Kelpie - min kommende stjerne?

[canidae]

Planleggingen av neste valp er i full gang. Etter mye om og men har tror jeg at jeg endelig har landet på kelpien, og leten etter den perfekte oppdretter/kombinasjon for mitt bruk kan endelig begynne for alvor. 

Jeg har en del spørsmål i forhold til rasen som jeg håper det er noen som kan svare på, men først, litt om hva jeg tenker med denne hunden:

Kelpien skal være min lille all-rounder og jeg ønsker å vokse som hundetrener med denne. Jeg vil drive med LP, rally, nesearbeid, agility og bikejoring, og den blir selvfølgelig også min trenings- og turkamerat. Jeg er veldig glad i å gå lange turer og tar meg stadig en joggetur. Kanskje vil jeg også prøve den innenfor redning. Dette blir min første egne hund, men jeg har hatt mye med hund og hundetrening å gjøre så jeg er på ingen måte fersk.

Litt om hva jeg ser etter i hunden: Arbeidsvilje og arbeidskapasitet er viktig, men slik jeg oppfatter kelpien er dette neppe et problem uansett linjer man velger. Hvordan er working kelpien i forhold til australeren når det kommer til sportene jeg har listet opp over? Regner med noen mener at hvis man ikke skal ha gjeterhund så skal man ikke ha en working kelpie, men mitt spørsmål er kun om working kelpien er like bra evt. bedre enn australeren? 

Egenskapene er selvfølgelig alfa omega, men jeg har noen preferanser i forhold til kroppstype. Jeg liker dem lette og atletisk bygd. Det kan være stor forskjell mellom working og australsk ser jeg, men også innenfor australsk - noen minner fort om labradorer, og det blir ikke helt meg. Kenneler jeg har et godt øye for foreløpig er cefeus og Te Salutant. Jeg liker typene godt både utseende- og bruksmessig (etter mitt skjønn). Håper jo at jeg finner en kennel i Norge/Sverige da jeg foretrekker å få valpen så fort som mulig. Basert på dette, og dine egne erfaringer - hvilke oppdrettere vil du anbefale? 

Ellers lurer jeg generelt på hvordan kelpien din, evt kelpier du kjenner, er under trening, hverdag, på tur osv? Jeg ønsker å ha hunden mye løs. og har inntrykket av at dette er null problem. 

Tar meg litt til rette og tagger noen jeg vet har kelpie her inne: @Wentakeri, @Marie, @TonjeM, @Turb, @mokken

Setter stor pris på alle innslag! 

[Zitka]

@Shlush har vel hund fra cefeus  

[Gjest]

Må bare svare kort nå, og si at jo det finnes dessverre AK uten særlig mye arbeidslyst og kapasitet, dessverre! 

Om WK kan sikkert @Helianthus svare deg mer. Ulempen er ihvertfall at sammenlignet med AK er de ikke kartlagt når det kommer til helse og mentalitet. Vet dessverre om både syke og eller nervøse WK. 

Har du møtt noen kelpier? Hvis ikke anbefaler jeg deg å treffe flere, da ikke alle trives med deres væremåte. (Jeg klarer meg ikke uten!)

Kan skrive mer senere.

[Wentakeri]

Jeg har 2 kelpier, en tispe Irja på 3 år, og en hanne Toivo som straks er 7 mnd. Begge kommer fra samme oppdretter i Sverige, Evallens. Ewa har holdt på med australian kelpie siden midten på 70-tallet, og har også importert flere hunder fra Australia.

Ewa vektlegger gjeteregenskaper i sin avl, men valper derfra brukes til det meste innen hundesport: gjeting, bruks, spor, agility, konkurranse-lp, rally-lp etc.

Irja er en ypperlig trenings -og konkurransehund, med også en "sedat" familiehund (dvs at innendørs ligger hun stort sett og sover/slapper av - men i trenings -og konkurranse-sammenheng gir hun jernet! :-) Hun er ektremt lettlært, har vel aldri jobbet så lite med en hund, og fått til så mye.

Mine satsingsområder med henne er gjeting, bruks (spor) og rally-lydighet. Og hun trives med alt, men skal hun rangere aktivitetene tror jeg ganske sikkert at det blir følgende rekkefølge: gjeting (som hun er avlet for), spor/feltsøk og rally-lydighet.

Som sagt, hun er ivrig i trening/konkurranse, men hun er ikke noen hund å terpe med (da går hun lei). Så har jeg hatt et bra moment/øvelse, belønnes hun skikkelig, og får enten en pause eller jeg begynner med noe annet.

Med Toivo har jeg ikke kommet så godt i gang ennå, men han tegner til å bli akkurat samme arbeidsjernet som Irja. Han har gått noen spor på forskjellig underlag (myr, skogsmark og snø) og er ivrig og konsentrert.

Han er som sagt straks 7 mnd, og har som unghunder flest litt sommerfugler både her og der, mest i hodet. Men er veldig lett å få kontakt med igjen nesten uansett forstyrrelser.

Må si at jeg er veldig fornøyd med begge mine hunder, og kan virkelig anbefale Evallens kennel.

Jeg planlegger selv å parre Irja på neste løpetid, som forventes nå i november. Hannhund er ikke bestemt, men har et par i kikkerten. Jeg kommer også til å legge vekt på gjeting i mine framtidige kull.

[TonjeM]

 Spennende da! Har du hilst på kelpier, vært litt sammen med dem? For det viktigste synes jeg er at du finner ut av at du vil trives med deres væremåte, jeg møter rett som det er folk som synes de er "dødsslitsomme" i all sin livathet, intensitet og livsglede, for livlige er de jo!

