Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har nå skaffet oss en valp, tillegg til hun vi har fra før.

Valpen er 11 uker (tispe, Ariel) og den eldste er 2 år og 3 mnder (tispe, Luna).

Vi sliter med to ting;

1: Vi sliter med å få dem til å roe seg sammen. Den minste klarer ikke roe seg i det hele tatt hvis den eldste er inne. Må gå bort og prøve å erte opp.

Og til tider, hvis den minste roer seg så kommer det små lyder fra den eldste som må erte opp den yngste. Vrir seg over på siden/rygg, versågod liksom.

Tar vi den eldste ut på verandaen, roer den minste seg stort sett med en gang.

Lar vi dem bare holde på, blir dem minste helt umulig/veldig stresset og bruker veldig lang tid på å roe seg.

Vi vil ikke ha masse løping inne, litt lek kan dem jo få lov til.

Gode forslag til å lære dem dette?

 

2: Den minste blir gal/glad da begynner å finne mat. Bjeffer som besatt, og gir seg ikke. Vi har prøvd/prøver konsekvent å gi oss med det vi da gjør og vente til hun blir stille før vi da prøver igjen. Dette sier seg jo selv at det kan ta lang tid å gi mat. Blir mange pauser. Vet ikke om dette er riktig måte å gjøre det på, men er nå det man har klart å lese seg til.

Andre forslag mottas med takk.

 

Petter

Skrevet

Jeg kan ikke svare på det siste du spør, men for det første problemet foreslår jeg at du separer de når det skal være ro. Avgrens et område (kostgrinder fra biltema ol. funger flott) hvor den ene plasseres når den store skal skjermes fra den lille. :) 

Skrevet

Høres ut som det er her i hus for tiden. Valpen synes den voksne er SÅ spennende og vil leke og plage heletidenalltid, selv når hun egentlig er trøtt. Får hun kjøre på, så blir hun bare mer og mer overtrøtt og ufin. Den voksne på sin side kan finne på å oppsøke valpen, slikke på den, prøve å kose med den og forstyrrer...så er det påan igjen. Eller begynne å trippe rundt på gulvet, og da MÅ jo valpen få med seg hva som skjer!

Jeg har ca. samme aldersforskjell på mine som du har. Her kjører vi strengt regime. Voksne får beskjed om å gå å legge seg og bli der, mens valpen holdes i nærheten av oss. Type i sofaen. Jeg har whippet, en forholdsvis sta rase...så min voksne kan finne ut at hun SKAL ligge i sofaen hun også, hvis ikke går hun å tripper :P Da sitter jeg alltid i mellom de og stopper valpen fra å komme bort til den voksne. Skal de leke, så sitter jeg like ved og styrer leken. Blir det for heit i hode for valpen, så fjerner jeg henne. Det hender de kan leke pent nemlig :P 

Jeg stenger ikke den voksne vekk, men jeg holder de likevel adskilt. Når minsten skal sove så får den voksne beskjed om å gå å legge seg og å gå vekk fra valpen. Det begynner å komme seg veldig nå og valpen roer seg fortere å fortere. Man må bare være konsekvent. 

Ang. bjeffingen, så ville jeg vært konsekvent med å vente med å gi til den er stille. Ja, det kommer til å ta litt tid, men du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste om du gir hunden mat når den bjeffer.

Skrevet

@tutle Vurderer noe slikt ja, men hittil viser jo den eldste at den vil ut hvis det blir for mye. Bare håpe at ikke den minste tror den "vinner" da det skjer.

@Sprettballen Må nok kanskje innse at vi må holde den eldste litt mer inne, så den ikke får følelsen av at den blir utelatt, eller erdet kanskje fjernt å tenke slik?

Dem må jo lære seg å roe seg sammen. Det må jo være målet etter hvert.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Ikke samme aldersforskjell her, men staffe"valp" på 5 år og den faktiske valpen på 8 uker kan være ganske lik her. Her har jeg satt et bur i stuen, som valpen får trekke seg inn tilbake i når det blir for mye. Døren står alltid åpen, men de få gangene det rekker å bikke over til overtrøtt er den lukket til valpen roer seg ned der inne. Jeg prøvde først med egen seng til valpen, men han gikk rett i buret frivillig - så det er visst der han føler seg tryggest og kan slappe mest av. Jeg hadde gjort det samme om han hadde seng; i stedet for å stenge buret slik jeg gjør nå som han har bur, hadde jeg vært ved siden av sengen og satt ham tilbake dit ved hvert forsøk på å stikke av til staffekompisen når han er overtrøtt og full av f*en. 

For det meste avverger jeg slike tilfeller; staffen blir bedt om å legge seg (men klarer ikke alltid å holde seg til kommandoen - valpen er jo sååå gøy), og valpen roer seg relativt raskt ned når staffen er rolig, og går i buret sitt eller opp i sofaen for å slappe av han også. Det som er tydelig her er at det er viktig for hundene mine å ha hver sine soveplasser. Valpen har lagt sin fullstendige elsk på buret, mens de voksne har hver sin seng (selv om de to som regel sover sammen). De lærer kjapt at så lenge en hund ligger i sengen/buret, er det ikke lov til å gå bort for å plage eller leke. 

Her får de lov til å leke inne, men det skal være rolig lek. Jeg avverger før det blir for voldsomt, og da går det som regel veldig greit. Det er slitsomt når det står på og vi som eiere hele tiden må passe på at leken ikke blir for voldsom eller at den ene plager den andre unødvendig, men det er som du sier; de må jo lære seg å roe seg ned sammen, så det er verdt å legge litt innsats i det. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Er nok noe ala det samme vi gjør.

Her har det blitt mye bedre nå, etter noen uker roet det seg betraktelig. Leking er bare ute, sett bort i fra litt koselek. Men den eldste blirfort lei og vil ut. Så er nok derfor det har roet seg en del.

Dem sover nå mye sammen på verandaen og koser med hverandre, så dette går nok bra.

Takk igjen for alle fine svar!

Og ha en fortreffelig sommer alle samme ? Bare den kommer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...