Førstegangshund - Labradoodle? Goldendoodle? Annet?

[Gjest]

Løpetid? Sinnsykt lite stress Det er bare å vaske litt over gulvet med ei tue når du ser noen bloddråper. Ellers nothing nada? Hunden er lik seg selv, og vi har vel hatt 3 tilfeller av hannhunder utenfor døra på 9 år...

[Kaja]

21 minutes ago, Karoline93 said:

Skal definitivt vurdere labrador =)

Er det noen her som har noe erfaring med berner sennen hunder? Syns det står litt lite om de på rasenettsidene..

@SFX har berner

[SFX]

Jeg har berner sennenhund, og kan godt svare på spørsmål. Nettsiden ble hacket og slettet for raseklubben for en tid tilbake, og det har derfor tatt tid å få rekonstruert alt av innhold. Separasjonsangst på berner sennenhund kan jeg ikke huske at jeg noen gang har fått spørsmål om, så det er dermed ikke all type informasjon vi har tenkt på å ha på nettsiden vår - men supert med tilbakemelding på hva folk leter etter og savner, så siden kan forbedres. Det er også mulig å ta kontakt med styret, helse- og avlskomiteen, lokale avdelinger eller ulike oppdrettere for å få mer informasjon - kontaktinfo står på nettsiden.

Jeg skal kanskje ikke uttale meg om det å ha én berner, for det hadde vi i perioden 1982-1985, 2007-2010 og 2007-2011 (de to siste fordelt på mitt hjem og min fars hjem) - som oppdrettere har det for det meste vært to eller flere bernere i heimen. Men vi har hatt mange valpekjøpere som har hatt én berner, og jeg kjenner mange som bare har én berner, og jeg opplever ikke at det er noen stor tilbakemelding om at separasjonsangst er et problem. I 2014 ble det gjennomført en stor helseundersøkelse på rasen i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole, og det ble da også spurt om "atferd og diller" - hvor 3.5 prosent bekrefter at deres berner har moderat, sterk eller meget sterk separasjonsangst. Altså ikke så mange. En berner er en flokkhund, som trives best med sin flokk, men om en trener riktig på det fra valpetiden og har en fornuftig skrudd sammen hund, så er det ikke vanskelig å dra på jobb med en berner hjemme. 

I avdeling Bergen & omegn er det en aktiv gjeng med bernereiere, og de klarer seg fint i været  Jeg har sett at noen av dem bruker regndresser når det er som verst, men de fleste biter tenna sammen i været og tar det for det det er. Det er ikke regnværet som gjør at en berner drar inn shit - det kan en gjøre i oppholdsvær også.

Jeg vet ikke hvordan dere bor, men en trenger ikke akkurat å spesialinnrede et hundespa for å ha en berner. De blir bløte i pelsen av regn - men det blir alle raser, i varierende grad. En fullpelset berner kan ha så tykk pels at den ikke blir våt til skinnet av en tur i regnet, mens en nedrøytet tispe kan være gjennomvåt på vei til postkassa. Men de tørker, og de har pelser hvor en del sand og bøss drysser av mens de tørker. Noen gode håndklær eller plutoduker for å få av det verste, en vaskbar hundeseng eller teppe de kan ligge på for å tørke - eller invester i en god blåser for å blåse hunden mest mulig tørr, så får du også fjernet mer av sand, skog og shit som ligger i pelsen og kan irritere pelsen - men dette gjelder de fleste raser. Du kommer ikke unna tørkearbeid på en labador eller golden heller, selv om det er vannraser med en annen type pels.

Hva folk mener med mye pelsstell kan neppe defineres enhetlig - men det pelsstellet jeg gjør her varierer med sesongen. Hannhunden røyter litt hele året, men har to runder i året med ordentlig røyting - men jeg har måttet støvsuge og koste opp pels fra gulvet hyppigere etter at han kom i hus. Tispene røyter skikkelig cirka to ganger i huset, hvor alt skal av, og ellers har pelsen vett på å sitte fast. Hannhunder drysser jevnlig lodotter - men det er en pels som er enkel å fjerne, de ligger som dotter i kroker, langs vegger og under sofaen, så det er bare å plukke opp. De får ikke stikkepels som sitter fast overalt, som for eksempel labradoren kan ha. Pelsen til berneren sitter også fast i klær og tepper, men er betydelig lettere å få av. Overgang fra valpepels til voksenpels kan være mer omfattende - men det gjelder de fleste raser.