Når det gjelder AK vs WK, selv om det ikke alltid er gull og grønne skoger blant AK, ville jeg aldri gått for en WK til mitt "normale" bruk. Jeg ville vært alt for usikker på gemytt og helse, som er høyst variabel hos WK - i tillegg om man fikk en "supergjeter WK" (grad av gjeting varierer jo) så er det en hund som jeg synes må brukes til gjeting. (Og med supergjeter WK, kan anbefale at du søker på Pilbara Working Dogs på facebook, mye valpe- og bade-bilder der nå om dagen med det er en del filmsnutter av aldeles fantastisk gjeting lengre nede, det kaller jeg supergjeting det de WK-ene gjør der.. sånne WK-er er for gjeting synes jeg).

Forøvrig er jeg helt enig med deg - jeg foretrekker også de lettbygde/moderate (tror moderat er bedre ord, de skal ikke være helt whippet heller)  kelpiene! Ser jo en tendens til at man snart nesten ikke ser forskjell på kelpie og cattledog i kroppen.. Men det er et spørsmål om linjer og kombinasjoner. Her jeg bor i relativt tung skog og med en så livat hund som kelpien er, så er det viktig at den ikke er for tung for å unngå for mange skader (og så er det myyyyye penere med lettbygde kelpier..)

Mine kelpier er svært forskjellige synes jeg. Strider, hannhunden, er det jeg kaller en heftig hund, jeg har gjennom alle år ønsket meg en heftig hund som selv jeg kan håndtere (jeg er ikke verdens beste hundetrener for å si det slik.. alt for klønete, og mangler autoriteten som heftige hunder behøver).  Og Strider er den hunden uten tvil, alt jeg kunne drømme om. Han er en arbeidsmaskin, elsker absolutt alt man finner på med han - lydighet, bruks, kløv, trekk, spor, henge opp gardiner til tørk, whatever han er med på alt med liv og lyst og ønsker bare å jobbe. Han blir aldri lei, man kan terpe små lydighetsting med han til man selv blir dødslei, men han legger sin sjel i hver eneste repetisjon uansett.  Han er intens og svært fokusert.

Shy derimot, kaller vi party-prinsessen. Hun mangler det ekstra giret som Strider har, hun må motiveres noe når det gjelder lydighet og langvarige ting som feks lange/vanskelige spor mens derimot en øvelse som feltsøk er nok favorittøvelsen hennes. Hun elsker alt som har med fart og løping og på slike ting behøver hun ingen motivering overhode. Hun er egentlig en veldig god hund, lettrent, entusiastisk og ivrig, det er bare det at hun blekner litt i forhold til Strider (og så er hun sykt bortskjemt og litt frekk, for hun er så dødssøt og er nok ganske så bortskjemt, hun tvinner oss rundt sin lille ulveklo som ingenting).

Jeg tror kelpie absolutt kunne passe til ditt bruk. Mine har fin avknapp inne, merker ikke at de er der når jeg jobber hjemmefra, men etter arbeidsdagen er slutt er de veldig tydelige på at nå er det deres tur. De klarer seg en og annen dag helt i ro uten at noe skjer, men mine hunder får fort litt cabin fever hvis det blir mer enn en dag eller 2. De er også fulle av virkelyst og jeg bruker mye tid på kelpiene - at vi gjør ting, at de er med på ting. Jeg konkurrerer ikke men jeg trener dem en del hver eneste dag, vi har ofte søksøvelser når vi går tur (finn konglen jeg kastet, eller den gjenstanden jeg mistet på veien bortover, og finner vi noe dyrespor så kan vi spore litt også) og når jeg rydder kjøkkenet så kjører vi dekk og bli liggende (så kan de få kjede seg sammen med meg..), støvtørking er en fin anledning å øve på på-plass osv. Alt dette er jo forskjellig fra eier til eier, men jeg tror det er svært viktig å vite at disse hundene skal man bruke mye tid på i hverdagen også.

Strider er ekstremt kjælen og kan visst aldri få nok kos, sitte nok på fang mens Shy liker litt kos før hun skal sove for natten men er ellers ikke kjælen, hun liker derimot å ligge på føttene mine.

Når det gjelder oppdrettere, så finnes det en del oppdrettere. Jeg ville vært nøye med å kikke på MH-er, og særlig der MH-ene er filmet så man får med nyansene bak hvert tall. Helse er særdeles viktig, men jeg har inntrykk av at de fleste oppdrettere er flinke med helsetesting på standard ting. Epilepsi er dog en skyggeting så der gjelder det å passe på. Det er også  noe usikkerhet ute og går. Det behøver ikke være ødeleggende men en kelpie skal egentlig ikke være usikker.

Nei får avslutte avhandlingen her..  

edit: Strider er fra kennel DeepEyes og en oppdretter som jeg ikke kan få rost nok! 

[Shlush]

Heisan ?

Jeg har selv 2 AK og liker rasen godt. Jeg vil si slik som Tonje at du bør møte rasen og være sikker på at du liker deres energi og væremåte ?

Jeg valgte AK fordi jeg ville ha en brukshund, en å bruke til trening og konkurranse i tillegg til tur og kosehund. Jeg såg selv på WK, men mitt inntrykk er at WK er mye dårligere kartlagt med tanke på både mentalitet og helse. Nesten alle WK jeg har hørt om har hatt HD i varierende grad. Samtidig som det har vært mye nervøsitet hos hunden. Mye gjeterinnstinkter, men for meg som ikke skulle bruke hunden til gjeting så ble det feil valg! Dessuten hadde jeg valgt BC over WK.

