Gå til innhold
Hundesonen.no

Må vi omplassere hunden?


Elusabeth
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, 2ne skrev:

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MissHeike skrev:

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Det er 8 år siden, og det er fortsatt et tema i diskusjoner, så jeg føler fortsatt ikke at det er noe "good to go"-opplegg der. Det er i beste fall 50/50, hvor den ene halvdelen syns det er en grei grunn til å omplassere, mens den andre halvdelen syns det er en dårlig unnskyldning :) 

19 minutter siden, QUEST skrev:

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

Hmm.. Nå har hun jo to hunder som ikke går overens med en tredje, men la oss nå si at man har bare to hunder som ikke går overens da, hvorfor er det mer ålreit å omplassere den yngste enn den eldste? Har hunder affeksjonsverdi? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Det er et begrep jeg aldri har forbundet med levende vesener..

Ikke jeg heller, så hvorfor er det da en selvfølge at yngstemann må flytte, og ikke eldste? Jeg tar det for gitt at man finner en passende eier til den hunden som må flytte uansett hvem av dem det er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når du skal gjøre noe med flokken så bør du se etter den hunden som kan få det best som alene hund eller et annet sted. Sønnen over tok ei tispe som i flokken var den eldste og det ble for mye for henne med alt som skjedde i rundt. Hun har blitt flott dame på 7 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hvordan gikk det? Det er en vond situasjon å være i, men heldigvis oppstår adferden kun i én spesifikk situasjon - med mat. Da burde det ikke være så vanskelig å knytte gode bånd mellom individene ellers, og heller holde dem adskilt når det er snakk om mat? Det høres ikke ut som noen umulig oppgave i det hele tatt. Håper du har tatt det riktige valget nå, Elisubeth. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke klart å foreta meg noe... ? Sluser hundene rundt i huset.? Har tatt en bestemmelse 100 ganger, men klarer ikke å gjennomføre! Det er barna mine...? hvordan velge??!! Jeg er så ufattelig glad i dem alle fire! 

Jeg vet dette ikke er til å leve med i lengden... Mannen min mener problemet er større i mitt hode enn det faktisk er. Altså at Flaten ikke hadde gått til angrep på de to eldste uten videre. Og ja.. han har sikkert rett! Men jeg tørr ikke teste det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du vet at situasjonen kun har oppstått med mat i bildet, bør det vel ikke være så fryktelig vanskelig å fikse det, tenker jeg? Det er klart at det beste er at alle kan være perlevenner og spise side om side, men det er ikke til å anbefale. Selv ikke mine hunder, som uten tvil er verdens snilleste småtroll og jeg kunne aldri i mitt liv ha sett for meg noen av dem sinte på hverandre, får spise sammen. Staffen og chihuahua'en står på hver sin side av kjøkkenet, og valpen spiser i buret sitt. Jeg føler meg 99% trygg på at de alle kunne ha delt matskål om det så var, men det er rett og slett ikke til å gamble med. 

Så ja, jeg forstår igrunn ikke helt problemet..? Dersom du er redd for at lignende situasjoner skal oppstå når dere spiser; ikke ha dem sammen med dere når dere spiser. Er du redd for at det samme skal skje med leker; ikke ha leker tilgjengelig; ta heller én og én hund med deg ut for å leke litt - de må ikke leke sammen for å ha det gøy. 

Det jeg ville ha gjort er å gå MYE tur med alle sammen, og bare ha det ordentlig kjekt sammen. Ikke ha med godbiter på tur; skal du trene, ta en og en hund. Kjør bilturer hvor hundene sitter nærme (men i bur/sele slik at de ikke på noen måter kan nå tak i hverandre om det skulle oppstå en konflikt) hverandre. Tur, tur, tur, tur, tur. La dem ha hver sin seng ikke så fryktelig langt unna hverandre, men nok til at dere raskt kan avverge dersom det skulle dukke opp en uforutsett situasjon. Om hundene sitter i bur; sett dem tett inntil hverandre, men ikke så tett at de kan bite hverandre gjennom buret. 

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutes ago, LizbethOsnes said:

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Gode råd, hadde det bare dreid seg om spente situasjoner knytta til fôring. TS beskriver også andre tilfeller hvor det blir spent bare ved at hundene er i samme rom, så da virker det ikke lenger som det bare er ressursene som trigger dette. :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...