Når tispa mi ikke røyter, så grer jeg gjennom pelsen et par ganger i måneden om det ikke er utstillingssesong. Hun har middels lang pels. Jeg har en viss rutine på å klippe klør og "tøfler" (jeg hater tøfler), og da grer jeg jo også kammen gjennom "flokerisikoområdene" hennes - skjørtene på lårene og fanene på frambeina. Hannhunden bør jeg gre gjennom en til to ganger i uka, nettopp fordi han røyter litt hele tiden, og det øker dermed sjansene for floker. Det betyr ikke at det nødvendigvis tar mye tid, forrige uke gredde jeg gjennom hele pelsen på onsdag, badet ham, blåste ham halvveis tørr til sikringen gikk, og gredde gjennom ham på nytt på lørdag - da var det et par floker i manken og brystet, ikke noe mer. Men om jeg hadde gredd ham en gang i måneden, ville det selvfølgelig vært mye mer å gjøre. Han har en lang hannhundpels, men den har på grunn av hans unge alder (23 måneder) ikke nådd fullt volum enda.

Jeg bruker mest tid - føler jeg - på å renklippe pelsen under og rundt poter, siden det har en funksjon for meg. Jo mindre pels under potene, jo mindre sjanse for at det danner seg snøklumper på vinteren. Dette er individuelt - Foenix får lett snøklumper under potene, mens Glam kan jeg ikke huske at jeg har sett det på hittil, han har jo opplevd to vintre. På Foenix henger snøballene fast i fanene, mens den i større grad preller av pelsen til Glam. Hun har en mykere pels enn ham, så det kan gjøre at den lettere absorberer fukt og lar seg vikle inn i snø, er min teori. Hans pels er tykkere og noe striere, og antagelig dermed mer motstandsdyktig. Det kommer selvfølgelig også an på snøtypen og temperatur.

Jeg passer også på å klippe pelsen under potene ellers på året, for å redusere mengden sand, leire, smeltevann og hva ellers værgudene har å by på. Men si at det tar meg 15 minutter i uka, inkludert kloklipp, så har jeg ikke tatt i for lite. Jeg bruker lenger tid på å lakke mine egne negler, i hvert fall.

Mine hunder brukes på utstilling, så dermed steller jeg jo pelsen oftere enn andre hunder får - jeg bader de kanskje en gang i måneden, og jeg synes ikke lange frynser på ørene og tøfler på potene er noe pent - så jeg klipper det oftere enn hva mange bernereiere som ikke stiller gjør. Og når jeg har plassert hunden på trimmebordet (veldig deilig å gjøre pelsstell oppå et bord, så sliter det mindre på min rygg og jeg får hunden i fin arbeidshøyde, samt at de står roligere på et bord enn på gulvet) for å klippe klør, så klipper jeg jo også ører, skjørter, faner fram og bak, fjoner som stikker ut, osv.  Men det har mer estetisk årsak enn funksjonell.

Når de røyter som verst, så må du nok beregne en økt eller to om dagen - hvis du vil. Pelsen ramler av uansett, men husarbeidet gjøres lettere og røytetiden virker noe kortere om de får en daglig gjennomgang med børsten når det står på som verst. Kvaliteten på børsten påvirker, og det er forskjell på tispe og hannhund.

Jeg ville ikke hatt skrupler med å selge en bernervalp til en førstegangs hundeeier, så lenge de er inneforstått med at det følger med pels - tidvis mer pels i huset enn på hunden, og ikke har støv på hjernen. Men jeg innbiller meg at det jeg skriver ikke er sjokkerende annerledes enn hva du ville få høre om en labrador eller golden - de røyter også. De blir også våte, og de blir skitne. En hund fortjener et par bad i året som et minimum, og de må tørkes etter å ha vært ute - så er det du som avgjør om tørkingen skjer mens den sover på et eget pledd i sofaen eller ved hjelp av en føner i en halvtime, eller noe midt i mellom.

Si fra om du er interessert, så kan jeg sette deg i kontakt med Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Bergen & omegn - for det var der du bodde? Vi har lokalavdelinger som til sammen dekker hele landet, men med varierende aktivitetsnivå.

[Karoline93]

Tusen takk for svar! Jeg setter veldig pris på hjelp! =)

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har mindre hundehår i leiligheta nå som jeg har en terv og tre huskyer, enn da jeg hadde en berner  Bortsett fra det, er det ikke noe stress med pelsstell på berner. Separasjonsangst er heller ikke en normal problemstilling på dem. Våre var alene hjemme som den største selvfølge fra vi begynte å trene på det som valper. Samme med labrador egentlig. 

