Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting og små barn utendørs


Eriksen89
 Share

Recommended Posts

12 timer siden, Catgirl skrev:

Hei. Er dette blitt noe bedre? Så trist at gutten blir revet overende.
Her i huset har vi akkurat fått en schæfer-valp. Utfordringen her er at han biter/napper med nebbet når han skal leke/kommunisere. Er vel vant etter hundemoren og søskenene. Vi prøver å løse problemet ved å holde rundt snuten og si BESTEMT "NEI". Hver gang han gjør det.

Oppdretter sa til oss at folk ofte er for redde for å "TA i" hundene. Da menes ikke ta i som å skade dem, men å være bestemte i grepet og tydelig i stemmen når man tar de unna. Hundemoren selv tar dem jo i nakken, så det skal man ikke være redd for. Hvis ikke slikt læres inn fra valpen er små kan hunden ta kontroll senere / fortsette med uvaner. Min hund piper bare jeg holder rundt nebbet, men det er ikke fordi han har vondt, men fordi han er en liten bebitass som må lære seg å leve med andre individer enn dem selv. Man må ikke glemme hvem man faktisk tilpasser til våre tilværelser; En hund. Og de kan bli / få det svært uhyggelig om vi ikke oppdrar dem riktig. Stemmen er kjempeviktig og det må terpes og terpes på.

 

Nei, tispene "tar" ikke valpene sine. Tvert i mot er de uhyre tolmodige. Vi er ikke hunder, og trenger heldigvis ikke være fullt så tolmodige, selv om valpetøys går over av seg selv - etterhvert. Så ja, vi bør ikke være redd for å håndtere valpen, holde fast, si fra at nok er nok. Men ikke forklar det med hundemors adferd, for det stemmer dårlig...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det der er det desidert mest idiotiske folk sier når de skal forsvare at de tar hardt i bikkja. NEI, bikkjemor tar ikke valpene sine i nakken, hun legger munnen over nakken på dem, men klemmer da ikke

Nei, det er ikke ok å overse jaging av ungen. Du må være mye mer bestemt når du sier nei... Slik du sier nei, så er det bare bakgrunnsstøy som valpen overhodet ikke reagerer på. Si NEI høyt og tydelig

Sånn er Charlie stort sett rundt barna no, både ute og inne. Sjølvsagt skjer det at fristelsen kan bli for stor, og han vil leike med 3 åringen som leker kapteinsabeltann i sofaen. Men han har heldigv

Posted Images

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hvis valpen er 6 måneder allerede, er det forsåvidt noe annerledes. Jeg så for meg en 4mnd gammel valp. Begynner å bli på tide å få orden på sakene... Men jeg er framdeles ikke sikker på at det er riktig å gå hardt inn på en hund som (tydeligvis) er veldig høy intensitet, type gjeter. Fungerer det å gå "hardt" på disse, om de f.eks ikke er særlig førermyke? Labradoren min kan jeg - zum beispiel - kaste i veggen (jeg har selvsagt ikke gjort det) og hun ville ikke tatt det som straff, men mer som en plagsom greie mellom henne og fortsettelse av det hun gjør. Hun er overhodet ikke førermyk og man må jobbe på andre måter.

Blablabla - long story short - uten å vite for mye om denne valpen så er jeg enig i at nå begynner det å bli på tide å få orden på generell oppdragelse. Men uten å vite valpens personlighet ville jeg kanskje være noe forsiktig med å si at det å "sette valpen solid på plass" vil være løsningen på alt.

Valpen var 12 uker i februar, da er den vel veldig straks et halvt år. Ungen er 3 år. Da begynner det å bli ganske dårlig gjort mot ungen om hunden fortsatt biter den. 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Hvis de ikke er spesielt førermyke, tåler de at man går "hardt" på de, akkurat som andre raser. Er de førermyke trenger du ikke det. Men poenget er egentlig ikke å ta de hardt, men å ta de før det er et problem, og gjøre det overraskende. Da holder det med en liten poke med en finger, om man timer det riktig. 