Vegas er min første AK. Han er nå 4 år gammel og er i mitt hode ganske mye hund. Han er lettmotivert, elsker å jobbe og kan repetere MYE uten å gå lei. Han er med på hva som helst og har trent både spor, søk, nosework, lydighet og agility! Alt med livet som innsats ? Han har mye motor, men en god avknapp! Det første året med han var litt slit! Å gå fra dalmatiner til kelpie var mye omstilling for hjernen. Vegas rakk å gjøre 3 steg før jeg rakk å reagere omtrent. Jeg ville en ting, han ville noe annet og hadde selvstendigheten til å stå for det han ville selv ? Men etterhvert som vi lærte å kjenne hverandre, lærte å faktisk samarbeide så ble alt enklere og jeg har da en fantastisk hund som virkelig brenner etter å jobbe sammen med meg. Vegas er fra Kennel Aussie Action i sverige og jeg er superfornøyd med både han og oppdretteren hans ❤ Vil ha neste kelpie derfra ?

Så har vi Phoenix! Min kelpie nr 2. Han og Vegas har mange likheter, men også mange ulikheter. Phoenix blir 2 år i april og er en litt "vanskeligere" hund for meg. Han vil så gjerne, men er en litt mer følsom hund enn Vegas. Han er ikke redd eller usikker, men en annen type enn Vegasen. Når man har en fra før så er det fort gjort å sammenligne dem, selv om det kanskje ikke er rettferdig å sammenligne dem ? Phoenix digger lydighet og agility, han er nesten som en husky på tur og omtrent hyler når han vet at trekkselen skal på. Han er ikke så glad i repetisjon og er ikke like selvstendig som eldstemann. Jeg sliter med å omstille hodet mitt i treningen med så vidt forskjellige hunder ? Det er kjempevanskelig! Phoenix er veldig glad i både lek og mat, enkel å motivere men for meg mangler han det lille ekstra, det 6 giret. Har hatt litt problemer med at han gir opp når ting blir vanskelig, spesielt innen bruks. Men på lydighet er han mye sikrere og kan drive videre selv om ting blir vanskelig. Phoenix er fra kennel Cefeus ? Selv om jeg foreløpig ikke forstår min hund 100% selv så anbefaler jeg oppdretter videre. Det er mange gode brukshunder fra Kennel Cefeus ??

Noen spørsmål??

[Turb]

Hei jeg har en kelpie fra Leagården's. Pigg blir to år i mai og er en 200 % hund. Han legger 200 % i absolutt alt han gjør. Enten det er lek, løping, hilsing på naboen eller kosing. Det skaper både glede og problemer i hverdagen. Feks hvis man gir 200 % i oppsitt i lydighet så havner man lett en meter eller så over bakken før man lander. Samtidig har han en arbeidsvilje uten like. Han vil vil vil!
Det positive med Pigg er som sagt hans intensitet, engasjement, arbeidsvilje og humør.
Det negative med Pigg er at han er reaktiv, tenker selv og er sosialt usikker. Så jeg bruker MYE tid på impulskontroll. Han er ingen enkel hund, han er en elske/hate hund, der jeg elsker ham i ene øyeblikket og hater ham i neste osv...

Hvor bor du? For det finnes sikkert kelpier i ditt område du kan hilse på

[MegaMarie]

Jeg kan ikke så mye om forskjellen på AK og WK, så det spørsmålet lar jeg noen andre svare på.

Jeg har min kelpie løs på tur hele tiden. Hun kan ikke gå fint i bånd, og unnskyldningen min for det er at hun er så utrolig flink til å gå løs. Hun går forbi mennesker og hunder og bryr seg ikke om noen av delene med mindre de sier hei til henne (eller de sier hallo på telefonen, det er også veldig spennende!). Hun jager heller ikke dyr som vi møter i skogen. Ellers ute på tur er hun i 110. Vill og energifull! Hun løper mye, rundt, frem og tilbake, finner pinner, bærer litt på de, bjeffer litt på meg. Hvis vi stopper på tur så begynner hun å grave, rive opp gress og mose fra bakken eller tygge i stykker små trær. Hun har ikke helt avknappen på plass ute på tur, det er nok litt min feil og da vi aldri har trent på det.

På trening er hun kjempe herlig å jobbe med! Hun har utrolig bra fokus tiltross for forstyrrelser, og dette syns jeg hun har hatt helt fra dag 1. På en av våre første konkurranser var det plutselig et idrettsarrangement for barn på den samme fotballbanen som vi skulle konkurrere på. Det var sikkert 100 barn som løp rundt og kastet ball. Men likevel hadde hunden fokus på meg, på første konkurransen uten noe særlig konkurranse trening. Hun har en fin utholdenhet, og hun tåler litt pirk ihvertfall, usikker på hvor mye, for jeg syns selv pirk er kjedelig, så det er kanskje jeg som gir meg før hunden på det punktet. Nå om dagen trener jeg henne på å gå fint i bånd, og innimellom tilbyr hun da fri ved fot, hun kan gå slik kjempe lenge uten at jeg belønner henne. Jeg har en følelse av at hun ikke er så heftig som et par andre kelpier, eks Strider til Tonje tipper jeg er en del heftigere. Men for min del er hun heftig nok 

Inne er hun kjempe rolig. Folk som kun har møtt henne ute tror nesten ikke på det, fordi hun er så full av energi ute. Men inne ligger hun seg rett ned til å sove. Hun leker kanskje litt rolig med lekene sine, men ellers bare sover hun. Også elsker hun kos da  

Min kelpie er fra kennel Vickulas i Sverige. Jeg er veldig fornøyd med oppdretter og syns det er mange flotte hunder derfra. 