Jeg syns egentlig hverken tispe eller hannhund er spesielt krevende, men en del individer kan jo være det. Akkurat på labrador ville jeg valgt tispe. Litt fordi det er en del ekstremt kåte hannhunder på rasen, og litt fordi en del av hannene er ganske tunge i kroppen. 

[Gjest]

Familien min har siden jeg var 4 år alltid hatt berner, så gjennom livet har jeg blitt godt kjent med flere, var også aktiv i klubben da jeg var yngre. På rasen vil jeg si at både tispe og hannhund er greie hunder, altså at det burde gå helt fint å velge det kjønnet dere helst vil ha. Og må bare si meg enig i det andre har sagt, om at separasjonsangst ikke er et problem på rasen. 

[Gjest]

5 timer siden, simira skrev:

Nei, men i løpet av ti år har jeg rukket å omgåes en del hunder av begge kjønn. Og mener som sagt at det kommer helt an på hunden. En uproblematisk hanhund er ikke noe verre enn en uproblematisk tispe. Og en overhormonell hanhund er ikke noe bedre enn en overhormonell tispe. Så får man velge hvilke utfordringer man foretrekker ut fra det, når det gjelder løpetidsproblematikk.

Nå har jeg hatt labrador hannhund. Som er den rasen jeg tenker kan passe til TS. Og labrador hannhunder er overkåte overhormonelle høyenergiske muskelbunter. Verre enn hannhunder jeg har hatt av andre raser. Og er ganske vanlig hos labrador - at hannhunder er akkurat som min var. Så der ER forskjell, også mellom raser. Og nei - en uproblematisk hannhund er ikke verre enn en uproblematisk tispe. Men jeg mener at det ofte er enklere for en nybegynner å starte med tispe.
Og så syns jeg at det å anta - om erfaringer man ikke har gjort seg selv - det er å anta. Ikke å vite 

I mitt hode bør alle kommende hunde-eiere få råd som gjør at sannsynligheten for å lykkes med hunden og hundeholdet blir størst mulig.

[Helianthus]

Jeg har hatt én fryktelig hormonell hannhund, og etter han bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle ha hannhund  Men når jeg tenker etter så har jeg hatt veldig greie hannhunder både før og siden, og jeg har en på 11 mnd nå som er supergrei! Så akkurat nå har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale hannhund, såvel som tispe. Men, det ER en grunn til at det er mange hannhunder i ett-toårsalderen som blir omplassert, og det er ikke nødvendigvis at folk plutselig oppdager at de er allergiske  

Tisper er litt sånn: før første løpetid - like vill og valpete som en hann, etter første løpetid roer det seg litt, etter andre roer det seg betraktelig og etter tredje så er man nesten i mål (med mindre man har kelpie eller labrador, som aldri blir voksne )

Hannene: Vet man aldri med. De kan være like greie som tispene, eller de kan være ville og gærne, eller de kan ha to tanker i hodet: tisper og andre hunder, eller en kombinasjon. Og det varer til de er +/- 2 år. 

Jeg har forresten et vennepar som har hatt bernere hele livet, type 30-40 år. De har gjerne kjøpt to søsken, tispe og hannhund, siste paret er nettopp fylt ett år. De må være de enkleste og roligste valpene jeg noensinne har sett. Glade og gode, og siiiiruuup. Herlig! Og hundene (det forrige paret også) har jo vært/er så omgjengelige og koselige  Hannen var bare stor og snill og god, tispen litt mer bulldoser. Jeg tror det er litt det samme med det paret de har nå også.

Det eneste negative jeg har å si om berner er at de har lav gjennomsnittsalder  Det virker som det er en del helseproblemer der, spesielt ledd/beinproblemer. Det kan sikkert @SFX fortelle mer om. 

Og forresten, løpetid er veldig lite stress med én hund. Har man hannhund i tillegg så blir det selvsagt mer styr, men tispe alene betyr bare at man er forsiktig med å slippe tispen på tur eller ut i hagen uten tilsyn i ca 3 uker X 2 i året. Noen blodflekker her og der, men i verste fall kan man bruke en løpetispetruse. Er dere først og fremst ute etter en familie- og turhund så spiller det heller ikke så stor rolle OM tispen blir litt innbilt etter løpetid, og det trenger hun ikke bli heller.