Det er farlig å analysere ut fra en liten videosnutt, men det ser ut for meg at i den settingen, der valpen "leker" med barnet, så er han ikke spesielt førermyk eller engstelig. Han kan nok, om han er i sånt humør, få en klarere beskjed på at det er ikke lov å bruke folk som leketøy. 

--

Jeg prøver forøvrig aldri å være "hundemamma", så tålmodig er jeg ikke, og jeg har heller ikke hele det spennet med kroppsspråk jeg kan bruke i forkant - jeg kan f.eks ikke legge på ørene, jeg har heller ingen hale og har derfor ikke "rompe-språk" :P Valper ser nok forskjell på folk og hunder, så det er neppe noe poeng i å prøve å leke hund selv :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Men HVORFOR skal man ta i hunden, hvorfor tror du det hjelper å holde rundt snuten å si nei?

Det er ikke nødvendigvis farlig å ta i hunden, og jeg tar masse på mine. De får kos, klapp og stell, og all fysisk kontakt er frivillig og noe positivt for dem. Om hunden opplever det som potensielt negativt når du tar i den KAN det være farlig hvis eier feilberegner bruk av timing og krefter, og resultatet kan, som @Siri sier lengre opp her, bli en usikker hund.

At valper biter og herjer er helt normal adferd, og ikke noe de bør straffes for. De må læres, som små barn, at dette er ikke greit, ikke lov, og så må de lære hva som er lov. Det er fullt mulig å gjøre dette uten fysisk ubehag for hunden.

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? 
Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna?

Hva gjør du hvis et lite barn står å slår eller klyper på et annet barn? Dette er vanlig adferd hos mange små barn. Er det galt å fjerne dem fysisk fra situasjonen eller ta i handen deres og si et bestemt "nei"? 

Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. 

Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag.  

Avledning, overseeing og å vise hunden alternative ting å bite tror jeg er en grei generell trening i oppdragelsen av hunden. :) 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, tispene "tar" ikke valpene sine. Tvert i mot er de uhyre tolmodige. Vi er ikke hunder, og trenger heldigvis ikke være fullt så tolmodige, selv om valpetøys går over av seg selv - etterhvert. Så ja, vi bør ikke være redd for å håndtere valpen, holde fast, si fra at nok er nok. Men ikke forklar det med hundemors adferd, for det stemmer dårlig...

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.) :) Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Catgirl said:

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? 
Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna?

Hva gjør du hvis et lite barn står å slår eller klyper på et annet barn? Dette er vanlig adferd hos mange små barn. Er det galt å fjerne dem fysisk fra situasjonen eller ta i handen deres og si et bestemt "nei"? 

Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. 

Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag.  

Avledning, overseeing og å vise hunden alternative ting å bite tror jeg er en grei generell trening i oppdragelsen av hunden. :) 
 

Jeg håper virkelig ikke at noens hund får anledning til å stå å bite gjentatt på et barn! I situasjonen du beskriver har tydeligvis et lite barn og en valp vært sammen uten tilsyn, og det mener jeg ikke bør forekomme i utgangspunktet. Uhell skjer, selvfølgelig, om valp og barn har kommet seg sammen fordi noen har snudd ryggen til et sekund så fjerner jeg selvfølgelig valpen så snart som mulig, men uten å påføre den noe fysisk ubehag så langt som det lar seg gjøre. Å ta/klemme over snuten til hunden legger jeg i fysisk ubehag, og tror heller ikke det har noe for seg i denne situasjonen, jeg tror ikke valpen lærer noe vesentlig av det.

Jeg har ikke barn, men hundene mine omgåes jevnlig våre nieser og nevøer på for tiden ett til seks år (og de fleste trinn mellom). Med en på 10 kg som blir veldig giret og slikker på alt og alle, og en på 40 kg som ikke vet hvor stor han er, så er det noen hensyn å ta.

