Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


Leyoness
 Share

Recommended Posts

Oj her var mange gode svar. Takker og bukker for veldig gode svar. Vi tar med mange gode argument inn i diskusjonen om Boerboel. Vi er foreløpig kun på infomasjons jakt når det gjelder boerboel. Vi ønsker å bli bedre kjent med rasen før vi bestemmer oss om det er noe for oss.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Mari skrev:

Nå tror jeg @Mirais Marvel ikke rakk å bli voksen i hodet sitt mens hun bodde med ham, han var valpete og uhøflig. Det kan jeg uten problem se for meg kan være en ungundsgreie med en boerboel. :) 

Nei, og det håper jeg de som spør får med seg at jeg skriver også, jeg prøver å påpeke det. Prøver hvertfall! :D Det eneste jeg har hørt om han etter at jeg flyttet var ca ett år etter, da hadde en tidligere venninne møtt han og eksen i en park og hun sa det var samme voldsomme greie med langline på slep.. :lol: Men det var i grunnen ikke det verste, det var at han var så lite trenbar (og i hvilken grad kan man generalisere det, da..litt, mye?).

Noen kommenterte på hvordan de fungerer i flokk som vokterhunder om de ikke er så omgjengelige med andre hunder, men husk på at da fødes de som regel på gården der de skal bo og jobbe, eller flytter dit med en gang når de er små. De vokser opp i den flokken de skal jobbe i. Samtidig har de diger plass og går som regel fritt hele dagen, ikke med båndtvang halve året og i store deler av landet hele året som her. Jeg tror det også er noe som bidrar til at digre vokterhunder kan være "vanskeligere" å ha i et land som Norge, sammenlignet med f. eks Sør-Afrika på en gård.
https://www.facebook.com/Coomore

Uff, jeg kjenner så godt at jeg ikke savner det! Men det er vel sånne "hjelpsomme" svar man får når man spør om litt annerledes raser, veldig blandede inntrykk og meninger :) . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i London samtidig med @Mirai og møtte hennes Boerboel flere ganger. Av det jeg husker så var han stri (virket som om hvis han hadde bestemt seg for å ikke høre så var det ingenting i verden som fikk han til å høre) og voldsom med min tispe. Hun var jo godt voksen og han unghund, men han hørte ikke på irettesettelse fra henne. Hun foretrekker å leke med større hunder da hun er voldsom selv, men han er vel den eneste hunden jeg kan komme på som hun til tider syns var for voldsom. Busete liksom. 

To i familien har hatt flere BB's, og et valpekull hjemme. En eldre, knøttliten dame. Jeg møtte hundene hennes et par ganger, og husker dem som rolige, trivelige hunder. Hun likte jo dette med vokten, men jeg vet at hun slet med å holde igjen siste hunden hvis den trakk. Så nå leter hun etter en mindre vokter. Den andre hadde en hannhund som var mer vanskelig å ha med å gjøre, de måtte passe på når de fikk besøk osv. Når de fikk barn turte de ikke å ha han lenger, så da ble han avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Leyoness skrev:

Det er tydeligvis litt å tenke på iforhold til vokter egenskapene, men har også forstått at det ikke er like utpreget hos alle.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Nå blir dette OT, men jeg har hatt en hund med mye vokt og skummel hvis hun anså noe som en reell trussel. Likevel mildere og mindre enn BB. Jeg bodde i boligfelt, men mye folk rundt hus og hage, samt småbarn. 

Det var en del jobb. Hun var heldigvis ingen problem så lenge jeg var der og hadde kontroll på henne. Og inne hadde hun mindre vokt. Bare det at feks folk i relativt nærmeste familie (feks svigerforeldre) kunne utløse en skummel situasjon hvis de kom gående imot oss ute, mens hun var løs. 

Nå var hun muligens ikke helt rasjonell, for det var aldri mellomting med henne. Det var ingen reaksjon til full guffe. Jeg er dessuten vant med hunder som er mye hund og vokt osv. Men å ha en sånn hund i feks boligfelt osv, det hadde ikke jeg orket. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Leyoness said:

Det er tydeligvis litt å tenke på iforhold til vokter egenskapene, men har også forstått at det ikke er like utpreget hos alle.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Det er det helt sikkert ikke. :) Men så er det noe med at man vet ikke helt hva man får, og jeg tror helt ærlig at disse egenskapene ikke er så innmari formbare. Enten så er de der eller så er de der ikke. Det man gjør er å tilrettelegge ved god sosialisering og miljøtrening fra tidlig av, men når/om den kommer til syne så må man styre den med lydighet og å være i forkant i alle situasjoner. En mulighet er eventuelt å kjøpe en voksen hund slik at dere vet hvor mye som ligger der og kan ta et informert valg på grunnlag av dette.