Så for å oppsummere, jeg ville også anbefalt tispe til førstegangseier, men det betyr ikke at en hannhund kommer til å bli helt feil, det er bare større sannsynlighet for at en tispe går mer som planlagt

[simira]

12 hours ago, enna said:

Nå har jeg hatt labrador hannhund. Som er den rasen jeg tenker kan passe til TS. Og labrador hannhunder er overkåte overhormonelle høyenergiske muskelbunter. Verre enn hannhunder jeg har hatt av andre raser. Og er ganske vanlig hos labrador - at hannhunder er akkurat som min var. Så der ER forskjell, også mellom raser. Og nei - en uproblematisk hannhund er ikke verre enn en uproblematisk tispe. Men jeg mener at det ofte er enklere for en nybegynner å starte med tispe.
Og så syns jeg at det å anta - om erfaringer man ikke har gjort seg selv - det er å anta. Ikke å vite 

I mitt hode bør alle kommende hunde-eiere få råd som gjør at sannsynligheten for å lykkes med hunden og hundeholdet blir størst mulig.

Så erfaringer jeg ikke har gjort førstehånds, bare har venner og kjente som har erfart - er ingenting verdt? Og jeg kan bare ANTA at de som på forum eller treningekvelder klager over grising i løpetida, innbilt svangerskap og supermasete tisper ikke snakker sant? Da er det ikke mange som har mye de skulle sagt her på forumet... Men til gjengjeld så kan jeg da si at jeg VET at det er fullstendig uproblematisk å ha hannhund med tanke på løpetid. Eller? Gjelder det kanskje ikke alle hanhunder det heller?

Jeg er ikke uenig i at tisper, ihvertfall hos noen raser, kan være enklere, men jeg synes at å si at løpetid ikke er noe problem og anbefale å ikke velge hanhund hvis det er det man har lyst på, er dårlige råd. Jeg er veldig glad jeg ikke fikk det rådet da jeg skulle ha min første hund.

[Guest 2ne]

Problemet er at alle vil ha tisper, og ingen vil ha hanner, særlig blant førstegangskjøpere. Det blir ikke født nok tisper til alle som vil ha, ikke på min rase i hvert fall. 

Interessant at puddelen er glemt i diskusjonen her da, hvis noen kan leve med pelsstell til en doodle-hund, så kan de nok helt sikkert leve med puddelens også - de røyter ikke som doodlene ofte gjør, og de floker ikke like lett som doodlene nettopp fordi de ikke røyter. På pudlene er hannene minst like enkle som tispene. 

Det er forøvrig ingen av mine tisper som har lest at de burde bli mer voksne og modne for hver løpetid de har Det er ingen som tror at mine er voksne i det hele tatt, faktisk  

[Magica fra Tryll]

12 timer siden, enna skrev:

Nå har jeg hatt labrador hannhund. Som er den rasen jeg tenker kan passe til TS. Og labrador hannhunder er overkåte overhormonelle høyenergiske muskelbunter. Verre enn hannhunder jeg har hatt av andre raser. Og er ganske vanlig hos labrador - at hannhunder er akkurat som min var. Så der ER forskjell, også mellom raser. Og nei - en uproblematisk hannhund er ikke verre enn en uproblematisk tispe. Men jeg mener at det ofte er enklere for en nybegynner å starte med tispe.
Og så syns jeg at det å anta - om erfaringer man ikke har gjort seg selv - det er å anta. Ikke å vite 

I mitt hode bør alle kommende hunde-eiere få råd som gjør at sannsynligheten for å lykkes med hunden og hundeholdet blir størst mulig.

Det som du skriver om labrador hannhund kjenner ikke jeg til. Jeg har aldri eid labrador selv, men jeg har hatt mye med labradorer (kun hannhunder) å gjøre gjennom +30 år både i jobb og privat. Matvrak, noen med selektiv hørsel og litt i overkant selvstendige, men jeg har aldri opplevd verken overkåte individer eller slossing. Det er min erfaring. 

[SFX]

58 minutter siden, Helianthus skrev:

Det eneste negative jeg har å si om berner er at de har lav gjennomsnittsalder  Det virker som det er en del helseproblemer der, spesielt ledd/beinproblemer. Det kan sikkert @SFX fortelle mer om. 

Jeg kan skrive mer om helse og levealder om trådstarter er interessert, men jeg har også skrevet om det tidligere på forumet om søkefunksjonaliteten er samarbeidsvillig. Det står også en del på raseklubbens hjemmeside. Jeg vil dog si at ledd og bein ikke er rasens største utfordring. Og jeg vil også si at raseklubben har jobbet mye med å kartlegge dødsårsaker, levealder og helseproblemer, vi har gjort det i mye større grad enn veldig mange andre raseklubber, så det er en bittersøt ironi at våre funn brukes mot oss og at folk heller går og kjøper nuffe eller st. bernhardshund som ikke har gjort den samme kartleggingen, men heller ikke kan vise til at deres hunder lever noe særlig lenger. 