Å ta hunden over snuten er ikke en uvanlig greie, men dessverre ofte misforstått. Derfor spør jeg igjen hvorfor og hvordan du tror det skal virke. For dette med at hundemor gjør det er en litt overdrevet greie, i tillegg til at få om noen mennesker greier å gi de signalene som tispa gjør samtidig med dette. Det behøver ikke å få noen store negative konsekvenser, det KAN få det. Men jeg ser ingen god grunn til å gjøre dette framfor alternative metoder.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Catgirl skrev:

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.) :) Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

Tispene kan godt være med å leke med valpene sine :) Men de "tar" dem ikke. De kan evt si fra når det er stengt i melkebaren, med et kort glefs, og går unna. Selvsagt finnes det skrullete hunder, som aldri skulle hatt valper, og er unormalt hardhendte. Men det er altså ikke normalen. Vet ikke helt hvor mange kull vi har hatt her (to ulike oppdrett) Men har heldigvis aldri hatt ei tispe som er noe annet enn tolmodigheten selv med sine barn...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, simira skrev:

Jeg håper virkelig ikke at noens hund får anledning til å stå å bite gjentatt på et barn! I situasjonen du beskriver har tydeligvis et lite barn og en valp vært sammen uten tilsyn, og det mener jeg ikke bør forekomme i utgangspunktet. Uhell skjer, selvfølgelig, om valp og barn har kommet seg sammen fordi noen har snudd ryggen til et sekund så fjerner jeg selvfølgelig valpen så snart som mulig, men uten å påføre den noe fysisk ubehag så langt som det lar seg gjøre. Å ta/klemme over snuten til hunden legger jeg i fysisk ubehag, og tror heller ikke det har noe for seg i denne situasjonen, jeg tror ikke valpen lærer noe vesentlig av det.

Jeg har ikke barn, men hundene mine omgåes jevnlig våre nieser og nevøer på for tiden ett til seks år (og de fleste trinn mellom). Med en på 10 kg som blir veldig giret og slikker på alt og alle, og en på 40 kg som ikke vet hvor stor han er, så er det noen hensyn å ta.

Å ta hunden over snuten er ikke en uvanlig greie, men dessverre ofte misforstått. Derfor spør jeg igjen hvorfor og hvordan du tror det skal virke. For dette med at hundemor gjør det er en litt overdrevet greie, i tillegg til at få om noen mennesker greier å gi de signalene som tispa gjør samtidig med dette. Det behøver ikke å få noen store negative konsekvenser, det KAN få det. Men jeg ser ingen god grunn til å gjøre dette framfor alternative metoder.

---

Neida, barn og hund er med tilsyn hele tiden. Men hunden napper/biter når han går forbi barnet, når begge er i aktivitet på gulvet eller barnet vifter med armene i nærheten av hunden osv. Det er ikke til å unngå. Dette skjer hos mange.

Jeg tror ikke at å ta over snuten nødvendigvis skal virke, det er nok bare instinkt hos mange foreldre når barnet blir bitt, nappet i eller hva enn man vil kalle det. Det er vondt og det er biting, uansett om det er lek for hunden eller ikke.

For min del er stemme viktigst i generell oppdragelse, og overseeing, alternativ/avledningsstimuli. Og aller viktigst når man har barn i huset så må barnet lære å forholde seg til hunden. Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig."

 

-- Det er også derfor det er frivillig å få seg hund, og man må være klar for å ta det ansvaret det er å ha en hund. De formes ikke av seg selv. For mange er det vanskelig nok å forme hunder uten barn, for andre er det problemløst. Man må kjenne egne kapasiteter og være rettferdig på vegne av alle i huset. Også ovenfor den hunden man tar inn som aldri ba om å få komme dit, men som er prisgitt å ha en tålmodig og forståelsesfull eier som gir de retningslinjer som trengs på en rettferdig måte. Dette krever ofte mye tålmodighet og tid, og det finnes ingen enkle, kjappe løsninger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

"Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig."

