Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har nå skaffet oss en valp, tillegg til hun vi har fra før.

Valpen er 11 uker (tispe, Ariel) og den eldste er 2 år og 3 mnder (tispe, Luna).

Vi sliter med to ting;

1: Vi sliter med å få dem til å roe seg sammen. Den minste klarer ikke roe seg i det hele tatt hvis den eldste er inne. Må gå bort og prøve å erte opp.

Og til tider, hvis den minste roer seg så kommer det små lyder fra den eldste som må erte opp den yngste. Vrir seg over på siden/rygg, versågod liksom.

Tar vi den eldste ut på verandaen, roer den minste seg stort sett med en gang.

Lar vi dem bare holde på, blir dem minste helt umulig/veldig stresset og bruker veldig lang tid på å roe seg.

Vi vil ikke ha masse løping inne, litt lek kan dem jo få lov til.

Gode forslag til å lære dem dette?

 

2: Den minste blir gal/glad da begynner å finne mat. Bjeffer som besatt, og gir seg ikke. Vi har prøvd/prøver konsekvent å gi oss med det vi da gjør og vente til hun blir stille før vi da prøver igjen. Dette sier seg jo selv at det kan ta lang tid å gi mat. Blir mange pauser. Vet ikke om dette er riktig måte å gjøre det på, men er nå det man har klart å lese seg til.

Andre forslag mottas med takk.

 

Petter

Skrevet

Jeg kan ikke svare på det siste du spør, men for det første problemet foreslår jeg at du separer de når det skal være ro. Avgrens et område (kostgrinder fra biltema ol. funger flott) hvor den ene plasseres når den store skal skjermes fra den lille. :) 

Skrevet

Høres ut som det er her i hus for tiden. Valpen synes den voksne er SÅ spennende og vil leke og plage heletidenalltid, selv når hun egentlig er trøtt. Får hun kjøre på, så blir hun bare mer og mer overtrøtt og ufin. Den voksne på sin side kan finne på å oppsøke valpen, slikke på den, prøve å kose med den og forstyrrer...så er det påan igjen. Eller begynne å trippe rundt på gulvet, og da MÅ jo valpen få med seg hva som skjer!

Jeg har ca. samme aldersforskjell på mine som du har. Her kjører vi strengt regime. Voksne får beskjed om å gå å legge seg og bli der, mens valpen holdes i nærheten av oss. Type i sofaen. Jeg har whippet, en forholdsvis sta rase...så min voksne kan finne ut at hun SKAL ligge i sofaen hun også, hvis ikke går hun å tripper :P Da sitter jeg alltid i mellom de og stopper valpen fra å komme bort til den voksne. Skal de leke, så sitter jeg like ved og styrer leken. Blir det for heit i hode for valpen, så fjerner jeg henne. Det hender de kan leke pent nemlig :P 

Jeg stenger ikke den voksne vekk, men jeg holder de likevel adskilt. Når minsten skal sove så får den voksne beskjed om å gå å legge seg og å gå vekk fra valpen. Det begynner å komme seg veldig nå og valpen roer seg fortere å fortere. Man må bare være konsekvent. 

Ang. bjeffingen, så ville jeg vært konsekvent med å vente med å gi til den er stille. Ja, det kommer til å ta litt tid, men du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste om du gir hunden mat når den bjeffer.

Skrevet

@tutle Vurderer noe slikt ja, men hittil viser jo den eldste at den vil ut hvis det blir for mye. Bare håpe at ikke den minste tror den "vinner" da det skjer.

@Sprettballen Må nok kanskje innse at vi må holde den eldste litt mer inne, så den ikke får følelsen av at den blir utelatt, eller erdet kanskje fjernt å tenke slik?

Dem må jo lære seg å roe seg sammen. Det må jo være målet etter hvert.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Ikke samme aldersforskjell her, men staffe"valp" på 5 år og den faktiske valpen på 8 uker kan være ganske lik her. Her har jeg satt et bur i stuen, som valpen får trekke seg inn tilbake i når det blir for mye. Døren står alltid åpen, men de få gangene det rekker å bikke over til overtrøtt er den lukket til valpen roer seg ned der inne. Jeg prøvde først med egen seng til valpen, men han gikk rett i buret frivillig - så det er visst der han føler seg tryggest og kan slappe mest av. Jeg hadde gjort det samme om han hadde seng; i stedet for å stenge buret slik jeg gjør nå som han har bur, hadde jeg vært ved siden av sengen og satt ham tilbake dit ved hvert forsøk på å stikke av til staffekompisen når han er overtrøtt og full av f*en. 

For det meste avverger jeg slike tilfeller; staffen blir bedt om å legge seg (men klarer ikke alltid å holde seg til kommandoen - valpen er jo sååå gøy), og valpen roer seg relativt raskt ned når staffen er rolig, og går i buret sitt eller opp i sofaen for å slappe av han også. Det som er tydelig her er at det er viktig for hundene mine å ha hver sine soveplasser. Valpen har lagt sin fullstendige elsk på buret, mens de voksne har hver sin seng (selv om de to som regel sover sammen). De lærer kjapt at så lenge en hund ligger i sengen/buret, er det ikke lov til å gå bort for å plage eller leke. 

Her får de lov til å leke inne, men det skal være rolig lek. Jeg avverger før det blir for voldsomt, og da går det som regel veldig greit. Det er slitsomt når det står på og vi som eiere hele tiden må passe på at leken ikke blir for voldsom eller at den ene plager den andre unødvendig, men det er som du sier; de må jo lære seg å roe seg ned sammen, så det er verdt å legge litt innsats i det. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Er nok noe ala det samme vi gjør.

Her har det blitt mye bedre nå, etter noen uker roet det seg betraktelig. Leking er bare ute, sett bort i fra litt koselek. Men den eldste blirfort lei og vil ut. Så er nok derfor det har roet seg en del.

Dem sover nå mye sammen på verandaen og koser med hverandre, så dette går nok bra.

Takk igjen for alle fine svar!

Og ha en fortreffelig sommer alle samme ? Bare den kommer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...