Angående tispe og hannhund, så er det så store individforskjeller på i hvert fall vår rase at det ville jeg ikke brukt mange kalorier på å diskutere - det er sta, egenrådige, "døve" og opportunistiske tisper i rasen, og det er "hjernedøde" og ukompliserte hannhunder i rasen - og alt annet. Drittbikkjer kommer i alle raser, så det handler om å vite hva slags hund og hundehold en ønsker seg, og finne en oppdretter som har hunder i den kategorien. Jeg liker en aktiv berner som byr på seg selv, som har motor og arbeidslyst, som gir meg noe å jobbe med og som er leken, lettantennelig og energisk - men med god avknapp og balanse. Mens andre liker en rolig, tilbakeholden berner som du knapt merker at er i hus.

[Helianthus]

Just now, SFX said:

Jeg kan skrive mer om helse og levealder om trådstarter er interessert, men jeg har også skrevet om det tidligere på forumet om søkefunksjonaliteten er samarbeidsvillig. Det står også en del på raseklubbens hjemmeside. Jeg vil dog si at ledd og bein ikke er rasens største utfordring. Og jeg vil også si at raseklubben har jobbet mye med å kartlegge dødsårsaker, levealder og helseproblemer, vi har gjort det i mye større grad enn veldig mange andre raseklubber, så det er en bittersøt ironi at våre funn brukes mot oss og at folk heller går og kjøper nuffe eller st. bernhardshund som ikke har gjort den samme kartleggingen, men heller ikke kan vise til at deres hunder lever noe særlig lenger.

Jeg håper du ikke oppfattet det slik at jeg anbefalte imot å se nærmere på berner. Av alle de store hundene, er jo nettopp berneren den som er sett i feks agility, og de er jo mindre og lettere (tror jeg) enn 'alternativene'. Det er veldig positivt at raselubben jobber med kartlegging av helse, noe som også gjør det mulig å ta et kvalifisert valg når man kjøper valp slik at man faktisk får en hund som kan leve godt og lenge   

[simira]

Berner er så herlige hunder! Hadde det ikke vært for at jeg er litt ferdig med stor hund så hadde den stått høyt på lista, til tross for pels!

[SFX]

Akkurat nå, Helianthus skrev:

Jeg håper du ikke oppfattet det slik at jeg anbefalte imot å se nærmere på berner. Av alle de store hundene, er jo nettopp berneren den som er sett i feks agility, og de er jo mindre og lettere (tror jeg) enn 'alternativene'. Det er veldig positivt at raselubben jobber med kartlegging av helse, noe som også gjør det mulig å ta et kvalifisert valg når man kjøper valp slik at man faktisk får en hund som kan leve godt og lenge   

Neida, det var mer et PS, at selv om det er slik at berner har helseproblem, så er det ikke nødvendigvis alltid grønnere på andre siden av gjerdet om en ser mot raser det er naturlig å sammenligne seg mot. Men forskjellen er at enkelte andre rasemiljø har eksplisitt sagt at de ikke tør å gjøre det arbeidet vi har gjort, for da vil de få sort på hvitt at de ikke er noe bedre  

Vi har for eksempel nå et punkt i retningslinjer for avl hvor oppdrettere frarådes å gjøre kombinasjoner hvor gjennomsnittlig levealder i en fem generasjoners stamtavle for planlagt kombinasjon er under 7 år. Det er kanskje ikke noen eureka-opplevelse for mange, men når gjennomsnittlig levealder er under 7 år må en starte et sted. For meg er det i hvert fall viktig å tenke helhet, og ikke bare henge seg opp i noen få helsetester. I fjor gjorde jeg en kombinasjon med gjennomsnittlig levealder 9.1 år, for eksempel - så det er fullt mulig å finne linjer med god levealder. Men det er greit å konfrontere oppdrettere med dette, få dem til å tydeliggjøre hva de tenker om en kombinasjon og hva de gjør av prioriteringer. Det er ikke vilkårlig hvor en kjøper valp - men det er også mange som "talk the talk" uten å kunne "walk the walk". Så ikke la deg blende av store ord, noen blir så idealister at de mister bakkekontakt - de har fremdeles bikkjer av kjøtt og blod i sitt oppdrett de også, med genetiske krumspring og skjebnens lunefulle innfall å forholde seg til. Intensjon er ikke det samme som resultat.

