annet en nesa, men det er slik JEG ser, så det er MIN mening. Kall meg gjerne teit, um what ever. Men slik ser JEG det!

Og av alle de hundene (pitbull og amstaff) jeg har sett i virkeligheten, synes jeg at amstaffen hadde ett mye bredere hodet..

Men igjen, det er dette JEG ser, ikke hva som kan dokumenteres, motsi meg gjerne om at alt det er feil, men jeg står på mitt i den saken uansett..

Ellers, vil ikke påstå at det er samme rase..

Hvis pitbullen ble avlet fram før amstaffen kom, hvorfor samme rase da?

og når amstaffen stammer fra Stafforshire Bull Terrier, hvorfor er det samme rase som pitbull da?

så klart kan det være avlet inn i ettertid, men det er det jo ikke opprinnelig samme rase?

Dette vet jeg ikke noe om, bare spør, synes det var litt "inntressant"

Ellers vil jeg legge ut et dikt jeg synes er verdt og lese, og som henger på mitt rom, INNRAMMET!! =)

What Animal Do I Speak Of?

By Patty Letawsky

Their love is like no other,

their heart as pure as gold.

Yet while going on a friendly walk,

they´re faced with stares of cold.

They´re so very close to human,

in how they act and what they do,

Unless you´ve known their devoted love,

it´s impossible to explain to you.

They are greatly more misunderstood,

than any other breed.

We tend to punish this loyal dog,

Instead of mankind´s deeds.

They are always and forever clowns,

with a wish for center stage.

Yet while displaying this sense of humor,

most people disengage.

They, oh, so want to make new friends,

and run and jump and play.

Yet when they happily approach,

most people shy away.

Often I´ve seen children poke,

or hop on for a ride.

And when I felt they might get mad,

they´ve only beamed with pride.

I´ve seen these children yank and pull,

with nary a reaction.

Yet media´s not interested,

unless they´ve put someone in traction.

When other dogs have made the news,

this breed´s name they affix.

But when this brave dog saves the day,

they call him "Boxer mix".

They love to snuggle up real close,

to give lots of loves and kisses,

Yet they suffer more than any,

from unfair prejudices.

Their tails wag hard and hips twist, too,

more so than other mutts.

So those of us who know the breed,

we call them "wiggle butts".

What animal do I speak of,

Whose love is so unique?

If you´ve truly known one,

you know of whom I speak.

There is no creature on this Earth

who will ever make you merrier.

The animal I do speak of,

it´s the American Pit Bull Terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke meg du henvender deg til, men likevel: Nei, både elghunder og greyhounds kan brukes til annet enn jakt (greyhound er opprinnelig en JAKThund, skjønner du, ikke en løpshund), men at deres opprinnelige oppgaver fremdeles kan vises i noe av deres atferd, det er jeg ganske sikker på at de fleste eiere av disse rasene kan gå med på.

Ja det er det jeg ville frem til,takk for at du sa det.Da kan vi si at en pittbull som ikke har blitt avlet til å tjene penger på å drepe andre hunder,fint kan fungere som en god familiehund,men er umulig å få til sammens med andre hunder av samme kjønn.PÅ lik linje som at greyhounden tretter ut eller tar igjen byttet sitt og dreper på stedet,men det er ingen menneske morder av den grunn.Så hva er det som er så ****** farlig med disse kamphundene da?At de er en fare for andre hunder?Jeg vet om mange andre raser som heller ikke er helt gode i hodet sitt og fort kan finne på å drepe en liten hund eller gi stor skade på andre hunder.

Er det pgr av at terskelen kanskje er mindre hos disse såkalte kamphundene som gjør at mange mennesker frykter disse? kanskje vi burde diskutere tiltak mot dette problemet i stedet for å forby hund etter hund etter hund,for det er slik fremtiden kommer til å bli om vi ikke ser ar det er tulletet å drive enslik politikk,vi løser ingenting med å forby,jeg tror vi gir ris til egen bak.vi kommer til å ende opp med hummer og canari,som vi ikke aner egenskapene til.

Bland Greyhound med Bullmastiff- Boerboel med Bullterier-der etter blander vi avkommene av disse og får en blanding som vi ikke aner hvordan vil bli..Større kraftigere raskere og enda mer hundeaggresiv..om ikke greyhoundens behagelige lynne skulle komme fram da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...