Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


Leyoness
 Share

Recommended Posts

Oj her var mange gode svar. Takker og bukker for veldig gode svar. Vi tar med mange gode argument inn i diskusjonen om Boerboel. Vi er foreløpig kun på infomasjons jakt når det gjelder boerboel. Vi ønsker å bli bedre kjent med rasen før vi bestemmer oss om det er noe for oss.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Mari skrev:

Nå tror jeg @Mirais Marvel ikke rakk å bli voksen i hodet sitt mens hun bodde med ham, han var valpete og uhøflig. Det kan jeg uten problem se for meg kan være en ungundsgreie med en boerboel. :) 

Nei, og det håper jeg de som spør får med seg at jeg skriver også, jeg prøver å påpeke det. Prøver hvertfall! :D Det eneste jeg har hørt om han etter at jeg flyttet var ca ett år etter, da hadde en tidligere venninne møtt han og eksen i en park og hun sa det var samme voldsomme greie med langline på slep.. :lol: Men det var i grunnen ikke det verste, det var at han var så lite trenbar (og i hvilken grad kan man generalisere det, da..litt, mye?).

Noen kommenterte på hvordan de fungerer i flokk som vokterhunder om de ikke er så omgjengelige med andre hunder, men husk på at da fødes de som regel på gården der de skal bo og jobbe, eller flytter dit med en gang når de er små. De vokser opp i den flokken de skal jobbe i. Samtidig har de diger plass og går som regel fritt hele dagen, ikke med båndtvang halve året og i store deler av landet hele året som her. Jeg tror det også er noe som bidrar til at digre vokterhunder kan være "vanskeligere" å ha i et land som Norge, sammenlignet med f. eks Sør-Afrika på en gård.
https://www.facebook.com/Coomore

Uff, jeg kjenner så godt at jeg ikke savner det! Men det er vel sånne "hjelpsomme" svar man får når man spør om litt annerledes raser, veldig blandede inntrykk og meninger :) . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i London samtidig med @Mirai og møtte hennes Boerboel flere ganger. Av det jeg husker så var han stri (virket som om hvis han hadde bestemt seg for å ikke høre så var det ingenting i verden som fikk han til å høre) og voldsom med min tispe. Hun var jo godt voksen og han unghund, men han hørte ikke på irettesettelse fra henne. Hun foretrekker å leke med større hunder da hun er voldsom selv, men han er vel den eneste hunden jeg kan komme på som hun til tider syns var for voldsom. Busete liksom. 

To i familien har hatt flere BB's, og et valpekull hjemme. En eldre, knøttliten dame. Jeg møtte hundene hennes et par ganger, og husker dem som rolige, trivelige hunder. Hun likte jo dette med vokten, men jeg vet at hun slet med å holde igjen siste hunden hvis den trakk. Så nå leter hun etter en mindre vokter. Den andre hadde en hannhund som var mer vanskelig å ha med å gjøre, de måtte passe på når de fikk besøk osv. Når de fikk barn turte de ikke å ha han lenger, så da ble han avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Leyoness skrev:

Det er tydeligvis litt å tenke på iforhold til vokter egenskapene, men har også forstått at det ikke er like utpreget hos alle.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Nå blir dette OT, men jeg har hatt en hund med mye vokt og skummel hvis hun anså noe som en reell trussel. Likevel mildere og mindre enn BB. Jeg bodde i boligfelt, men mye folk rundt hus og hage, samt småbarn. 

Det var en del jobb. Hun var heldigvis ingen problem så lenge jeg var der og hadde kontroll på henne. Og inne hadde hun mindre vokt. Bare det at feks folk i relativt nærmeste familie (feks svigerforeldre) kunne utløse en skummel situasjon hvis de kom gående imot oss ute, mens hun var løs. 

Nå var hun muligens ikke helt rasjonell, for det var aldri mellomting med henne. Det var ingen reaksjon til full guffe. Jeg er dessuten vant med hunder som er mye hund og vokt osv. Men å ha en sånn hund i feks boligfelt osv, det hadde ikke jeg orket. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Leyoness said:

Det er tydeligvis litt å tenke på iforhold til vokter egenskapene, men har også forstått at det ikke er like utpreget hos alle.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Det er det helt sikkert ikke. :) Men så er det noe med at man vet ikke helt hva man får, og jeg tror helt ærlig at disse egenskapene ikke er så innmari formbare. Enten så er de der eller så er de der ikke. Det man gjør er å tilrettelegge ved god sosialisering og miljøtrening fra tidlig av, men når/om den kommer til syne så må man styre den med lydighet og å være i forkant i alle situasjoner. En mulighet er eventuelt å kjøpe en voksen hund slik at dere vet hvor mye som ligger der og kan ta et informert valg på grunnlag av dette.