 

-- Det er også derfor det er frivillig å få seg hund, og man må være klar for å ta det ansvaret det er å ha en hund. De formes ikke av seg selv. For mange er det vanskelig nok å forme hunder uten barn, for andre er det problemløst. Man må kjenne egne kapasiteter og være rettferdig på vegne av alle i huset. Også ovenfor den hunden man tar inn som aldri ba om å få komme dit, men som er prisgitt å ha en tålmodig og forståelsesfull eier som gir de retningslinjer som trengs på en rettferdig måte. Dette krever ofte mye tålmodighet og tid, og det finnes ingen enkle, kjappe løsninger.

 

Det er vel for at mange ikke forstår dette at altfor mange hunder / dyr ender opp som omplasseringsdyr. :( Eller enda verre skjebner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe som oppdrar valpene sine: 

Det går litt roligere for seg enn "gjør som hundemor"-folka tegner det til å være. 

En annen video, uten rare korrigeringa fra hverken mor eller far, de er bare himla søte :ahappy: 

Flere burde lære av valpemødre (og fedre), men det forutsetter jo at de faktisk SER hva de gjør. 

Jeg hadde aldri oversett en valp bruke en 3 år gammel unge som tyggeleke, men det er noen steg fra å overse en atferd til å tyne den i bakken/riste den i nakkeskinnet. Som f.eks å stoppe hunden fra å utføre atferden FØR den faktisk utfører den. Om man absolutt må bruke fysisk korrigering, så er det noe som skal ta 2 sekunder, max, og det skal være rettferdig utført, dvs i et tidsrom der valpen skjønner hva den får straff for, med lite nok styrke til å ikke skremme valpen, men nok styrke til å faktisk bryte av atferden den utfører, og den er over med en eneste gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man i forkant fra starten av er det svært sjelden man trenger å ty til korreksjon overhodet. Det er ikke vanskelig å lære en valp at det lønner seg å være rolig rundt barn... og små barn skjermer man generelt fra hunder/valper, annet enn de får klappe hunden på rompa mens en voksen sitter ved og har full kontroll. Jeg har ALDRI hatt behov for å korrigere en valps adferd rundt barn, og jeg har hatt en del av begge sorter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved biting så stoppet vi leken helt, sa au, ignorerte, eller fjernet hunden fra situasjonen. Lek med 4-åringen ble ikke aktuelt de første ukene, kun ro i nærheten av mindre barn. 

På den måten hadde vi mer kontroll, og da hun lærte at hun ikke skulle bite på oss, så bet hun ikke på andre eller barn heller. Så unngå situasjoner der dette kan skje er første råd, stopp leken og fjern hunden fra situasjonen er andre råd. :) 

For å stoppe hundene i å gjøre noe kan vi si nei, hundene vet betydningen og stopper da momentant, men min erfaring er at de ikke lærer spesielt. De stopper der og da, men prøver kanskje igjen senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Catgirl skrev:

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? 
Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna?

Dette skulle jo ikke ha skjedd i utgangspunktet. Man kan ikke forvente at verken barn eller valp skal vite hvordan de skal oppføre seg og kommunisere med hverandre. Det er det som kan være en utfordring med barn og hund. Her skulle foreldrene ha vært på banen mye tidligere og valpen skulle ikke fått muligheten til å bite barnet.

15 timer siden, Catgirl skrev:

Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. 

Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag.   
 

Bare fordi folk har brukt den metoden før, så betyr det ikke at det er en bra metode. Jeg synes det er skikkelig urettferdig å straffe en valp for å være valp. Man må vise de hva som er greit og ikke, og sette grenser på en rettferdig måte slik at valpen faktisk forstår hva som er greit og ikke. Og de reglene og grensene glir ikke nødvendigvis inn med en gang heller. Valper en impulsive og gjør akkurat det som faller de naturlig. Er de overtrøtte i tillegg kan de være rene marerittet. 

Jeg tror også du med fordel kan lese deg opp på litt læringsteori. Fysisk korreksjon av hundene er per definisjon positiv straff ergo påføre et ubehag. Hvis det ikke ligger noe ubehag i det for hunden, vil det heller ikke fungere. Kall nå en spade for en spade.

