Gå til innhold
Hundesonen.no

Ignorerer godbiter når han er spent


newbie75
 Share

Recommended Posts

Siden vi fikk hunden vår så har han lært en god kommandoer, og det går strålende innendørs hjemme. Og ofte på tur også... MEN

det er kun når det ikke er ting som distraherer han.

 

Med engang vi møter andre hunder, så blir han sååå gira og drar imot hunden som kommer.  

Etter en uheldig episode med en løshund som skulle tøffe seg så har han blitt nervøs når han møter andre hunder,   når han møter 

småhunder så små skjelver han. Store hunder går lettere. Så i en periode nå så har vi unlatt å hilse på alle hunder, prøvd å bare gå forbi og ignorert de som møter oss

han blir gira men roer seg så fort de er passert. Og i en periode så var han blitt ganske bra, kunne gå forbi og brydde seg ingenting men nå er det altså startet igjen. 

Men vil jo kunne gå forbi uten at han blir gira, så har nå prøvd å få han til å sitte og få kontakt med han, men han blir 

så overivrig at det er ikke mulig å få øyekontakt med han og enkelte ganger ignorerer han sitte kommandoen totalt. What to do ? 

Han er blitt god på kontakt øvelsen ellers og han kan sitte hvis han bare vil, men tydeligvis ingen automatikk å høre på meg :( 

Nå kan vi endelig møte folk uten at han blir bajas og skal løpe bort for å hilse men passerings treningen går ikke like bra, noen gode tips ? 

Hva gjør man når hunden ignorerer kommandoer når andre ting er mer spennende ? 

En annen ting er at når jeg ser andre gå på tur med hundene sine så virker hundene så rolige og avslappede i forhold til min, altså han kan være det også men 2 av 3 turer så er han mer energisk.

Noen ganger er han bare full av energi og vil løpe hitt og ditt for å snuse og markere, han får ikke lov til å dra i båndet i det hele tatt. Men prøver seg gjerne innimellom, men vi har vært veldig konsekvent å da stoppe opp og ikke flytte oss 1 cm før han enten kommer ved vår side (på plass) og får øyekontakt eller at han sitter seg ned og får øyekontakt. Dette har gjort at han er blitt mye flinkere, når vi fikk hann så var det som om han var tung trailer i 200km tiden.. Fraaaaaammmmmover hehe. 

Han virker bare så mye mer energisk og overivrig en de hundene vi ser på vår vei som går fint og rolig ved siden av sin eier, mens min skal snuse her og der. Er dette tegn på stress kanskje ? 

Hjemme så er han rolig og bedagelig, hører på alle kommandoer nå og en drøm å ha i hus. 

Han får nå 3 timers turer daglig, økte fra 2 timer til 3 for å tømme ut mer energi. Kløv turer innimellom noe vi begynte nylig med og han elsker det :) Lengre turer i helgene. 

Gjør lydighetsøvelser og spor, men også rotrening hjemme. Trenger han enda mer tror dere ? Eller er det rotrening ute, altså at ha han i kort bånd og ikke la han løpe rundt i flexi båndet som vil hjelpe noe ? 

Er fornøyd med de fremskrittene han har gjort hittil, men hadde vært himla fint å knekke koden på hvordan få han til å høre etter også når det er forstyrrelser rundt. 

Første hunden så er ingen ekspert, alle råd tas imot med et stort takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund er gira, stressa, engstelig eller urolig, så vil den ikke være mottakelig for lærdom, og den vil heller ikke spise godbiter. Det er en normal reaksjon. 

Det du kan/må gjøre, er enten å ha større avstand til det han reagerer på, eller godbiter som er mer fristende enn det du har nå - evt begge deler. Blir det for nære, blir det for vanskelig. Det er ikke det at han ikke vil eller kan, det er rett og slett det at han ikke klarer, tenker jeg :) 

Vær flink til å trene hjemme, så blir det lettere å gjøre det ute, både det du vil han skal gjøre når dere beveger dere og dette med å være rolig. Om du ikke får kontakt, ikke "mas" og kommander og prøv å få en reaksjon, da er han ikke mottakelig og det kan gjøre det verre. Hvis du ikke får kontakt er det bedre om du fjerner deg fra situasjonen om det er mulig og heller prøver så fort han er mottakelig igjen, eller at du bare står der og venter han ut - men da må du være tålmodig, og du bør være sikker på at det ikke blir verre at dere venter. 

Er han leken? Hvis han har en leke han liker veldig godt, kan det være lettere å belønne han med den i sånne situasjoner. Det kan øke stressnivået, men det gir også et slags utløp for den uroen han føler. 

Men det beste er nok å ha større avstand, om du kan det. Og kan du ikke øke avstanden eller få han til å være rolig (han trenger ikke å holde kontakt eller følge en kommando, så lenge han ikke stresser og maser) er det bedre om dere bare går enn at du blir stående i situasjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...