Du skriver klokt litt over her om å bli bedre kjent med rasen, det tror jeg dere vil ha mye igjen for. Jeg tenker at man skal ønske disse egenskapene i en hund, ikke kjøpe rasen på tross av de om du skjønner? Da ender man kanskje opp med et hundehold man slett ikke trives med, og det er urettferdig både for dere og for hunden. Det er ikke så mange boerboels i Norge, men jeg ville investert i tid og penger slik at dere kan oppsøke miljøene og møte mange individer før dere bestemmer dere. Rasetreff og andre samlinger er en fin mulighet til dette. Jeg skaffet meg selv en krevende rase som det var to av i hele landet fra før av. Jeg reiste mye rundt for å møte hunder og jeg snakket med mange oppdrettere. Det tok to år fra jeg bestemte meg for rase til valpen var i hus. Jeg hadde så mye igjen for at jeg hadde brukt tid, reist rundt og møtt disse hundene, håndtert de og testet de litt på egen hånd. For det første fikk jeg se rasetrekkene på en helt annen måte enn å lese om de. I tillegg fikk jeg se med egne øyne at enkelte av linjene var ganske miljøsvake, noe oppdretterene ikke hadde vært åpne om i det hele tatt. På denne måten fant jeg også ut av hva jeg ikke ville ha når jeg tittet på kombinasjoner og stamtavler. Sånt tar tid, energi og planlegging, men jeg tror det er en investering dere vil ha mye igjen for om dere ender opp med å gå for boerboel.

Lykke til i jakten! :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer stort sett boerboel gjennom jobben min, og får da se en av de mindre positive tingene med rasen. For som Mari nevnte så er det ikke nødvendigvis en trivelig opplevelse å ha hunden hos veterinæren. For når en boerboel virkelig ikke vil, så har man ikke mye man skulle sagt. Har man da i tillegg en eier som egentlig er litt redd for hunden sin, så blir det hele en mindre festlig seanse. Nå er ikke veterinærbesøk et vanlig kriterium for å velge hund, men det er jo en av de mange små tingene man må være forberedt på når man velger en slik type hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt en del boerboel opp gjennom årene, og samtlige har vist det som flere beskriver over, mye vokt og mye alvor. Jeg ville aldri hatt en, og jeg er glad i mollossere! Det tar tid å komme inn i varmen. En slik hund krever mye av eier, jeg synes Mari beskriver det godt. Med mindre dere ønsker en hund som skal vokte hjem og flokk, så kanskje en annen moloss hadde vært aktuelt?

Nå vet jeg at du ikke ønsket innspill på andre raser, men frekk som jeg er så gir jeg det likevel :P Hvis dere liker molossere, men kanskje ikke ønsker så mye alvor og skarphet som boerboelen har, ta en titt på bullmastiff. Herlig rase (nå er ikke jeg helt objektiv, siden jeg har en selv)! Mye av de same egenskapene som boerboel, men uten alvoret. Glade kosegriser. Dessverre en del sykdom, bade HD og allergi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at flere kommer med sin erfaring med rasen, kjempe bra [emoji16]. Bullmastiff... Koselig rase, men ikke helt vår type. Noen raser er kjempe flotte hos andre, holder på å vurdere om Boerboel også er en sånn. Jeg er usikker på om Boerboel er noe for oss, men jeg føler meg ikke ferdig med "utredningen" av det riktig enda.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo nevne at vi egentlig skulle ha bullmastiff, men det ble bare født én valp og oppdretter beholdt den selv. Eksen var så gira på stor flott vakthund (mine innspill ble ikke tatt så alvorlig, han hadde nada erfaring med hund og trodde sikkert jeg overdrev alt jeg sa), så da ble det en som lignet.. men som nok ikke var så lik allikevel :) . Jeg tror fremdeles at bullmastiff hadde vært mer riktig for oss. Skjønner godt hva du mener med at noen raser er veldig fine hos andre, selv om jeg ikke ønsker en i egen stue :D . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en del til rasen. Og har vært et slags fosterhjem til en voksen tispe. Hun var min drømmehund.  Fantastisk på alle måter... om jeg hadde bodd alene langt inn i skogen.  

Hun ble for mye vokt i et byggefelt.  Og det var litt stress med hensyn til ungene når de løp inn og ut av dører . Hun tok vokter rollen sin på alvor for å si det mildt.. Og det er ikke like hyggelig med en 55 kg stor hund som vil jage naboene vekk fra hennes hjem. Og som man alltid må passe på at ytterdøra var låst slik at  ingen gjester plutselig stod i stua.  Hun likte ikke det så fremst det ikke var vi som slapp dem inn. Da kunne hun krype opp i fanget omså, hun var veldig grei sosial mot andre hunder og mennesker. Så lenge det var under de rette omstendigheter. 

Så jo. ... jeg drømmer i smug om en boerboel igjen. Men bare om alle forhold ligger til rette å ha en stor vokterhund.

Og det blir nok egentlig aldri...

Men det er en utrolig vakker rase <3 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...