15 timer siden, Catgirl skrev:

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.) :) Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

Det er ikke så rart at oppdretter har erfart det med sine hunder og deres oppdragelse. Man vet at hundemors oppdragelse av valpene gjenspeiles av hvordan eier har oppdratt hundemor selv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Tispe som oppdrar valpene sine: 

Det går litt roligere for seg enn "gjør som hundemor"-folka tegner det til å være.

 

Store raseforskjeller på hvor lett valper velter, de der var jo smørmyke :P (red. feil film, mente hoffene) Dachsvalper velter sjelden, der er det de voksene som tar seg av den biten.

FB_IMG_1493926435564.jpg.bfdeac642e8bc1e71b67328828f87c25.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Pringlen skrev:

Store raseforskjeller på hvor lett valper velter, de der var jo smørmyke :P (red. feil film, mente hoffene) Dachsvalper velter sjelden, der er det de voksene som tar seg av den biten.

FB_IMG_1493926435564.jpg.bfdeac642e8bc1e71b67328828f87c25.jpg

Jeg veit. Kan være store forskjeller innad i kullet også. Poenget var dog at det stort sett ikke går så voldsomt for seg som folk skal ha det til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Før en tispe eller annen hund slenger en valp/unghund på rygg så er det rimelig lange samtaler og signaler. Ikke minst så klarer de faktisk tolke OM valpen er tøff nok til å få den "dengen". Samtalene og singnalene er lange og rimelig kompliserte i forholdt til "klyp de litt og korriger" Jeg har en bilde rekke her hvor en godt voksen og klok tispe prøver fortelle en valp at den tråkker over en grense, men hun vet også AKKURAT hvor mye hun skal trykke på og velger tilslutt faktisk å bare la valpen holde på med det den gjør når hun oppnår nok svar fra valpen, selv om valpen faktisk ikke gir seg med det den holdt på med.

529201_10151467832560072_1734671252_n.jp

537106_10151467832770072_538038406_n.jpg

389248_10151467833105072_676855946_n.jpg

561219_10151467833425072_415284874_n.jpg

540784_10151467833580072_2057337328_n.jp

556557_10151467834215072_852748250_n.jpg

530785_10151467834500072_929549071_n.jpg

556990_10151467835115072_392656601_n.jpg

547428_10151467835305072_1153700253_n.jp

Dette er normal "samtaler" med korreksjon fra kloke hunder med godt språk. Det er ikke "sleng og deng" som mange promoterer. Jeg har hatt flere valpekull i tispe flokk, og det er vel heller unntakene jeg har sett en valp løpe av sted skremt av en av tispene. og da har de trådd LANGT over streken. Aldri sett de velte en valp for å korrigere, det har faktisk kun vært under stell, lek og kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

Der er stor forskjell på å TA I en valp og TA en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Der er stor forskjell på å TA I en valp og TA en valp.

Ja, my point exactly. Ser ingen steder at noen forsvarer sistnevnte, men leser kanskje med feil briller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, mara skrev:

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

Jeg tror de fleste er enige i at man må kunne ta i valpen (ikke "ta", men "ta i") Bare ikke forklar noen av delene med "hva hundemor gjør", for det blir helt feil i forhold til vår oppdragelse uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, mara skrev:

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

Det er ikke TS som har ført til denne diskusjonen, men det første innlegget til @Catgirl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det skjedd mykje siste døgnet! ?? 

Charlie er fortsatt ei håndfull, og han vil nok vere det framover. Han har ingen "avknapp" og er høgt gira heile dagen. Vi har diverse utfordringar, men han kan stort sett vere laus ute ilag med ungane på 1 og 3 år. Begynne 3 åringen å springe, så kan fristelsen bli stor, og han henger seg på.

Han er begynt å skjønne at det får en konsekvens når han feks hopper på 3 åringen og han faller i bakken, begynner da som oftast å gråte, og da legger Charlie seg automatisk ned og ser ganske på skyldig ut.. 