[Helianthus]

Jeg har to WKer og har hatt tre tidligere, og for meg er det the one and only  Begge er arbeidsvillige og lekne og lette å belønne og er morsomme å jobbe med. Begge griper, jager, kamper, henter leker. Begge er sosiale og omgjengelige, nesten litt for... og begge har mye gjeting. det som er veldig tydelig for meg med de to jeg har nå, er at de er ganske forskjellige også. Den eldste av dem er fra linjer som typisk skal klare jobben selv, og det merkes på henne. Hun er mer opptatt av ting rundt seg, og feks når vi nå har fått oss katt så er det hun som har brukt fire uker på å gjete katten (hun blir gradvis bedre). Hannen ser på katten som en potensiell kompis. Den yngste (hannen) er fra en oppdretter som er opptatt av samarbeid og førbarhet, og han er nok mer som en border collie enn tispen. Myk og føybar, og veldig opptatt av meg. Han vil helst være sammen med meg hele tiden, eller noen andre i familien. Begge elsker folk, hunder, tur, trening og alt som er gøy, men hannen er mye lettere å styre enn tispen. Hun er litt som en rolig rakett, mens han er litt mer som en rask Ferdinand.

Alle working kelpiene jeg har hatt fra valp har vært ganske slitsomme som valper, men som voksne er de veldig behagelige. Inne er de rolige og ute er de aktive. Mentalt så er det nå engang sånn at gjeterhunder skal reagere raskt og være flinke til å lese dyr og omgivelser, og da har man ikke så mye slingringsmonn i avlen. Innimellom går det galt både med WK og AK. Jeg synes dog at det er mange bra WKer der ute, men ville valgt oppdretter med omhu. Det er ikke noe morsomt med en utrygg kelpie, enten det er en working eller australsk kelpie.

Når det gjelder forskjellen på AK og WK så har Maria Brandel skrevet en artikkel om den. Hun har selv valgt WK fremfor AK, så hun er ikke helt objektiv. Det er det vel ingen som er  Jeg vurderte AK da jeg skulle ha tispen, men kom frem til at WK er akkurat det jeg ønsker i en hund. Og hvis jeg skulle hatt en hund som dekket de samme behovene som en WK, men en annen rase, så hadde det blitt border collie og ikke australsk kelpie. Sååå .. hvis du står mellom AK og WK så er det sannsynligvis AK du skal velge, tenker jeg

 

Lykke til med valget og valpen!

[canidae]

Tusen takk for fine, utfyllende svar alle sammen! Virkelig interessant lesning  

Veldig flott at dere beskriver hundene deres så godt, det gir meg et godt/styrket bilde av kelpien - både AK og WK. Setter også stor pris på at dere nevner kennel hunden er ifra! Det kribler i magen når jeg leser fordi jeg bare blir mer og mer sikker på at dette er hunden for meg  Jeg holder nok en ganske sterk knapp på AKen kjenner jeg, mest på grunn av at det føles som et sikrere valg mtp helse og gemytt, men også fordi jeg ikke ønsker og ikke har bruk for mer utpregede gjeteregenskaper. 

@Marie, @TonjeM og @Shlush: Jeg har møtt eeen kelpie, og hun var 3-4 mnd, så kan nok neppe telles når det gjelder erfaring med rasen. Selv om jeg ikke har møtt så mange, følger jeg likevel at jeg har et ganske godt bilde på hvordan rasen er generelt "personlighetsmessig", gjennom millioner av videoer som jeg har sett. I helga har jeg fått lov til å komme å se på tre AK på agilitytrening. Det blir morro! Håper også å få passe en i sommer! 

Hvis dere har lyst må dere gjerne utdype hvordan kelpiens væremåte er  Jeg har som sagt et bilde på hvordan jeg oppfatter dem, og hvis det stemmer er det tipp topp. Jeg liker en hund med mye energi. Som klatrer, hopper, svømmer, løper og generelt gjør myyye av seg på tur. Balsam til sjela å se sånne hunder! Så denne videoen på YouTube og tenkte at en sånn hadde jeg hatt utrolig glede av! Perfekt! De må gjerne være en utømmelig kilde til hopp, sprett og full fart utendørs og under trening! En god av-knapp innendørs er ikke å forakte da...

@TonjeM: Jeg har faktisk sett litt MH og synes det er veldig varierende (?) (som sagt bare sett litt, men det er foreløpig inntrykk). Vil ikke henge ut noen ved å ta fram eksempler på det jeg synes er negativt, men har sett noen som er nærmest fullstendig uinteressert i lek. Dette kan jo være situasjonen (stress o.l., som jo dog sier noe om mentaliteten også), eller at eier ikke har lært/vedlikeholdt engasjement i lek. Lekelyst er noe jeg verdsetter veldig høyt i en hund, og det er jo en stor fordel at dette ligger naturlig i hunden! Så har vi denne videoen som jeg fant i en annen tråd på forumet! Kelpie som trener IPO. DET hadde vært gøy, det! 

Hvordan er hundene deres i lek?

@Shlush: Angående HD. Har sett en del B'er på AK også. Regnes det som uten betydning? Vegas høres forresten ut som drømmehunden  Og Phoenix høres ut som den perfekte bikjoringkompis  Jeg har helt sikkert maaange flere spørsmål etterhvert! Cefeus er den kennelen jeg holder en finger på nå foreløpig. Kanskje det dukker opp noen PM angående dem etterhvert 

@Turb: Bor litt utenfor Trondheim!

