Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
Akkurat nå, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Endret av 2ne
Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Skrevet
1 time siden, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

 

Skrevet
1 time siden, MissHeike skrev:

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Det er 8 år siden, og det er fortsatt et tema i diskusjoner, så jeg føler fortsatt ikke at det er noe "good to go"-opplegg der. Det er i beste fall 50/50, hvor den ene halvdelen syns det er en grei grunn til å omplassere, mens den andre halvdelen syns det er en dårlig unnskyldning :) 

19 minutter siden, QUEST skrev:

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

Hmm.. Nå har hun jo to hunder som ikke går overens med en tredje, men la oss nå si at man har bare to hunder som ikke går overens da, hvorfor er det mer ålreit å omplassere den yngste enn den eldste? Har hunder affeksjonsverdi? 

Skrevet
5 minutter siden, QUEST skrev:

Det er et begrep jeg aldri har forbundet med levende vesener..

Ikke jeg heller, så hvorfor er det da en selvfølge at yngstemann må flytte, og ikke eldste? Jeg tar det for gitt at man finner en passende eier til den hunden som må flytte uansett hvem av dem det er. 

Guest lijenta
Skrevet

Når du skal gjøre noe med flokken så bør du se etter den hunden som kan få det best som alene hund eller et annet sted. Sønnen over tok ei tispe som i flokken var den eldste og det ble for mye for henne med alt som skjedde i rundt. Hun har blitt flott dame på 7 år

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hvordan gikk det? Det er en vond situasjon å være i, men heldigvis oppstår adferden kun i én spesifikk situasjon - med mat. Da burde det ikke være så vanskelig å knytte gode bånd mellom individene ellers, og heller holde dem adskilt når det er snakk om mat? Det høres ikke ut som noen umulig oppgave i det hele tatt. Håper du har tatt det riktige valget nå, Elisubeth. 

Skrevet

Jeg har faktisk ikke klart å foreta meg noe... ? Sluser hundene rundt i huset.? Har tatt en bestemmelse 100 ganger, men klarer ikke å gjennomføre! Det er barna mine...? hvordan velge??!! Jeg er så ufattelig glad i dem alle fire! 

Jeg vet dette ikke er til å leve med i lengden... Mannen min mener problemet er større i mitt hode enn det faktisk er. Altså at Flaten ikke hadde gått til angrep på de to eldste uten videre. Og ja.. han har sikkert rett! Men jeg tørr ikke teste det ut.

Skrevet

Når du vet at situasjonen kun har oppstått med mat i bildet, bør det vel ikke være så fryktelig vanskelig å fikse det, tenker jeg? Det er klart at det beste er at alle kan være perlevenner og spise side om side, men det er ikke til å anbefale. Selv ikke mine hunder, som uten tvil er verdens snilleste småtroll og jeg kunne aldri i mitt liv ha sett for meg noen av dem sinte på hverandre, får spise sammen. Staffen og chihuahua'en står på hver sin side av kjøkkenet, og valpen spiser i buret sitt. Jeg føler meg 99% trygg på at de alle kunne ha delt matskål om det så var, men det er rett og slett ikke til å gamble med. 

Så ja, jeg forstår igrunn ikke helt problemet..? Dersom du er redd for at lignende situasjoner skal oppstå når dere spiser; ikke ha dem sammen med dere når dere spiser. Er du redd for at det samme skal skje med leker; ikke ha leker tilgjengelig; ta heller én og én hund med deg ut for å leke litt - de må ikke leke sammen for å ha det gøy. 

Det jeg ville ha gjort er å gå MYE tur med alle sammen, og bare ha det ordentlig kjekt sammen. Ikke ha med godbiter på tur; skal du trene, ta en og en hund. Kjør bilturer hvor hundene sitter nærme (men i bur/sele slik at de ikke på noen måter kan nå tak i hverandre om det skulle oppstå en konflikt) hverandre. Tur, tur, tur, tur, tur. La dem ha hver sin seng ikke så fryktelig langt unna hverandre, men nok til at dere raskt kan avverge dersom det skulle dukke opp en uforutsett situasjon. Om hundene sitter i bur; sett dem tett inntil hverandre, men ikke så tett at de kan bite hverandre gjennom buret. 

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Skrevet
27 minutes ago, LizbethOsnes said:

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Gode råd, hadde det bare dreid seg om spente situasjoner knytta til fôring. TS beskriver også andre tilfeller hvor det blir spent bare ved at hundene er i samme rom, så da virker det ikke lenger som det bare er ressursene som trigger dette. :hmm: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...