Jeg er vilt begeistret for rasen, og har hatt den siden 1982, og vil helt klart ta det gode med det dårlige - vi har mistet en berner dagen før hun skulle fylt tre år etter at hun egentlig var syk hele sitt korte liv, og vi har måttet ta farvel til bernere på over 12 år. 

[Karoline93]

3 timer siden, 2ne skrev:

Problemet er at alle vil ha tisper, og ingen vil ha hanner, særlig blant førstegangskjøpere. Det blir ikke født nok tisper til alle som vil ha, ikke på min rase i hvert fall. 

 

Det er det jeg har lagt merke til også. Finner nesten ingen tisper til salgs :/

 

Jeg er klar over at berner sennenhunder har lav gjennomsnittlig levetid. Setter pris på at dere nevner det da, sånn i tilfellet jeg ikke hadde visst det.

Men jeg lurer på, er det ikke kreft som ofte er årsaken til at de dør? Og dersom vi hadde kjøpt en hund med HD, hadde vi lagt stor merke til det? Vil hunden være i store smerter? 

 

Berner sennen og labrador er definitivt på listen. Har vurdert puddel også, men både jeg og samboeren vil gjerne ha en litt større hund, og ut ifra det jeg har sett så ser det ut som om de fleste puddler som blir solgt er dverg. 

 

Jeg lurer også litt på eurasier og finsk lapphund..? Hvordan er de? Det står at de trenger mye aktivisering, men hva betyr det? Syns det er så mye bedre å høre hva folk med faktisk erfaring har å si =)

[Sprettballen]

21 timer siden, enna skrev:

Nå har jeg hatt tosifret antall tisper. Ingen har hatt spesielt plagsomme løpetider og ingen har hatt traurige langvarige innbildte svangerskap. Jeg har hatt noen som har løpt 6 gg per år og noen som har løpt en gang per år. Og jeg har hatt greie hannhunder. Men uansett så er min (og andres) erfaring at det er lite styr med tisper og løpetider, og mer styr med hannhunder som er på tispejakt hele tiden. Og tisper er ofte enklere å håndtere for en førstegangs-eier.
Og siden du har INNTRYKK regner jeg med at du ikke har hatt tisper.

Enig! Løpetid er ikke mye styr altså. Ja, de må være i bånd...ish...når den løper, men ut over det så er det ikke noe ekstra arbeid. Kommer litt an på hvor mye tispa blør, men er det et problem for eier kan man kjøpe truse som den bruker inne. 

Hannhunder, spesielt unge hanner, er mer bråkete. De skal yppe mot andre hanner, måle krefter osv. Om man selv ikke har en hann som ypper til bråk, så kommer du garantert til å møte en som gjør det. Hannhunder småknuffer mer synes jeg og det er slitsomt. Derfor vil ikke jeg ha flere hannhunder  Tisper er ikke noen helgener de heller, de kan bitche de også, men jeg synes ikke de oppsøker bråk på samme måte. Er de av den litt bitchy typen og får gå i fred så holder de på med sitt. 

[tonjek]

Det er det jeg har lagt merke til også. Finner nesten ingen tisper til salgs :/
 
Jeg er klar over at berner sennenhunder har lav gjennomsnittlig levetid. Setter pris på at dere nevner det da, sånn i tilfellet jeg ikke hadde visst det.
Men jeg lurer på, er det ikke kreft som ofte er årsaken til at de dør? Og dersom vi hadde kjøpt en hund med HD, hadde vi lagt stor merke til det? Vil hunden være i store smerter? 
 
Berner sennen og labrador er definitivt på listen. Har vurdert puddel også, men både jeg og samboeren vil gjerne ha en litt større hund, og ut ifra det jeg har sett så ser det ut som om de fleste puddler som blir solgt er dverg. 
 
Jeg lurer også litt på eurasier og finsk lapphund..? Hvordan er de? Det står at de trenger mye aktivisering, men hva betyr det? Syns det er så mye bedre å høre hva folk med faktisk erfaring har å si =)

Standarden på puddel sier opptil 60 cm (+2 cm) på storpuddel, så de er ikke nødvendigvis så små. [emoji4]

[Gjest]

24 minutter siden, Karoline93 skrev:

Jeg lurer også litt på eurasier og finsk lapphund..? Hvordan er de? Det står at de trenger mye aktivisering, men hva betyr det? Syns det er så mye bedre å høre hva folk med faktisk erfaring har å si =)

"I forhold til" Labrador, så er finsk lapphund = bjeffing. Jeg snuset selv på rasen, før labradoren kom i hus, men jeg er 114% allergisk mot bjeffing og derfor vet jeg at det er urettferdig for den finske lapphunden å komme til meg.