@MegaMarie: Det høres fantastisk ut å kunne ha hunden så mye løs. Jeg har kun hatt jakthund tidligere, og ser virkelig fram til å ha en hund jeg kan ha myeee løs! Hvordan er hun hvis du for eksempel stopper for å snakke med noen, eller hvis du setter deg ned for å spise på skitur? Mye lyd? Energi synes jeg er greit, men litt ukoslig hvis hunden bruker mye lyd fordi det helst bør skje noe hele tiden. Jakthunden var slik...Og hvis hun bruker mye lyd i slike situasjoner - hører hun på snakk da? 

@Helianthus: Tusen takk for ditt bidrag på WKen. Det er denne jeg kjenner minst til, så setter stor pris på innslaget ditt. Jeg har et inntrykk av at en god WK er bedre enn en AK, men får gang på gang anbefaling på AK pga dette med mentalitet og helse. Jeg liker jo begge, men AKen virker som et sikrere valg + at jeg ikke behøver/ønsker utpreget gjeteroppførsel. Fullstendig på hylla klarer jeg likevel ikke å legge WKen da...

Selv om jeg har tagget folk, må gjerne hvem som helst svare på spørsmål jeg har under taggen! 

[Shlush]

Både HD A og B er regna som hd fri hund ? skal skrive mer senere, men er på tur til hundetrening ?

[MegaMarie]

Tidi er veldig glad i lek, jeg bruker ofte kamplek som belønning, spesielt i øvelser hvor jeg ønsker henne mer heit og på eller hvor jeg ønsker fart. Godbiter bruker jeg mest til belønning av rolige øvelser eller i tillegg til leken som jackpot belønning. Hun er nok ikke en hund som dør for leken sin (type de hundene som kunne hoppet utenfor et stup etter leken sin), men hun jobber veldig godt for den likevel og kamper godt. 

Hvis jeg stopper og prater med folk på tur så regner hun med at hun skal få hilse på de hun og. Hun kan stå litt i ro på asfalt, men er vi i skogen så begynner hun ganske raskt med jobben som gartner og luker bort busker og kvister. Jeg har hatt henne med på tur og skitur hvor vi tar pauser, og ja, det er helt sant. Det er ikke så koselig med en hund som graver i snøen og aldri slår seg til ro ute. Men jeg gir henne av og til et godbit søk og da har hun noe å drive på med. Jeg har også tenkt at det kan hjelpe å gi henne et tyggebein eller lignende, men dette har jeg ikke prøvd enda. Hvis jeg har henne i bånd så kan jeg tvinge henne til å være i ro litt. 

Dette er nok litt en treningssak også. Jeg fikk henne på høsten og det er ikke akkurat den årstiden man sitter seg ned ute for en pause på tur. Så kom sommeren og da hadde jeg en 1 år gammel hund som var vandt med at det alltid skjedde noe ute på tur. 

Edit: Det er litt lyd i form av frustrasjons piping. Hun kjeder seg rett og slett når vi stopper på tur, og det å rive opp busker og gress blir hennes nye jobb.

[canidae]

Haha! Hun høres ut som en fantastisk gledesspreder da, lille gartneren! Så lenge det ikke er mye lyd så skal jeg være fornøyd. Det har nok mye med trening å gjøre også, som du sier. Hver gang jeg hadde pause på tur med jakthunden lovte jeg meg selv uansett at jeg skulle ha stoooort fokus på rotrening ute, og det akter jeg å holde!

 

[TonjeM]

Filmsnutten din viser ganske godt hvordan de er ute ja, dvs mine kan leke litt sammen også, sjekke ut spor etc  De er dog veldig føreroppmerksomme på tur til tross for mange gjøremål på veien. Jeg kan bare såvidt begynne å kikke etter en egnet kongle for "finn-konglen-i-konglehaugen" før begge er på meg som olja lyn. De er alltid i nærheten, er aldri langt unna hvilket er en fordel siden jeg bor i ulveområde. 

Når det gjelder væremåten deres som folk kan synes er slitsomt, er feks måten de hilser på folk på. Det er JULAFTEN og innebærer masse slikking, drøvel-kontroll og trommehinnerensing, selv om hilseobjektet står oppreist (er jo bare å løpe opp dem liksom..) Det kan bli intenst, så jeg lar ikke mine hilse på folk uten videre. Må nesten fortelle om første gangen jeg traff kelpier i real life, det var @JeanetteH sine, Talli (som er mammaen til min Strider) og Blaze (mormoren til Strider).  Jeanette bare slapp begge ut av bilen sin uten å si noe, så kelpiene fikk bestemme selv. Da kom de styrtende i hundre-og-******* og mens Talli rundslikket meg i fjeset så jeg nesten ikke fikk puste, ranet Blaze lommene mine for hundegodt (samarbeid mon tro?) .  Jeg ble simpelthen dødssjarmert.. (og Blaze fikk alltid ved senere anledninger lov å rane lommene mine, eneste hunden i hele verden som har fått lov til det..) men ikke alle setter pris på sånt.

Denne hilse-slikke-intensiteten kan kanskje trenes bort, jeg veit ikke, har aldri prøvd for det er bare vennlighet fra deres side. Styrer det heller ved at enten hilser man ikke i det hele tatt, ellers så får det bare stå til.