Vi er i gang med kvalpekurs, og instruktøren såg straks at han var en hund som er fryktelig energisk, og blir fort sliten.. Han er ganske verbal av seg, og han kan feks sette seg ned å bare bjeffe mot meg.. Korfor gjere han dette? For oppmerksomhet? Han kan også gjere det mot elva vi har på eiendommen, bjeffer på vannet som renner.. Virker nesten som frustrasjon. 

Ellers er Charlie en hoppehund.. Når vi leker, eller går tur laus, så kan han hoppe rett på meg når han kjem mot meg, eller feks viss han tar meg igjen når han har havna bak meg.. Tips anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Eriksen89 skrev:

Vi er i gang med kvalpekurs, og instruktøren såg straks at han var en hund som er fryktelig energisk, og blir fort sliten.. Han er ganske verbal av seg, og han kan feks sette seg ned å bare bjeffe mot meg.. Korfor gjere han dette? For oppmerksomhet? Han kan også gjere det mot elva vi har på eiendommen, bjeffer på vannet som renner.. Virker nesten som frustrasjon. 

Kommer litt an på konteksten rundt. Han kan bjeffe for oppmerksomhet eller frustrasjon. Hvis han er veldig energisk, er han antagelig en lettstressa type, og det er nærliggende å tro at han da fort tyr til lyd når han blir frustrert over noe. F.eks. han ikke forstår hva du vil, eller du er for treig med godbit/lek etc. Ikke gi han oppmerksomhet når han bjeffer på deg. Snu deg gjerne vekk og bare gå når han gjør sånn. Når han slutter å bjeffe, kan du fortsette med det du holdt på med. Hvis han bjeffer av frustrasjon på trening f.eks. prøv å senk kriteriene litt, sånn at han ikke blir så frustrert.

Akkurat nå, Eriksen89 skrev:

Ellers er Charlie en hoppehund.. Når vi leker, eller går tur laus, så kan han hoppe rett på meg når han kjem mot meg, eller feks viss han tar meg igjen når han har havna bak meg.. Tips anyone?

Ville snudd ryggen til han i disse situasjonene hvis du synes det er plagsomt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.5.2017 at 8:40 AM, Sprettballen skrev:

Dette skulle jo ikke ha skjedd i utgangspunktet. Man kan ikke forvente at verken barn eller valp skal vite hvordan de skal oppføre seg og kommunisere med hverandre. Det er det som kan være en utfordring med barn og hund. Her skulle foreldrene ha vært på banen mye tidligere og valpen skulle ikke fått muligheten til å bite barnet.

Bare fordi folk har brukt den metoden før, så betyr det ikke at det er en bra metode. Jeg synes det er skikkelig urettferdig å straffe en valp for å være valp. Man må vise de hva som er greit og ikke, og sette grenser på en rettferdig måte slik at valpen faktisk forstår hva som er greit og ikke. Og de reglene og grensene glir ikke nødvendigvis inn med en gang heller. Valper en impulsive og gjør akkurat det som faller de naturlig. Er de overtrøtte i tillegg kan de være rene marerittet. 

Jeg tror også du med fordel kan lese deg opp på litt læringsteori. Fysisk korreksjon av hundene er per definisjon positiv straff ergo påføre et ubehag. Hvis det ikke ligger noe ubehag i det for hunden, vil det heller ikke fungere. Kall nå en spade for en spade.

Det er ikke så rart at oppdretter har erfart det med sine hunder og deres oppdragelse. Man vet at hundemors oppdragelse av valpene gjenspeiles av hvordan eier har oppdratt hundemor selv. 

Hunden biter/napper hele tiden. Det er ikke noe særtilfelle hvor foreldrene burde ha vært på banen. Det skjer hele tiden. Noen valper er slik. Vi bruker ikke fysisk straff, men tar han vekk når han biter. Varer ikke mer enn 1 sekund. Fokus er på det positive, ikke det negative. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...