[SFX]

6 minutter siden, Karoline93 skrev:

Jeg er klar over at berner sennenhunder har lav gjennomsnittlig levetid. Setter pris på at dere nevner det da, sånn i tilfellet jeg ikke hadde visst det.

Men jeg lurer på, er det ikke kreft som ofte er årsaken til at de dør? Og dersom vi hadde kjøpt en hund med HD, hadde vi lagt stor merke til det? Vil hunden være i store smerter? 

Kalde fakta:

Cirka 80 prosent av alle norske bernere legges på røntgenbordet for å ta bilder av hofter og albuer. Det betyr at vi har god statistisk gyldighet for våre tall når vi uttaler oss om HD og AD på rasen.

Cirka 80 prosent av de som røntges (noen regner prosenten av antall fødte, da blir den jo annerledes - men jeg har statistisk legitimitet til å anta at de 20 prosent urøntgede har sammenfallende resultat med de 80 prosentene som er røntget. Mange av de 20 prosentene er for øvrig eksporter, slik at tallene ville vært oppdatert om utenlandskeide hunders røntgenresultat ble lagt inn i samme database) er fri for HD. Cirka 80 prosent av de som røntges er fri for AD. 

Av de 20 prosent som har dysplasi fram eller bak, så vil cirka 50 prosent av disse ha en svak grad.

Da står vi igjen med 10 prosent av alle røntgede bernere som fordeler seg på en middels eller sterk grad HD. Det er tilsvarende tall for AD, men det er ingen automatisk korrelasjon mellom hofter og albuer, og jeg har altså ingen tall på hvor mange bernere som er fri på alle fire bein. Men ti prosent - som jeg anser som lite - får en middels eller sterk grad. Det er ingen automatikk i at de får smerter eller problemer, men erfaringsmessig vil albuer være mer utsatt enn hofter fordi så mye mer av hundens kroppsvekt ligger på fronten. Det er oftere registrert halthet på en hund med AD enn på en hund med HD. Men det betyr ikke at det er registrert ofte. Det skal ikke bagatelliseres, men det skal ikke sortmales heller. De fleste med HD eller AD dør av andre ting - som kreft.

Derimot vil jeg anbefale at en legger til rette for sunnhet for hunden, særlig om den blir avlest med en diagnose. Det er bare en bokstav i utgangspunktet, men en trenger jo ikke å legge en tung kløv på en hund med E-albuer, eller jogge to mil om dagen på asfalt. En bør ta litt hensyn, men det er ingen automatisk dødsdom. Jeg kjenner hunder som ble avlivet åtte måneder gamle på grunn av elendige hofter, og jeg kjenner hunder som ble nesten ti år med E på hoftene. 

Jeg kan ikke gi deg garantier, bare statistikk og erfaringer. 

Kreft og nyresvikt er de to største dødsårsakene for berner, men de dør både 1 og 14 år gamle av kreft, det er mange ulike krefttyper, og det er en kjempeutfordring som oppdretterne forsøker å jobbe med på ulike måter. Mellom fem og syv år er det en krisefase, hvor det dukker opp mye som gjør at mange faller fra, og da er kreft over-representert. Det er en krefttype hvor berner som rase er over-representert i forekomst, og vi forsøker å jobbe mot den siden den stjeler så mange år fra så mange bernere. Men det er også andre krefttyper, det er nyreproblem, og vi må ikke glemme helheten - om vi bare fokuserer på kreft frykter jeg at vi maler oss inn i et hjørne hvor vi bittert må innse at vi glemte å holde et øye med korsbånd, bruskløsning, hud, magedreining, meningitt, øyne og andre problem som i dag forekommer i liten grad. Men om en selekterer for hardt på én ting, så får en med seg mye annet i mellomtiden. Derfor foreslo jeg i sin tid det punktet om gjennomsnittlig levealder i stamtavla på planlagte kombinasjoner for å presse fram en helhetstenkning. 

Så må en også tenke på mentalitet; selv om det ikke nødvendigvis er en dødsårsak, så gjør det noe med trivselen i hundeholdet, og det er linjer jeg ikke rører med en ildtang fordi jeg ikke liker mentaliteten der. Da driter jeg i at de eventuelt lever lenge - hvem vil leve i ti år med en angstbiter?

[Karoline93]

25 minutter siden, tonjek skrev:

Standarden på puddel sier opptil 60 cm (+2 cm) på storpuddel, så de er ikke nødvendigvis så små.