Når det gjelder lek, så har jeg vel ikke inntrykk av at det er noe problem egentlig hos kelpier. Dog kan det være litt ulikt om de vil leke med fremmede eller ei. Shy ville ikke leke med figurantene på MH, de lekte ikke riktig og hun er litt forsiktig, feks hun leker ikke med andre hunders leker og leken de bruker i MH er gjerne godt brukt. Men hun er fryktelig leken allikevel og jeg belønner henne med lek. Begge hundene elsker en real dra-kamp, for Shy er det det morsomste av alt mens Strider har en tendens til å leke for seg selv hvis det ikke er dra-kamp (han løper avgårde med leken, og gjeter den, dreper den og har ikke bruk for at man er med og leker - vet ikke hvor utbredt denne lekeformen er blant kelpier, har kun sett den hos Strider. Han har fremdeles en god porsjon gjeting i seg som kommer frem i lekesituasjon, jeg bruker det som belønning for han av og til - han får lov å gjete en tennisball ved spesielle anledninger!). Men Strider elsker drakamp også altså.

Skal du se mer på lek på MH, så se hvordan de leker med fører på skudd-delen (siste delen av MH). Der er det fører som leker og det er litt forskjellig fra at en fremmed leker med dem. Naturlig griping kan derimot variere veldig, men er noe som man kan lære dem. (men jeg ville ikke hatt kelpie som førstevalg for IPO altså..)

Og så er de artige å trene, ikke minst. Ting går fort og en kelpie kan fint komme deg i forkjøpet med hvordan den tror en øvelse skal utføres.. sånt kan ta en litt på senga. Noen ganger er det så morsomme varianter de finner på at man bare lar det være.. Skulle lære kelpiene mine frys-markering, nå er jeg en kløne som kan være litt dårlig på timing men dog.. Shy trodde hun skulle være hakkespett, hakket løs på gjenstanden som bare det med snuten, så helt teit ut.  

Men se mer på kelpiene du! Lykke til!

 

 

 

[Turb]

Ja de er morsomme å trene og min opplevelse er at de er greie sjøl hunder som gjerne vil komme i forkant av dine ønsker. Det og manglende impulskontroll gjør iallefall for oss at ting noen ganger går litt fort [emoji23]

En venninnes kelpie har også lagt til seg en rar hodebevegelse som hun tror gjør alle øvelser bedre. Hvis man feks feiler henne og hun ikke skjønner hva hun har gjort feil, gjør hun feks innkalling med skråstilt hode... da må det bli bra da [emoji23][emoji23]

[MegaMarie]

28 minutter siden, canidae skrev:

Haha! Hun høres ut som en fantastisk gledesspreder da, lille gartneren! Så lenge det ikke er mye lyd så skal jeg være fornøyd. Det har nok mye med trening å gjøre også, som du sier. Hver gang jeg hadde pause på tur med jakthunden lovte jeg meg selv uansett at jeg skulle ha stoooort fokus på rotrening ute, og det akter jeg å holde!

Haha, ja. Det bare falt meg ikke inn at det var praktisk å trene på. Som oftest når jeg er ute så er vi jo i bevegelse stort sett hele tiden. Det er bare av og til en tur i ny og ne når det er fint vær at jeg kanskje vil sitte meg ned ute. Eller på skitur, men jeg stod ikke mye på ski før frøken trekk kom i hus. Inne derimot har jeg hatt fokus på ro fra dag en, og det har virkelig lønnet seg! Hun var blant annet med en venninne av meg på jobb i en klesbutikk, og da lå hun visst bare bak disken og sov. Noen få ganger tuslet hun rundt i butikken og hilste på folk. 

Jeg elsker jo kelpien sin væremåte, så jeg syns det er litt vanskelig å beskrive den nøytralt. Haha  Men jeg syns Tonje gjorde en god jobb der. Hilsingen deres er veldig intens, og det er det ikke alle som liker. Om jeg har jente vors så ber jeg alltid alle jenter med strømpebukse på om å sitte seg ned på huk, så slipper de ødelagte strømpebukser. Nå har min frøken blitt litt oppdratt da hun ble passet av en venninne i 6 mnd mens jeg var på utveksling, så nå hopper hun ikke like mye på folk. Men det kan nok bli litt mye for folk. Ellers er det jo det at de har mye energi ute. Som sagt har jeg venner som tror hun er slik inne også. Ellers er det en gjeterhund med alle gode og dårlige sider det med bringer. Det er ikke alle osm er vandt med hunder som dilter etter de over alt inne, som gjerne skal se oppi skuffen du åpner før du selv har sett oppi den, som skal sjekke hva du pakker i baggen din eller hvilken bukse du tar på deg nå, betyr buksen tur eller betyr buksen at mat mor skal avgårde og vi skal være alene hjemme? Min papillon er slik fra før, så for meg var det ingen overgang til gjeterhund på denne fronten. Men for noen er det kanskje en adferd de syns er veldig slitsom.

Her er forresten video av min hund sin MH. Et moment som overrasket meg en del var aktivitetsmomentet, jeg trodde jo hun ville rive og grave i gresset her. Men det var veldig varmt, så hun nøyde seg med å rulle rundt istedenfor, skikkelig livsnyter!  Også hilste hun ikke så voldtsomt på MH mannen som jeg hadde trodd, men hun hadde allerede hilst på hele publikum, så hun var kanskje litt forsynt.

[Gjest]

Hehe hvis vi tar pause på tur, blir det ikke bjeffing men en kålorm av en kelpie som blir ekstremt glad for da skal det kooses, og når vi vil spise i fred så gjør hun seg bare mer og mer innbydende og henter ting, og knurrer og vrikker på hele kroppen. Det gjør hun inne i hverdagen og, henter ting og dytter på oss eller står å knurrer oss inn i øret med gjenstanden for å få oss i lek. (Da er det gjerne et tegn på at hun har fått litt lite, ellers er hun rolig inne.)

