Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og 2 år gammel hund


pettergulbra
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har nå skaffet oss en valp, tillegg til hun vi har fra før.

Valpen er 11 uker (tispe, Ariel) og den eldste er 2 år og 3 mnder (tispe, Luna).

Vi sliter med to ting;

1: Vi sliter med å få dem til å roe seg sammen. Den minste klarer ikke roe seg i det hele tatt hvis den eldste er inne. Må gå bort og prøve å erte opp.

Og til tider, hvis den minste roer seg så kommer det små lyder fra den eldste som må erte opp den yngste. Vrir seg over på siden/rygg, versågod liksom.

Tar vi den eldste ut på verandaen, roer den minste seg stort sett med en gang.

Lar vi dem bare holde på, blir dem minste helt umulig/veldig stresset og bruker veldig lang tid på å roe seg.

Vi vil ikke ha masse løping inne, litt lek kan dem jo få lov til.

Gode forslag til å lære dem dette?

 

2: Den minste blir gal/glad da begynner å finne mat. Bjeffer som besatt, og gir seg ikke. Vi har prøvd/prøver konsekvent å gi oss med det vi da gjør og vente til hun blir stille før vi da prøver igjen. Dette sier seg jo selv at det kan ta lang tid å gi mat. Blir mange pauser. Vet ikke om dette er riktig måte å gjøre det på, men er nå det man har klart å lese seg til.

Andre forslag mottas med takk.

 

Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare på det siste du spør, men for det første problemet foreslår jeg at du separer de når det skal være ro. Avgrens et område (kostgrinder fra biltema ol. funger flott) hvor den ene plasseres når den store skal skjermes fra den lille. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det er her i hus for tiden. Valpen synes den voksne er SÅ spennende og vil leke og plage heletidenalltid, selv når hun egentlig er trøtt. Får hun kjøre på, så blir hun bare mer og mer overtrøtt og ufin. Den voksne på sin side kan finne på å oppsøke valpen, slikke på den, prøve å kose med den og forstyrrer...så er det påan igjen. Eller begynne å trippe rundt på gulvet, og da MÅ jo valpen få med seg hva som skjer!

Jeg har ca. samme aldersforskjell på mine som du har. Her kjører vi strengt regime. Voksne får beskjed om å gå å legge seg og bli der, mens valpen holdes i nærheten av oss. Type i sofaen. Jeg har whippet, en forholdsvis sta rase...så min voksne kan finne ut at hun SKAL ligge i sofaen hun også, hvis ikke går hun å tripper :P Da sitter jeg alltid i mellom de og stopper valpen fra å komme bort til den voksne. Skal de leke, så sitter jeg like ved og styrer leken. Blir det for heit i hode for valpen, så fjerner jeg henne. Det hender de kan leke pent nemlig :P 

Jeg stenger ikke den voksne vekk, men jeg holder de likevel adskilt. Når minsten skal sove så får den voksne beskjed om å gå å legge seg og å gå vekk fra valpen. Det begynner å komme seg veldig nå og valpen roer seg fortere å fortere. Man må bare være konsekvent. 

Ang. bjeffingen, så ville jeg vært konsekvent med å vente med å gi til den er stille. Ja, det kommer til å ta litt tid, men du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste om du gir hunden mat når den bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@tutle Vurderer noe slikt ja, men hittil viser jo den eldste at den vil ut hvis det blir for mye. Bare håpe at ikke den minste tror den "vinner" da det skjer.

@Sprettballen Må nok kanskje innse at vi må holde den eldste litt mer inne, så den ikke får følelsen av at den blir utelatt, eller erdet kanskje fjernt å tenke slik?

Dem må jo lære seg å roe seg sammen. Det må jo være målet etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ikke samme aldersforskjell her, men staffe"valp" på 5 år og den faktiske valpen på 8 uker kan være ganske lik her. Her har jeg satt et bur i stuen, som valpen får trekke seg inn tilbake i når det blir for mye. Døren står alltid åpen, men de få gangene det rekker å bikke over til overtrøtt er den lukket til valpen roer seg ned der inne. Jeg prøvde først med egen seng til valpen, men han gikk rett i buret frivillig - så det er visst der han føler seg tryggest og kan slappe mest av. Jeg hadde gjort det samme om han hadde seng; i stedet for å stenge buret slik jeg gjør nå som han har bur, hadde jeg vært ved siden av sengen og satt ham tilbake dit ved hvert forsøk på å stikke av til staffekompisen når han er overtrøtt og full av f*en. 

For det meste avverger jeg slike tilfeller; staffen blir bedt om å legge seg (men klarer ikke alltid å holde seg til kommandoen - valpen er jo sååå gøy), og valpen roer seg relativt raskt ned når staffen er rolig, og går i buret sitt eller opp i sofaen for å slappe av han også. Det som er tydelig her er at det er viktig for hundene mine å ha hver sine soveplasser. Valpen har lagt sin fullstendige elsk på buret, mens de voksne har hver sin seng (selv om de to som regel sover sammen). De lærer kjapt at så lenge en hund ligger i sengen/buret, er det ikke lov til å gå bort for å plage eller leke. 

Her får de lov til å leke inne, men det skal være rolig lek. Jeg avverger før det blir for voldsomt, og da går det som regel veldig greit. Det er slitsomt når det står på og vi som eiere hele tiden må passe på at leken ikke blir for voldsom eller at den ene plager den andre unødvendig, men det er som du sier; de må jo lære seg å roe seg ned sammen, så det er verdt å legge litt innsats i det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Er nok noe ala det samme vi gjør.

Her har det blitt mye bedre nå, etter noen uker roet det seg betraktelig. Leking er bare ute, sett bort i fra litt koselek. Men den eldste blirfort lei og vil ut. Så er nok derfor det har roet seg en del.

Dem sover nå mye sammen på verandaen og koser med hverandre, så dette går nok bra.

Takk igjen for alle fine svar!

Og ha en fortreffelig sommer alle samme ? Bare den kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...