Jeg vet det, men det var derfor jeg sa at de fleste som ser ut til å være til salgs er dverg. De er ganske små nemlig x)

 

[Karoline93]

23 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

"I forhold til" Labrador, så er finsk lapphund = bjeffing. Jeg snuset selv på rasen, før labradoren kom i hus, men jeg er 114% allergisk mot bjeffing og derfor vet jeg at det er urettferdig for den finske lapphunden å komme til meg.

Jeg er ikke noe glad i bjeffing jeg heller, og vi bor i leilighet, så det kan forstyrre naboene... :/

[Karoline93]

Vi har snakket med en oppdretter, og det er en mulighet for at vi kan få en berner sennen hannhund (det står mellom oss og to andre). Han har dessverre litt problemer med hoftene. Har fått inntrykk av oppdretteren at det ikke bør være et problem (men mindre man skulle brukt han til avl, men det har vi jo ikke noen planer om), men jeg syns det er fint å undersøke. Nå er det snakk om bare det ene bakbeinet (altså hoften på den ene siden). Men hvis vi skulle fått han så hadde det vært fint å vite hvordan vi bør tilpasse oss, og om det kommer til å utgjøre en stor forskjell for han. 

 

Ser fremdeles på andre raser siden det ikke er noen form for garanti for at vi får han. Godt mulig det i såfall blir labrador =)

[Siri]

Akkurat nå, Karoline93 skrev:

Vi har snakket med en oppdretter, og det er en mulighet for at vi kan få en berner sennen hannhund (det står mellom oss og to andre). Han har dessverre litt problemer med hoftene. Har fått inntrykk av oppdretteren at det ikke bør være et problem (men mindre man skulle brukt han til avl, men det har vi jo ikke noen planer om), men jeg syns det er fint å undersøke. Nå er det snakk om bare det ene bakbeinet (altså hoften på den ene siden). Men hvis vi skulle fått han så hadde det vært fint å vite hvordan vi bør tilpasse oss, og om det kommer til å utgjøre en stor forskjell for han. 

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose? 
Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må jeg innrømme. 

[SFX]

1 minutt siden, Karoline93 skrev:

Vi har snakket med en oppdretter, og det er en mulighet for at vi kan få en berner sennen hannhund (det står mellom oss og to andre). Han har dessverre litt problemer med hoftene. Har fått inntrykk av oppdretteren at det ikke bør være et problem (men mindre man skulle brukt han til avl, men det har vi jo ikke noen planer om), men jeg syns det er fint å undersøke. Nå er det snakk om bare det ene bakbeinet (altså hoften på den ene siden). Men hvis vi skulle fått han så hadde det vært fint å vite hvordan vi bør tilpasse oss, og om det kommer til å utgjøre en stor forskjell for han. 

 

Ser fremdeles på andre raser siden det ikke er noen form for garanti for at vi får han. Godt mulig det i såfall blir labrador =)

Hvis han har problemer allerede, så vil det neppe bli bedre. Nå aner jeg jo ikke alder og HD-grad, men det er bedre med lik diagnose på begge bein, for da blir det jevnere for kroppen. En fri hofte og for eksempel en D-hofte kan gi mer slitasjeskader på grunn av feilbelastning og avlastning. 

Be i hvert fall om prøvetid, sjekk om han er forsikret, og sjekk nøye hva slags problemer han har nå og om det vil påvirke det hundeholdet dere ønsker. Selvfølgelig kan kjøp av valp føre til det samme, men det er jo noe med utgangspunktet. 

Noen HD-hunder trenger smertestillende og ekstra trening for å bygge nok muskler rundt den dårlige hofta (for eksempel svømming), noen trenger massasje, varme dekken, kosttilskudd. Noen HD-hunder trenger ingenting. Men jeg ville undersøkt nøye hva som menes med problem, hvordan HD-graden påvirker hunden nå.

Tommelfingerregler når en har en hund med HD og/eller AD er å holde de i slank og god kondisjon - altså ikke veie mer enn nødvendig, og ha god muskulatur til å støtte skjelettet. Unngå aktivisering på for hardt underlag, ikke bære tung kløv eller trekke hardt. Noen hunder må få kortere turer for å unngå halthet, noen hunder er med på samme aktiviteter som frie hunder.

Jeg synes ikke risikoen for HD eller AD er noe som skal stoppe deg fra å kjøpe en berner - men det er jo forskjell på å kjøpe valp av en rase hvor bare rundt ti prosent kan få det problem, og å kjøpe en voksen hund som er en av de få som har fått problemet. Ønsker dere et hundehold som må tilpasses, hva slags hverdag med hund ønsker dere?