Begge mine kelpier (begge fra deepeyes) har vært ekstremt kosete og vil ligge inntil hele tiden, noe jeg elsker. Første kelpie var også min første hannhund, så jeg trodde først at kanskje hannhunder er mer kosete enn tisper, men Skessa er om mulig enda mer kosete igjen.  

Skessa leker ikke med andre men leker bra med meg, så det er en god belønning. Balrog var ekstremt leken og hadde bedre grep.

Begge var / er også veldig gode trekkhunder.

Av negativt så vil jeg si at de er skarpere enn det jeg er vant med fra andre raser (som ikke er gjetere), kommer til uttrykk i veldig røff lek med andre, og at de kan være litt for raske til å si fra til andre hunder / ressursforsvar  (oppleves feks på trening om en annen hund kommer bort til sekken med leker.) Skessa er ikke så ille på det, men hannhunden min var og min venninnes tispe er. Også har jeg hatt og har sosial usikkerhet på begge mine, men det er uflaks og ikke slik andre kelpier jeg kjenner er.

Og begge var / er fantastiske ttrenibgshunder i både bruks og lydighet, der fører og treningstid er eneste begrensning på hvor langt de kan nå.

[Guest janson]

Jeg har to stk, Mikke som blir straks 7 år og Gneis som blir 5 år litt nærmere sommeren, og håper at det i løpet av året kommer en til.

Jeg elsker størrelsen og pelsen som er lettstelt og tåler litt vær og vind (med mindre du heter Gneis). Jeg elsker intensiteten, farten og arbeidslysten. Og kosinga til Gneis. De er utrolig allsidige og alt er moro. Vi trener først og fremst LP og spor (NBF), periodevis noe rally og smeller, og vi har også prøvd litt rundering og ag. 

Mikke er en lite elegant brøytebil. Veldig klar på hva han vil, veldig kreativ. Mikke er helt klart den som har bydd på mest underholdning i trening! Han er krypt og gikk med mye stress i kroppen. Sov ikke frivillig på dagtid før han var over året og det var mange runder med en overstimulert valp/unghund. Veldig voldsom i lek og han er den som skader meg mest. Han veier ikke mer enn 17-18 kg, men det er ikke uvanlig at jeg blir nervøs når han kommer løpende mot meg for belønning og tar sats 2 m fra meg for å lande på meg/bruke meg som bremsekloss. Man kjenner den! På mange måter en behagelig type, jeg kan ta han med overalt og han fikser alt. Veldig selvstendig og har blant annet utløst alarmen hos naboen da han spaserte inn hos dem. Elsker søksarbeid. En noe økonomisk type, men er det noe han synes er gøy så gir han alt. Dessverre har hans «karriere» blitt noe amputert. Fire år gammel fikk han påvist forkalkning i et kne og det begrenset han veldig en periode. Nå kjøres han ikke fullt lenger, men samtidig begrenser jeg han heller ikke og kneet fungerer fint i dag. Nå har han i litt over et år også hatt problemer med nyrene og tissing og vi har funnet lite konkret (mange runder med undersøkelser). Dog mistenker jeg at det nå handler om at ferskfôr blir for kraftig for han og hans nyrer i og med at det har vært en viss forbedring etter fôrbytte. Han kommer fra en ureg oppdretter her i Norge, men er etter hunder fra Sandskogens og Midimys.

Gneis er min skrullete arbeidsnarkoman. Hun hadde elsket en hverdag hvor man stod opp før sola, løp 5 mil med 20 kg på sekken og fortsatte dagen på samme vis. Jeg er ikke helt der.. Hun er sosialt svak og hun sliter en del med å håndtere stress. Null problem å dra henne opp, men hun sliter veldig med å finne bakkekontakt igjen. Gneis var helt crap da hormonene fortsatt fikk jobbe og var nærme fryseren der et par ganger. Fant et par jursvulster da hun var tre år gammel og hun ble da kastrert. Dessverre måtte hun bare ta med seg en liten hormonell smell etter det også som da varte i 6 måneder. Veldig ferdig med det nå, heldigvis!

Hun er helt fantastisk å trene, det går utrolig fort og lett. Hun er observant, lett å forsterke og husker godt. Dessverre gjør det også henne vanskelig å trene. Alle mine feil registreres og jeg har en veldig liten kvote å gå på. En dårlig økt og jeg har en ryddejobb. Hun er vel den første jeg har møtt på som går seg «opp» i sporet. Hun synes det er så moro og blir bare heitere og heitere til hun ikke lenger kan konsentrere seg. Hun kalles både «getingen» (vepsen) og «villminken» av folk vi trener med. Mye fart og intensitet, og basert på lyden når vi leker så skulle man ikke tro det var en 15 kg tung kelpie som henger der. Ser man bortifra hennes sosiale usikkerhet så er hun helt klart den tøffeste av mine to og med best avreagering, og takket være hennes arbeidsegenskaper og kapasitet så kan vi både trene og konkurrere til tross for hennes svakheter sosialt. Hun er tante til Strider over her og er fra Tullarbackens i Sverige. 

Begge takler en rolig dag, men blir det mer så blir det verre. Mikke blir litt smått voldelig og Gneis blir en travhest. Mine merker man inne, men det er mest Gneis. Enten så håper hun på mer trening eller så ligger hun oppå meg og sover (og jeg klarer ikke å si nei..). 

[Helianthus]

16 hours ago, canidae said:

[..]