Du skriver klokt litt over her om å bli bedre kjent med rasen, det tror jeg dere vil ha mye igjen for. Jeg tenker at man skal ønske disse egenskapene i en hund, ikke kjøpe rasen på tross av de om du skjønner? Da ender man kanskje opp med et hundehold man slett ikke trives med, og det er urettferdig både for dere og for hunden. Det er ikke så mange boerboels i Norge, men jeg ville investert i tid og penger slik at dere kan oppsøke miljøene og møte mange individer før dere bestemmer dere. Rasetreff og andre samlinger er en fin mulighet til dette. Jeg skaffet meg selv en krevende rase som det var to av i hele landet fra før av. Jeg reiste mye rundt for å møte hunder og jeg snakket med mange oppdrettere. Det tok to år fra jeg bestemte meg for rase til valpen var i hus. Jeg hadde så mye igjen for at jeg hadde brukt tid, reist rundt og møtt disse hundene, håndtert de og testet de litt på egen hånd. For det første fikk jeg se rasetrekkene på en helt annen måte enn å lese om de. I tillegg fikk jeg se med egne øyne at enkelte av linjene var ganske miljøsvake, noe oppdretterene ikke hadde vært åpne om i det hele tatt. På denne måten fant jeg også ut av hva jeg ikke ville ha når jeg tittet på kombinasjoner og stamtavler. Sånt tar tid, energi og planlegging, men jeg tror det er en investering dere vil ha mye igjen for om dere ender opp med å gå for boerboel.

Lykke til i jakten! :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer stort sett boerboel gjennom jobben min, og får da se en av de mindre positive tingene med rasen. For som Mari nevnte så er det ikke nødvendigvis en trivelig opplevelse å ha hunden hos veterinæren. For når en boerboel virkelig ikke vil, så har man ikke mye man skulle sagt. Har man da i tillegg en eier som egentlig er litt redd for hunden sin, så blir det hele en mindre festlig seanse. Nå er ikke veterinærbesøk et vanlig kriterium for å velge hund, men det er jo en av de mange små tingene man må være forberedt på når man velger en slik type hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt en del boerboel opp gjennom årene, og samtlige har vist det som flere beskriver over, mye vokt og mye alvor. Jeg ville aldri hatt en, og jeg er glad i mollossere! Det tar tid å komme inn i varmen. En slik hund krever mye av eier, jeg synes Mari beskriver det godt. Med mindre dere ønsker en hund som skal vokte hjem og flokk, så kanskje en annen moloss hadde vært aktuelt?

Nå vet jeg at du ikke ønsket innspill på andre raser, men frekk som jeg er så gir jeg det likevel :P Hvis dere liker molossere, men kanskje ikke ønsker så mye alvor og skarphet som boerboelen har, ta en titt på bullmastiff. Herlig rase (nå er ikke jeg helt objektiv, siden jeg har en selv)! Mye av de same egenskapene som boerboel, men uten alvoret. Glade kosegriser. Dessverre en del sykdom, bade HD og allergi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at flere kommer med sin erfaring med rasen, kjempe bra [emoji16]. Bullmastiff... Koselig rase, men ikke helt vår type. Noen raser er kjempe flotte hos andre, holder på å vurdere om Boerboel også er en sånn. Jeg er usikker på om Boerboel er noe for oss, men jeg føler meg ikke ferdig med "utredningen" av det riktig enda.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo nevne at vi egentlig skulle ha bullmastiff, men det ble bare født én valp og oppdretter beholdt den selv. Eksen var så gira på stor flott vakthund (mine innspill ble ikke tatt så alvorlig, han hadde nada erfaring med hund og trodde sikkert jeg overdrev alt jeg sa), så da ble det en som lignet.. men som nok ikke var så lik allikevel :) . Jeg tror fremdeles at bullmastiff hadde vært mer riktig for oss. Skjønner godt hva du mener med at noen raser er veldig fine hos andre, selv om jeg ikke ønsker en i egen stue :D . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en del til rasen. Og har vært et slags fosterhjem til en voksen tispe. Hun var min drømmehund.  Fantastisk på alle måter... om jeg hadde bodd alene langt inn i skogen.  

Hun ble for mye vokt i et byggefelt.  Og det var litt stress med hensyn til ungene når de løp inn og ut av dører . Hun tok vokter rollen sin på alvor for å si det mildt.. Og det er ikke like hyggelig med en 55 kg stor hund som vil jage naboene vekk fra hennes hjem. Og som man alltid må passe på at ytterdøra var låst slik at  ingen gjester plutselig stod i stua.  Hun likte ikke det så fremst det ikke var vi som slapp dem inn. Da kunne hun krype opp i fanget omså, hun var veldig grei sosial mot andre hunder og mennesker. Så lenge det var under de rette omstendigheter. 

Så jo. ... jeg drømmer i smug om en boerboel igjen. Men bare om alle forhold ligger til rette å ha en stor vokterhund.

Og det blir nok egentlig aldri...

Men det er en utrolig vakker rase <3 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...