@Helianthus: Tusen takk for ditt bidrag på WKen. Det er denne jeg kjenner minst til, så setter stor pris på innslaget ditt. Jeg har et inntrykk av at en god WK er bedre enn en AK, men får gang på gang anbefaling på AK pga dette med mentalitet og helse. Jeg liker jo begge, men AKen virker som et sikrere valg + at jeg ikke behøver/ønsker utpreget gjeteroppførsel. Fullstendig på hylla klarer jeg likevel ikke å legge WKen da...

Selv om jeg har tagget folk, må gjerne hvem som helst svare på spørsmål jeg har under taggen! 

Jeg ønsker på ingen måte å selge WK til alle som er ute etter den perfekte hunden, ei heller deg, så ikke ta dette som argumenter for wk

Helse og gemytt .. Jeg forstår ikke helt hvorfor AK er et sikrere valg enn WK, men det er sant at både helse og mentalitet er bedre kartlagt på AK enn WK. Med unntak av HD så mener jeg at det ikke har all verden å si. WK er en frisk rase og jevnt over er mentaliteten bra på WK. Men de er allikevel en lite ensartet rase - noe som også kan sies om AK. Dessverre er HD begynt å bli et problem på WK. Jeg har vært maks uheldig og fått en hund med sterk grad HD (E), mens de fleste HD-tilfellene er svak grad. Det står dårlig til med røntging, men mye tyder på at HD-prosenten ligger på ca 25%. Den svenske working kelpie klubben har mye statistikk på siden sin, (og mange flinke oppdrettere), samt resultatet av en helseundersøkelse og RAS. I den norske klubben skjer det ingenting, delvis fordi rasen er underlagt NSG, som prioriterer BC.

Personlig liker jeg gjeterhundoppførselen. Det at de er både ville og kontrollerte på samme tid, at de smyger heller enn å løpe etter om det skjer noe, at de har kort radius. Samtidig kan det være litt slitsomt når de (tispen) låser seg på feks en katt, og en sjelden gang unger som er med ungene våre hjem (det er spesielle bevegelser som setter det igang), men de er så gira på leker at drakamp er viktigere nesten uansett.

Jeg vet om flere i Trondheim og omegn med working kelpie, blant annet en (to?) som trener agility. Bare send en pm hvis du vil ha navn. Begge legger ut en del treningsvideoer som kan være interessante å se. Om ikke annet så får du bekreftet at AK er rasen for deg

[Shlush]

En av de store negative tingene med WK for min del er at de ikke er registrert i nkk ? AK har også gjeterhundatferd, de er trossalt gjeterhunder på godt og vondt. Men de har ikke samme "type" gjeting som bc og wk har.

Jeg synes AK er tryggere valg enn WK ? Men det er meg da.

[maysofie]

3 minutter siden, Shlush skrev:

En av de store negative tingene med WK for min del er at de ikke er registrert i nkk ? AK har også gjeterhundatferd, de er trossalt gjeterhunder på godt og vondt. Men de har ikke samme "type" gjeting som bc og wk har.

Jeg synes AK er tryggere valg enn WK ? Men det er meg da.

WK registreres i NKK, men det er ikke en FCI-godkjent rase  

Edit: Dog har jeg inntrykk at det i likehet med BC er mye slurv med registrering av valper og foreldre, om ikke hakket værre.

[Shlush]

Akkurat nå, maysofie skrev:

WK registreres i NKK, men det er ikke en FCI-godkjent rase  

Aha, takk for info ? men de kan ikke stilles ut på utstilling?

[Helianthus]

1 hour ago, Shlush said:

Aha, takk for info ? men de kan ikke stilles ut på utstilling?

WK har ingen (eksteriør) rasestandard fordi det er en rase som utelukkende avles på arbeidsegenskaper, så nei, WK kan ikke stilles ut. I Norge er det heller ikke mulig å få championater på WK, fordi det krever godkjent eksteriørpremiering. Så lenge det er NSG som er raseklubben så er det lite sannsynlig at det blir noen endring på dette. Mao.. hvis championater i bruks, LP, etc er viktig så kan man ikke satse på WK.  I Sverige tror jeg godkjent gjeterhundprøve  erstatter eksteriørkravet i forbindelse med championater, men er litt usikker på dette.

WK kan delta i mesterskap på lik linje med andre registrerte hunder, og de er registrert i det vanlige NKK-registreret (ikke NOX). @maysofie har helt rett i at det er mye "slurv" med registrering av WK-kull i Norge. Det er mye bedre i Sverige, men i Norge har det sikkert blitt født tre-fire uregistrerte kull som jeg vet om siste året. 

[mokken]

@canidae Har du sett denne tråden? 

Her har ikke veldig mye endret seg ut i fra det jeg alt har skrevet i den andre tråden. Vi trener ikke konkurranserettet nbf lengre,  men har begynt med litt rally.  Harly er fortsatt heftig og begeistret, og en fantastisk fin arbeidshund. Lykke er fortsatt barnslig og umoden,  men med super avknapp. Hun har dog hatt endringer i hormoner og hvordan løpetiden arter seg.

Ang oppdretter så er jeg veldig bortskjemt og fornøyd med kennel DeepEyes, muligens noe miljøskader også? Både når det gjelder tanker om avl, krav til sine avlsdyr, å legge ut alt av info/resultater på helse og mentalitet, har god oversikt over rasens utvikling, og ikke minst det være tilgjengelig/komme med innspill og tanker dersom man lurer på noe.  

Pr nå er det flere andre oppdrettere som velges vekk fordi de ikke ser ut til å ta helse på alvor, velger å holde igjen info om enkelte hunder frem til kullsøsken er ferdig som avlshund, ikke har tilstrekkelige arbeidsresultater,  eller er for grove/tunge for min smak. 

Endret 24. Februar 2017 av mokken